La rompa være bak…

Jada, en veldig søkt tittel på et blogginnlegg. Og det til og med like før jeg skal i kirka og synge sammen med mannskoret og damekoret her i bygda. Både for å markere firhetsdagen og minnes sambygdingen Trygve Hoff. Men jeg fant et gammelt dikt som jeg såvidt rakk å pynte litt på. Det er forvirrende men kan hende du finner noe å smile av, eller å tenke på mellom linjene. Men  dere får ta det som et “mellomspill” fra min side. Det er litt hektisk for tida 🙂 Og da kan det være greit at rompa er bak :D, særlig om den ligner på denne her…..

Håp, tro og virkelighet.

 

Dagene kommer så tette som haggel.

Du får de i fleisen, så hard som en naggel.

For jorda er rund, og i runddansen sviver,

Din evige kamp og din evige iver.

 

Stopp kjære venn, og la hjertet få tale.

Er livet ditt skapt til å følge din hale?

Når modnes de drømmer som sikkert kan svale.

Din innerste hunger som ligger i dvale.

 

Som venter og gjerne vil vokse i verden.

Som ønsker så inderlig roret på ferden.

Men livet det fylles av motbør og hindre.

Så fritt for det serum som dette kan lindre.

 

Men egoets kamp mellom hjerne og hjerte.

Er grobunn for ærende, stressende smerte.

Ta tyren ved hornet, og erkjenn det fakta.

Det er bare du som sitter med makta.

 

Ingen kan skape din fremtid der fremme.

Du vet selv hva du vil gjemme og glemme.

Hvis hjertet får veto og lengsler får løpe.

Kan sinnet ditt tømmes for fordommers svøpe.

Men, akk lille venn, det er lenge igjen.

Til halen er bak, og din drøm er nådd frem.

Ha en riktig god helg rundt om i det ganske land. 

14 kommentarer

Siste innlegg