Kor i fanden è du ?

En innbarka nordlænding kan jo få fnatt på denne tida av året.

Nyheta og sosiale media sprer jo det ene vårbildet etter det andre.

Man får jo løst tell å dundre laus med spade og spett

på bunnfrossen plæn

førr å se kor den hersens våren har gjømt seg! 

Sjå kor den skjæmmes og gjømme se’ vækk.

Ei gammel tønne så sprukken og lækk.

Det finns ikke spor under snyhatten stor.

Ingenteng gror, neri bunnfrossen jord. 

Sjøl fuglann de flaksa i villa i lufta.

Dumme dæm, de kunne førdufta.

Flaksa mot sør, som de andre gjør.

E’ ropa: “Det snør…”, mæn trur du de hør’?

Mæn sta som vi e’, både fuggel og folk,

så hold vi ut, og klaga ikke!

Vi veit kor vi  bor, og trives med det!

Sola e’ kommen tellbake.

Så no satsa vi på at våren kjæm når han kjæm.

Om han ikkje kjæm før,

så kjæm han seinar.

SÅNN e’ det bærre. 

Drit forbanna

Vi knytta nævann og trua mot himmel.

Vi bainnes me tåra i argsinte blekk.

Blodtrøkket stig, vi bli øre og svimmel.

Men tause som grava, e svarann vi fekk. 

Værgudann flire, og slæng på en regnskur.

Så husann kan speiles i gjørme og vann.

Vi smile litt anstrængt, men e’ ganske drittsur.

Mæn vi står han av så godt som vi kan. 

Alt går i dass av drømma og plana.

Om glovarme daga her oppe i nord.

Sjøl musa og rotta ligg der og glana.

Der rompa skal være når trangen bli stor!

Blomster i tåra kan røre de fleste.

Men trur du han bryr seg, han værguden hær?

Kanskje han tålmodet vårres ska teste.

Se ka vi tål før vi pakka og fær?

No ska du få høre du værgud så vrang!

Vi gjer oss aldri så læng’ det e’ liv!

Kan hende vi tenner som krutt med et pang!

Taper vi kampen, så vinner vi krig. 

Ta med deg skodda og dra ut mot væst.

Da ska vi feire med sang og med fæst.

Tørke tårann på blomster så skjønne.

Vi takka førr kampen uten å dømme! 

 

PS – Jeg beklager bilde nr 3 ovenfor Frodith (klikk på henne og les…), og kan forsikre at Salt&Pepper ikke var med. Bildet er tatt under Byfesten i Lillestrøm. 😀 

#sommerogsol #værguder #dritforbanna #lavtrykkinord #yr #storm #nrkværet 

 

Litt av hvert med litt snert

Du mektige vrak av søppel og skitt. 

Ditt fryktinngytende, stirrende blikk. 

Ser etter syndere over alt. 

Se ikke på meg, det er slett ikke MITT.  

Det kunne jeg sagt og fortalt.

Vi vifter med uskyldige hender.

Både jeg og du og alle venner.

Hvor i all verden er synderen hen?

Det kan ikke være noen vi kjenner!

Naturen er jo vår beste venn.

Trærne kan ikke sladre å klandre.

Men i seg selv er de lett og forandre.

Til fjøler og gjerne bestikk.

Nå tar vi ansvaret selv og for andre.

For den gaven vi alle fikk.

Da skal du se at det skrekkens symbol.

Smiler omkapp med den skinnende sol.

Selv de frustrerte i nord.

Som hutrer der under vår nordlige pol.

Smiler og vet hvor de bor.

 

Bildene er tatt i området Østbanehallen – Byporten – Scandic Oslo City lørdag 2. juni 2018

#miljø #avfall #søppel #garbish #vårtansvar #dikt #poetry

Bare en tørrpinne

Rett opp nakken og slå ut med armen.

No’ lætna han litt og peisa på varmen.

Men næsa ble lang, også denne gang.

Men jaggu vi prøvde med sjarmen.

Skjælven i kneann når skyggen è først.

Når noen vil være den første og størst.

Når nye røtter, omkransa føtter.

Trængs ikke tanken en gang på en trøst.

På rekke og rad, i sorg og glede.

Vi vandrer forbi, men var vi tilstede?

Forskjellig og like, fattig og rike.

Når rota dør, kan ingen den frede.

Man er kanskje lik denne “Gubben i Kvisten”.

Som gjerne blir med på å leke “Sisten”.

Med stavrende føtter, og halen som støtter.

Glemmer at livet også har “fristen”. 

Jeg ser i mot sky, mot sola med smil.

Nå er det jo ikke den minste tvil. 

Skrotten er gammel, med rammel og skrammel.

Strammer seg opp, med et forsøk på stil.

