Det vanvittige tok heldigvis slutt..

Da vi vokste opp var det ikke mange som hadde bil, det var faktisk ganske så uvanlig. Så bil var liksom ikke noe man tenkte på når man vokste til. Og jeg var jo 24 år før jeg tok sertifikat, og da tok jeg det fordi jeg måtte ha det på grunn av jobben. Det var da vi flyttet nordover fra Asker og hjem der jeg er født. Der begynte jeg i kolonialbutikk… og måtte kjøre ut varer og litt av hvert i en ..

Just presis,, en “Folkevognbuss” men den min arbeidsgiver hadde var jo helt Orange da. Og den lånte vi av og til, men det var jo bare seter fremme i den. Men vi dro på tur for det vi. Og ikke fullstendig fnatt da.. men vi surret fast lenestoler i varerommet og hadde med barnevogn for vår eldste og eneste sønn da… vanvittig,, Men så kom madammen hjem en vakker dag, og fortalte at hun hadde kjøpt bil av en kollega på jobben..

Jupp ei lekker og herlig god gammel boble. Med den hadde vi våre første ordentlige ferieturer. Og ikke spør om sikkerhetsutstyr, jeg prøver ennå å glemme hva vi egentlig holdt på med. Men det er rart med denne bilen, den glemmer vi aldri. Vi bor jo nært svenskegrensa, og ferieturer over til Skellefteå var rene sydenturer den gang. Bobla likte det slettes ikke.. for hver gang vi passerte grensa så sluttet startmotoren og fungere. Husker en sånn dytteperiode..da en hoven svenske kom bort til oss og sa: ” Åja. jag ser ni har startmotor som går på två ben….”  😀 Det var med tårer i øynene vi solgte den, selv om det var for samme sum som vi kjøpte den,  den nette sum av kr 2000,-.

 

Jada, dette var bil nr 2. Og når vår andre og yngste sønn var bare 6 mnd, så kjørte vi over 500 mil en sommerferie, og kun på natta. Da lagde vi senger i baksetet og der lå guttene og sov..  Det er så utrolig å tenke tilbake på at det er nesten så vi ikke selv tror det er sant.

Men det ble bedre etter hvert.. og nå er begge sønnene foreldre.. til sammen til 5 flotte barnebarn og nå et oldebarn. Og det endret valg av biltype. Og siden jeg hadde firmabil i 12 år før jeg ble pensjonist, så fikk jeg anledning til å prøve ut litt av hvert. Og i følge madammen så MÅTTE det være sjuseter. Og vi endte opp med denne..  som jeg kjøpte ut når jeg ble pensjonist..

Med denneTouran’en har vi faktisk kjørt med fire barnebarn og bagasje til dyreparken i Kristiansand og Sabeltann tur og det gikk så utrolig bra. Men alle vokser jo til.. så nå er det ny bil som vi ikke har prøvd på noen langtur ennå… Og det er selvsagt en 7 seter dette også.. og en Sharan som vi falt pladask for sånn rett før jul..

Men nå er det snart klart for tur til Lofoten et par uker. og etter det så bærer det sørover til Skedsmokorset i første omgang. Det blir spennende, og jeg har jo masse igjen å lære av knotter og knapper. Men noe er jo selvforklarende..

Dette skjønte selv jeg..  at nå var det på tide å fylle tanken. Men du all mektige.. det er litt andre tanker på bilene enn det var på den gode gamle Bobla, og litt andre priser på drivstoffet. Men så kommer man seg langt avgårde på en tank., det er i alle fall sikkert.

Men vi gleder oss, og jeg skal ta dere med på tur, både med og uten bil utover sommeren.

Så får de som har lyst henge på.

Men jeg har ikke glemt terrassen og sommerblomstene.. noen få dager til med litt sol og litt varme så blomstrer det som bare det der. 🙂

 

 

En helg med en salig blanding..

Det ble en innholdsrik helg dette, det må man si. Fra bålkaffe og via nydelig servering ved Norges minste Hotell, og innom kulturelle innslag. Og enda er ikke helga over..

Det kan hende at man kunne fått vaske seg i dette sjarmerende vaskefatet om man ble sotete etter bålkaffen, men jeg tror det var å foretrekke å gjøre det på toalettet.

Og det var så mye mer i områdene vi var i går som jeg ikke har fått tatt med meg. Her viser bildet i hovedsak den nyeste delen av Nordland Nasjonalparksenter, som inneholder galleriet som er viet til to nålevende kunstnere som har bodd i bygda i mesteparten av sitt liv.

