Den brer ut en løper som vevet av gull.
Som lengselens sti mot mitt sted.
Den viser seg frem ifra vinterens skjul.
Med Naturen sin klare beskjed:
“Dette land så velsignet med daler og fjell.
Med et mangfold – uendelig svært.
Bruk det og nyt det fra morgen til kveld.
Det er ditt, la det bli deg så kjært”.
Mitt sted har det blitt – denne sørvendte dal.
Med alt som jeg elsker og trenger.
Når solstråler lyser opp dit hvor jeg skal.
Da leter jeg slett ikke lenger.
Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat