De aller fleste har sikkert fått nok av markeringen av frigjøringsdagen. Men nå var jo jeg sammen med mannskoret og damekoret og sang på en krigskirkegård her i bygda i dag. Og da fikk jeg lyst å dele litt av bygdas krigshistorie. Dette bildet er fra den fangeleieren som lå i det området vi var i dag. Totalt så var det rundt 18 fangeleire i bygda vår under krigen. Den største og mest kjente er dette bildet hentet fra, Botn. Fangene der ble brukt til å bygge fastlandsforbindelse på veien i nord-sør retning. Det har jeg skrevet litt om i et annet blogg innlegg.
Det er ikke tvil om at den tyske delen av krigskirkegården er den som er mest forseggjort. Jeg legger ut noen oversiktsbilder og detaljer derfra.
Det finnes også et antall gravlagte russere på her også, en støtte viser området hvor de ligger.
Men den største og mest omfattende kirkegården, er den Jugoslaviske. Jeg må bare innrømme at jeg har ikke oversikt over hvor mange som er gravlagt her, men det er mange.
De som ikke maktet å arbeide lenger, ble henrettet og det er satt opp et kors i det området. Det var der det var en minnegudstjeneste i dag med korsang.
Det er ikke tvil om at man får noen tanker når man vandrer rundt i sånne omgivelser. Men dette er i et vakkert område i naturen. Og naturens evne til å slette vonde spor er ubeskrivelig. Så jeg avslutter med å ta dere med på en liten tur i området der grusomhetene foregikk for så mange år siden…
Det vrimler med fosser i området der, men ikke alle er like store 😀
Så var det å tenke på hjemveien. 🙂
Copyright: Jan Håkonsen
Sent utpå i går du eller tidlig i dag 🙂 Ja, viktig å ikke glemme. Man skal aldri glemme sånne ting i historien. Da blir det skummelt, om vi begynner å glemme det. Vi må holde det framme, fortelle til yngre generasjoner og passe på at det absolutt ikke blir glemt.
frodith: God morgen 🙂 Nei det er sant. Vi er jo heldige som får bo i et land som Norge 🙂 Og da er det lett å glemme at det slett ikke er en selvfølge
Nei, det skal ikke glemmes. Det er noe eget ved å gå på sånne kirkegårder. Man kjenner liksom vemodet i lufta. Vi er heldige som har det så godt i dag. Viktig å huske at det ikke er en selvfølge. Ha en strålende mandag!
Spennende og lærerikt. Sterk og viktig historie som preger oss fortsatt den dag idag… Bra at du deler dette med omverdenen 🙂
natheless: Takk skal du ha 🙂 Ja det er faktisk vanskelig å forstå selv for sånne som meg som er født noen få år etter krigens slutt. Så det gir en spesiell atmosfære og gå rundt på sånne steder. Ha en fin mandag du også 🙂
friskematgleder: Takk skal du ha. 🙂 Ja det passet jo godt når vi i mannskoret skulle delta på freds markeringen. Men da oppdaget jeg at batteriet på fotoapparatet var flatt, så jeg måtte tilbake senere på dagen 😛
Det har skjedd mye grusomt opp gjennom tidene. Lengst inne i hver og en av oss finnes det Ondskap og hevngjerrighet(tror jeg). Blir vi presset langt nok, så kan det tyte fram. Det skjedde mye under det såkalte “Landssvikoppgjøret” som heller som ikke var bra. Min farmor og farfar var medlemmer av NS. Det var mange i bygda som var det. De var passive medlemmer og var absolutt ikke med på å plage eller pine folk, men de fikk en stor landssvikbot, Far var 12 år da krigen begynte og 17 da den tok slutt. Han ble utvist fra gymnaset, ble forhørt og opplevde også å måtte gå med hendene i været og en geværkolbe stukket i ryggen. Han var jo fortsatt bare en ungdom, og hadde ikke deltatt aktivt i noe! Inne i meg klandret jeg mine besteforeldre for at de hadde vært medlemmer, men det var lett for meg som aldri hadde vært i deres sko eller opplevd krig. Den ene broren til farfar ble skutt i aprildagene i 1940. Kanskje de var redde? Kanskje jeg hadde gjort det samme i en tilsvarende situasjon hvis jeg hadde trodd at det var det tryggeste for unga mine og meg sjøl?
karidansen: Nei det har vært mye grusomt og som slett har vært som det skulle være. Og det er umulig å sette seg tilbake i tid og innbille seg hvordan man ville ha reagert. Heldigvis så slukner hat og vonde ting blekner med årene 🙂
Krigshistorien i Botn er virkelig grusom og utallige menneskeliv gikk tapt der under krigens herjinger. Har selv vært der flere ganger, da dette er på mine hjemlige trakter og man føler seg virkelig vemodig når man tenker på alle livene som endte her – mennesker som aldri mer kom hjem til sine.
Det er som du sier veldig viktig at denne og lignende historier ikke blir glemt!
For øvrig en nydelig plass, som dessverre har en veldig trist historie.
Ja, vi skal jammen være glade vi bor i trygge, gode Norge. Men likeså viktig å lære at det ikke alltid har vært så trygt og godt. Å kjenne landets historie er bra for å forstå hvorfor vi faktisk har det så godt i dag.
Jeg visste ikke om den kirkegården der. Eller at det overhodet fantes sånne kirkegårder i Norge. Så i dag lærte i alle fall jeg noe nytt 😉
Linn: Hei og takk for kommentar 🙂 Ja du har helt rett at det er en grusom historie. Og når man bor her så blir det jo ikke så ofte man går dit, men nå hadde vi en ordentlig tur rundt hele området. Og vakkert er det selv om det er mye overgrodd som så mange andre steder 🙂
Eva: Hei og takk for kommentar.Så du visste ikke det.. da er du neppe alene. Så da var det jo litt greit at jeg lagde litt blogg om akkurat dette 🙂 Det er alltid noe nytt å lære 🙂
Det var både tankevekkende og fine bilder. Og jeg lærte noe nytt også, jeg vet nok alt for lite om krigen, dessverre :/
Men det er et tema jeg gjerne vil lære mer om, for som du skriver, man skal ikke glemme.
Det er jo faktisk ikke så lenge siden.
Takk for interessant innlegg 🙂
Kristin: Takk for kommentaren 🙂 Ja det blir vel ikke snakket så mye om, men nå skal man ikke glemme, men ikke bruke for mye tid på det som er over og borte 🙂
Viktig historie som ikke må glemmes! Vi har en lignende kirkegård her, russekirkegården ved Tjøtta, hvor 8.000 sovjetiske krigsfanger som døde i Norge i krigsårene 1940?1945 ligger begravet. Av disse er det ca 2500 russiske krigsfanger som omkom ved Rigel-katastrofen. På skipet var også tyske, tsjekkiske, serbiske og norske fanger, i tillegg til noen hundre tyske vakter og norsk mannskap. Det er et vakkert og stille sted som maner til ettertanke, man kan vel knapt forestille seg hvordan de måtte ha hatt det. Det setter ting i et større perspektiv, såpass er sikkert.
Miss Imperfektum: Takk for en flott og informativ kommentar. Ja du har helt rett,, sånne steder får en til å føle respekt for livet og den friheten vi har i dette landet. Så det er verdt og minnes og huske. 🙂