Det kan være en ulempe å fortelle en historie gjennom flere innlegg på bloggen. Det er ikke alle som har anledning til å lese alle innlegg, og da blir det ofte litt misforståelse om hva status egentlig er… Lungekreft operasjonen min ble utsatt fra tirsdag til fredag. I mellomtida var jeg innlagt på Zefyr Pasienthotell.

Her kommer siste kapittel fra denne reisen, så nå kan alle puste lettet ut 😀 Vil du lese de øvrige deler, så finner du de under arkiv og Desember 2019.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Fredag morgen er det dusjing på Zefyr og en kjapp gange over til avdelinga  på Sykehuset. Der står en ren og pen og tom seng og venter på meg. Da er det bare å kle seg i sykehusklær og legge seg til å vente på at klokka skal gå. 

Når jeg ble henta, så gikk det slag i slag, og jeg fikk knapt med meg noe som helst før jeg våknet som høvelig skikkelig på Intensiven…

Jeg må bare berømme hele den delen av Helsevesnet jeg har vært i kontakt med på denne tiden. Men det var helt spesielt å være på Intensiven. Selv i en døs, merket man en stille og profesjonell tilstedeværelse. Selv de mest hektiske øyeblikk der, var preget av en imponerende ro.

Vel tilbake på avdelinga så vanket både sportslørdag og risengrynsgrøt. Jeg lette desperat etter mandelen. men den fant jeg ikke. Men en liten Trojka dukket opp likevel, så da var gamlingen blid.

Drikke fantes på flere steder. Ypperlig egnet som rundingsbøye når jeg måtte opp på føttene å begynne å gå. Både sammen med min kjære og pleiere. 

Det ble ikke så mange sånne turer. For allerede søndag formiddag, støtte vi på Kirurgen, som påstod at jeg så såpass uforskammet frisk ut at han ville sende meg sporenstreks hjem. Han kom så brått på, at jeg rakk ikke få på meg det lidende blikket. og da var det gjort… 

Da var det bare å takke farvel til Nordlandssykehuset, og la seg transportere av av min kjære, og sønn og barnebarn. Turen hjem gikk bra, og nå er det bare å vente på innkalling til samtale med lungelege. Så får vi se hva konklusjonen av den blir 😀

Takk for all omtanke på alle slags måter, fra kjente og ukjente og ikke minst fra alle nære og kjære.

<3 Tusen hjertelig takk <3 

Dette innlegget er opprinnelig fra desember 2017.

Jeg har gjort en god del endringer av ulike grunner.

Advent er jo “ventetid”, men er også “minnetid”.

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Det var tradisjon å lage ventetid hos vår kjære mamma/svigermor på denne tida.

Men nå er alt det minner.

Les om du har lyst. 

Det er jo helt fantastisk så enormt mye som finnes av advent- og jule pynt, både innvendig og utvendig.

Man blir jo “blind”,  nærmest som i det gamle ordtaket “Man ser ikke skogen for bare trær”.

Derfor prøvde jeg å ha øynene med meg i dag, da vi dro innom på vår daglige tur på Sykehjemmet, til vår kjære mamma/svigermor.

Det er like spennende hver dag å se hvilken form hun er i.

Nå prøvde jeg å se en sammenheng mellom virkeligheten og bildene, og uttrykke det i små rim.

På pyntehåndkle i stakk og i skaut,

er kjærringa klar med sin Nissegraut.

Så sikkert som nissen vil spise opp grøten,

er katta på vakt for å sikre seg fløten.

Her henger sikreste duftebukett.

Einer og gran brukte alle med vett.

Hvor passer den best denne friske odør?

Bare gjett, kjære du, på den rette dør.  

Du fødes til liv som stjerne på himmel.

En av de mange i tusentalls vrimmel. 

Den vakreste stjerna som speiler og skinner,

Er kanskje den rette som minnene finner.  

Naturens gladeste giverglede.

Formes og skapes og er tilstede.

