Jeg håper jo inderlig ikke at dette er den opplevelsen mange vil sitte igjen med etter påskens utfarttrang er tilfredsstilt. Jeg er jo egentlig både snill og omtenksom av meg 🙂 Men smak og behag er som kjent et tema som sjelden fører til enighet  og fredfulle diskusjoner.

Derfor så skynder jeg meg med å få folket ut av bilene sine og klare til å få tilfredsstilt sine drømmer og ønsker .

Men jeg måtte jo rable ned noen ord ”på turen fra snøkaos og biltrafikk” og opp mot de vakre fjellvidder. Og her kommer det…

Den hvite magi

Snøens fortærende erte mani, et besnærende herlig parti. 

Vekker harme og ironi, oser av sjarme og empati.

Detter ned hvor den ikke skal, den lider ikke av valgets kval.

Den laver ned på fattig og rik. Da blir det krig. Det er jo ikke her den skal være.

Når skal den lære? På fjellets vidder i skoger og li. Der vi kan gå på ski.

Da blir vi blid, og lar snøkrigen få seg en hvil. For det er ikke tvil.

Nå pakker og svetter alle i bil, og reiser av sted, dit snøen får ligge i fred.

Nei ikke i fred. Her skal den tråkkes ned. Av folk fra alle kanter.

Folk i alle varianter. De store og små og de som ikke kan gå.

Og de som ikke vil og ikke får det til. Som blir slitne og sinte og hyler og skriker.

Neida, ikke la deg lure de er ikke sure! VI vet hva de liker.

Frem med appelsin som demper både hyl og hvin.

Nå har vi det herlig i sol og i snø.

Snøens fortærende ertemani.

Nå har den sin tid og vil slett ikke dø.

Men som allerede sagt, smaken og baken er så slett ikke lik rundt om i det ganske land. Og dette landet vårt er jo en guds gave av natur herligheter man bare kan drømme om andre steder.

Dersom svette scooterdresser og klister og blå voks ikke er noe for deg så er det all verdens muligheter til å finne på noe annet 🙂 Og da kunne jeg ikke dy meg men måtte rable ned noen ord til sånn i full fart.

 Vårt land er vårt Paradis.

Dette land, dette vakre og langstrakte herlige land.

Ikke bare dekket av snø, men med fjorder og sjø.

Du kjenner duften, det er vår i luften.

Båtlivets sjarme kveler all harme.

Når vårsola klemmer og hjertet det banker.

Du trenger ikke båter med store tanker.

Barndommens stemmer finner planker,

Og blir de mange så blir det flåter.

Eller bare sitte og nyte og gjette gåter.

La påskekrimmen pirre og skremme.

Sakte du glemmer din egen stemme.

Kanskje du ser et smil når øyne de møtes.

Hvem vet hva som tenkes og søkes.

Da kan ord møte ord og mens tankene lenkes.

Der sjelefred bor og roen seg senkes.

Det er det paradis som behøves.

Det enkle er ofte det aller beste.

Har du fred med deg selv så del med din neste. J

Da har jeg prøvd ”å fordele godene” 🙂 Og deler faktisk også på en liten hyggelig kar til som vil ønske alle her inne en riktig God Påske.

GOD PÅSKE. 

Copyright: Jan E. Håkonsen