Det går i mot advent, det er det ingen som helst tvil om. En hektisk tid for mange på så forskjellige måter.

Ikke minst i “handelsbransjen” – og kanskje særlig med tanke på barn.

For oss som er i gang med 4. generasjon, så har det blitt “noen runder” gjennom årene, men ikke alltid i så flotte butikker som dette.

Men vi vet å bli sjarmert når vi ser noe vakkert… Og særlig når det dufter av høy på lang vei… 

Og det frister jo til de grader å slenge seg ned å gromkose seg…

Jeg måtte få “Sentrums Sjefen” – han Asbjørn til å teste ut. Og han ser jo ut til å stortrives på reinskinnet.

Det var jo nesten som nissene på bordet ved siden av ble en smule sjalu.

Lys

En sommer forsvant i mørket inn.

La lysene skinne på dine kinn.

Som solens glød vil det aldri være.

Men minnene lyser så varme og nære. 

Det dukker jo opp mange minner på denne tiden frem mot en ny Jul. Ikke minst en smule savn av lys og sol.

Idag dukket det opp et minne på Facebook fra to år tilbake. Jeg tar meg den friheten “å klippe ut” det diktet jeg delte da, og ta det med i sin helhet i dette innlegget.

 

Jeg deler et streif av en varm liten vind.

Som stryker så mildt over håret og kinn.

En sakte hilsen fra sommerens svale.

Som tenkte seg om, før den fant sin dvale.

Den søkte seg inn mot ditt slitne blikk.

Gråt en tåre for smerten du fikk.

Klemmer deg kjærlig og aldri forsvinner.

Når dagen er over blir tankene minner.

Nå vil jeg som vinden finne din tanke.

Klemme og kjenne at hjertet vil banke.

Der minnene skapes fra første sekund.

Og deles med glede i denne stund.

Når smilet ditt lyser og øynene glitrer.

Jeg kjenner det kribler og erter og smitter.

Da føler jeg gleden varme mitt indre.

Da vet jeg at høstvinden ville deg lindre.

Nå kan vi takke, de smiler og vinker.

Sommer og høsten med bråhast forsvinner.

Men der fremme er håpet som blinker.

Det vonde er verst før det ender som minner.

 

Tanker og ord og bilder: Jan E. Håkonsen

 

#rognan #advent #diktogrim #rognanleker& hobby