Fra de minste som skotter mot livets vei.

Til den gamle og grå med pipa på snei. 

Den duftende bakst i en adventstid.

Pirrer de herligste sanser på glid.

Den sniker seg frem til lyster og minner.

Hos humrende gubber og ertende kvinner.  

Kjøkkengardiner, kan disse snakke?

Bare lytt, og legg hodet på skakke.

De hvisker så stille om ulike tider.

De smilende gleder, og gråten som lider. 

Vi ønsker alle en vakker Adventstid på alle måter, også med gode og kjære minner.

Egentlig burde det være like langt – “Att & Fram”, men det kjennes ikke helt sånn. Men i alle fall så ble det bråstopp og kansellering av operasjonen. Så den “Forunderlige Reisen” fikk en bråstopp. Du kan lese begynnelsen HER. 

Heldigvis så ble jeg ikke Returnert helt hjem, bare midlertidig omplassert, til Pasienthotellet. Jeg måtte få en smule utløp for en frustrasjon, og den kom før jeg fikk flytta meg ut av senga:

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Mens snyen han lava,
Jeg lå der å kava,
Å lengta fortvilt etter mannen med kniv.
Jeg var stukket og tappa,
Og skrotten var vaska,
Ja til og med “Shava” fra halsen til liv.
Men da kom det melding,
Nå kan du ta telling,
For nå må vi utsette alt det vi kan!
Så pakk bare sammen,
Ta med deg madammen.
Flytt til hotellet så fort som du kan!

Da var det bare å pakke sammen, og suge til seg gleden av ikke å bli hjemsendt i alle fall. Da var det bare å finne tidsfordriv et par dager til fredags morgen, da jeg angivelig skulle være på Menyen til Operasjonssalen i 8 etasje

Forsøket på å investere kr 100,- i en gevinst på kr 1.000.000,- forliste elegant. Men jeg fikk da skrapet en god del lodd og fikk stiftet et visst bekjentskap med jenta bak disken, når jeg var å byttet inn små gevinstene inn i nye lodd. 

Jeg var sterkt fristet til å spille “Happy-NotHappy” spillet på denne saken utenfor resepsjonen på Pasienthotellet, men tok ikke sjansen på det. Tok ikke sjansen på å bli kastet ut derfra også 😀

Det var risikofritt å titte ut av vinduene, mens tida gikk….. 

Her kommer neste del av vår/min forunderlige reise som jeg begynte å skrive litt om for noen dager siden. Om du skulle ha lyst å få med deg begynnelsen, så kan du klikke HER.

Det er alltid lys i utgangen av de mørkeste tunneler. At det norske helsevesen er av ypperlig klasse, er det ingen tvil om. 

Men her er det ikke snakk om noen WalkOver. Her skal du ned på den ene benken etter den andre. Jeg ble hentet hit av en ung sykepleiestudent med klar beskjed om at nå var det barbering på gang.

Hun både pekte på kropp og plakater hvilke områder som skulle miste min mannlige hårprakt. Med ekstrem nøyaktighet utførte hun sine plikter til punkt og prikke. 

Når hun var ferdig, måtte hun hente en erfaren sykepleier for å få godkjent resultatet. Men når den erfarne sykepleier utbrøt:  “Hvilken side har du egentlig barbert….”, da må jeg si min manndoms stolthet fikk seg en knekk!

Men det gikk fort over når jeg kom meg inn i den vakre Sykehusdrakta. Her hersker intet kjønnsrollemønster i klesdrakta, den er lik for kvinner og menn, og fargene brukes om hverandre. 

Når det endelig roet seg litt, så ble det en matbit og masse drikke. Rene drikkepresset, for her skulle det presses inn minst en liter med saft i den lille skrotten min, Men det gikk da bra til slutt.

Men vindusplassen fikk jeg ikke. Der stod det en tom seng. Nå kan det jo sies mye om sykehusutbygginga i Bodø. Men rommene har blitt bra, med moderne senger og nedtrekkbare TV’er over hver seng. 