Jeg skal ta dere med meg inn i Galleriet til kunstnerne Per Adde og Kajsa Zetterquist. Jeg viser veldig lite av bildene inne der. Det håper jeg at de som kan tar turen og ser på selv. Men noen smakebiter skal dere få. også av gjestekunstnere.

Her kommer noen bilde klipp i rask rekkefølge… Du kan lese mer om galleriet på linken under til Nordland Nasjonalparksenter.

Det er så mye annet rundt i dette området, at det må bare oppleves.

Ikke minst av herlige naturstier,,,

Men for de som ønsker det og vil vite mer om dette stedet, så gå inn på linken til Nordland Nasjonalparksenter.

Norges minste,,

Det er så langt fra alt som er verneverdig som får et liv og en æra som er verdt å skryte av. Det hender faktisk at vern bare gjør det verre å få gjort noe for å ta vare på bygninger på en god måte. Men noen ganger så blir jo resultatet bare helt nydelig.. og det kan man si om det som er definert som Norges minste hotell…

Det ligger vakkert til i naturskjønne omgivelser med et utall av turmuligheter… Her er elver og fjell og skog med indianere.. det var kanskje å ta litt i. Men totempeler finner man like i nærheten..

Og elva i bakgrunnen ser jo ganske så fredelig ut.. men litt lenger oppe på stien er det litt mer fart og fres i vannføringa.. Og brua over er ikke for alle.. det er mange som har fått den store skjelven midt utpå..


Men vi må komme oss opp bakken og mot Norges minste hotell. Storjord Hotell, og følger du linken så finner du de på Facebook..

Bli nå med inn og ta en titt i første etasjen.. bare et par bilder fra stua…

Men vi får ta en liten titt i gangen også.. og der går jo trappa opp til andre etasje,,, Og inn til høyre er spisesalen..

Og oppe er det en romslig gang og inngang til toaletter og soverom..

Og mat og drikke får man selvfølgelig kjøpt. På en dag som denne så er det en enkel men deilig meny..

Vi valgte å sitte ute og nyte kaffen og kaker utenfor i det herlige været som kom mens vi var der..

Og jeg valgte meg Rabarbrakake med krem.. og tro meg, den var deilig…

Og madammen det lactosefrie alternativet. Det er slett ikke alle steder de har den valgmuligheten, selv på større restauranter..

Hotellet har ikke åpent hele året.. men følg med på facebook om du har tenkt å kjøre E6 nordover gjennom Saltdal Kommune.. Dette er verdt et besøk, og det er ikke rart at eierne har fått pris for bevaringen av bygning og innredning.

Alle bildene er mine.. så det så.. 😀 Takk for titten og ha en flott helg videre.,

Skogvokter…

Så vidt jeg vet så finnes denne funksjonen enkelte steder i landet. Og her i bygda var jo furua den mektige, og brukt i hele bygda til bygging av trebåter. Saltdal var jo viden kjent som ei båtbygger bygd. Og da hadde skogvoktere en viktig funksjon. I dag brukes nok det meste av skogens ressurser til mye annet enn båter..

Det er mye fint man kan lage av trevirke. Og hvor fant jeg dette da? Joda, hvert år arrangeres den såkalte Skogvokterdagen her i bygda. En tradisjon som er et samarbeid mellom Statsskog og lokale forreninger. Du kan finne de på facebook her Skogvokterdagen. Da kommer det folk langveis fra, men det er solide og gode parkeringsmuligheter…

Som vanlig på sånne opplegg så er det stands og salg av det aller meste… Jeg tar bare med et lite utvalg, men jaggu blir det sikkert nok likevel-

Ja det er ikke mangel på noe som helst her, og utrolig mye fint som lages innen håndverk og husflid. Men man blir jo sulten av å traske rundt blant masse folk..

Men mat har de så det holder her.. så det er fritt frem..


Og gratis kaffe ja.. ja hva kan smake bedre enn bålkokt kaffe,,

Og mens vi ruslet rundt og koste oss og traff masse med folk så kom en gammel kjenning på besøk..

Da kom sola 😀 en perfekt dag på alle måter. Men det kommer mer fra denne dagen senere 🙂

Sommerdrømmer, med håp

Drømmer, denne energiens vitaminpille som driver deg frem. Som tenner et lys, som en fyrlykt og fyller deg med pågangsmot. Som løfter deg opp og så du kan se de fargesprakende resultater av måneders omsorg. Som ga et håp om å forevige midnattssola på årets lyseste dag. Drømmer, som stryker ditt kinn og sier varsomt, ikke forsvinn, det er vårens lunefulle tanke som bare vil få blodet til å banke. Strømme gjennom sommersugne årer. Tørke bort alt av gamle og tårer. Drømmer. la oss ha de når sommeren er ung og fager.. så får vi heller telle dager.. om det ikke ble som drømmene ville det skulle bli. 🙂

En vårens drøm, en vakker og håpefull tulipan, som kikker ydmykt mot en regntung Peon. En håpløs blomsterflørt, med så forskjellige motiver.. med så håpløse levetider. Men om naturen bare vil, så er det ikke noe tvil om at det kommer til å skje igjen.

