No kjæm du din…

Skodda ligg tjukk som en graut over fjellan.

Måsen sett søkkvåt og pjuskat på hjellann.  

Det e mørkt som om høsten på kveldann.

Man får bærre løst tell å kryp’ under fellann!

Mæn vi står han à, både natt og dag.

Ikkje fanken at vi ska syte og klag!

Vi knytta nævann og bainnes i mørke!

På søringans jammer om solskinn og tørke!

Stolt som en hane vi galer i kor.

«Vi veit da førr fanken kor hænne vi bor» !

Vi spara på solkræm og mygga sei stopp!

«Æ kainn ikke sug? på en blodfattig kropp»!

Mæn kjæm du en dag, ska vi ta dæ i mot.

Å glømme den dagen du stakk og førlot.

Da heise vi flagget på «høyeste mast»!

Og leita fram dræggen og surra dæ fast!

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

16 kommentarer

Siste innlegg