Et av vårens fenomener – konfirmanter.

Vi kjørte en tur i går rundt om i nabokommuner og nøt godværet og naturens mangfoldighet. Jada, det går faktisk an å gjøre det med bil også.Men vi ble litt fascinert over at så mange flagget på en første pinsedag. Helt til vi kom til et forsamlingshus og så bunadskledde mennesker og plutselig kom på at det er jo konfirmant tid nå.

Ja nå er vel ikke denne karen representativ, verken for bunader eller konfirmanter, men jeg syns nå han var ganske så artig likevel. 

Men nå tenkte jeg å fortelle en historie i forbindelse med en konfirmasjon. Og jeg har opplevd noen, som faktisk var med på 50 års markering av min konfirmasjon for et par år siden. Men denne historien gjaldt konfirmasjonen til vårt første barnebarn og eneste jenta i en flokk på 8 barn, barnebarn og oldebarn.

Hun bor jo i Trøndelag og vi skulle kjøre nedover, en distanse på ca 60 mil. Vi skulle overnatte på Værnes for å plukke opp noen av våre som kom med fly fra Oslo dagen etterpå. Som vanlig er i sånne anledninger så skal det jo bakes så det var ikke fritt for at det var en del bakstverk i bagasjerommet på bilen. I tillegg til madammens kreasjoner i konditorfaget, brakte vi også med oss et spesielt praktverk laget av hennes søster og min svigerinne. 

Og min kjære kone ba meg plassere den med omhu i bagasjerommet. Turen gikk fint nedover søndre nordland og langt ned i nordre trøndelag, før denne karen måtte bremse kraftig opp. Jeg husker ikke helt hva årsaken var, og den skulle bli ganske så uvesentlig i den store sammenhengen etterhvert. Det var bare kona og meg i bilen, og vi registrerte begge noen ulyder fra bagasjerommet. Så  jeg kjørte pent av veien og stoppet like etter, også for å ta meg en røyk. Jada, er så lenge siden at jeg røykte da.

Damer har et par sanser som ikke vi menn har, for det første madammen spurte om, var hvordan det gikk med kaka til søsteren hennes. Jeg åpnet bagasjerommet, og den svigerinske kaka hadde funnet seg et helt nytt tilholdssted enn der jeg plasserte den hjemme. Jeg flyttet den så lydløst jeg kunne, og mumlet noe om at det gikk da så bra så med kaka.

Vel fremme ved hotellet på Hell gikk alt greit med inn sjekk og rommet var greit. Men de sansene til damer har en egen evne til å ikke gi en stakkars man ro eller fred. For hva annet fant madammen ut, enn at det var best å hente kaka til min svigerinne, og hennes søster opp på rommet. Da hun kom opp på rommet skjønte jeg hva som kom nå, for det var ikke tvil om at det brygget opp til uvær..

“Du har jo satt kaka opp ned,, hva i alle dager er det du tenker på…. ” Ja nå er det ikke så lett å få frem det rette tonefallet her. Men jeg fant ut at det bare var å krype til korset og innrømme at kaka hadde vært på flytur i bagasjerommet og fikk en litt vel hard landing.

Jeg skal ikke påstå noe. Men jeg tror at det er første og siste redningsaksjon for en kake som noen gang er blitt utført på det hotellrommet. Jeg prøvde forsiktig å ymte frempå at det var et håpløst prosjekt. Men jeg fant fort ut at det var klokest å holde kjeft. 

Jeg var jo ikke særlig høy i hatten dagen etter når jeg måtte innynde meg til min herlige svigerinne og fortelle om de utskeielser hennes praktfulle bakeverk hadde vært med på. Hun tok det som den hun er med et smil og stor ro. Men nå er jeg ganske så sikker på at det bruste litt i Lofotblodet sånn på innsida.

Men for å ende en lang historie. Så manglet det ikke på kaker under konfirmasjonen. Trøndere er nesten like gale som nordlendinger når deg gjelder å lage i stand kakebord. Nå ble det ikke laget noen offisielle konkurranse mellom kakene. Men jeg hundre prosent sikker på at den mest omtalte og fokuserte kaka i den konfirmasjonen, var akkurat den min svigerinne hadde bakt. Den ble både spist og flere ville ha oppskrifta.

Men det var ingen som spurte meg om oppskrifta på hvordan få en kake i fokus og bli kjendis 😀 

Jeg har enda litt mer å fortelle om konfirmasjonen til gulljenta vår, men det får komme i et nytt innlegg. Bildene her har jeg rappa på google.

