Da var det gjort…


Ja det er en tid for alt, og i dag fikk jeg omsider rotet meg ned i kjelleren for å finne frem dette. Og for de som fulgte meg i fjor høst så aner de vel tegninga…


Jepp, det var på høy tid å få montert opp min praktisk “Bod” på terrassen. Den er ikke akkurat noen skjønnhet akkurat. Men veldig praktisk og lettvint.


Litt mørkt bilde, glemte jo å ta bilder og kom ikke på det før det var mørkt. Men her ser du omtrent halvparten. Og der er vinterforsyningen av ved, to sett med hagemøbler, og en masse urner og verandakasser. Prekivert og klar for en lang vinter 🙂


Og jaggu rakk jeg å binde opp de buskene som har behov for litt ekstra støtte mot snøens mektige favntak.


Og når lønna slipper sine siste gule blader og fargelegger bakken. Da stiger en annen gul fanfare opp, og med betydelig mer action og spenning.


Nemlig! Og på søndag fylles Saltdalshallen på nytt for hjemmekamp – og ikke bare en, men to stykker. Både klokken 11.00 og klokken 14.30 (vintertid).


Kom gjerne innom og plukk med deg et lønneblad eller flere når du tar turen i Hallen på søndag 😀 Men uansett, møt opp og støtt vårt eminente Håndball lag. Dette blir spennende.

Selv forskere sier det – “Tenk litt på det” 😀 Dette er fra et blomsterbed utenfor Stormen i Bodø, men er da litt gult der også 🙂 Ha en nydelig helg, uansett hva du har for planer 🙂
 

Velsignade Eine.. :D

Når høsten sig inn i hjerterot.

Så kald og så fattig på ord.

Stråler av høstsola fanger ditt mot.

Og legges som duk på ditt bord.

Tankene flagrer som løv og blir jord.

Men nye kommer og vokser seg stor.

Minnene gjødsler i vinterens dvale.

I vårens lys – la de fly som en svale.


Einer i tanker og einer som varmer.

Rimfrosten omfavner einer og lyng.

Du merker det knitrer og knaker og syng.

Du kjenner et sug av kulde og is.

Den er ikke varm den høstkalde bris.

 

Einerbuska, som smiler av frosten.

Krydrer maten til deg og til trosten.

Dufter allsidig hvor enn den brukes.

Så herlig hel ? og når den knuses.

 

Einerbuska, så enfoldig vakker.

Du varmet så mange og våte nakker.

I viltsausens duft, så er du så nær.

Så liten og sterk og utrolig kjær.

 

Einerlågen, i shampo for håret.

Det duftet som vår gjennom hele året.

Nå skal du varme for planter og frø.

Skjerme og skjule mot kulde og snø.

 

Einer mi einer, med nåler og bær.

Send dine tanker til fjerne og nær.

Omfavne nyplantet løker i jord.

Pynt på det sted der du lever og bor.

 

Jeg ønsker alle det aller beste med mine Tanker og Ord 🙂

Det er vekst og utvikling i næring og kultur

De lærde strides om hvor verdiene skapes i dette landet. Og det florerer av beregninger og statistikker på dette fenomenet. Men nå skal ikke jeg lage noe innlegg som dokumenterer verken det ene eller det andre. Men at det er vekst i nord er det ingen tvil om…..


Min nærmeste by er Bodø. Og for oss som er innom der med jevne mellomrom, så har det jo vært klin umulig å ikke legge merke til den enorme byggeaktiviteten som har foregått over flere år.  Gammelt raseres og nytt dukker opp-



Nå er jo ikke Bodø det stedet i nord som er størst på Industri. Men det er ikke noen tvil om at Bodø er hovedstaden, og en motor i utviklingen. Og det er bare å se på utbyggingen av Nordlandssykehuset og Universitetet så får man en viss peiling.

Og Havørna flyr over den siste kulturelle tilvekst og overvåker det hele – Stormen Kulturhus og Bibliotek. Men hvilken avis som er Nord-Norges talerør, skal jeg ikke havne i en krangel om. Men i dag så fant jeg et klipp fra Nordlys – som du kan lese HER 

Denne artikkelen anbefales på det sterkeste å leses, og den gjør et ærlig å hederlig forsøk på å få frem hvor i dette landet den egentlige verdiskapningen foregår.



Disse to bildene forteller på langt nær historien om verdiskapningen i Norge. Men om man pirrer fantasien litt, så kan man i alle fall komme inn på rett spor 🙂 Jeg gikk jo bare en tur langs kaia i Bodø når disse tankene kom.


