Sola kjemper bakom horisonten for å nå opp.
Det nærmer seg.
Vi lengter mot lyset på så mange måter i disse tider.
Full av energi stiger månen opp.
Søker inn mot mørkets tid.
En nattens venn som gir av seg selv.
Vi får håpe de møtes.
Sola og månen.
Vi lengter nemlig mot lyset.
På så mange måter i disse tider.
Det er ikke lett når samfunn stenges ned.
Men når noen passer glørne, så vil varmen flamme opp igjen.
Vi får håpe det igjen vil dunke taktfast i gamle vegger.
Det må være lov å filosofere litt på rim.
Eller hva ?
Det var liv når det runga i væggan.
Så taktfast som tida førrsvann.
Når gubban de greip fatt i slæggan.
Og banka i takt kvær ein mann.
***
Den lyden den stilna me årann.
Det va mørkt det va tomt det va tyst.
Du hørte kun lyden a bårann.
Som sukka som sorg i dett bryst.
***
Mens sjela den lå dær i dvale.
En spinnvill idè dukka fræm.
Ka tru om musikk i lokale.
Gir taktfaste lyda igjæn.
***
Men atter en gang ble det stille.
Et virus satt allting på vent.
Den som lytta, høre det krible.
I ei taktfast dirring så spent.
Lykke til <3
Salten Bredbånd, basert på fiberkabel, ble etablert i 2002.
Her i Indre Salten.
Vi var blant de første som fikk gleden av å koble oss til.
Det var kraftselskapene i regionen som stod i spissen for denne utviklingen.
I dag heter selskapet Signal Bredbånd, og er partner med Altibox.
Rett før jul kom det pakke i posten.
En slags Julegave.
Skjønt jeg regner med vi har betalt for den.
På en eller annen måte.
Men artig uansett…. å få pakke i posten.
Ubedt liksom.
Riktignok med litt varsel på forhånd.
Ny dekoder og nye muligheter.
Du verden hva en gammel skrott har fått oppleve av utvikling.
Det er nesten helt utrolig.
Det er nok mange unge som ikke helt kan forestille seg en tid uten så mye som en TV.
Ikke en gang tilgang telefon i huset.
Men du verden hva man har fått lære seg.
Her er det bare å klikke i vei….
Man har ikke før fått koblet til dekoderen, så tikker det inn en tekstmelding.
Snakk om at man er observert…..
Men du verden, så lenge man klarer å henge med, gråter ikke jeg.
Mens madammen finner ut av alle nye funksjoner på Remoten……
Ja da setter gamlingen i gang med å skrive noen Julekort.
På den eldgamle måten.
Snakk om kontraster.
Er det ikke artig…. ?
Jeg bare spør….
#signalbredband #altibox #dragefossen #bredband #fiberoptikk
Nå ringes Julen inn ganske snart.
Kanskje denne Jula preges av håp og ønsker som går langt utover selve Julaften.
Her kommer i alle fall noen tanker fra min penn.
Helt uten glitter og julepapir.
Frihetens lengsel.
Du kjenner det i deg, det lever der inne.
En lengsel og frykt som går hand i hand.
Inni deg lever hvert eneste minne.
Binder deg fast som det sterkeste band.
Kunne jeg skjære, klippe og slite.
Slippe deg fri inn mot lengselens brann.
Jeg prøver og håper, det skal du vite.
Jeg vet jo så inderlig godt det går an.
Jeg aner et smil, en skulder som senkes.
Jeg aner en glød som tennes i deg.
Jeg aner at tanker, kommer og tenkes.
Jeg aner og ser du vil finne din vei.
Du og oss alle, har rett til å føle.
Rett til å kjenne vårt innerste jeg.
Kjenne vi lever uten å nøle.
Der håpet kan stråle med lengsel i seg.
Livet har sjelden kun bare gleder.
Hva livet vårt får, hvem aner det vel.
Livslinjen fører mot mange steder.
Lev livet i lyset, før det blir kveld.
La tankene vokse fra vakre drømmer.
La de som har sovet, få våkne seg til.
Tanker som aldri de andre fordømmer.
Men spirer som vår med sitt varmeste smil.
