PS – Jeg beklager bilde nr 3 ovenfor Frodith(klikk på henne og les…), og kan forsikre at Salt&Pepper ikke var med. Bildet er tatt under Byfesten i Lillestrøm. 😀
Men i går måtte værgudene ha tatt seg en siesta noen timer. For brått så smatt sola frem, nesten sånn at man fikk sjokk.
Saltdal er jo kjent for den høyreiste og staselige furua. Den har jo gitt virke til båtbyggere gjennom mange hundre år. Dette er godt voksent eksemplar.
Nå skal ikke jeg påst娔slektskap” med furua, som er så langt fra høyreist som jeg kan bli. Men når det gjelder å klore seg fast på stedet, da er jeg med!
Kjører du E6 gjennom Saltdal, så stopp på Storjord. Det er vel verd å spandere noen timer der!
Her kan du vandre på skjønne stier i et mangfold av barskog, eller sitte på en benk og nyte “stillheten” fra rennende vann.
Vil du ha litt mer nærkontakt med elva og litt “tivoli-følelse” i magen, så ikke fortvil!
Her har regjert Skogvoktere i et par tre hundre år i dette området.
De var jaggu forutseende nok til å lage beskyttelse for elektriske ledninger når de kom 😀
Gjerdene her er mer som et symbol enn et stengsel.
Her er det muligheter å bevege seg til langt opp på høyfjellet, der snøen ligger hele året.
Norges minste hotell ligger også i dette området, men det har kun åpent til spesielle anledninger. Men jeg har skrevet om de før – klikk og les HER
Dessverre hadde vi glemt å ta med kaffe! Og ringe å klage på kaffen på stedet nytta jo ikke i det hele tatt!
Om du ikke har fått nok, så kan finner du mye interessant bare ved å følge anvisninger og gode stier.
Lykke til 😀 Denne gamle løa står der helt sikkert når du kommer 😀
Nå har vi gjort det! Jada, jeg vet jeg har blogget mye om vår tre ukers tur. Men det kan være greit å ta et tilbakeblikk mens inntrykkene er ferske. Ikke minst for egen del 😀
Det begynte med å kjøre rett fra “vinter til sommer”, men med en smule biltrøbbel. Ikke si det til noen, men dette bildet er tatt på en annen tur i mai.
Nå er det 120 mil ca til Oslo, så vi tar ikke sjansen på å kjøre i et strekk. Det ble overnatting på Scandic Hell både på sør- og nord tur. De er jo blant annet kjent for sine overdådige frokoster.
Selv med GPS så er det spennende å kjøre i Oslo byen, og dessuten er ikke GPS’en like oppdatert over alt. Men vi fant frem til første stoppen, Radisson Blu Plaza.
Jeg har jo blogget siden 2015, så da får man noen bloggere man følger og kommenterer. Dette er bloggere som har dette som en hobby med ulike vinklinger. Det klaffet sånn at det var planlagt et treff i Oslo.
Et høydepunkt på turen var uten tvil Elvis i Oslo Spektrum. Spektrum er stort, Elvis er større.
Pricilla og Det Tjekkiske symfoni orkester og et herlig kor, fikk oss nesten til å glemme at Elvis har vært død i over 40 år.
Dagen etter så bar det avgårde med Kielferga. En tur vi begge er veldig glad i. For oss er det viktigste å være sammen og bare kose oss.
Været var med oss hele veien. Du kan lese mer om denne turen ved å klikke HER.
Etter Kiel, bar det til sønn og familie utenfor Oslo. Men vi hadde jo billetter til “Omkampen på Ullevål”. Og når de gamle gutta fant frem til Ullevål, så måtte jo jaggu vi også klare det.
Du kan lese mer om dette der “Ballen er like rund for alle”, ved å klikke HER. Etter noen dager så bar det inn i det innerste av Telemark, til Dalen.
Dalen er jo blant annet kjent som endestasjon for Bandak kanalen, og ikke minst for sitt særegne hotell – som legendariske Åge Samuelsen “fikk liv i”. Her er min kjære kone og søster i ivrig prat.
Telemark er vakkert, og i Vesaas sitt rike.
