Nei det nytter ikke å rekke hendene mot himmelen og be om nåde. Ikke for at man blir gammel i alle fall, og slett ikke om man føler seg “voldtatt” av all ny teknologi som overtar alt vi har blitt vant med gjennom et langt liv.
De aller fleste har jo vært vant til å henvende seg i de gode gamle resepsjoner, ikke minst når man hadde time på sykehuset. Det var liksom både trygt og godt å snakke med et hyggelig menneske i hvit uniform som syntes å ha greie på det aller meste.
Men her overtar teknologien. Det bygges nytt og da skal man klare seg selv. Nå må man være frisk for å legge seg inn på sykehus, i alle fall i hodet.
Ja dette er den nye resepsjonen på Nordlandssykehuset. Egentlig kanskje ikke så komplisert da, om du husker når du er er født og hva du heter til etternavn. Så er det bare å følge skiltene til den såkalte K – fløy.
Jaggu, dette går jo kjempebra, nesten like før jeg roper “Hallelujah…”..
Og her på ventearealet var det jaggu en ny terminal. Men det var noen gode stoler like ved så jeg satte meg ned der…
Og når du har lagt inn fødselsdato og de første bokstavene så er det bare å vente,, da kommer din tur opp på skjermer på veggene i ventearealet og som sms på mobilen din..
Mens jeg satt der og ventet, så kom det en godt voksen liten mann med stav og kasjett lue rett mot meg og terminalen. Uten betenkning begynte han å legge inn fødselsdato.. Å herrefred tenkte jeg .. mannen er født i 1922. Og jeg trodde jeg var gammel…
Og rett etterpå så hører jeg det ringer, og gubben fisker opp mobilen sin som han aldri skulle gjort annet. Jeg fikk ikke meg til å ta bilde av han..men fulgte litt etter han. Han vandret så trygg og selvsikker mellom glass og betong i helt nye lokaliteter. Der jeg faktisk så sykepleiere være usikre på hvor de kom fra og hvor de skulle…
Men nå er det jo ikke alle som er så heldige å være klar og så frisk i en alder av 92 år som denne karen, og teknologien kan være en utfordring for langt yngre en han.
Jeg husker da touch telefonene kom, og jeg fikk en sms fra en yngre mannlig kollega, hvor det stod: “Jeg elsker deg..”. Jeg svarte høflig at det var jo hyggelig, men om han var sikker på om han mente det.. Det var stille lenge, men så kom forklaringen hans. Ungen hans hadde fått låne telefonen, og hadde klart å finne frem til en ferdig meldingsmal som ble sendt til meg. Leer..så det er ikke bare bare med den teknologien..
For noen av oss så vil nok langt enklere ting enn ny teknologi, som inn sjekk på sykehus og mobiltelefoner ,bli vanskelig når alderen kommer snikende.
Men det skal jeg komme tilbake til… det kommer nemlig et innlegg til som hører sammen med dette.
Copyright: Jan E. Håkonsen
Ja jeg henger ikke alltid med på teknikken jeg heller. Stadig nye systemer å sette seg inn i både privat og på jobb.
Det var utrolig hvor moderne det hadde blitt på Nordlands sykehuset da. Flere år siden jeg var der sist. Mamma jobbet i mottakelsen der før, så da var jeg på litt besøk.
Nei jeg kan tro det kan være vanskelig for de eldre med all ny teknikk. De må jo nesten ha med seg følge. ..
Ha en fortsatt fin kveld 🙂
Åse Helen: Takk for hyggelig kommentar 🙂 Det er utrolig hvor fort man venner seg og det finnes heldigvis ennå mange som man kan spørre 🙂 Ha en fin kveld du også…:)
Ja, vi har fått beskjed om at sånn blir det på vårt nye sykehus også. Jeg likte å bli møtt av et menneske i resepsjonene og ikke en maskin, men sånn er det bare i dag.
natheless: Jeg er helt enig,,men sånn er det jo blitt mer og mer av 🙂
Ja, imponerende med han på 92. Er så lenge siden jeg var på sykehus eller hos lege at jeg er ikke inne i de nye systemene. Måtte følge en av de jeg jobber med til lege for ikke så lenge siden. Da hadde det kommet sånn betalingsboks på legekontoret. Jeg strevde litt med den…. Ha-ha, artig med ” Jeg elsker deg”. Jeg sendte sussefjes – sms til en kar på nesten 80 en gang…. Han hadde aldri fått sussefjes før – ikke en gang av kona. 😉 Jeg hadde ikke ment å sende det til ham jeg heller , da…. 😛
karidansen: Leeer,, det var sikkert rene julegaven for han 😀
. Nå har jeg jo ikke fortalt om de ”feilmeldinger jeg har sendt. det får komme i et annet innlegg 😛
Ja, nå blir jeg 47 om et par måneder, og allerede er det ting som skremmer meg. F.eks. å ta bussen. Enda går det faktisk an å kjøpe billett, men de fleste skanner bare kortet i automaten. Og jeg liker ikke å ta buss, i utgangspunktet, og enda verre når det blir automatisert, alt sammen 😉
Og jeg ser på min mamma, som ikke er veldig gammel, men likevel 71. Hun tar bussen, men sliter jo med andre ting. Nå må hun følges både hit og dit for at alt skal bli gjort riktig. Så det er jammen ikke greit med all teknologien når man blir gammel nei.
Jeg gruer meg i grunnen litt for akkurat det der 😉 😛
Men veldig godt skrevet og reflektert. Det har ikke blitt sånn på vårt sykehus enda, men det kommer sikkert 😉
Eva: Nei det er ikke enkelt, og jeg vet jo om folk som rett og slett ikke maktet jobben pga ny teknologi. Men det er vel med den som mye annet, det nytter ikke sloss mot men prøve å finne ut det så godt man kan.:) Takk for en fin kommentar