Alder er et et merkelig fenomen, og det merkeligste er at det gjelder uansett hvilken alder du befinner deg i. Og for de som har fått gleden av å bli foreldre, og som meg også bestefar og nybakt oldefar, så kan i alle fall dette fenomenet understrekes. Som Oscar Wilde sa det: “De gamle tror alt, de middelaldrende tviler på alt og de unge vet alt“. Og når de da lever på samme tid, på samme sted og kanskje i samme hus? Ja, hvem eier da den evindelige sannheten? 

Kanskje ikke så vakkert bilde da, men da legger jeg til noen ord sagt av en vis mann ved navn Ivar Wallersteen: “Før så de yngre eldre ut og nå ser de eldre yngre ut.“ Det ser nesten ut som den dama har vært gjennom en heftig diskusjon nå nettopp. Kanskje det var med et barnebarn, hvem vet?

Aha, her ligger kanskje barnebarnet og surfer på nettet etter sannheten ?

Dette er Martin Luther King, for de som kanskje er så unge at de ikke vet det. Han stod for mange sannheter og ofret livet sitt på på troen på at mennesker kunne leve sammen i fred og utvikling, uansett rase, alder eller andre forskjeller. Når det gjelder alder, så sa han noe så treffende som: “ Hvis bare alderdommen kunne være sterk, og ungdommen klok.” Den der “åpenbarte” seg ikke helt med engang for meg 🙂

En annen vis mann har sagt noe sånt som at: “Når man er for gammel til å være et dårlig eksempel, så får man nøye seg med å gi gode råd.“

Jeg tenkte akkurat på dette når jeg fylte 60 år, og gikk gledes strålende til min kone og sa at jeg ønsker meg en tattoo på rompa i bursdagsgave. Da så hun på meg med Det blikket og sa tørt: “Du må nå få deg rompe først du gutten min…” . Det ble ikke noen tattoo da, men.. hvem vet….

Det er ikke tvil om at en kar som Heljar Mjøen har satt gode ord på det også: “Fordelen med de eldre er at de har erfaring, og fordelen med de yngre er at de ikke har erfaring.” Kunsten er jo å få til fruktbare og gode og konstruktive diskusjoner uten å “ryke i tottene” på hverandre. Tross alt så er vi jo alle på den samme veien gjennom livet, men kanskje på litt forskjellig måte, og forskjellig ståsted.

For tiden gjør jo egentlig ikke noe annet enn å gå den. Tikker jevnt og trutt uten å gi fra seg et eneste pip. Forresten, klokker gir jo lyd fra seg, og for ikke å snakke om gjøkur da. Men de sier ikke “pip”, det er jeg i alle fall sikker på.

Det er kanskje der den største utfordringen er mellom generasjonene, og la tiden få stoppe opp så de kan få snakke sammen litt. 

For det finnes vel egentlig ikke noen evig sannhet i noe som helst. Alt er i utvikling og det er vel kombinasjonen av mangel på erfaring og erfaring som skaper utviklingen. Som far og farfar så har man jo prøvd på dette gjennom mange forskjellige opplevelser, og med ganske så forskjellige resultater. Jeg skrev et dikt om dette for noen år siden som jeg vil dele med dere.

Men for all del, det finnes ikke noen evige sannheter i det diktet heller.

Ungdommens vår.

Ungdommen tror, og de mener så vel!

At alt det de vil, det skaper de selv.

De ser på seg selv, som svaret på alt!

Av det som foreldrene fikset så galt.

Attesten er god, slik den er skrevet.

At ungdom avstår fra liv som er levet.

La ungdommen blomstre, men vokt de med akt.

For alt som vil skje, har historien sagt.

 

La ungdommen tro at verden er ny!

At alle de eldre er bare til bry.

For sannheten kommer når dagene går.

For ungdom kan også få gråe hår.

 

Stier finnes og veier skal skapes.

Det er ikke målet at alt etter-apes.

Men grunnlaget bygger på sanne verdier.

Som skapes av viten fra gamle tider.

 

Ungdommens iver er såkorn i verden.

Følg bare etter å gjødsle på ferden.

La fremtiden skapes av de som er unge.

Vær ballast, vi gamle, men aldri for tunge!

 Det som er sant er at det vokser til nye generasjoner i kjølevannet av de gamle. 

Takk for titten. 🙂