En tankevekker..

Det er så lett å synes synd på seg selv. Føle og kjenne at alt liksom bare er urettferdig, at man har fått alt av bekymringer i denne verden i fanget sitt. Samtidig så er det godt å vite at det skal så lite til for å sette slike følelser i perspektiv. Det kan være rene tilfeldigheter som plutselig forandrer på alt. Jeg har prøvd å fange en sånn situasjon med noen ord. Bildene har jeg lånt på google. 🙂

En tankevekker.

Det var stille i parken og jeg hadde benken helt for meg selv.

Jeg aner ikke hvor lenge jeg hadde stirret ut i luften.

Tankene var tunge. Følte meg helt tom. Var tom.

Plutselig ble jeg var noe.

To strålende øyne møter mine i et kort glimt.

Jeg ble så forfjamset og fullstendig satt ut.

Jeg følte jeg stirret, følte meg plutselig så synlig.

Og der, enda en gang. Et vakkert smil treffer meg!

Jeg snudde meg bort et øyeblikk, men måtte bare se.

Jeg rekker å se et glimt av et smil før hun vender rullestolen og kjører bort.

Jeg blir sittende en liten stund, uten å tenke på noe som helst.

Noe hadde forandret seg. Jeg reiser meg og går derfra med lette skritt.

 Hva var det jeg tenkte på for litt siden?

Det er mye som kan bli forandret i en stille stund på en benk i parken 🙂 Ha en nydelig onsdag 🙂

18 kommentarer

Siste innlegg