Det var en gang da eventyr var sanne. Kanskje en smule overdrivelse. Men de var i alle fall mye nærmere og virkelige enn dagens digitaliserte eventyr. Men vi som går under samlebegrepet “gamle” er jo så heldige at vi har fått oppleve både gamle og nye eventyr. Og det var så langt fra alt som stod i bøker, faktisk kanskje minst akkurat det.

Jeg aner ikke noe om hvordan det var eller er å vokse opp i en by. Men jeg aner mye om hvordan det var å vokse opp på et lite sted som Rognan. Som ligger i vakre Saltdal kommune, som åpner seg frodig og sørvendt så snart polarsirkelen og Saltfjellet er passert.  Du kan titte litt  HER om du vil.

Det er jo et kjent fenomen at når man begynner å bli gammel, så dukker mange minner opp. Og noen av  oss er jo så heldige å blitt velsignet med barnebarn og kanskje til og med oldebarn. Jeg vet ikke hvordan andre har det, men jeg har av og til et dilemma hvor mye jeg tør å fortelle om hva jeg fant på i pur unge dager.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Men jeg har nå dristet meg til å sette ned noen ord på rim. Så kan jo de av min generasjon som kjenner seg igjen i ordene, spe på med egne ord i de porsjoner de mener er forsvarlig ovenfor sine. Så får i alle fall ikke jeg all skylda om det skulle bli noen ville tilstander blant ungene i bygda… Men glem nå ikke at eldre skal ha tilgivelse og trenger ikke tillatelse..

Det var den gang det.

Vi gamle og sære, skal ikke tvære om gamle dager som ikke er nære.

Men minner er minner, for gubber og kvinner. Da ikke alt gikk på skinner.

Det er ikke sånn at det gjør det i dag. Så ikke bær nag til de gamles behag.

Det var jo en gang, da vi unge sang. Da vi fant på det meste uten tvang.

Det var ikke klubber og organisering. Jo – kanskje litt idrett med felles trening.

Men aller mest vi styra som best, lenge før vi fikk gå på fest.

Vi smatt opp i fjell så steile og bratt. Vi bygde hytter i trær og kratt.

Vi lå flate på kaia og fiska mort. Eller i elva uten kort.

Vi bodde i fjæra med båter og flåter. Svømmekunsten var bare gåter.

Vi kasta på stikka, og øksa og spikka. Det hendte vi blødde, men ingen klikka.

Vi klatra i trærne og skrubba opp knærne. Men ingen trodde at vi var gærne.
Det var bandekrig, indianer og hvit. Det hendte vi glemte å sette de fri.

Men nå gamle kall, må du slutte å tulle. Det var jo dette du ikke skulle.

Nå går det fullstendig over styr, når du drømmer deg bort i eventyr.

Ha en eventyrlig flott helg 😀