Naturens lunefulle smiger, den forkledte infame kveldsol siger inn.

Naturens kraft kan ingen styre. Men vi kan være yre, og gi den lunefulle karen sitt fulle hyre. Så hva gjør vi her i nord.. vi tenker sydlige varme tanker..

Vi planter epler og plommer og moreller. Aldri vi sløser med tiden og teller. nå stopper jeg her.. før jeg legger meg ned på knær..

for nå var løgnen så veldig nær..  Klart vi gremmes også her.. når været er som det er.. Men nå er den lange våren min forbi 🙂


Tomme benker.. når natten nå seg senker, Ennå litt jordlige minner som må bort. Men de skal få omfavne noe som kan bli stort. Når frukttrær skal vokse med glede. Da er jeg sikker på at vi og våre drømmer er tilstede. 🙂 Og i aller urner og kasser skal det bli masser av planter som har vært meg så nær og så kjær. I drivhusets lune varme har de bedåret meg med sin sjarme. Og nå er de overlatt i værgudenes makt. Måtte de sjarmere bort skodde og regn, som det sikreste tegn på at naturens fargeprakt vil være til glede for meg og mine, og ikke minst for deg og dine.

Innlegget er endret og publiseres med stor takk til Frodith som har lært meg å endre størrelse på bilder, og ikke minst å legge til linker. Du finner henne her og er en blogger jeg har lært meg å ha stor respekt for og sette utrolig stor pris på.

 

 

 

 

Mitt nye jeg..

Jeg har ikke blogget så veldig lenge.. men du all verden så mye man kan bli fristet og BLIR fristet til å begi seg inn på.. er spent på neste.. Nå har jeg begitt meg kunsten i vold.. inspirert at herlige bloggere her inne.. så gjett hvem.. Og hva er mer naturlig med å lage et selvportrett så fort som fyyy.. før noen ber meg gi opp tanken på å etablere meg som kunstmaler 😀


Leer for meg selv..  godt å være litt gal 😀

Midnattsola som ikke kom og ørna som forsvant…

Ja man skal ikke love for mye. Men jeg lovte midnattssola. Da måtte jeg gjøre noe jeg har snakket om lenge.. lete meg frem til tegneprogrammet Paint,, og prøve å lage noe som lignet på ei midnattsol. Og er noen enda i tvil.. så er det bildet rett under her…

For det skyet over som det ofte gjør.. så det så ut sånn her i går når vi dro ut med godt mot og en anelse lysning i horisonten, Men da vi kom frem så var det ikke særlig håp lenger.

Men vi holdt oss der ei lita stund..og da kunne man i alle fall ane hva som foregikk bak skyene,,,

Tidligere på dagen når vi kom fra Bodø.. måtte jeg bråbremse omtrent på akkurat samme sted som dette. For da kom det ei vakker ørn svevende rett over hodet vårt. Men før jeg fikk stoppa og inn i baksetet og fått frem apparatet fra veska.. så var den i vill flukt etter en fugl opp mot himmelen…



Så det ble en perfekt dag med fotoapparat. Ørna som forsvant mot sola som aldri dukket opp.. Jeg må i alle fall begynne å ønske meg et nytt objektiv, Jeg har et 18 – 270 på ønskelista 🙂

Men det er flere dager på kalenderen.. så jeg gir meg ikke så lett på jakt etter midnattsola. Jeg har jo noen bilder av den fra tidligere og kunne googlet. Men rett skal være rett 🙂

Ha en vakker dag alle sammen 🙂

 

 

St Hans og minner…

Jeg har jo vært stor i kjeften og lovt bilder av midnattsol i natt. Og det så ikke veldig lyst ut i morges da vi våknet på hotell i Bodø. Men det klarnet opp så jeg er optimist. Men er jo litt tid til ennå,, og et stykke å kjøre på grunn av fjellene rundt her.. Men i mellomtida kan vi minnes..

