Et cetera er et latinsk uttrykk som betyr «og andre ting» eller «og så videre». Så hvorfor ikke starte turen her:

På klosettet av alle steder. Men for å berolige folket, selv om det er for alle, så er det fullt mulig å låse døra etter seg og være alene.

Det første jeg måtte gjøre på “do”, var å legge meg på gulvet. Ja, der er faktisk sant, for jeg MÅTTE bare ta bild av taket.

Og der er nettopp taket du ser over her. Nå kommer noen fortløpende bilder fra resten av det herlige toalettet.

Det er nesten sånn at man “gjør i fra seg” der inne med større andakt enn om det skulle vært i kirka. Men hvor er så dette stedet….

Stedet finner du på Herøyholmen på Helgeland. Og besøk det gjerne på Facebook ved å trykke på linken – HER

Og her får dere et glimt av innehaveren, Tommy Eide.

Og jeg må jo ta med den sjarmerende katta hans også :). Som jeg kopierte fra Wikipedia, så betyr Etcetera, blant annet “Og andre ting”.. så her kommer en kavalkade..

Blomster og planter går selvsagt igjen, her er det jo snakk om “Botaniske Utskeielser”, og intet mindre. Men det er mer….

Det blir jo bare noen glimt, men bilder kan aldri gjenskape virkeligheten. Sånn er det bare..

At Tommy har fått, og fortjener ros for det han har skapt i det vakre øyriket på Helgeland, er det ingen tvil om.

Men om han skal ha ros for å ha strikket dette, er jeg mer i tvil om 😀

Men vi som var der takker for oss. Det var en herlig opplevelse, og anbefaler alle om å ta turen innom Esteter, og Tommy og hans Botaniske Utskeielser. Og ikke glem å få med deg litt lakris 😀 

Innlegget er ikke sponset med annet enn gode opplevelser og minner 🙂

 

Hjelp, her er det er spor i snø.

Hvem kan det være som skulle her trø?

Og her er det enda flere!

Kan det være noen av dere?

Neida, det var nok lille meg.

Som titta i vindu og ble så lei.

Stakkars mitt drivhus så kjært og fint.

Nå er du av vinteren såret og pint. 

Jeg kaver og sliter meg frem.

Til mine blomsters kjære hjem.

Værguder har jo blitt helt besett.

Mistet den siste rest av vett.

Gamle små gubber forsvinner i snøen.

Neste gang legger jeg ut en rød en.

Så kan de nøste meg inn igjen.

Når jeg har berget plantenes hjem.

Ennå de er bare bilder i denne.

Når de er sådd vil jeg snøen glemme.

Sakte men sikkert jeg letter din byrde.

Mitt kjære drivhus, JEG er din hyrde.

Men ennå er fresen min beste venn.

Det er jaggu rett før den får en klem.  

Leter og ser etter vårens spor.

Men herlighet, vi bor jo i nord.

Moder Jord er skjult under snø.

Her gror da slett ikke noe frø.

Dumme deg som lengter og håper.

Ikke vær lei og gråte tårer.

Lek deg i snøen, DER er det spor.

Av biler og føtter og hva som her bor.

I mens så vokser skavler og dunger.

Jeg freser og måker, det verker i lunger.

Jeg ser ut av vindu, på grillen som roper:

“Jeg drukner i snø og du står der og koper”!

Ennå jeg finner garasje og bil.

Selv om det hender jeg er i tvil.

Kanskje det er et lys i tunellen?

Stopp og snu før du hører smellen!!

Da tenner vi heller et lys her inne.

La våren være et vakkert minne.

 

Nyt de siste påskedager, hvor du enn befinner deg 😀 

 

 

Alt har en ende, og nå er enden her for vårt Juletre. I går tok vi farvel og satte det pent ut i snøen på terrassen. Da måtte jeg bare lage litt avskjed sånn for oss selv…

Vi takker deg du vårt vakre tre.
Nå er det slutt, nå må du av sted.
De evige jaktmarker venter på deg.
Med sprett og med skudd du drar i vei.
Du ga oss glede og mange smil. …
Nå er det over, det er ingen tvil.

Den siste ribbing av pynt og lys…..

…og så var det over og ut, bokstavelig talt, snufs 😛

Tusen takk!
 

