Takk alle venner…

Når det blir som det blir og sykdommer rammer, da er det utrolig godt å se og føle venner sin omtanke og nærhet. Det føles så godt for oss begge, og takk for alle gode ord, Jeg måtte bare sette meg ned og skrive et par vers før jeg fant senga i kveld.. og før jeg reiser hjem i morgen.. til en aktiv kor uke med øvelse og julekonsert i kirka med mitt kjære Mannskor og gjester 🙂


En tanke kan fly uten vinger og fjær.

En tanke kan bringe deg venner så nær.

Tanken kan møte venner sin tanke.

Da smiler tanker og tenker som så.

Takk for at tanker til venner kan nå,

 

Tankens kraft kan gjøre deg stum.

Tankene unner seg aldri en blund.

Tanker kan bringe deg uro og fred.

Men aldri skal tanken såre en venn.

Da må den tenkes på nytt og igjen.

 

La tanken din hvile i venner sin favn.

Tanker som føler lengsel og savn.

Slipp den og gi den til den som vet best.

Venner kan tanker pleie å lindre.

For nære vennskap skal aldri forsvinne.

Tusen takk for all omtanke og støtte 🙂

 

Kosejobb på gulvet på Sykehushotellet…

Dagene går så helt av seg selv.

Fra morgen stunden til sene kveld.

Hva som rekkes til jul får så være.

Men adventskalender får min kjære .

 

Jeg vet min kjære så gjerne ville.

Gå på Europris, Clas Ohlson og Nille.

Handle inn med glede og smil.

Og det skal skje.. det er ingen tvil.


Utrolig hva man får gjort på gulvet på et hotellrom. Altså, nå mente jeg sånne pakketing som dette 😀  Men var innom nye City Nord i Bodø i dag.. nå er det vel over 100 butikker der..


Bare et lite overblikk…


Jeg brukte to timer,, fikk kaos i hodet av alt folket. Etter ei helg på sykerom og hotellrom, så ble det overveldende mye folk… men fikk handla da..


Ja nå ble du spent ja,,, trodde du skulle få se hva jeg hadde handlet…  ok.. litt til da..


Smiler. det er det du får se skjønner du.. det er jo hemmelighet. Men  måtte pakke noe og legge igjen her når jeg drar hjem på mandag. 🙂 i alle fall den første


Men jeg er nå ferdig med noen flere da..  men mangler ennå 5 pakker som ikke er kjøpt.. 🙂


Og hjemme er det ikke pynta til advent.. men det kommer i orden 🙂 så det så fortenk 😀

 

Ha en nydelig første søndag i advent 🙂

Lindring..

Når man fester noen tanker på papiret når sommer går over i høst, og finner de igjen når høst er gått over til vinter – så kan det bli litt sånn årstids forvirring. Men tankene  passet nå – og det hender her nord at årstidene kommer litt hulter til bulter. Så da blir det som det blir…

 

Jeg deler et streif av en varm liten vind.

Som stryker så mildt over håret og kinn.

En sakte hilsen fra sommerens svale.

Som tenkte seg om, før den fant sin dvale.

Den søkte seg inn mot ditt slitne blikk.

Gråt en tåre for smerten du fikk.

Klemmer deg kjærlig og aldri forsvinner.

Når dagen er over blir tankene minner.

 
Nå vil jeg som vinden finne din tanke.

Klemme og kjenne at hjertet vil banke.

Der minnene skapes fra første sekund.

Og deles med glede i denne stund.

 

Når smilet ditt lyser og øynene glitrer.

Jeg kjenner det kribler og erter og smitter.

Da føler jeg gleden varme mitt indre.

Da vet jeg at høstvinden ville deg lindre.

 

Nå kan vi takke, de smiler og vinker.

Sommer og høsten med bråhast forsvinner.

Men der fremme er håpet som blinker.

Det vonde er verst før det ender som minner.

Tekst og noen bilder er mitt 😀 Ha en nydelig fredag hvor du enn måtte være.

I senga,, fyy,, på Nordlandssykehuset…

Du gamle mann. Hva du kan.

Tenk at du kunne. Blunde.


Ikke hjemme, det kunne stemme.

Men sammen, med madammen.

På sykehusets laken. Ja ikke naken.

Der får grensa gå. Buksa var på.


Skulle bare holde omkring.

Nærhet og varme koster ingenting.

Men da kom lege dama! Ojj og ojj som hun glana.

Med fingertegn og sinte blikk, jeg svaret fikk:


«Du gamle mann du må forstå, aldri opp i senga gå!»

Men når såre blikk meg møter. Får de heller gi meg bøter.


For da er jeg der igjen, feilparkert i sykeseng.

Ja nå vet ikke jeg om disse etiske regler gjelder i dag, og ikke vet jeg om de passer inn i mine opplevelser. Men jeg tar de med her likevel. De hørtes jo fascinerende fine ut 🙂

Og disse to fikk jeg masse sympati for 🙂 Lignet veldig på situasjonen min , før den ble brått avslutta. Men om alle lover å ikke si et ord.. så har jeg vært i senga igjen.. i dag 😀

Mine tekster på ære og samvittighet, og alle bilder er stjælt 😀

Følelser fødes..

Når det blir sånn at man må vandre i korridorer på sykehuset. Da blir både tanker og steder preget. Alt flyter over i hverandre.. Men så kan det skje ting som vekker deg opp. Som når vi gikk en tur.. fant et par med noe vakkert på armen. Når vi traff et par i heisen.. med en vakker mage…


Det fikk meg til å tenke noen tanker, prøve å sette ting i et perspektiv. Og da kom disse ordene ned på papiret.

