Den lunefulle..

Mørketid og lengsel kan være slitsomt for mange. Og været er jo et tema som fenger. Så jeg har konkludert med at vi alle fall her nord har minst åtte årstider, og i tillegg så kommer de hulter til bulter. Da er det lett og bli forvirret og ikke helt ha trua på at det blir bedre.


Du ser det, og føler og vet hva som skjer.

Du nøler, er sta og kanskje du ber.

Det er jo så trist, men er vi bevisst.

Så er det visst slutten vi ser.

Men er det en ende?

Der vi kan sende farvel, og si det er kveld?

Løft nå ditt blikk, og se hva du fikk.

På hver eneste kvist, det glitrer så visst.

Vinter sola har det på stell.

Naturen kler seg i hvitkledd prakt.

Etter en tid i Evas drakt.

Du ser det og tviler, men vet hva som skjer.

Naturen den smiler, og vet enda mer.

Du kjenner det kiler, en latter som i deg ler.

Himmelen farges, det rødmer mot varme og lys.

Det sitrer i kroppen, som et innestengt gys.

Du ser det, og nøler jo slett ikke mer.

Naturen den smiler, den vet jo så visst hva som skjer

————****—————–

Og sakte men sikkert så skjer det…..

Og ikke lenger etterpå,, så er vi der igjen,, Og da er det bare å håpe det fortsetter,, før vi går rundt og nynner… “En sommer er over….. ”

Men vi er da vel optimister,, eller hva ? 😀

 

18 kommentarer

Siste innlegg