De aller fleste stifter bekjentskap med en kirkegård ganske så tidlig i livet. Men det er utrolig hvor forskjellig forhold man har og får til et sånt sted opp gjennom livet. Nå går jeg ikke rundt og innbiller meg at det er det blogg innlegget som “verden” har ventet på, men jeg tar nå sjansen å lage et likevel. Når man er i min alder så er det jo en levende påstand at det første man leser i lokalavisa er dødsannonsene. Og det kan meget godt stemme.
Dette er bare et lite utsnitt av kirkegården her på stedet. Den eldste delen ligger oppe til høyre og bak kirka som kan skimtes bakom trærne. Denne delen er over 20 år, og i fjor åpnet en ny del bak meg/fotografen. Og samtidig ble denne delen renovert med bedre forhold for stell av kirkegården.
Jeg har min far og min svigermor gravlagt på denne delen av kirkegården. Jeg har jo en kone som har en sterk og god fokus på at gravsteder skal holdes i orden. Og der er jeg ved litt av poenget med dette innlegget. Hvordan vil kirkegårder bli tatt vare på i fremtiden? Jeg kjenner flere som steller en rekke graver. Og det er ikke noen liten jobb fra vår til høst, og gjerne til jul også.
Jeg får vondt i meg med tanken på at det skal bli slik om noen år. Og dette bildet har jeg lånt på google. Men spørsmålet er relevant, hvor mange vil bruke tid og penger og krefter på å stelle gravene til sine slektninger i fremtiden? Jeg har ikke noe svar på det, og jeg er såpass gammel at jeg vil ikke spekulere for mye på det. Men jeg kan betro de som ikke har brukt mye tid på det, så er det en spesiell ro og fin atmosfære på en kirkegård. Og det er mye vakkert å se, og mye historie man kan lese når man vandrer rundt.
I dag når vi var innom en tur og så hvordan natta hadde vært mot blomstene vi satte ut til 17 mai, så tok jeg meg en runde med fotoapparatet. Jeg fikk lyst til å fokusere på fugler. Og jeg skal vise et lite utsnitt av den mengden av fugler jeg så på den turen jeg hadde i dag.
Både parvis og enkeltvis…
Både hvite og sorte,,
Både med nebbet mot sky, og mer overvåkende blikk..
Noen prøver til og med å gjøre tilnærmelser med vekslende hell…
Og noen tar oppgaven med å overvåke gravstedet veldig seriøst…
Det er så mye nydelig å se på en kirkegård. Og kirkegården her på stedet er vakker og velstelt. Jeg håper jo at kommende generasjoner vil føle samme respekt og lyst til å ta vare på sine etterlatte og den kirkegården de sogner til. Fuglene kommer i alle fall til å gjøre det, både de levende og vakre symboler som dette…
En ustelt grav er et stusselig syn….. Jeg har sagt til unga at jeg synes det er greit med kremasjon. Hvis det har blitt slik at det er fullt tillatt å strø aska med vinden når min tid kommer, så må de gjerne gjøre det.Det er helt i min ånd! Noen synes det er fint å ha et gravsted å gå til. Jeg har ikke noe forhold til graver, sjøl om jeg kan synes at et gravsted er vakkert hvis det er velstelt. Dessuten skjønner jeg at mange kan finne trøst i å ha en grav å besøke. Jeg har besøkt graven til faren min noen få ganger, og han har vært død i snart 30 år… Visst var jeg glad i ham!, men jeg har ikke noe forhold til graven. For meg er han ikke der…. Mor sier det samme, men hun steller den selvfølgelig!
karidansen: Min mamma har og hadde det på samme måten.. hun hadde overhodet ikke noe forhold til graven til min pappa. Så det er vi som har stelt den i alle år. Og man må jo bare akseptere at det er sånn og at alle ikke er like. Men det er et relevant spørsmål om hvordan det kommer til å bli om noen ti år 🙂 Ha en fin natt
Ja, vi må akseptere ulikheter, og det ene er ikke nødvendigvis “Riktigere” enn det andre. God natt! 😀
karidansen: Så sant så sant 🙂 God natt 🙂
Kirkegårder er fredfullt og jeg går ofte innom dem i inn og utland.Jeg liker ikke ustelte graver. Men det koster å holde det i orden. Om vi ikke steller det, så slettes de ofte her hos oss. Synes det er trist når de knuser vakre gamle gravstøtter. Når de neste generasjonene kommer for å finne sine, er det vekk. Jeg er med å betaler avgift på flere av mine som ligger gravlagt, og familien min planter og holder orden der, for jeg har for lang vei. Men som Kari sier, jeg har ikke noe forhold til graver at jeg må dit for å minnes mine. Men pent skal det være ja!
natheless: Ja det er jo litt av det jeg mener også. Minner har man med seg hvor man er. Men har man ikke mulighet å stelle graver eller betale for det med de ordninger som er der, så bør gravene slettes.Og det settes jo ut varsel her om det etter noen år. Det er synd men mye bedre enn gravstedet skal forfalle fullstendig 🙂
Jeg er ikke flink til å besøke min pappas grav dessverre. Men de gangene jeg gjør det, tenner jeg alltid lys hvis jeg har planlagt å gå dit. Det har vært min mamma som steller graven hans, men snart er det min og min brors tur. Jeg kjenner at den tanken tynger meg litt. Men så lenge vi er to om det, så går det nok bra. I tillegg er min brors svigermor gravlagt like ved, så de vil jo på en måte ha to graver de kan besøke samtidig.
Jeg synes det temaet du laget her, med fuglene, det var utrolig vakkert og godt beskrevet. Jeg har også sett på gravstøttene med fugler på. Det er så lunt og trygt på en måte. Når jeg besøker pappa sin grav, så tar jeg alltid en tur rundt og kikker på andre graver også. Det er veldig fredfullt 🙂
Veldig fint innlegg dette her 🙂
Eva: Tusen takk skal du ha 🙂 Var litt usikker på dette innlegget, siden noen kan bli støtt på en måte. Men har bare fått fine innspill 🙂