Jeg har jo hørt om å være selvopptatt, egoist, innbilsk og sikkert flere begreper i samme duren. Men nå dukker jo “selfie” opp i en rekke sammenhenger. Og når en gammel kall er så til de grader dristig som å lage seg blogg, og dermed tråkke ut i den digitale verden med begge føttene, , Ja da må man jo vite hva det snakkes om. Så nå skal jeg gjøre et tappert forsøk på å være “selfie”.  😀 

Det kan jo også være lurt å forberede sarte sjeler blant bloggerne hva de kan forvente seg av innlegg fra denne kanten, sånn med tid og stunder.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Vakkert ikke sant? Trodde faktisk at jeg tok skjegget for mange år siden. Kona var på senvakt på Aldershjemmet en sommerdag, og i et uoverveid øyeblikk på badet så var skjegget borte. Nå så jeg jo selv at dette kom til å vises, når den kritthvite huden kom frem i sterk kontrast til det brune. Jeg blir jo veldig fort brun, melder de høytrykk på yr.no, så er det gjort. Da jeg kom i stua satte begge guttene i et hyl i vill panikk og skrekk. Da ble jeg nesten like hvit over det hele, naboene måtte jo tro det verste. Men som så mye annet så gikk det bra til slutt.

Jeg har jobbet hele mitt liv fra jeg var 18 år. Ikke akkurat i den jobben illustrert ovenfor, men med litt av hvert. Det har vært en spennende ferd i en tid med utrolig utvikling. Nå må dere huske på at jeg er født i en tid da vi unge kunne sitte med ørene klistret inn i radioen og høre på en 10.000 meter på skøyter og notere rundetider. Jeg lurer nå på om det funker… ehh fungerer for dagens ungdommer, men det skal jeg ikke spørre om. Og når TV kom! Du allmektige så spennende det var å se en 50 km på ski med bilde. Der forsvant de inn i skogen, og det var ulidelig spennende å se hvem som først ut av skogen 3 timer senere.

Men nå skulle jeg jo ikke skrive livshistorien, bare gjøre et tappert forsøk på å være sånn “selfie” her og nå. For jeg er og blir pensjonist. Om den situasjonen ikke kommer overraskende så kommer den jo mens hodet ennå ikke har skjønt at skrotten er gammel. Så det går litt tid før det “går seg til”, for å si det sånn. Men det første jeg bestemte meg for var å anskaffe meg drivhus. Og det har jeg jo allerede blogget om. Og det kommer mere,,, mye mere etterhvert som det spirer og gror. 

Hmmm.. hvor mange potter går det pr blogginnlegg montro? 😀 Neida, ta det helt med ro jeg er nå ikke helt gal. Eller det vil si, jeg har jo fått den beskrivelsen når jeg krysser av i frøkatalogene, og ikke minst når det ikke er plass til lille meg i drivhuset når det vokser seg skikkelig til 😀

Men nå er det jo ikke drivhus sesong hele året. Da kom jeg på tannlegen min som ble pensjonert før meg. Hver gang jeg hadde time til han, så stod han der med boret i handa og maste om at jeg måtte begynne i mannskoret. Nå har jeg aldri vært noen gedigen sanger i noen sammenhenger Men jeg har jo en viss kjennskap til noter og brukte da å synge når det var anledninger til det. Men i den jobben jeg hadde så passet det veldig dårlig. Så når jeg ble pensjonist så tok jeg tok sjansen og møtte opp en dag…..

Her ser dere, det er meg som er ute og svever til venstre der. Men det gikk noe bedre når jeg klarte å se både på tekst og noter på samme tid, og fikk en solid kar på sida av meg kunne dette her. Men en ting kan jeg si, at jeg hadde ikke drømt om at det var så moro og så sosialt som jeg har funnet ut etterhvert. Det er bare en hake ved det, åssen i alle dager skal jeg makte å få 40 års diplom når jeg begynte i koret i en alder av 63?

Sånne kompliserte spekuleringer er ikke gjort å gjøre for en gammel mann som har tatt det meste av utdannelse mens han var i arbeid. Men nå har jeg jo alltid likt eksamener, så jeg fant ut at nå hadde jeg sjansen å bli student ved universitetet. Da fikk man jo det gjentagne spørsmålet om hva jeg skulle bli når jeg ble stor. Men når man ikke har blitt over 165 i min alder, så har jeg slått meg til ro med at jeg ikke kommer til å bli stor, så da var den problemstillinga ikke aktuell. Men det er faktisk ganske mange godt voksne som tar studier nå. 

Men da skal man jo helst bo alene eller sammen med noen som godtar at gubben finner på sånne rare ting bare for moro skyld, sånn som jeg har gjort. Men nå er det slutt med studier, tror jeg. For nå er jeg blitt blogger. Nei forresten jeg mangler noen ganske vesentlige forutsetniger for å kunne bli det fullt ut.

Jepp. Jeg kjøpte meg nemligen et Canon 500D da jeg ble pensjonist. Men den bruksanvisninga har sett på meg med et hånlig blikk hver gang jeg har gjort et forsøk på å finne ut av alle knotter og knapper. Så nå har jeg meldt meg på kurs. Tre hele dager til ende i slutten av mars, her skal det bli bilder… juuhuuu….

Og så en ting til, og det får dere ha meg unskyldt for. Husk nå på at da jeg var ung så fantes det ikke data, telefonen var i den spede begynnelse.. så det har vært ganske heftig å henge med på ferden frem til i dag. Så jeg må ta meg selv i nakken og lære meg å “GOOGLE” før jeg skriver innlegg, for hva fant jeg ut da…..

«Selfie» eller sjølvi er ein type sjølvportrett fotografert av den som sjølv blir avbilda, typisk med mobiltelefon- eller eit anna digitalkamera. Selfiar er uformelle portrett, tekne med kameraet på armlengds avstand eller i ein spegel, og kan ha fleire deltakarar. Dei blir ofte delte på sosiale nettverk og liknande.

Men altså, ikke snakk om at jeg sletter hele innlegget. Tar meg heller en beroligende kopp kaffe før jeg skal på korøvelsen i kveld. Så får jeg vel finne ut etter hvert hvilke begreper som passer best som beskrivelse på et innlegg som dette. Jeg ramset vel opp noen aktuelle sånn  helt i starten på dette innlegget.

Takk for titten og ha en vakker torsdag 🙂