Nå kliner jeg til som Rosablogger…

Nå må jeg innrømme med hånden på hjertet at jeg ikke har vært inne å lest blogger, man kan ane kommer inn under det begrepet. Men ha meg unnskyldt, om det ikke dreier seg i en viss grad om kropp og klær, eller kanskje mangel på klær.

Nei for svarte,, jeg er jo mann – om ikke store spretten, så er jeg mann!, i begge ender til og med 😀  Så da så..

Jaja,, det er vel lov å prøve seg 😀 ,, Men nå er saken den, at jeg har lovt, både i fjor og i år å bade i Vestfjorden. Nå er dette neppe noe å skryte av, for jeg vet om mange som har gjort det.


Ja du ser selv! Jeg klarer jo ikke en gang stå rett opp og ned når jeg nærmer meg vannet. Og svømmeferdighetene ligger sånn halvannen meter under vannskorpa. Og dessuten hadde jeg glemt badebuksa.

Fy fader, 13 grader,, “Jeg fryser og snuuuuur…… ” Og sjekk den skrotten..?? Er jo en tragedie at Vigeland døde for så mange år siden,,,

Biter sammen tenner og gud veit. Her bader jo unger og svoger og svigerinner rundt meg og er i ferd med å mobilisere mobbe faktoren…


Skjelve,, skjelve..  hva gjør jeg nå!?!?


Å herrefred.. jeg synker…


Jeg svømmer!!!!

NÅ har jeg gjort det,, å du allmektige så stolt han er 😀


Og nå lover du resten av verden høyt og høytidelig.. ALDRI mer “Rosablogger” . Men konsekvent – det må man si,, vannrett ut og vannrett inn 🙂



Det er jo så mye annet som passer perfekt i vannet, enn denne gamle kallen :D.. Men jeg badet i Vestfjorden – så det så 😀

Fotograf: Tore Rasmussen

 

Mye vakkert på havet i vestfjorden..

Det er så mye vakkert å se på og langs havet i Lofoten, det er så langt fra bare fjell.


Vi trodde denne staute skøyta var på jakt etter hval, men det var den ikke.


Og her utenfor Ure/Sennesvik er det jo et paradis for padlere. Jeg valgte meg ut en som gled gjennom stille vann i kveldingen.


Men det er fremdeles måsen som er hersker på havet.. eller..


Det hender at havørna vil ha et ord med i laget.. men sjelden så dominerende som denne gangen. Rett over bu-takene på Ure.


På Æsøya var det fast bosetning for mange år siden. Men øya med den trange vika inn er jo en perle, og det er det mange som har oppdaget etter hvert…


Det var et yrende folkeliv og masse båter der ute når vi var der..

Men det er jo ikke alt som er like vakkert i vannet, det skal gudene vite. Men det kommer jeg tilbake til senere i dag – når jeg konverterer til “Rosa Blogger”.

 

La veien gå hvorhen den vil…

Ja av og til så skulle man tro at veiene bestemte helt og holdent selv hvor de vil være. Og i år som vi har fartet litt så hadde jeg tenkt å samle noen veibilder. Men jeg bestemte meg for bare å lage et knippe bilder fra Lofoten…


Ja det har blitt noen km med tuneller denne sommeren. I alle varianter for å si det sånn..



Det er ikke enkelt å bygge veier her i landet, men heldigvis går det fremover både med standard og sikkerhet.


Men det er ikke alt man skjønner langs veien,, hvor fører denne døra for eksempel ?




Men om ikke alle veier fører til Rom, så fører de fleste veier i Lofoten til mektig og herlig natur. Da får man heller ta det litt pent og vise hensyn 🙂


På veien hjem fra Lofoten kom havskodda sigende,



Men ikke verre enn at vi klarte å følge rette veien…


Til vi kjørte inn i fergekøen på Lødingen. Og da var temperaturen på tur opp igjen..


Så nok en gang hadde vår praktiske kjøredoning brakt oss trygt frem og tilbake. 🙂

Innlegget er ikke sponset.

Fra tagging til kunst…

Jeg husker når jeg “tagget” med blyant og penn på Jernbanestasjonen på Rognan. Vi ble tatt på fersken av stasjonsmesteren og satt i skrubbinga av hele inngangspartiet.


Det var nok mer i denne stilen og sikkert enda mye mer talentløst. Nå finnes det jo mange begreper om dette, både grafitti og kunst på høyt nivå. Og det dukker opp i flere og flere byer.


Vi var og feiret bursdag til nest eldste barnebarn i går, og da tok vi oss en sight seeing i Bodø by, og du verden så mye fint det var. Så det kunne like gjerne stått på denne veggen: “This was supposed to be art”.


For dette må da kalles kunst? Og Bodø er jo ørnebyen av noen i dette landet. Og jeg var jo så heldig å få Havørna på nært hold i Lofoten og lagde dette innlegget fra den opplevelsen – klikk HER



Det er ikke enkelt å få fokusert bare på bildet. Veggene er jo enorme og man kan bare ane kunstnernes utfordringer..


Dette gir jo en helt annen fasade, og kan gi mange tanker om hva det egentlig forteller oss.


Dette må man studere veldig lenge,, er så utrolig mange herlige detaljer.. Jeg klarte ikke å fange inn alle sammen..


Denne er vel av de eldste som dukket opp i Bodø.. Og det gjelder vel den neste også..


