Fyllord og andre ord…

Jeg kom tilfeldigvis borti begrepet “fyllord” her om dagen. Og Googlet det, men du kan lese selv ved å klikke HER.

Jeg trodde jo det hadde noe med “fylleprat” å gjør.

#Men jeg fikk på en måte en åpenbaring. Jeg holdt på å si at den har irritert meg lenge. Men når det er sagt, er imidlertid “lenge” faktisk subjektivt og kan på en måte være en sterk overdrivelse.# Dette kan jo også sies sånn: #Jeg skjønte plutselig at dette hadde irritert meg i minst et år.#

 

Om man lytter litt kritisk, så ER ikke noe lenger “enten eller” – det bare er “på en måte”. Jeg blogger jo ikke for å få flest mulig lesere. Men på en måte så er det jo koselig når et innlegg fenger mange.

Nå er det jo mest i muntlig tale at “fyllord” er vanlig. Det kan fort bli brukt noen “fyllord” når man skal forklare spor i snøen uten å vise bilder, bare prøv 😀

Ikke minst når det gjelder vær og temperaturer. Få temaer preges mer av fyllord enn i værdiskusjoner. Det er ikke lett å nå frem med et budskap i det mylder av informasjon som finnes i dag, så det korte og konsise er sikkert det beste.

Jeg bruker alt for mange ord i det jeg skriver, men jeg ville sikkert følt meg som “en skygge av meg selv” om jeg skrellet bort alt det unødvendige.

Noe vokser “inn i himmelen” og noe “faller til jorden”, sånn er det bare.

Men skaper ordene både lys og varme, så får det være som det vil om det er “fyllord” eller ikke. Ord er til for å deles, men med respekt både for ordene og for de som vil og de som ikke vil ta i mot de. 

 

Ord er som frø ? vil de leve eller dø.

 

Ord er som gaver som skaper og gir.

Ord er som hender som klemmer og svir.

Ordet kan være som klave og bånd.

Ordet kan skapes i vennskapets ånd.

Ordene flyter så lett og så fritt.

Det finnes ord som du aldri fikk gitt.

Ord som i tankene bare ble tenkt.

Ord som for alltid i hjertet er gjemt.

Ordene lever med nådeløs makt.

Det burde gjøre oss alle på vakt.

La ikke ordet ditt skape smerte.

La det bli født i ditt eget hjerte.

Når ordet er gitt, vil noen det få.

Da er det for sent, til det du kan nå.

Lokket det frem litt smil og litt glede?

Eller det vonde, og til og med vrede?

Kunne man slette og kunne man angre.

Det er jo så lett at ord blir for mange.

Lar seg av stresset farge og fange.

Vente på mer enn man kunne forlange.

Kanskje skal ordet få tenke og hvile?

Kanskje skal ordet få slippe å tvile?

Kanskje skal ordene spares og gjemmes?

Da vil vel ingen bli såret og gremmes?

 

Så fattig og tomt som alt ville bli.

Om ingen av ord ville få eller gi.

Ord er som frø i hjerte og sinn.

De spirer jo kun om de slipper inn.

Ha en fortsatt God Påske.

 

#ord #deleord #godpåske #fyllord #dikt #poetry

14 kommentarer

Siste innlegg