 

#nårdetskranter #løfter #væretilstede #gubber #kvister #tørrpinne

Den rødsprengte stav,,,

Noen “gjørmete grisetanker” inn i helga 😀 

Du rødsprengte stav, kor du kliner med stanga.

Tar du helt av, der som sørpa deg fanga?

I gørrskitten snø som er farga av sanda.

Der ligg du som dø, for du kan ikke anna!

Det dukker jo fræm, år etter år.

Sånn litt på “halvfæm”, men jaggu det står.

Speiler med lengsel i sølete vann:

“Hvem er vakrest av gjerder i dette land” ?

Du rødsprengte stav, der du står i svingen.

I et gjørmehav, kan det være tingen?

Snart skal du opp, og pakkes i bunta.

Da er det slutt for rødsprengte “glunta”.

Næmmen all verden, ka ser vi vel hær?

Trafikk skilt som vokser med busker og trær.

Men stopp litt og nyt hva naturen får til.

På et “sølepytt lerret” den skaper med stil. 

Du rødsprengte stav, nå er enden så nær.

Så liten du ble, du som var så svær.

Du gjorde din jobb, med prakt og med ynde.

I gjørmehavet kan vel ingen synde?

Vi takker for følget og rusler hjæm.

I veikanten skilles vi med en klæm.

Når søla forsvinner i solens varme.

Så husk at selv gjørme kan ha sin sjarme.

Ha en vakker helg på tørre veier 😀 

#rimogpoesi #søle #gjørme #statensveivesen #mesta #saltdalkommune #laveiengåhvorhendenvil #godhelg 

Fyllord og andre ord…

Jeg kom tilfeldigvis borti begrepet “fyllord” her om dagen. Og Googlet det, men du kan lese selv ved å klikke HER.

Jeg trodde jo det hadde noe med “fylleprat” å gjør.

#Men jeg fikk på en måte en åpenbaring. Jeg holdt på å si at den har irritert meg lenge. Men når det er sagt, er imidlertid “lenge” faktisk subjektivt og kan på en måte være en sterk overdrivelse.# Dette kan jo også sies sånn: #Jeg skjønte plutselig at dette hadde irritert meg i minst et år.#

 

Om man lytter litt kritisk, så ER ikke noe lenger “enten eller” – det bare er “på en måte”. Jeg blogger jo ikke for å få flest mulig lesere. Men på en måte så er det jo koselig når et innlegg fenger mange.

Nå er det jo mest i muntlig tale at “fyllord” er vanlig. Det kan fort bli brukt noen “fyllord” når man skal forklare spor i snøen uten å vise bilder, bare prøv 😀

Ikke minst når det gjelder vær og temperaturer. Få temaer preges mer av fyllord enn i værdiskusjoner. Det er ikke lett å nå frem med et budskap i det mylder av informasjon som finnes i dag, så det korte og konsise er sikkert det beste.

Jeg bruker alt for mange ord i det jeg skriver, men jeg ville sikkert følt meg som “en skygge av meg selv” om jeg skrellet bort alt det unødvendige.

Noe vokser “inn i himmelen” og noe “faller til jorden”, sånn er det bare.

Men skaper ordene både lys og varme, så får det være som det vil om det er “fyllord” eller ikke. Ord er til for å deles, men med respekt både for ordene og for de som vil og de som ikke vil ta i mot de. 

 

Ord er som frø ? vil de leve eller dø.

 

Ord er som gaver som skaper og gir.

Ord er som hender som klemmer og svir.

Ordet kan være som klave og bånd.

Ordet kan skapes i vennskapets ånd.

Ordene flyter så lett og så fritt.

Det finnes ord som du aldri fikk gitt.

Ord som i tankene bare ble tenkt.

Ord som for alltid i hjertet er gjemt.

Ordene lever med nådeløs makt.

Det burde gjøre oss alle på vakt.

La ikke ordet ditt skape smerte.

La det bli født i ditt eget hjerte.

Når ordet er gitt, vil noen det få.

Da er det for sent, til det du kan nå.

Lokket det frem litt smil og litt glede?

Eller det vonde, og til og med vrede?

Kunne man slette og kunne man angre.

Det er jo så lett at ord blir for mange.

Lar seg av stresset farge og fange.

Vente på mer enn man kunne forlange.

Kanskje skal ordet få tenke og hvile?

Kanskje skal ordet få slippe å tvile?

Kanskje skal ordene spares og gjemmes?

Da vil vel ingen bli såret og gremmes?

 

Så fattig og tomt som alt ville bli.

Om ingen av ord ville få eller gi.

Ord er som frø i hjerte og sinn.

De spirer jo kun om de slipper inn.

Ha en fortsatt God Påske.

 

#ord #deleord #godpåske #fyllord #dikt #poetry

Det går mot Påske i vårt vakre land….

