Ja nå må jeg skynde meg å si at dette er en biltur, men i nærområdet av der jeg lever og bor med min kjære. Og det er her, i en kommune som er på størrelse med Vestfold fylke. Med et hav av muligheter for naturelskere. Her har vi fjord, fjell i massevis, en god lakse elv. Dalen går fra Saltfjellet og Polarcirkelen i sør til et stykke ut i Skjerstadfjorden – som til slutt ender i den verdenskjente Saltstraumen.

Jeg var på tur fra det jobbengasjementet jeg har for tiden. Sola tittet frem, kamera lå i baksetet. Så slo det meg at det vrimler jo av vakre naturbilder her på bloggen, og jeg har fått presentert så lite av naturen i min vakre bygd.

Så jeg kjørte ikke hjem. Men jeg tok turen opp Fylkesvei 812, som du kan kjøre av E6 og inn på. Da kommer du til slutt inn på Kystriksveien, som også er kalt verdens vakreste veistrekning. Om du vil så kan du finne ut mer på disse linkene…

Annonsørinnhold

I butikk: Vårens fineste sneakers til dame

Fylkesvei 812 – HER

Kystriksveien – HER

Det var faktisk mye mer snø på fjellet enn jeg hadde trodd… Og da røper jeg jo at jeg dessverre ikke er der for ofte…

Så enkelte trær har bært tungt i vinter. Men nå er jo sjarmen her i landet, at det ikke er lov hugge ved for hvem som helst. Og når det er sagt, så kan jeg jo legge til at nærmere 70% av vår vakre kommune er vernet på en eller annen måte.

Dette bildet er mot vest. Brøytestikka er med for å prøve å vise høyden på brøyteskavlen. I bak kanten ligger en geitseter hvor det er full aktivitet om sommeren. Der er også en kafè som muligens mangler drivere for tiden. Så jeg kjørte dit, og snudde. Så her er jeg på tur ned mot dalen igjen.

Her ser vi mot nord og tettstedet Rognan, Og skimter Skjerstadfjorden . Dalen er sørvendt. Som Trygve Hoff skrev og sang om. Her skulle jeg lagt ut link til “Stillferdi`ønske” av Trygve Hoff” der han synger om dalen min. Jeg klarte ikke finne den på Youtube. Så her kommer bare et klipp av noten vi bruker i mannskoret…

Han ble jo født her i bygda og bodde bare et par hundre meter unna meg, så jeg husker han godt.

Men nå et bevis på at det er en fjellvei jeg kjørte på, men ganskes å brukbar standard..

Og vel nede traff jeg på noen unge sambygdinger. Jeg har ikke tro på at det finnes noen gryende komponister blant dem. Men de har helt sikkert sine kvaliteter.

Da takker jeg alle for turen, og håper de som aldri har vært innom på disse trakter, får anledning til det en vakker dag. Ha en nydelig fredag og helg rundt om i landet.

Bilder og tekst: Jan Håkonsen