Ja det er vel sagt og skrevet mye om nordlendinger og ikke minst om kulturforskjeller og dialekter mellom landsdeler. Og Arthur Arntzen/Oluf har jo satt sine ord på dette. Det er det ingen som helst tvil om.

Og det er vel flirt mer enn en tåre når denne karen fra Rallkattlia satte i gang med sine historier..

Og for de som ikke har hørt eller aner noe om “Den fordømte nordlændingen” – så kan dere høre og se HER

Men den egentlige grunnen til at jeg begynte å tenke på dette temaet var faktisk et blogginnlegg jeg leste på facebook. Og det vekket jo noen minner om mitt møte med Vest- og Østlandet på midten av sekstitallet. Det er vel ingen tvil om at det var forskjellige opplevelser, og det blogginnlegget jeg leste kan du finne HER

Men nå skal jeg mimre litt om mine opplevelser, og det skal visstnok bli lettere å huske bakover i tida når man blir eldre, så der må jo jeg ligge steikandes godt an.

Jada, jeg har vært grønnruss. Og på den tiden var det når man var ferdig med den gamle gode Realskolen. Vi hadde til og med russekort og russeavis og dro på russetur. Og russe turen var med tog til Trondheim og videre med tog til Oslo. Men vi fikk klare advarsler før vi la ut på turen, fjern alt av antydning til “Grønn russ symboler” før dere drar. De som hadde vært på tur før oss hadde blitt møtt med ganske så utidige kommentarer, så det gjorde vi. Men dialekta var ikke så enkelt å gjøre noe med på så kort tid. Han var ikke blid han kompisen min som måtte ut av kiosken nær Rådhuset i Oslo og skrive på en lapp det han skulle handle der.

Men mine første ordentlige møter med andre deler av landet var når jeg begynte på skoleskipet Gann i Stavanger etter endt realskole, og reiste til sjøs direkte derfra. Jeg har bare gode minner fra tiden på Gann. Og det kan nok ha sammenheng med at jeg var blant de eldste om bord, jeg var vant til båt og kunne litt engelsk som ikke mange andre kunne. Men det ble litt annet når jeg pakket sjømanns sekken og stod på en flyplass for første gang og skulle møte en gjeng med innbarka sjøfolk fra Vestlandet..

Vi skulle mønstre på i Marseilles og mellom lande og bytte fly i Paris. Og jeg som hadde syntes togturen til Stavanger hadde vært spennende og utfordrende. Jeg var avholdsmann på den tiden, men hadde ikke noen sterke følelser i forhold til det. Men jeg følte meg ikke høy i hatten da jeg var omringet av en gjeng med fulle, og kommende kollegaer på flyplassen i Paris, og de lurte på hvorfor en spirrevipp av en Nordlending trodde han var så mye bedre enn de…

Det var vel da jeg bestemte meg for at det var ingen som helst grunn til at jeg skulle endre på meg. Men det ble uhyre interessant å se hvordan det forandret seg etter ganske kort tid. Da begynte den ene etter den andre å følge med meg, faktisk tendenser til “faderlig omsorg”. Men nå skal det jo tilføyes at jeg var vel den enste som hadde penger igjen til taxi om bord etter en natt på land..

Og hva med disse karene da? Joda, jeg mønstret over i en rederibåt for å jobbe meg over fra New Orleans og over til Europa for dra hjem. Og da  mønstret jeg av i Liverpool av alle steder. Dette var jo helt i startfasen på den farsotten Beatles skulle bli over hele verden. Men nå fikk jeg jo ikke hilse på de da, men det bar rett hjem så fort som det kunne gå på den tiden. Og da for å gjøre meg klar for å utdanne meg til telegrafist…

Og da valgte jeg denne skolen… Og det er Tønsberg Sjømannsskole.

Og telegrafist ble jeg.. og jeg har vrengt og vridd alle minner fra det året. Men jeg husker bare hyggelige og trivelige folk. Og jeg bodde på hybel i en bakke ovenfor Jarlsberg Travbane,, og jeg angrer den dag i dag at jeg ikke tok meg tid å oppsøke de senere. Men så bar det rett fra vakre Tønsberg til Madlamoen i Stavanger..

…. men nå begynner dette innlegget å bli vel langt.. og dessuten var jeg i gang med det i går.. og da presterte jeg å miste rubbel og bitt.. så jeg legger det ut og lager en del 2 som kommer i senere i dag,, om det ikke kommer noe i veien da 😀

Ha en vakker søndag 🙂