Her om dagen ble jeg så fasinert av en gammel bjørkestubbe på kirkegården, at det ble et rim av det. Ikke så verst rim om jeg skal si det selv. Det la jeg ut i morges, men om du ikke fikk det med deg, så kan du lese det ved å klikke HER

På alle sånne bjørkestubber så står det et tre, som ofte ender på denne måten. Det er en jobb jeg ikke gjør selv, av veldig logiske grunner.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Da er jeg mye flinkere til å spenne for denne “miljøgrisen av en dieselbil”.

Det er ikke lange biten opp i bygda til vår faste vedleverandør. Vi foretrekker sekker som dette, de er mye lettere å håndtere. Det er langt fra første gang jeg blogger om denne aktiviteten. Vanligvis så har vedlagret vært på terrassen om vinteren. Om du skulle ha lyst å lese litt om det, så klikk HER.

Men som den flittige leser har fått med seg, så har jeg hatt en formidabel ryddesjau i garasjen min. Det kan du forresten lese om HER.

Veldig greit å rygge rett inn i garasjen, da er det bare å lempe i vei. Men da er jeg nødt til å gå inn i garasjen.

Defra så ser det sånn ut. Jeg har hatt gjettekonkurranse på bloggen før om hvor mange sekker det er. Det skal jeg ikke ha denne gangen. Jeg antar de fleste er drittlei vedblogging fra denne kanten.

MEN når det er sagt, så er vinterveden kommet på plass – i garasjen til og med.

Og enda har jeg plass til både henger og bil der inne i vinter. 😀 😀 

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

Livskraftens mot i mektige stammer.

For en fryd, for en skjønnhet, hva de kan og får til.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

De strekker mot himmel de grønnkledde armer.

Vi tror og vi aner, men er vi i tvil ?

Hver vår stiger sevja fra livskraftens kammer.

Den sprenger til liv hvert minste bla’.

Når høsten kommer, den rødmer så sky.

Bladene faller til bakken på ny.

Takker vi da, for den sommer den ga’

Noen må falle for menneskehender.

Alle år, hver en vår og hver høst er brått vekk.

Bare stubben står som et vitne blandt venner.

De som fikk stå og fikk skjelve i skrekk.

Den glemte prakt blir en stubbe som skjemmer.

Er den fortapt til et liv i glemsel?

Nei, se hva som skjer i den gamle grå.

Der spirer de frem disse bittesmå. 

Livskraftens mot er den største lengsel.  

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

Her kommer en serie med gamle bilder, alle med en viss relasjon til min familie. I et samvær med andre familier i bygda. Jeg håper dette har en viss interesse, i alle fall lokalt på mitt hjemsted. For andre så kan det være moro med et “back to the future moment”. 

Jeg blir glad om noen fyller ut manglende informasjon, eller andre kommentarer. Jeg nummererer bildene for å gjøre diskusjoner lettere. 

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Bilde nr 1. Her er et bilde fra Lønsdal Stasjon. Jeg husker ikke helt i hvilken sammenheng. Men Nordlandsbanen gikk ikke lenger enn hit da. Det er mine eldre søstre, mamma og pappa til høyre. Til venstre er Inga Næss med to av sine, Edna og Leif. Samt drosjeeier Andersen. Dette bildet er tatt av Einar Næss.

Bilde nr 2. Dette er det samme bilder, men nå tatt av min far, og en litt annen regi på gjengen 😀 

Bilde nr 3. Her er et bilde tatt i vår vakre fjellheim, men jeg er ikke sikker på hvor.  Her er i alle fall Hildur og Reidar Eriksen, samt  to av deres, Liv Reidun og Frank. Min yngre bror er kommet med midt i bildet. 

Bilde nr 4. Her er enda et bilde fra fjellheimen, med litt av familien Sletteng. Det er ikke meg, men min yngre bror til venstre. 

Bilde nr 5. Her er en flott gjeng. Jeg bare antar at det er tatt en St Hans aften på Osøyra. Et mye brukt sted ved Saltdalselva i sin tid, som ligger ovenfor Nexans sin fabrikk. I dag er jo begrepet Osøyra knyttet til området mellom flyplassen og fjorden. Kjenner du igjen personene her ? Kristensen og Johansen kan nevnes. 

Bilde nr 6. Her er det tvillingbarndåp på gang i vakre Saltdal Kirke. Her skal jeg også overlate til folket å diskutere navn, det gjør det jo så mye mer spennende, men jeg kan nevne etternavnet Marcussen (tror det er rett skrevet).

Bilde nr 7. Dette bildet er tatt på trappa på Rognan Barneskole, men jeg aner ikke i hvilken anledning. Min mamma er nummer tre fra høyre. Her må det være mange som finner noen de kjenner og kanskje har et forhold til. 