Ja på denne tida var nok sekken både pakket ned og pakket opp der vi brukte å feire St Hans da jeg var unge,, og det var jo å gå eller å sykle dit vi skulle. Det var jo omtrent ingen som hadde bil på den tida… Og hva hadde vi i sekken så vidt som jeg kan huske.. mat hadde vi, og husker ikke noe pølsegrilling,..

Og det var sikkert noe hjemmelaget pålegg også. Og madammen husker Zulu kjeks.. men det fant jeg ikke noe bilde av.. Og selvfølgelig ble det kokt kakao og tatt med..


Men jeg husker jo at kaffen ble kokt der på bål..selv om jeg bestemt ikke drakk kaffe på den tida–

Men dette var jo den sjeldne dagen i året at det vanket brus.. først i form av bruspulver.. så kom denne..


Og det var et eventyr faktisk. For dette var jo før noen hadde funnet opp sugerøret.. så da brukte vi sånne metoder..


Og jeg kan love dere,, å slå hull i korken i den eventyrbrusen der med spiker.. når flaska har jumpa rundt i ryggsekk i noen kilometer,, det var eventyr. men vi berget som regel det meste.. og selvfølgelig var det større bål..

Og det ble samlet sammen over lang tid at de rareste brennbare ting..  men det funket. Og jeg kan huske at de voksne ble lystige utover kvelden.. og det var jo dans på gressbakkene og god gammeldags trekkspillmusikk..


Men du verden.. det var moro.. og alltid godt vær. Egentlig merkelig å tenke på .. det var jo aldri dårlig vær. Men så var det det der med husken da..  men den snakker vi ikke om i kveld.. da skal jeg huske på å kjøre ut på jakt etter..

Så får vi håpe lykken står den ivrige bi..

Ha en strålende vakker Midtsommerfeiring.. 😀

 

 

 

 

The Artic Circle

Populært kalt “Moralsirkelen” av vittige sjeler i hine hårde dager. Men i disse Cyber tider er vel ikke en sånn geografisk sirkel av så veldig stor betydning i den sammenheng. Men vi bor jo ganske så nært, så som jeg sa i siste innlegg så var vi en tur opp dit i går.

Nå er antagelig denne bautaen mye vakrere uten meg, men der var ei som fikk så lyst til å fotografere..

Men vi er i høgfjellet, i alle fall om man skal se på naturen..

Det er jo ikke få turister som stopper her i løpet av en sommer.. og her er bare et bittelite glimt av alle vardene som blir bygget rundt om i et sårbart landområde..


Og også rundt krigsminnesmerker. Jeg lagde jo et eget innlegg ok krigskirkegårder rundt 8 mai, men her ser dere at det var mange fangeleirer på fjellet her også..

Men det er ikke bare stein varder turister benytter seg av for å markere at de har vært her.. hva står egentlig opprinnelig på dette skiltet mon tro..

Nå ligger polarsirkelsentret i Rana kommune, men i min kommune er ca 70% av arealet vernet på en eller annen måte, det er ganske mye..

Da var det på tide å dra hjemover.. så vi får gjøre som de andre vill turistene ,, å sette spor i snøen,,

Men før vi dro så kjøpte vi med oss pizza og brus og stoppet på samme stedet som på tur opp og spiste og koste oss..

I morgen er det St Hans aften.. om værgudene vil så kan det bli bilder av midnattsola 🙂

 

 

 

 

 

 

 

Søndagstur opp mot Polarsirkelen.. første etappe :)

Gårdagen forbarmet seg som enda en dag med vakkert vær. Det er jo ikke tropisk varme da.. men lå vel opp mot 17 i skyggen. Det er jo ennå unormalt med snø i fjellene her og det merkes når det blir litt vindtrekk. Men på tur oppover bygda mot høyfjellet, stoppet vi og måtte bare ta bilde mot sør.

Vi er jo på tur opp mot Polarcirkelen. Jeg lovte jo i et tidligere innlegg og ta en tur oppover dit. Det var i mai og da lå ennå snøen metertykk. Men vi har det ikke travelt og stoppet på et vakkert sted og satt og nøt sola. Der stoppet vi faktisk på tilbaketur og spiste pizza vi kjøpte på sentret ved Polarsirkelen..

Ganske så god fart på elva rett nedenfor der vi satt. Det er ikke tvil om at snøsmeltinga ennå er i full gang..

Naturen forandrer seg ganske dramatisk på den relativt korte turen fra lavlandet og opp hit..


Og madammen nyter sola, før vi hopper i bilen og kjører videre mot sør og Polarsirkelen..

Det ble såpass mange bilder på denne turen, at besøket på selve Polarsirkelen kommer i et eget innlegg..