Selv Juletreet vårt hadde pyntet seg av lengsel.
Før det kom inn i stua.
Med dette ønskes alle bloggvenner, og alle som leser min blogg –
En riktig God og Herlig Julehøytid.
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
Nissen er klar, og vifter med spriten.
Han tar ingen sjanser der han skal farte rundt i de tusen hjem.
Vi får håpe det kun er glede og smil han sprer på sin ferd.
Her er det nok snakk om “Smånissemeter”.
Men de ser nå både forventningsfulle og klare ut de også.
Så vi får satse på at det går bra.
Så får vi håpe det brenner lys for gode opplevelser for alle.
En vakker adventshelg ønskes alle.
Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat
Så travelt og hektisk, så lite tid.
Alle skal gjøre sin ytterste flid.
Mens lysene brenner seg sakte ned.
Slukner de inn mot den evige fred?
En smilende stund med vakker grunn.
Dele de tanker som synker mot bunn.
Dele minner som sakte forsvinner.
Dele en nærhet mens lyset skinner.
Dele det innerste glimt av glede.
En glødende gnist, så klar og rede.
Gleden som også kan smile i sorg.
Aldri må gleden forskanses bak borg.
Lys kan tenne når gnisten kan gløde.
Hektiske liv kan være så øde.
Glem ikke gnisten der du setter spor.
Kanskje den tenner et lys her på jord.
Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat
Enda en liten repost.
Men den kan kanskje sees på med “nye øyne”!
Alle bildene er tatt inne på Klette på Rognan.
Jeg gløtter og glor gjennom glugger og glass.
Det er sikkert tilpass – at det kan gå i dass.
Jeg ser ikke bæra for bare briller.
Nå ender det sikkert med lykkepiller.
Jeg stirrer og kikker og gnur og gnikker.
Hva er det som skjer som jeg slett ikke ser?
Med rosa band skal det ikke gå an!
Kan det være et glimt av en eldgammel mann?
Der står jo den sleipe slasken og sniker.
Hva er det han gjør, som han slett ikke bør?
Den dritt frekke fyren tar oss på fersken!
Brillefint tatt – og “servert på tallerken”!
Gjort er nå gjort – her skjer ikke stort.
Vi kan ikke skjenne – og slett ikke klemme.
Nei hold deg unna du gamle kropp!
Kommer du nærmere – roper vi stopp.
Ha en flott dag.
Og hold avstand!
Bilder og ord: Jan E Håkonsen/Dedicat
Dette skrev jeg i 2017.
Da hadde vi ikke hørt om Korona.
Deler det på nytt – en smule omskrevet.
Jeg håper det kan være like aktuelt i år også.
**********
Nå er det advent, det er det ingen som helst tvil om.
En hektisk tid for mange på så forskjellige måter.
Ikke minst i “handelsbransjen” – og kanskje særlig med tanke på barn.
Vi gamlinger er jo i gang med 4. generasjon.
Det har det blitt “noen runder” gjennom årene.
Men ikke alltid i så flotte butikker som dette.
Men vi vet å bli sjarmert når vi ser noe vakkert.
Særlig når det dufter av høy på lang vei…
Det frister til de grader å slenge seg ned å gromkose seg…
Jeg måtte få “Sentrums Sjefen” – han Asbjørn til å teste ut.
Han ser jo ut til å stortrives på reinskinnet.
Det var nesten som nissene på bordet ved siden av ble en smule sjalu.
Med gode tanker og ønsker om en vakker adventstid.
Ord og bilder Jan Håkonsen/Dedicat
Nå er budsjettkrigen i gang over det ganske land.
Det kan oppleves som en ganske dramatisk prosess.
Men nå har ikke jeg tenkt å gå inn i den prosessen.
Ikke et blogginnlegg i alle fall.
Bare ymte litt frempå…
I disse tider er det krisepakker fra staten og budsjettkutt i kommunene.
I et fåfengt forsøk på å følge med, scrollet jeg heller tilbake i tid.
På mitt aller første blogginnlegg.
Fra høsten 2015.
Da vår stolte hengebjørk fikk føle å bli “kuttet på”.
Men omskrevet da. Det må jeg vel ha lov til…. !