Nå er det meste av “landet” på tur inn i et helt annet modus. Det er Påske. Da skal den forhatte snøen lovprises på alle slags mulige måter. Det må være litt spesielt i år, siden store deler av Norge har snødd ned.

Men det er helt sikkert noe annet med snøen i fjellheimen, enn hjemme i eget nabolag. Selv om det er lettere der å søke tilflukt om været blir dårlig når man sitter på egen terrasse.

Personlig så har vi større sans for fjæra og fjorden enn fjellet.

Men vinteren klorer seg fast der også.

Ikke alle rakk å ta vare på båten en gang, før vinteren kom.

Det viktigste er jo ikke å seile under “falskt flagg”. Så litt skummelt ut dette, med sjørøverflagg på hvalskuta 😀 Men det norske er jo synlig også..

Den markante “Båtbygger” holder såvidt stand i mot snømassene. 

Med et blikk opp mot himmelen så deler jeg et lite Påskedikt. Kanskje et litt uvanlig – men som sagt, Påska for oss er dufter av fjære og sjø.

Samtidig er det kanskje et ønske om glede og fred i vårt vakre land. 

 

Vårt land er vårt Paradis.

Dette land, dette vakre og langstrakte land.

Snødekte fjell og med fjorder og vann.

Du kjenner duften, det er vår i luften.

Del denne glede med hver kvinne og mann.

 

Båtlivets sjarme kveler all harme.

Når vårsola klemmer og hjertet det banker.

Barndommens stemmer, som finner planker,

Da trengs ikke båter med store tanker.

 

Finnes det mange så blir de til flåter.

Eller bare sitte og nyte og gjette gåter.

Mens påskekrimmen pirrer og skremmer.

Sakte du glemmer, masete stemmer.

 

Kanskje du ser et smil, når øyne møtes?

Hvem vet hva som lengtes og søkes?

Ord kan møte ord, mens tankene tenkes.

Der sjelefred bor, og roen seg senkes.

Det er det paradiset som trenges.

 

Det enkle er ofte det aller beste.

Har du fred med deg selv,

så del med din neste.

Kanskje den trauste båtbygger da vil smile mot sola og kjenne varmen sige inn i en frossen kropp ? Måtte dere alle få en herlig påske på alle måter.

Ta vare på hverandre – God Påske

 

#godpåske #påske #fjellpåske #sjølivet #eastern #tavarepåhverandre #vårtvakreland 

 

En sommer er over…

En sommer er over… 

Så vakker du var da du endelig kom.

Ut fra en vår som forsvant i elvenes flom.

Med farger som blendet et lengtende øye.

Da DU kom, var ikke annet så nøye.

Du speilet deg, så forfengelig yndig.

Kanskje i busker og kratt, en smule syndig?

Hva vet vel jeg som bare tar bilder av deg.

Og bare det vakre du deler med meg.

Så vakkert du rødmet i skog og i kratt.

Fargene skinner seg frem mot den mørkeste natt.

Det går i mot høst og mot andre tider.

Naturens forandres, men neppe den lider.

Takk for i år, du vakre, herlige vår.

Takk for i år, du sommerens skinn i mitt hår.

Takk for i år, du høst som nå er på hell.

God tur, dette år mot et siste farvel. 

Tiden den kommer og går, år etter år.

Et farvel er et gjensyn, for sammen de går.

Hånd i hånd som forelsket og lykk’lige par.

De skaper de vakreste minner vi har. 

Lykke på ferden der hvor du lever og bor.

Verden er mindre enn hva vi mener og tror.

Kanskje kan veier krysses en vakker dag.

Nyt denne vei med glede og velbehag.

En sommer er over, forsvant i mørket inn.

Tenn dine lys, la de skinne på dine kinn.

Som solens glød vil de aldri være.

Men minnenes lys blir blir så varme og nære.

 

#årstider #farvelsommer #godetanker

Med mobil kamera på tur… :D

Jeg hadde litt tid til overs her om dagen, og labba til skogs med bare mobilen som bagasje. Tenkte at man kanskje snublet over noen vakre motiver, og det gjorde jeg.

Jeg har prøvd å lage et lite vers til hver bildeserie under.

Der var skjeggete trær, blant busker og kratt.

Det var farger som gjorde meg glad og matt.

Selv døde trær har en vakker sjarme.

Med stillhetens språk kan de hjerter varme.  

Der var bær i vakre og skinnende klaser.

Det var løv og blader av alle slags raser.

Det meste som fristet kan også spises.

Men alt i naturen kan æres og prises.

Der var sopp med gamle og slitte hatter.

Det var sopp som lignet velmodne “patter”.

Det var sopp i flokk og enslige små.

Med prangende farger og beskjedne og grå.

 

#sopp #bær #natur #skogogmark #mushroom #berries #forest #nature