Dette er noe annet enn de små firkanta boksene høyt på veggen, slik det var for ikke så lenge siden. 

Men da var det kvelden, første natta på sykehuset. Hva som ventet neste dag, er en annen historie….

Men før det, så vil vi takke for utrolig flotte omtanker fra så mange.

Det er helt enormt hvor mange gode og flotte tanker og hilsner vi har fått i denne tiden. Tusen takk alle sammen. 

Gjennom et langt liv, så har man vært gjennom mange reiser. Men noen er litt mer underlig enn andre. Særlig når de verken er ønsket eller planlagt. Denne reisen startet for en tid tilbake. Om du vil så kan du lese om det ved å klikke HER

Vi var etterhvert blitt klar over at det var snakk om lungekreft. I den avklarende samtalen, så ble det klart at operasjon skulle gjennomføres. Det gikk heldigvis ikke mange dagene før neste tur, og denne gangen sammen og til Nordlandssykehuset. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det ser nesten ut som vi skal på Sydentur, men siden min kjære skulle bo på sykehushotellet. så var det greit å ha med seg litt av hvert. 

Vi reiste med natt toget fra Trondheim. Her ligger folk slengt rundt i de mest utrolige stillinger. Alle på tur fra sine steder og på sine turer. Kanskje noen i samme ærend som vi ? 

Vi har bestemt oss for å ta alt dette med godt mot. Så da blir det knipsing på gamlingen. Her er vi på Valnesfjord Stasjon, eller stoppested er vel mer korrekt. Der klarte jeg i farta å forvandle et gatelys til måne på himmelen. Slett ikke verst på en helt alminnelig Mandag, skjønt, alminnelig var den kanskje ikke helt…

Innskriving på Sykehuset skal man møte med et åpent sinn og forståelse. Det tar sin tid. Men så lenge stoler veksler mellom å være tomme og fulle, så går det rette veien. Her skal man innom både prøvetaking og masse spørsmål…

Gamlingen er kanskje ikke helt på høyde med situasjonen, men prøver i alle fall å henge med. 

Det går bedre når det skjer noe, som her hos undersøkende turnuslege. Når hun flagret rundt med papirer og avklaringer, så fikk jeg sjansen til å knipse litt rundt om  der inne. Det står jo faktisk skilt ved hovedinngangen at ALL fotografering må avtales. Men når hun var borte, så var det jo ingen å spørre, var det vel ?? 

Ikke akkurat svanesenger, de her undersøkelses benkene. Men de duger til sitt formål…..

Jaggu klarer smilet å snike seg frem 😀 For da var det meste av innskrivinga over, og veien gikk til avdelinga… Men det får du lese om litt senere…. 

Tida går fort nå inn mot Adventstida. Av og til så må man ta det som det kommer, og sånn er det her.

Men et speilbilde eller to, så blir det fort dobbelt så mye 😀 Det hjelper på. 

Når de såkalte “7 sorter” uteblir, så er det ikke med tårer og tenners gnissel. Kakeformer med lys gjør en vel så god nytte 😀 

Det blir ikke det store “Lysshowet” utendørs. Men litt er bedre enn ingenting. Det er ofte mer synlig enn når det overdrives!

Her fikk Isbjørnen en passelig oppgave, nemlig å passe på nyvinningen – Varmepumpa! Rett kar på rett på plass er viktig.

Til slutt vil jeg dele en vakker sang med dere. Vår egen kjære Trygve Hoff og “Bånsull i Adventstida”. Enkel og sårbar og nydelig! Ta deg tid til å lytte på den! Riktig God Tur inn i din Adventstid.

I går ble jeg stående litt å vente inne på Rema. Rett fremfor meg var et stativ med kort, og øynene falt ned på dette. Da ble det knipset, som du kan se….

En av gjestene hos Skavlan i går, var Yogi Sadhguru. Jeg vet alt for lite om han til å uttale meg, men jeg bet meg merke i èn setning , (fritt referert):

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

“Om du kjeder deg når du er alene, så er du i dårlig selskap”.