Vi kokte kjøttsuppe i går, og satte den ut på terrassen for å kjøles ned. Men glemte den selvfølgelig av når vi gikk og la oss… da skjer det mystiske ting….

Når suppa blir leken og erten.

Da bør du løfte på stjerten.

Kan hende at andre får ferten. 

Så suppa forsvinner som fjerten.

Duften forsvinner med vinder.

Uten å åpne grinder.

Alle spor forsvinner. 

Smilet ditt blekner og stivner.

Men se der, hva er det som blinker.

En erten kasserolle vinker.

Der har den gjemt seg og gravd seg ned.

At jeg ikke tenkte på det.

Da får den tine i vask.

Den burde fått seg en dask.

Men hva er att og hva er frem. 

Om gryta er snill eller erten og slem.

Ikke vet jeg, men kanskje vet du?

At suppa skal spises, DET kan du tru 😀

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

 

I dag måtte jeg bare ta meg en rusletur ned på kaia. Vi fikk telefon i går kveld at min onkel, mamma sin eneste søsken – var gått bort. Og mange av minner fra barndommen hadde med sjø og gjøre.

Her var det ikke mange spor. Men det snødde kraftig i hele dag…

Det er så fredelig der nede, og så utrolig artig at det igjen er mange båter som ligger til kai.

Jeg håper virkelig at det firmaet som ble etablert for å reparere gamle trebåter holder koken i mange år fremover. 🙂

På tur hjem måtte jeg bremse ned da en kråke fløy rett fremfor bilen min og satte seg på gjerdet i veikanten og så på meg. Så jeg bare rullet ned bilvinduet og hilste på. Kanskje det var en “sist hilsen” fra min onkel 🙂

Jeg la forresten inn en uformell henvendelse til “Nordlandsjekta Brødrene” på Facebook om å ta turen til sitt fødested i sommer. Vi har jo de tradisjonsrike “Rognan og Trebåtdagene”.Og jekta er jo bygget nettopp i det verftet som nå reparerer gamle trebåter 🙂

 

Du finner denne herlige dama – HER

Du Frodith, du Frodith, du er ikke grei.

Sende ballonger til lille meg.

Jeg blåser og puster og peser og stønner.

Roper mot himmel de saftigste bønner.

Lure meg ut i kulde og snø.

Stakkars meg som fryser meg rød.

Nå tar jeg med meg Nisse Frua.

Og slumrer meg bort under Nisse Lua. 

Men moro det var mens vi lekte og lo.

Madammen og jeg – og bare vi to.

Da anser jeg utfordring ferdig og klar.

Selv om den ikke er åpenbar.

Den skulle jo bare være ute.

Men drister meg til et “Snipp, Snapp, Snute. ” 

Fotograf og artist: Madammen og meg.

 

 

Ja nå skulle jula vært pakket bort, selv her i huset. Men den gang ei. Her er streiken i full gang på mange plan.

Nissene har rotta seg sammen nederst i loftstrappa og nekter å finne sine gjemmesteder frem til neste Jul.

Noen har bestemt seg for å “slå ring” rundt Juletreet og beskytte det mot vandalismens krefter som vil kaste det ut i vintermørket.

Og Juletreet selv? – Ja det har jo tørna fullstendig og tror det kan gro fast her i stua. Spretter og blomstrer på hver eneste kvist.

Like før vi ikke tør ta kvelden her for å sove, vet jo aldri hva som skjer da i løpet av natta.

Men nå skal jo søvn være overdrevent. Så stod det å lese på en plakat i en kafè. Men nå skal man jo ikke tro alt man leser…..

Selv ikke denne historien, selv om den faktisk er sann. Hadde nå ennå nissene vært i modus for en kopp kaffe, såå… For omtanke har vi hatt til de grader, både for Nisser og Juletreet.

 

Det skal være folk i husene og lys i vinduene hele året, men IKKE Juletre vel…

Så om venner og naboer ser at det begynner å stikke greiner ut av vinduene, så rop “Hjææælp…”

Da har vi mista kontrollen fullstendig 😀

Jeg lovte jo en føljetong om Juletreet mitt, men det blir det ikke, og takk for det. Men et innlegg til skal dere få. Med stjerneskudd til og med.

