Med tæl og guts..

Jeg har vel egentlig aldri vært engasjert i bryting. Men nå er det sånn at bror til kona, som er lofotværing og kona hans, som er fra Svalbard, fostrer en sønn som uten problemer kunne løftet meg fra bakken med en hånd på ryggen. Og han fostrer en sønn og en datter som er veldig aktiv i brytermiljøet, da blir man en smule interessert.

Som man ser så er faren en voksen kar, men dattera ser jo rimelig beskjeden og ufarlig ut.

Bror hennes, som har sluttet som aktiv bryter og satser på en karriere som dommer, ser jo også en smule betenkt ut.

Men nå skal ikke han dømme hennes kamp, så det er nok mer en dyp konsentrasjon om dommer pliktene. Gode manerer er viktig i all idrett, også i denne sporten.

Men så braker det løs… Nå begynner det å se mer faretruende ut…

Og det lar ikke vente på seg..

Jeg rekker knapt å fokusere inn kamera…før de smeller i matta..

Og der blir de…


Jeg skal ikke påstå at det ser spesielt godt ut, og min kjære blir en smule engasjert og mumler høylytt “Pass nakken….”

Her var det gått ca 10 sekunder av vår første brytekamp “live”.


Og så var det over sekundet etterpå.. Men så hadde vi jo bare kjørt 6 mil tur/retur for å se Frida i kamp 😀 Men det er ikke tvil om at den beskjedne jenta på første bildet, parkerte beskjedenheten utenfor matta 😀


Men det var jo mange andre kamper å se på før vi forlot hallen. Ikke minst bror Ola sin dømming med stor autoritet 🙂 

 

En herlig opplevelse en lørdags stund. Tusen takk 🙂

 

 

10 kommentarer

Siste innlegg