Når jeg legger kortet jeg så, og den uttalelsen jeg hørte, ved siden av hverandre, så dukker det opp noen åpenbaringer i mitt hode.

“Hvor mye av livet venter vi på et eller annet, og ofte i kjedsomhet” ? 

Det er ikke livet, det er ikke tiden.

Det er ikke alt det som hender og skjer.

Det er ikke sivet som vaier i vinden.

Det er ikke venner du aldri ser. 

Det er bare DU som er blendet av lengsel.

Av all denne venting mens tiden den går.

Da blir selve livet sitt eget stengsel. 

Det er kun det ene, du eier og får. 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Dette ble skrevet omtrent på denne tida i 2016. Det får gjelde i år også.

Madammen var til kontroll på Nordlandssykehuset på mandag, og etterpå traff vi en barndoms venninne av henne fra Lofoten,

Og jeg knipset rundt av litt sånne “artige” ting. I dag har jeg satt sammen et lite rim til hvert bilde.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Jeg har kalt serien for “Å du søte førjulstid…” Kos deg om du har lyst.

Å du søteste førjulstid.

Det skapes forventning, glede og spenning.

Forundringspakker som gjør deg blid.

Ikke bare en, men fire til sammen.

Her kan man smile med takk og Amen.

Og du søteste førjulstid.

Det bakes og brygges, handles og hygges.

Kanskje det sprettes en kork, eller ti?

Ikke har jeg laget korkefigurer.

Så vet du det, om du sitter og lurer.

Å du søteste førjulstid.

Du allmektige verden, hvor skal du på ferden?

Sommeren er jo slutt og forbi.

Ønsk deg en frakk som dekker til snoppen.

Ønsk deg litt mat i den syltynne kroppen.

Å du søteste førjulstid.

Nå skjønner jeg tanken, men tar DU sjansen?

Kidnappes bort, kan jo spenninger gi.

Kanskje du håper en kvinne slår til.

Og fanger deg inn med sitt skjelmske smil.

Å du søteste førjulstid.

Ønsker og drømmer, svever og rømmer.

Håpets tid er aldri forbi.

Måtte du fange din vakreste drøm.

Og finne din hvile på puta så skjønn.

Å du søteste førjulstid.

Brems når du strever, kjenn at du lever.

Tenn deg et lys og gi deg tid.

La lyset skinne så vakkert det kan!

La gleden få finne hver kvinne og mann!

Bilder og tekst er mine og fra 2016/Jan E Håkonsen/Dedicat

Har du drømmer?

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Tanker og ønsker som flyter og svømmer gjennom dine årer?

Som i stille stunder sniker seg inn som lydige hunder?

Som vekker smil og glede og kanskje tårer?

Som ser på deg med trofast blikk og blunker.

Drømmer som er lette, som bæres med glede.

Som næres med ord du kan dele helt uten vrede.

Men du kan svette i marerittets verste fantasier.

De er ikke lette, de har skrittet ut på villeste stier.

Nei, det er de enkle og snille drømmer.

De som du deler med alle som skjønner.

Alle som ser deg og smiler.

Som aldri tviler på dine klemmer.

Som vet at dere er de beste venner.

Når grunnmuren fjernes.

Det er frustrerende interessant å følge med i enkelt hendelser og debatter her i nord.

Annonsørinnhold

Vårens fineste sneakers til dame

Befolkningstallene går ned, sentraliseringspolitikken blomstrer som aldri før, og det kuttes og skal kuttes i det aller meste.

Det som er det mest interessante er at få synes å skjønne hva som skjer.

Men det er kanskje ikke så rart, når man går inn i fremtiden med «ræva» først.

Jeg vet det høres «bedre vitende» og flåsete ut, men det trenger ikke nødvendigvis å være mindre sant av den grunn.