Nå er den borte, denne staselige hengebjørka. Det vil si det kan ennå være en kjepp eller to, som ikke har passert vedovnen. Men da må de raska på. Ikke godt å si hvor lenge det blir lov å fyre i ovnen. Det ryker jo fra pipa da.
Det var tuntreet til mine foreldre og plantet for over 60 år siden. Ja der var jo mitt tuntre også. Eller vårt da. Vakkert var det. Men begynte å bli en trussel, der det strakte seg over nabotomter. Man vet jo aldri når gamlinger takker for seg og ramler over. Ja da tenkte jeg på trær altså. Vi andre gamlinger skal jo “Leve Hele Livet” – sier Eldrereformen til Regjeringa. Spørsmålet er bare hvordan,,,! Kanskje det står i budsjettet.. ?
Vi opplever jo i disse tider at folk blir bøtelagt og straffet for å hugge ned trær. Og det i en tid da Norge bokstavelig talt gror over av skog og kratt. Jeg er nå glad for at hengebjørka aldri var interessert i politikk. Den ble jo plantet i en tid da det var norsk politikk å «forurense» nordnorske fjell og øyer. Ja nær sagt hvert eneste sted det var mulig å stikke ned noen granplanter. Det er ikke så lett å skjønne alt. Verken for trær eller mennesker.
Men den fikk da se de mørkegrønne granfeltene i lier og fjellsider vokse seg til. Selv om de slett ikke hadde noe der å gjøre. Men det hadde hengebjørka. Det vil si, den var jo egentlig trønder da. Den kom med toget derfra. Det var jo mange trøndere som kom med jernbanen på den tida. Etter hvert som Nordlandsbanen ble bygd. Men det ble det bomstopp for. Når sidesporet til Bodø var ferdig. Kanskje det hadde gjort noe for befolkningsutviklingen om de kom i gang igjen…. ?
Det er nå minst tre generasjoner som har klatret i de greinene som nå er borte. Men det ble jo mindre og mindre klatring etter som tida gikk. Det er jo farlig det, man kan visst ramle ned å slå seg. Vi ramlet jo ned da jeg var unge også. Men da skulle det være sånn. En sommer uten skrubbsår og blåflekker, var jo verken vi eller hengebjørka bekjent av. Det blir jo mindre og mindre med generasjoner i bygda også. Så det er kanskje ikke en problemstilling… ?
Men nå er den borte, den gamle og fine bjørka. Kanskje jeg skulle ta vare på en kjepp og gjemme den. Den kan jo bli verdifull en vakker dag. Om det skulle bli helt forbudt å hugge trær i dette landet. Da er det greit å ha Kommunale budsjetter å kutte i. For å si det på den måten.
Men jeg håper det ikke får sånne dramatiske følger.
Som på bildet over.
Det er jo ennå lenge til det er Kommunevalg.
Lykke til.
Ja, det er faktisk noe som er høyst aktuelt.
Norge har og er velsignet med mange naturgitte fordeler.
Det ser også ut til å gjelde muligheter for mineraler på havbunnen.
Eksperter påstår at det bare er Fiji øyene som kan ha bedre forutsetninger enn Norge.
Den første kartlegging og rapport er utarbeidet.
Den ble overlevert Tina Bru i Olje&Energidepartementet av Anniken Haugie i Norsk Olje&Gass.
Overleveringen skjedde digitalt på et Webinar for et par uker siden.
Naturlig nok tar rapporten kun utgangspunkt i aktiviteter til havs.
Hva dette kan resultere i landaktivitet, er ikke berørt.
Teknologien finnes allerede idag.
Ikke minst for min game arbeidsplass – Nexans – er dette nye muligheter.
Dette bør være midt i blinken for produkter basert på ROV teknologi.
Bildet over illustrerer områder Nexans Rognan er innvolvert i idag.
Jeg mener å huske det ble levert kabel til en undersjøisk gruve utenfor Afrika for mange år siden.
Kanskje er dette et produktområde som vil gå over Rognan Industrikai i fremtiden.
Det blir det spennende å følge med på.
#nexans #rognan #mineralertilhavs #norskoljeoggass #petroartic #nho #norskindustri #saltenposten #an #nordlandfylke
