I dag måtte jeg bare ta meg en rusletur ned på kaia. Vi fikk telefon i går kveld at min onkel, mamma sin eneste søsken – var gått bort. Og mange av minner fra barndommen hadde med sjø og gjøre.
Her var det ikke mange spor. Men det snødde kraftig i hele dag…
Det er så fredelig der nede, og så utrolig artig at det igjen er mange båter som ligger til kai.
Jeg håper virkelig at det firmaet som ble etablert for å reparere gamle trebåter holder koken i mange år fremover. 🙂
På tur hjem måtte jeg bremse ned da en kråke fløy rett fremfor bilen min og satte seg på gjerdet i veikanten og så på meg. Så jeg bare rullet ned bilvinduet og hilste på. Kanskje det var en “sist hilsen” fra min onkel 🙂
Jeg la forresten inn en uformell henvendelse til “Nordlandsjekta Brødrene” på Facebook om å ta turen til sitt fødested i sommer. Vi har jo de tradisjonsrike “Rognan og Trebåtdagene”.Og jekta er jo bygget nettopp i det verftet som nå reparerer gamle trebåter 🙂
Hei!
Trist å høre om din onkel. Det er sårt og rart når de dør fra. Kondolerer.
Flotte bilder fra en tur ned til kaia, og kanskje var det en siste hilsen fra denne kråka <3 hvem vet?
Håper du får napp på Facebook ang besøk til sommeren - av den flotte Nordlandsjekta 🙂
Ønsker deg en flott søndag 🙂
Etdiktomdagen: Tusen takk det varmer 🙂 Ha en nydelig søndag du også 🙂
Det var trist å høre at din onkel var gått bort! Når slike ting skjer kommer tanker om hva som har vært, minner og historier om ting man har gjort sammen! Dere har jammen fått en god mengde med snø, veldig idyllisk selv om jeg ikke er så glad i snøen selv ;o))
så fint bilde 😀 ser veldig koselig ut!!
Ida Øverland: Tusen takk 🙂
Vera Lynn: Tusen takk for omtanken 🙂 Begynner å bli nok snø nå gitt.. 😛
Trist når noen blir borte – da er det godt å komme seg litt ut! Koselige bilder – også til ettertanke 🙂
Margrethe: Tusen takk 🙂 Livet går videre 🙂
Det er bestandig trist når en kjær forlater oss, så kondolerer til dere.
Da er det godt å rusle på rolige trakter, og ingenting er som å høre på stillheten og bølgene som vugger monotont.
Hils Ragnfrid så mye.
Åse Kanck Sjøvold: Tusen takk 🙂