Fortsatt God Pinse til alle..og lykke til med konfirmasjoner til de som er og vil blir involvert i det. 🙂 

16 kommentarer
    1. Det er utrolig gøy med slike historier. Ting en har opplevd selv.
      Jeg kan faktisk nesten høre madammen din, og den kaken var jo så viktig?
      Det er bare slik vi damer er. De der sansene våre har en egen tendens til å finne frem, og dermed bruker vi de også?
      Er glad for å høre at det gikk bra med konfirmasjonen da? Jeg har to som er ferdig og den siste for mine barn om 5 år? Det blir sikkert like mye kaker her også. Min far en nordlending, min mor var trønder/østlending, og resten av familien er spredt over alt.:) Gleder meg allerede.:)

    2. Kaker er virkelig fest. Det er i alle fall helt sikkert. Og historien om kaketuren var virkelig festlig også 😉 Litt trist på en måte, men endte jo bra 🙂 Og kaker som skal fraktes, så lett er det tross alt ikke. Og i alle fall ikke over lange distanser.
      Har du noen gang sett programmet Cake Boss? Det er fra New York, og der lager de gigantkaker bl.a., som er bestilte til forskjellige arrangementer. Og det mest fascinerende er å se på hvordan de klarer å bære de digre kakene inn i en stor bil, for så å kjøre i både nevnelige og unevnelige strøk til stedet kaken skal til. Og så få den ut og på plass. Da gjelder det å ha tunga bent i munnen da. Disse kakene skal helst ikke ommøbleres kan du si 😉
      Dere klarte tydeligvis jobben godt, til tross for “uhellet”. Og viktigst er jo smaken, uansett 🙂

    3. Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Takk skal du ha. Ja konfirmasjonen er jo så fin på den måten at man får samlet slekt og venner på en fin måte. Barnebarn nr 2 ut i konfirmasjonen begynner på ungdomsskola til høsten.. så det går unna 🙂

    4. Eva: Takk skal du ha.. jada det meste går bra til slutt 🙂 Sånn er det heldigvis. Tror ikke jeg har sett det programmet,, men amerikanerne skal jo alltid ha det så stort og svært 😀 da får de bare plages med transporten 😀 ha en fin dag.

    5. Vanja Ch. Kvalstad ( Inne: Joda det er sant,, man kommer ikke så langt i dag uten utdannelse. Men det har jo sine ulemper med å vente for lenge med å få unger også.. kanskje jeg lager et lite blogg innlegg om akkurat dette 😀

    6. Siv Svanem: Takk skal du ha. Ja det er nå sånn at smaken er der uansett hvor mye man vrir og vrenger og slenger på en kake,, leer. men den ser jo ikke akkurat likedan ut 🙂

    7. Ja det er en linje her som ikke er så lett.
      De kan ikke vente for lenge heller, men i dagens samfunn er det så mange krav til alt sammen.
      Så lenge besteforeldrene stiller opp er det enklere, men alt skal jo klaffe.
      Mange unge som får barn ganske tidlig, og venter litt med utdannelsen. Så lenge det fungerer for de er det jo det viktigste.
      Mine har begge lærlingeplass, og de har et mål. Barna kommer når de kommer, men det er viktig at dette spørsmålet er tenkt over før en setter igang-::)

    8. He-he, jeg lo litt her ja. Vi var nemlig og kjørte et flyttelass i går, og det er rart hvordan ting kan flytte på seg. Sikkert ikke sååå moro med en kake.. Trodde du at du skulle komme deg “helskinnet” ut av den knipa da? 😀 Uten at hun merket det? Men det løste seg jo da 🙂 Herlig historie. 🙂

    9. Ha ha, jeg måtte le av den kaka og din reaksjon på å glatte over det 🙂 Du viste kanskje ikke at den lå opp ned?
      Ja kaker blir det alltid mer enn nok av i konfirmasjoner og selskap. Men jeg skjønner kona de sin fortvilelse når hun oppdaget det.
      Dere hadde en fin tur og kosa dere i alle fall 🙂 Ha en fortsatt fin dag der nord, her skinner solen 🙂

    10. Ha-ha. Levende beskrivelse av kaketragedien. Den kaka var ikke “Stuttreist”, Den var langreist og hadde gjennomlevd litt av hvert på turen på grunn av en fartsglad kar! (Ja, for du har jo sagt at du liker å “Gi på litt!” 😀

    11. Åse Helen: Det går jo som regel bra til slutt..men at jeg plasserte den opp ned var jeg ikke klar over i forfjamselsen..men da var nok skaden skjedd 😀 Ha en vakker dag..har vært på tur som du ser av blogginnlegget i dag.. i et nydelig vær 🙂

    12. karidansen: Jeg er jo bare nødt til å si at jeg er roligere nå da..kona leser jo bloggen så det kan hende hun ikke er helt enig da.. 😛 men prøver gjør jeg

    Legg igjen en kommentar

    Takk for at du engasjerer deg i denne bloggen.
    Unngå personangrep og sjikane og prøv å holde en hyggelig tone selv om du skulle være uenig med noen.
    Husk at du er juridisk ansvarlig for alt du skriver på nett.

Siste innlegg