Du kan klikke deg inn HER og/eller HER for å se på et par vakre hager i familien min.
Eller HER og/ellerHER for å snuse litt på næringslivet.
Nå skulle man tro at nok var nok. Men neida. “Rosinen i pølsa” gjenstod.
Vi ble sterkt frarådet å kjøre sjøl opp til Fornebu og Telenor Arena. Men det gikk Shuttlebus tur/retur like ved hotellet vårt.
Det ble en mektig opplevelse, for å si det mildt. Freddy Murphy ble en legende, men Queen med Adam Lambert var stort, rett og slett.
HVIS det er noen som har giddet å lese seg gjennom helt til hit, så takker jeg for følget 🙂 Jeg lover at neste innlegg skal bli litt kortere 😀
Ikke vet jeg historien i dette. Men at historien til “Dalens Handelslag” går langt tilbake, er i alle fall sikkert.
Det trenger jo ikke være noen forbindelse med dagens drivere. Men det er fritt frem for den historie interesserte å søke informasjon. Jeg fant ikke så mye, men klikk gjerne på linken HEReller HER.
Her finner du såkalt kortreist og spesielle matvarer. Mel etter gamle metoder og krydder er kanskje ikke de mest spennende, men viktige.
Litt på flasker har de også. Men ta turen innom om du kan, så finner du så mye mer. Butikken satser på mange ben å stå på.
Et av de er sportsutstyr, antagelig i et samarbeid med andre. Jeg stusset litt når noe så kjedelig som Kontorrekvisita dukket opp.
Men etter å ha tenkt meg om en stund, så virket det ganske smart.
Men skal noe stå stødig, så trengs det et fjerde bein. Da virker det mer naturlig med “dyre ting”.
Ja altså, ikke at de er så dyre, men FOR dyr.
Kaffe og sjokolade er jo godt.
Men jeg så ikke noe sted å sitte inne, annet enn disse mulighetene. Men det tok jeg ikke sjansen på.
Men om man titter ut…..
….så finner man solide sittemuligheter ute.
Og skulle det bli kaldt om ørene, så ikke vær rådlaus. Det finnes råd hos “Finnmarks damene”.
Det er tøft i Handelsnæringa i Norge, og suksess’er “henger” høgt. Men dette er et spennende konsept jeg håper de lykkes med.
Lykke til og tusen takk for titten. NB Innlegget er ikke sponset på noen måte,
Men man kan kanskje like gjerne lure på hva som får unge folk til å overta huset og legge ned liv og sjel i å skape et spesielt hjem. Her er fruen i huset på tur ut med is 😀
Huset var nå en ting, men å gi seg i kast med det 2 mål stupbratte utearealet.
Drivhuset er ikke av de største, men særpreget med murt “blomsterkasse” på hver side.
Videre på denne stien kommer vi til bakerovn og hagestue.
Det blir vanskelig å definere det ene som et “smykkeskrin”, for det blir bare så mange av de etterhvert.
Snur man seg andre veien, ser det sånn ut.
Der går også en ny sti høyere opp i terrenget.
Det kan jo være fristende å tenke tanken om en “Jungel”.
Men ikke fortvil! Her finnes løpestreng for de dristige… og klatremuligheter i fleng…
På tur opp får man kanskje et bidre inntrykk av hvor bratt det er, og ikke minst hvor frodig det er.
“Blomsterskatter” finner du overalt…
Her holder de verken fugler eller hunder i bur, men planter.
Hunden har selvfølgelig sitt eget lille sted.
Ja om den ikke finner seg et mer fristende sted for anledningen.
Legg merke til at det grind/port flere steder, men jeg tror ikke det er av frykt for at de plantene som ikke er i bur skal rømme 😀
Men for sikkerhets skyld så har de noen mer “håndfaste” planter.
Da passer det med en gedigen propell i samme stilen 🙂
Når man ser hva de har fått til, er det bare å bøye seg ned i floraen i stum beundring. Hjertelig tusen takk for titten 😀
Jeg syns det er så artig å observere det litt uvanlige. Nå er det ikke akkurat uvanlig å finne klesbutikker i et kjøpesenter. Men når det ikke er et av de “faste navnene” som du støter på overalt, da er det moro.