 

Preget av egne og sårbare tanker.

Jeg går mellom syke og sørgende sinn.

Jeg kan ikke ta på de hjerter som banker.

Jeg kan ikke klemme de skjelvende kinn.

 

Plutselig våkner alle de sanser,

Som sløves av vandringer fra og til.

Jeg gikk visst litt feil, og lytter og stanser.

Blikket mitt fanger inn gleder og smil.

Kvinnens unike og gudskapte gave.

Skaper og gir av seg selv til nytt liv.

Det vokser seg frem i en smilende mave.

Det kan ikke skjules, det er ingen tvil!

 

Spenningens venting, det sparker og lever.

Et liv skal gi liv til et barn på vår jord.

Det fødes til liv i smerter og gleder.

Og møter en kjærlig og givende mor.

Midt i blant sykdom og såre skjebner.

Du ser dette vakreste håp på vår jord.

I øyeblikks glede du sårheten glemmer.

Blendet av blikk fra den nybakte mor.

Teksten er min og bildene lånt 🙂

 

Tanker..

Tankene lever sitt eget liv, de vandrer der ingen kan gå.

Flyr over fjell, mellom kratt og siv. Det er ikke lett å forstå.


Har du noen som du har kjær. Noen du ikke kan nå.

Tankene bringer deg dit og så nær. Kan du dette forstå?


Tankene leder til latter og tårer. Strømmer som blodet i dine årer.

Skifter så brått på det minste sekund. Fra minner til fakta i denne stund.


Tanker og minner, som kjærlighet binder, knytter oss sammen til èn.


De aldri forsvinner, de vokser og skinner, som vakreste blomsten på gren.

Min tekst og googlet bilder 🙂

Må man så må man…

Tenk i de gode gamle dager,

Med stamp og brett som vaskemaskin.

Da nytta det ikke med surmaga klager.

Når broka var skitten, når du sku’ vær fin.

 

Med Lano for liten og Lano for stor.

Og håndvask og dusj som tørkestativ.

Vasker du  nødvask hvor du enn bor.

Med latter og smil og initiativ.


For sånn ble det i dag her på sykehushotellet i Bodø….


Nå er det ikke helt vanlig akkurat. Men så er det sånn av og til at det er noe som blir yndlingsplagg i gitte situasjoner, og da funker de gamle gode metoder – selv uten grønnsåpe og skurebrett… Og på “klessnora” kom de..


For den observante, så vasket jeg 100 års jakka fra Nexans også.. 😀  måtte liksom være litt mitt i samme vasken. 🙂 Men det er ikke til å unngå litt søl..


Men jeg fant da verktøy for dette også…


Så da gjenstår bare en utfordring faktisk..  å huske at dusjen er omregulert til tørkestativ 😀

 

 

Ensomme turer..

Det blir mange ensomme turer, litt med bil men aller mest med tog.. Det går faktisk fortere disse 10 milene den ene veien, og da kan man slumre litt og tenke masse. Det er turer med forventninger som jeg gjør så veldig gjerne, når det ble som det ble.  Tidlig lørdag morgen så det sånn ut etter meg..


Neppe noe å skrike over for i midten av November, men jeg var i alle fall den eneste “Brøytebilen” den morgenen. Og jeg trenger jo ikke koffert heller for en natt på Sykehushotellet. 😀 Det er skift til madammen, så tenk. Men det er jo greit å holde handa i noe… 🙂


Ikke all verdens tidlig for en morgenfugl, og bare litt forsinket så da kan jeg la kamera titte litt rundt..


Det er mørkt på denne tida, selv om nysnøen gjør det litt lysere..



Og der kom jammen bussen også. Den går jo samme veien på samme tiden, men som regel med lite folk..

Men jeg speider etter toget, det går fortere og jeg trives på toget. Og dette er natt toget som kommer fra Trondheim..


Der hører jeg det.. og lyd er ikke så lett å ta bilde av.. men det kom og jeg kom meg om bord..

Hmm, kafe vogn ja.. kanskje en kaffe kopp på turen… ?


Nei forresten, jeg nyter heller utsikten, og ser lyset som sakte siger frem. Så får jeg ta en kaffekopp med ho mor når jeg kommer på sykehuset. Det blir så mye bedre å holde henne i hånda enn trillebag’en 🙂

Bilder og tekst: Jan Håkonsen

 

Kjære Paris,,

Du vakre Paris, kjærlighetens by. Hvor vi har vært flere titalls dager til sammen. Der vi har vært i denne vakre kirken “Sacre Coeur så mange ganger. Vi gråter med deg… Jeg måtte sette meg ned på sykehus hotellet i natt og skrive dette,,,

 

Det renner blod gjennom hjerte og årer.

Det brenner av sorg gjennom hete tårer.

Du vakre Paris, du blør i ditt hjerte.

Jeg fryser til is, og føler din smerte.

Men sorgens svøpe, skal føde og døpe.

Føde en sannhet for alle som døde.

En sannhet som viser at kjærlighet vinner.

Som knuser vanviddet så det forsvinner.

 

Tekst og bilder: Jan med tårer i øynene….

Fem var tallet i en Challenge, og da ble det sånn..

Mitt siste bidrag i en Challenge. Skrevet og fotografert i denne sene nattestund…

 

Din hånd, dine fingre, hvor viktig er de.

Hva kan de gjøre og hva kan de si?

Hva gjør de og tar i og brukes de til ?

Er de slemme eller bare snill?

En hånd kan være som èt individ.

Samle i kjærlighet, splitte i strid.