Som den observante kan se, så er det både stjerne og skudd, så det burde bli “stjerneskudd”. 🙂

Juletreet vårt.

Du vakre og frosne og iskalde tre.

Snart skal du bæres i kjelleren ned.

Tine deg opp i ei bøtte med vann.

Strutte med kvister som du bare kan. 

Når dagen den kommer så skal du på fot.

Og vann skal du få, men ikke slå rot.

Håpet det er at du spretter med skudd.

Frem til den dagen du hives ut.

Først skal du pyntes med glitter og stas.

Ryr du på gulvet så blir det et mas.

Så får vi se hvor historien ender.

Enda så er vi de beste venner.

 

Dette skrev jeg i mitt forrige innlegg om Juletreet vårt. Og da ble historien sånn…

Vi sager og kutter og fjerner en bit.

Den får slett ikke bli med inn hit.

Grenene pyntet på andre steder.

Bringe de døde og gamle gleder.

Noen ble pynt på graven til kjære. 

Noen duftet i vaser som minner.

De trenger jo ikke være så svære.

Det er vakkert når minner selv står og skinner.

Da var treet på fot, og legg merke til at vannkanna skal på plass før pynten 🙂

Litt må det pyntes på grener så grønne.

Kanskje får pynten deg til å stønne.

Gammel og god i en salig blanding.

Men her biter ingen klandring.

Den trives på treet og dermed basta.

Så den blir aldri for gammel og kasta.

Gir du ditt tre det du gir til din venn.

Omtankens omsorg med smil og med glede.

Da får du så mye tilbake igjen.

Som venner vil treet blomstre og sprette.

Ikke en nål vil falle til bakken.

Det er den varme og ærlige takken.

Ha et riktig Godt Nyttår. Plei dine venner med omsorg og glede.

 

 

 

Jeg har jo laget mange blogginnlegg om Vensmoen. For snart 100 år siden ble den enorme trebygningen tatt i bruk som Sanatorium for tuberkuløse. Etter den perioden, ble den sentralinstitusjon innen HVPU, inntil reformen kom. Du kan finne masse informasjon på Facebook sida til Vensmoen, ved å klikke på linken – HER

Men det er lys i vinduene ennå, i denne ærverdige bygningen. Og den fremstår som et moderne lokale, med en masse fasiliteter og muligheter. Så det er plass til så mye, mye mer….

Det har nok gjennom årtiene vært utallige diskusjoner og konferanser i små og større grupper. Men det er rom for så mange flere, nå som Nissene skal permitteres.

Dette bildet ble ikke helt vellykket. Men det skulle forestille et kart/bilde over hele området som ser ut av vinduet etter nye og spennende leietakere. Det er knyttet mange bånd til stedet gjennom 100 år, over det ganske land.

Furuskogen og lufta i bygda la grunnlaget for etableringa av Vensmoen. Det samme gjorde det for den tradisjonsrike båtbygginga. Dette “bildet” hang i mange år i lokalene til Nordlandsbanken, som senere ble DnB. Men nå er banken forduftet. Det kanskje ikke mange visste, er at det nå er tilbake til sitt hjem.

“Bildet” er jo et teppe og er laget på Vensmoen.

Håpet og ønsket er jo at det er så mye mer som finner sitt hjem på Vensmoen. Det er så store muligheter til å knyte “Nye Knuter”, gjennom relasjoner, mellom og på tvers av fag.

Jeg håper mange ser seg i “speilet og ser lyset” – det er bare fantasien som begrenser hvilke muligheter som finnes i disse utrolig flotte lokalene,

Se gjerne noen andre av mine blogg innlegg om Vensmoen, det er jeg så frimodig å si at det er vel verd, ved å klikke på linkene –

HER

HER

HER

HER 

HER

Da avslutter jeg med å tenne en stjerne for Vensmoen. For det ER en stjerne, ikke bare i lokal tjeneste innen Helse&Omsorg – men i en nasjonal sammenheng. La det igjen syde av aktivitet og lys i alle kriker og kroker.

Jeg håper mange finner det bryet verd å dele dette innlegget. Både på bloggen og ikke minst på Facebook. Det er utrolig mange rundt om i landet som har hatt slekt eller venner som i sin tid var beboer på Vensmoen.