Når sola dukket ned bak moloen, så skulle jeg innta Stormen sammen med masse entusiastiske sangere og musikere. For å realisere et stort prosjekt i regi av Korforbundet, nemlig –


Nå fant jeg ikke noen omtale av denne fantastiske forestillingen i Nordlys, men derimot i Avisa Nordland.

Nå burde jo egentlig sånne kritikker som er fullpakket av faktafeil forbigåes i stillhet – og det er akkurat det jeg har tenkt å gjøre. “Tystnad sier mer enn ord” er ikke noe dårlig ordtak 🙂  

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen

 

Da var jeg ferdig med Musicals In Concert…


Da var en enorm opplevelse over. Nesten to timer på Stormen Scene, sammen med et prosjekt kor og stort orkester og en masse dyktige solister. Bodø’s nye konserthus fyltes til randen av 700 engasjerte og fornøyde publikum.

Om jeg blir mer aktiv nå på bloggen gjenstår å se.. Men jeg rakk i alle fall å få sendt inn høstbilde til Frodith sin konkurranse. Om DU ikke har rukket det, så ta en titt HER – fristen er i mårra. Du tar ingen sjanser, for Frodith er det man kan kalle for en –


Men for all del – ikke MIN da 😀

“Den utro Jævel…”

?DIN UTRO JÆVEL?

Morgendisen, så fuktig og kald.

Den er ikke fisen, den vet hvor den skal.

Skremmer bort varmen i tanker og sinn.

Minner om sjarmen fra solvarm vind.

Høsten, så utro, en vakker sjarmør.

Gir glede og vantro, så griper dens klør.

Holder deg stille og gir ingen tvil.

Med farger så ville, med frostkalde smil.

 

Men høsten kommer jo bare med bud.

At sommeren får en vinter til brud.

I dvalens mørke og kalde timer.

Våkner en spire som langsomt tiner.

Høsten viet en vinter og sommer.

Snart fødes igjen den våren som kommer.

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen

 

En Rosa start på en ny sesong…

Jeg lagde flere blogginnlegg om årets første sesong for Damelaget i Håndball her på Rognan. Etter en “dvale” på nesten 20 år, så gjenoppstod “den gule entusiasmen og seiersbrøl” i Saltdalshallen. Og det gikk bra, både spillere, trenere, sponsorer og ikke minst publikum var fornøyd med etableringen.

Så det var en selvfølge at laget var etablert for å bli! Og nå på lørdag var det klart for sesongens første hjemmekamp, og da mot Leknes. Jeg har ikke snakket med noen fra Leknes, men jeg antar at de syns det er en opplevelse og inspirasjon og møte stemningen i Saltdalshallen.



Fulle tribuner og en stilfull og “støyende” åpning hører med for å sette det rette fokus.


Men hva i alle dager er dette??? RÅSA… ?? Ja faktisk, her stiller jentene i rosa drakter i sesongens først kamp. Og det forteller litt av bredden i engasjementet til denne gjengen. For inntekten av denne kampen gikk til Kreftforeningens Rosa Sløyfe aksjon – les gjerne mer HER Dette innbrakte den nette sum av kr 12.050,-.

Jeg er har ingen ambisjoner om å begynne som sportsjournalist, men vil gi et lite inntrykk av kampen, på min måte.

Forsvar:


Full fokus fra første stund. Joda, litt nerver og små glipp. Men det er ingen tvil om at “limet” mellom spillerne har utviklet seg på et år 🙂

Møter og støter.


Intern støtte og oppmuntring, en synlig lag ånd!

Pause:


Jeg syns det er genistrek å involvere alle unge i pauseunderholdning. Ikke bare med tanke på rekruttering, men på den måten blir publikum en aktiv del av match’en.  

Angrep:


Vilje og bevegelse.


Tørr å skyte fra avstand.


Skaper målgivende situasjoner. Det var vel ingen tvil om hvor seieren skulle havne til slutt, selv om det ble mye dramatikk underveis. 


 

Det står stor respekt av hva denne gjengen gjør både på banen, og utenfor. Jeg er imponert! 

Gratulerer min kjære og tusen takk for våre 45 år under samme tak :)

Den 16. oktober i 1971 kom min vakre brud oppover kirkegulvet i Saltdal Kirke, og vi ble viet av Arne Fylling. Det er 45 år siden i dag. Vi har fått to flotte sønner og fem barnebarn. Og vårt første barnebarn, og eneste jenta i flokken, har gitt oss vårt første oldebarn.


