Jeg sluttet første del av dette innlegget med at jeg var tilbake til Stavanger og etter det til Bergen, for å tjenestegjøre  i Den Kongelig Norske Marine.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Når tusen unge menn fra hele landet blir ikledd matrosdresser, så forsvinner liksom kulturelle og språkmessige forskjeller. Da er det andre tonefall man blir relativt fort observant på å lytte til Men vi prøvde jo å utnytte uvitenhet når vi ble innkvarter i et kjellerlokale et par uker til kaserna var klar. Da vi fikk beskjed om å vaske gulvene, påsto vi med overbevisning at der vi kom fra var vi vant med å snu torva når det var nødvendig. Men når sant skal sies så kom vi ikke veldig langt med den der.

Jeg traff jo min kjære mot slutten av tjenestetida når jeg var hjemme på permisjon. Men da var det allerede bestemt at jeg skulle reise til Asker der min far jobbet på anlegg. Og jobb fikk jeg ganske så fort og det hos Oluf Lorentzen, mens de enda drev med kolonialbutikk. Vi er jo nå kommet til 1969.

I dag driver jo det firmaet kun med engros handel av finere kolonial, det kan du se HER

Jeg må innrømme at det kunne være en utfordring å jobbe i en såkalt finere kolonial forretning som blant annet leverte matvarer til Skaugum. Og jeg fikk noen spørsmål om det var vanskelig å få arbeidstillatelse når jeg kom nedover. Men jeg sa bare som sant var, at når man var vant til å arbeide så gikk det nå bra. Men det vanskeligste var å få leilighet når min kjære skulle flytte nedover. Det var ganske så mye “Bill. mrk Ikke Nordlending” Men vi lyktes til slutt, til en danske igjen, som var gift med en nordlending.

Men jeg må bare si som sant var, at jeg har sjelden sett noen så glad som min gravide kone som da vi i mai 1972 satte kursen mot nord med flyttelass om bord.

For å gjøre en lang historie kort, og fordi jeg la ut dette innlegget i kjappeste laget og før det ble ferdig. Så jobbet jeg mesteparten etter det i et internasjonalt firma med hovedkontor i Oslo.

Standard Telefon og Kabelfabrik A/S (STK) lå på Økern i Oslo. Kabeldelen av bedriften er nå en del av Nexans-konsernet og heter i dag Nexans Norway AS. Fabrikken i Oslo var en av Oslos største industriarbeidsplasser, men er nå nedlagt. Bedriften var tidligere eid av det internasjonale telekommunikasjonsselskapet ITT og senere av Alcatel. Alcatel skilte i 2000 ut sin kabelvirksomhet og dannet Nexans.

Dette står og lese på nettet. Og det forteller jo at dette firmaet fyller 100 år i år. Og det er litt interessant og merke seg, at det eldste som er igjen av denne 100 åringen er fabrikken på Rognan, som ble etablert i 1972.

Man skulle tro at den kulturforskjellen og språk mellom en fabrikk i Nordland, et hovedkontor i Oslo, og eid av vekselvis amerikansk og fransk kapital, skulle by på utfordringer. Men etter mine ringe vurderinger, skapte dette en helt motsatt effekt, nemlig en rekke positive synergieffekter som har bidratt til at fabrikken på Rognan har vært en av de mest lønnsomme i selskapet i en årrekke.

Erfaringen med språkmessige og kulturelle forskjeller har og kan sikkert oppleves forskjellig. Men jeg er overbevist at klarer man å se de forskjellene som en styrke så er det helt utrolig hvilken effekt det kan få.