Bilde nr 8. Det siste bildet har minner i seg på flere måter. Ikke minst fra den tiden det var Fest på Lokalet. Ikke bare hvilke som helst fester, men Maskeradball. Jeg kan navnet på alle disse vakre damene. Men nå skal jeg la det være helt åpent for å diskutere.

Hurra vi fant både sølv og gull.

Skjulte skatter blant skrammel og skrot.

Det er slett ikke tull, det må være gull.

Her må vi til med puss og med fille.

Vi gnikker og gnukker gnir og blir ville.

Men akk, her ble drømmen til aske og sot.

Men hvilke skatter kan måles mot minner?

De misfarges ikke, og aldri forsvinner. 

No har han dratt, denne Juli måne’.

Førrsekti’ om natta, han lista se’ vækk.

I år ska vi slætt ikke hate og håne.

I år ha’ han ikkje vært sommarens skrækk.

Han kraup omkreng oss me’ skyfri himmel.

Sjarmerte oss rundt me’ ei sol som va’ varm.

Smått blei vi både grautsvett og svimmel.

Mæn ikkje vi svor og va’ værlei og harm!

Takk ska’ jaggu, jammenta ha!

I år ha’du gjort oss skikkelig gla’!

De såkalte “Norske Polititropper” i Sverige under krigen, er med rette blitt kalt “Den Glemte Armè”. Min far fortalte omtrent ingenting fra den tiden han rømte over til Sverige under krigen, og hva som skjedde i årene etter. Når han på sine gamle dager, fikk medaljen og diplomet ovenfor, så var det heller bitterhet, en glede å spore. 

Annonsørinnhold

20 bestselgere som garanterer nytelse

Han var en stolt og ærekjær mann, min gamle far. Men har var neppe den eneste som var bitter over fortielsen av Polititroppenes eksistens, som varte i mange tiår etter krigen.

Ta deg gjerne tid til å høre dette innslaget som ble sendt på NRK i 2015 – klikk HER

Andre del av denne reportasjen på NRK kan du høre ved å klikke HER

Jeg vet ikke om dette er et bilde fra den tiden, men jeg tror det. Om det er noen som kjenner igjen personer, så hadde det vært flott.

Dette er bilder som har dukket opp i ryddinga etter min mamma og pappa. Jeg bare antar at dette er fra en av de treningsleirene som ble bygd opp i Sverige.

Jeg fant også en notisbok, som har funget som “Tjenestebok”. Der er det navn og noe info om en rekke personer, datert fra 1944 -. 45. På Wikipedia finner jeg “Voxna” nevnt som Utdannings-/trenings sted for Ingeniørenheten.

Jeg legger bare ut noen bilder jeg tror har sammenheng med dette. Det er “bilder tatt av bilder”, så kvaliteten er deretter.

Det er staute karer. Min far står fremst helt til høyre. 

Her er min far i midten, med noe jeg er usikker på hva kan være. Jeg skal ikke utbrodere de historiske fakta. De to innslagene fra NRK forteller sitt. Det står at de ikke vil være tilgjengelig etter 2021. Jeg har en del andre bilder jeg også tror har tilknytning til Polititroppene i Sverige under krigen. Så ta kontakt om du er interessert 🙂 

#polititroppeneisverige #denglemtearme #andreverdenskrig #polititroppene #frigjoringaavfinnmark

Det var i de tider da røyken var kos.

Den hang som ei vorte, fast i min kropp.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Jeg kjente jo verken lukt eller os.

Det var herlighet med en kaffekopp.

Uansett hvor og uansett når,

røyken var klar til å pattes på.

Tenk at man ikke kunne forstå.

At det ikke er den som bestemmer og rår!

I den andre handa, ja hva er nå vel det?

Det er telefonen, det kan du vel se.

Nå er det den, i en anna versjon.

Som tror den er kommet til endestasjon.

Den klistrer seg fast som vorte på kropp!

Hvor skal det ende, når blir det stopp!

Røyke stoppen finner du HER

De aller fleste har kanskje hatt en firbent venn av et eller annet slag. Det har vi både katt og hund. Min kjære mamma hadde flere katter, men denne var spesiell. “KurreMurre var hans navn”.

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Dette er bilder av bilder, så ikke så veldige god kvalitet. Men det var liksom ikke det sentrale. Et skikkelig “fangbarn” var han, men slo seg også til ro i egen stol 😀 

Skulle han strekke seg skikkelig ut, så var senga å foretrekke! Men man kan vel ikke beskylde han for å gjøre det i “anstendighetens navn”.

Joda, det kunne  man selvsagt, av og til, når det lignet en mer normal sovestilling. 