Det har vært 45 år med ubeskrivelig antall minner. Med det meste av følelser. Men mest av alt, et hav av kjærlighet og nærhet og varme. Jeg traff jo denne vakre jenta som 16 åring på en gammeldans, og jeg falt pladask.

Den første kjærlighet.

Det første jeg så da jeg traff deg min kjære.

Var øyne som strålte, så varme og nære.

Jeg så kun et glimt, før du senket blikket.

Jeg kjente i hjertet, det første stikket.

Et blikk, et sekund, jeg ble stille og stum.

Jeg ble helt betatt, så fullstendig matt.

Hva skjedde med meg, hva var da i gjære?

Da tanken den slo meg, det er sånn det skal være.


Men i vår alder kan jo mye skje. Og vi vet jo at livet ikke gir noen garantier for noe som helst. Og vi fikk våre prøvelser i fjor høst da min kjære ble syk og det ble 6 lange og tunge uker på sykehus. Men vi holdt sammen, og nærheten var til å ta å føle på.

Min kjære.

Tanker svirrer, ble forandret. Livets vei jeg aldri klandret.

Men nå stirrer jeg på deg.

Ser de brune, triste øyne. Det begynner nå og røyne.

Len deg mot meg kjære vennen. Ta i mot den varme klemmen.

Jeg vil alltid elske deg.

 

La de tunge tanker fare.

De er ingenting for deg.

Dette skal vi sammen klare.

For det gode og det rare.

Er å se det åpenbare:

Vår kjærlighet skal evig vare.



Men det gikk bra, og vi fikk nyte midnattssolen i Lofoten, sammen nok en gang i sommer. Det var magisk, og øynene til min kjære strålte av takknemlighet og glede.

De vakreste øyne.

Jeg ser deg min kjære. Jeg ser dine smil.

Øynene smiler så blottet for tvil.

Øynene glinser så vakkert i glede.

Alltid de er der, alltid til stede.

Den dagen jeg traff deg, ditt første blikk.

Den dagen var dagen du hjertet mitt fikk.

 

Jeg ser deg min kjære, jeg ser dine tårer.

Øynene fylles av salte dråper.

Du løfter på hodet, øynene skinner.

Ditt såre blikk treffer innerste minner.

Den dagen jeg traff deg, ditt første blikk.

Den dagen var dagen du hjertet mitt fikk.

 

Jeg ser deg min kjære, jeg ser dine øyne.

Når dager er glade, når dager vil røyne.

Øynene skinner, så vakre og kjære.

Alltid til stede, i minner og nære.

Den dagen jeg traff deg, ditt første blikk.

Den dagen var dagen du hjertet mitt fikk.

Tusen takk for alt du har gitt meg og gratulerer med dagen. Jeg elsker deg.

 

Ord – så mye mer enn vi tror….

Jeg la ut dette for noen dager siden, men var ikke helt fornøyd. Men prøver på nytt og håper det ble bedre.

 

Ord er som gaver, ord er som frø.

Vil de blomstre eller dø?

 

Ord er som gaver som skaper og gir.

Ord er som hender som klemmer og svir.

Ordet kan være som klave og bånd. 

Ordet kan skapes i vennskapets ånd.

Ordene flyter så lett og så fritt.

Det finnes ord som du aldri fikk gitt.

Ord som i tankene bare ble tenkt.

Ord som for alltid i hjertet er gjemt.

 

Ordene lever med nådeløs makt.

Det burde gjøre oss alle på vakt.

La ikke ordet ditt skape smerte.

La det gi liv til de i ditt hjerte.

 

Når ordet er gitt, så vil noen det få.

Da er det for sent, til ordet ditt nå.

Lokket det frem litt smil og glede?

Eller det vonde og til og med vrede?

 
 

Kunne man slette og kunne man angre.

Det er jo så lett at ord blir for mange.

Lar seg av stresset farge og fange.

Vente på mer enn man kan forlange.

 

Kanskje skal ordet få tenke og hvile?

Kanskje skal ordet få slippe å tvile?

Kanskje skal ordene spares og gjemmes?

Da vil vel ingen bli såret og gremmes?

 

Så fattig og tomt som alt ville bli.

Om ingen av ord ville få eller gi.

Ord er som frø i hjerte og sinn.

De spirer jo kun om de slipper inn.

Tekst: Jan E. Håkonsen.

Bilder: Google og meg selv.