Når politikere vedtar å åpne for handelsparker utenfor sentra, så klør man seg i hodet og lurer på hvorfor sentrum tømmes for butikker og folk.

Når statistikker viser at antall ungdommer dropper i årene fremover, så legger man ned skoletilbud i de videregående skolene.

Blir det flere ungdommer av det? Når man ikke klarer å ansette nok leger i en kommune, så flyttes legevakta til nabokommunen.  

Øker det tryggheten og lysten til å bo i kommuner uten egen legevakt?

Det som er mest iøynefallende, er at det trengs et stadig økende antall politikere og administrasjon for å beslutte tiltak som slett ikke skaper vekst og utvikling, snarere tvert imot. Dersom jeg satt sør i landet og fulgte med i hva som skjer på hjemlige trakter i nord, så ville lysten til å vende nesa hjemover blitt kraftig dempet!

Hvem har lyst til å flytte til et område der det nesten utelukkende er fokus på å fjerne/redusere tilbud? Hvem har lyst til å flytte til en landsdel som skusler bort de store mulighetene til næringsutvikling?

Nordland har antagelig større verdier i naturressurser enn få andre steder i verden. Norge har utviklet verdens mest avanserte subsea teknologi siden Ekofisk ble oppdaget for snart 45 år siden.  Vi har fisk, vi har all verdens muligheter for fornybar energi, vi har en oppdrettsnæring med vyer og en rivende utvikling, vi har mineraler, vi har det aller meste.

Snøhvit var den første utbyggingen i det sørlige Barentshav.

Uten installasjoner på havoverflaten føres store mengder naturgass til land

og kjøles ned ved verdens nordligste og

Europas første eksportanlegg for LNG, Liquified Natural Gas.

Snøhvit var den første større utbyggingen på norsk sokkel uten installasjoner på overflaten.

Tenk for noen synergieffekter man kunne fått ut av et konstruktivt samspill mellom aktørene i de næringer som er nevnt ovenfor? Tenk for en fantastisk teknologiutvikling som kunne skjedd innen Olje&Gass i Lofoten/Vesterålen, nettopp fordi det ER i disse områdene! Jeg kunne ha fortsatt inn i fornybar energi og mineraler. Men jeg skal nøye med å nevne «Nord Norsk Vindkraft», som «tørket» inn i mangel på politisk vilje til å godkjenne prosjekter. Det er nesten tragisk at det Næringslivet som har skapt det velferdssamfunnet vi har i dag, ønskes svartelistet. Bare for å nevne det, så er det 700 ansatte bare  i Miljødirektoratet. Hvor mange det totalt er nasjonalt, regionalt og lokalt, aner jeg ikke.  

Men det er ikke bare innen denne type Næringsaktivitet det ikke eksisterer politisk handlekraft. Dessverre. Jeg registrerte i avisen at Ribo/VevAlPlast nok en gang presenterte «Samhandlingsmodellen» for Nye Salten Regionråd. I flere tiår har dette blitt rost opp i skyene både lokalt, regionalt og nasjonalt, som helt unikt. Men ennå synes ikke den politiker født, som klarer å få røsket ut den proppen som hindrer dette i kunne blitt det som det har potensiale til å bli.

Jeg verken er eller kommer til å bli økonom, tvert imot. Men når det gjelder Samfunnsutvikling, så er jeg brennsikker på at det må skilles mellom en kostnad og en investering.

Hadde ikke Nexans klart å få det offentlige til å investere i Rognan Transportbane og Rognan Industrikai, så hadde antagelig situasjonen vært en annen for fabrikken. Dette ble gjort FØR det var et behov. Det var en investering i fremtiden.

Dessverre så er ikke dette gangbar politikk i dag. Befolkningstallene skal akselerere i sin nedgang spiral, mens politikere som raserer tilbudene i lokalmiljøene, klør seg i hodet og ikke skjønner hva som skjer.

#nordlandfylke #nfk #videregaendeskole #nhonordland #nho #saltenregionrad #nordland #saltdal