Men det var ikke alltid den sovestillinga fant sted i en stol eller i senga…… 

I det hele tatt, så var han ganske så kreativ med å varie på sine sengeplasser 😀 

Men bidèen beslag la han fullstendig.  Bare se på blikket, det er ikke til å ta feil av 😀 Dessverre endte han sine dager etter en tragisk påkjørsel. Men det er enkelte dyrevenner man husker bedre enn andre, og de trenger ikke være dine engang.  Du kan lese om en sommerforelskelse ved å klikke HER. 

Det er slett ikke bare bare å rydde og sortere etter sine foreldre. Det dukker opp minner i fleng. Men det er umulig å ta vare på alt sammen. 

Det er ikke første sjauen vi har hatt, men litt sårt å fylle henger på denne måten. Sist vi tok en slik sjau, så var det i kjeller og på loftet. Det kan du se et innlegg om HER

Denne gangen er det “saker&ting” fra leiligheta som blir håndtert med hard hånd. Her er vi på ”tippen”, biter tenna sammen og kaster. 

Det gjør det ikke bedre at det er rimelig varmt og godt. Men klager? – nei det er fullstendig uaktuelt. 

Men alt havner ikke på søppeltippen. Noe har vi tatt vare på og får seg et god bad i Zalo vann. 

Etter badinga, så er det tørking i varmen og pakking i esker. 

Røde Kors Omsorg, er i ferd med å åpne en flott kombinasjon av litt brukt salg og kafè. De ville gjerne ha det vi hadde samlet sammen. Og takk for det. 

Det kan nok godt hende vi tar oss en tur innom der når de åpner, og mimrer litt. For de lokalkjente, så er det i samme lokale som Wehrmann hadde sitt bakeri og kafè. Følg med i avisen når det kommer en forhåndsomtale. 

Bilder i løsvekt og album dukker også opp. DET blir ikke kastet. Det kommer nok noen bilder etterhvert. Men denne gangen vil jeg bare takke min kjære mamma og pappa.  Minnene lever uansett. 

#rodekors #omsorg #bruktkafe #saltdal

Høyt de flyver de fugler frie.

Over fjell mot den klare himmel.

Annonsørinnhold

Tid for vårrengjøring? Knalltilbud på robotstøvsugere med mopp

Det er de herligste varme tider.

Nesten sånn at man blir litt svimmel.

Ikke prosa på så veldig høyt nivå. Tankerekka blir avbrutt av helt andre lyder. Her kommer et småfly durende over småskogen og hodene våre. Du kan lese mer om dette i et innlegg fra i går – bare klikk

Men det er ikke bare på flyplassen eller nede på badestranda det foregår. Hitenfor vår vakre kirke og rett ved siden ca vakre Rognan Fjordcamp, er en gjeng i gang med å lage mål, for flygende vesner. Jeg skrev faktisk noen ord og Kirka og kirkegården i går også – har du lyst å lese det, så klikk HER

Her kommer den første susende inn mot målet. Det er tydelig at det foregår et stevne i fallskjermhopp, både formasjonshopp og presisjon. Beboerne på Rognan Fjordcamp får plutselig uventa underholdning. Campingen ligger jo idyllisk til, bare noen få hundre meter unna sentrum. Klikk deg inn å ta en titt – HER

Det hissige småflyet står på, og bruker ikke så mange minutter før det er klar for en ny tur.

Her forsvinner det raskt og effektivt så høyt opp som det bare klarer. 

Hvis du er heldig så kan du se seks fallskjermhoppere som akkurat har brutt ut av formasjonen. 

Og da var plutselig kampen om lufta i gang.

Jeg er faktisk ikke helt sikker på hva slags fugl det var (kanskje ei kråke….) Men den har en uomtvistelig fordel med sine flyveferdigheter, og rømmer oppover i sikkerhet. 

Fallskjermhopperne har bra kontroll de også, her kommer de seilende inn på rekke og rad mot målpunktet som du kan skimte i gresset litt til høyre for hopperne.

Her er en av de siste på vei inn. Og alt foregår i våre nærområder 

Her er en gjeng på tur nedover mot badestranda. Vi ser kirketårnet og campingplassen, og rett bak den er Rognan Sentrum.

Og her er et av våre vakre friluftsområder. Jeg har skrevet uttallige innlegg om dette området. Det er bare å søke på “Øyra” på bloggen, så plopper de opp 😀 

Her kan du bade, slappe av, spille freesbeegolf, trene i ulike apparater, spille ball på ulike måter. 

Vi slappet av og nøt sola. Mens så masse artig skjedde rundt oss 🙂 Kan vi ha det bedre enn dette ?

#rognanfjordcamp #bodofallskjermklubb #rognaflyplass