En herlig symbolikk…

Her kan man finne igjen stilen i slike bilder som plutselig dukket opp på Slipen Scene på Rognan,, signert STEIN..


Så vakkert, og gir sinnsro og håp om fred i verden. Og broer mellom kulturer kan også bestiges med stige 🙂 Jeg vet at mange byer i Norge smykker triste vegger på denne måten.. og ære være de 🙂

#wallart #veggmaleri #Bodø #STEIN #kunst

 

 

 

Fra kvarts til glass….

I år måtte vi ta ennå en tur innom Glasshytta i Vikten i Lofoten. Den kan du lese mer om gjennom disse linkene…

Her og

Her



Det er utrolig fascinerende å se hvordan de sakte men sikkert former glasset til de flotteste ting,


Og som det sies her, dette er jo en bit av Lofoten. Her kommer et knippe av det de lager i Glasshytta.






Men dere må ta turen selv om dere skal få det rette inntrykket.

Skarven har jo blitt et symbol på Lofoten også, men den er nok laget hos Smeden på Sund. 

Og de er gode på merkevarebygging, nå er dette blitt enda et nytt symbol.


Og om du blir kaffetørst..

 

 

Utøya, den ubegripelige hendelsen..

Fem år siden at en vanvittig hendelse lammet vårt fredelige land og en hel verden. Og selvfølgelig i Regjerings kvartalet. På natta, når virkeligheten begynte å sige inn i tanker og hjerte, så skrev jeg dette.

 

Jeg kjente et sinne og rennende tårer.

Mens  blodet rant ut av de unge årer.

Mens galskapen slo med vanvittig hånd.

Rev så brutalt av familiers bånd.

Det var ikke sant, det kan ikke skje.

Brutalt som det verste øyet kan se.

 

Ubeskrivelig sakte den trengte seg inn.

Til sannheten spiddet mitt hjerte og sinn.

En mann kunne vandre så rolig omkring.

Blant paniske ungdom som løp i ring.

Se de i øyet og skyte de ned.

Kan de som fikk leve få sjelefred.

 

Ubeskrivelig grusomt og uten mening.

Selv for erfarne med mange års trening.

Fryktens fortærende svøpe er nære.

Det ville landets verdier fortære.

Hatets kraft? Vi har sett hvor den fører.

Hatet smuldrer – med åpne dører.

 

Den omtanke og kjærlighet som fulgte etterpå, den høytidelige minnestunden på TV i dag – vil aldri erstatte de tap for slekt og venner.

Men det er plaster som varmer og knytter bånd gjennom tanker og ord. Det skal vi ta vare på som en av de viktigste verdier i landet vårt.

 

 

Smått og stort fra vakre Lofoten..

I dag skulle vi ta en tur ut med båten. Men det ble såpass med bølger at vi returnerte og satte oss i solveggen på bua på Ure, med kaffe og litt mat. Faktisk første dagen med shorts på 😀 Men jeg hadde jo med meg kamera og testet ut linsa litt.. og DA—-


DA kom havørna susende inn fra havet, to stykker faktisk, men den ene forsvant før jeg fikk somla frem kamera,, men først noen andre prøvebilder…






Alle bildene er tatt med Tamron objektiv, 70-300 med  macro og uten stativ, Men NÅ ,, mer havørn. Er så sjelden den er så nært så jeg legger ut alle bildene jeg klarte å ta..


Måkene satt rolig og ante fred og ingen fare…


Og så var freden brutt, og herlige syn åpenbarte seg..






Hun kretser rundt litt og går inn for landing rett fremfor meg så jeg nesten ramler bakover, men letter like fort…




Her kommer den, nærmere og nærmere….


Før den avslutter showet, og takker for seg….




Og så var det hele over, like fort som det begynte…


Og luftrommet ble overtatt av andre mer normale syn…
 

På vikingeferd

Det er heldigvis tatt var på mye historie rundt om i landet, og ikke minst her i Lofoten.


Disse to holdt til på Borg i hine hårde dager. Og mer om det kan du lese via denne linken – HER

Eller på facebook siden som de har – HER



Her treffer man på vikinger både innendørs og utendørs, som “tegner og forteller” fra en svunnen tid.


Og jentene er ikke mindre flinke til å demonstrere og fortelle om gamle håndverkskunstner.




Og her er masse eksempler på klær og utstyr og ikke minst mat.


Og bålet var selvsagt sentralt, både som varmekilde og for å lage mat.


Og steingjerder var vanlig, både for å samle stein når nytt land ble brutt, men også som innhegning for husdyra.


Men hva denne doningen hadde der å gjøre, er jeg mer usikker på. Men det er visst den også, og er bokstavelig talt i ferd med å gå “under jorda igjen”.


Nå var vel ikke “Vikingen” den største kirkegjenger vi kjenner til. Men for de som har lyst på det, så ligger Borg Kirke i gangavstand, og er en såkalt åpen vei kirke.

Om du drar forbi en vakker dag, så er Borg vel verdt et besøk. 🙂
 

Ut på Lofothavet :) med mye selskap

På fredag våknet jeg til et ganske brukbart vær, og det resulterte i at vi tok oss en tur ut med båten. Første turen denne ferien…

Det var litt grått og disig, men disse to nærmest “kjærba” om å ta en tur ut med båten.


Men først klargjøre båt. Det fine med buene her er at det er en fast båt med hver bu, det er bare å kjøpe bensin.


Men min kjære ordnet seg selv som vanlig, og til og med redningsvest 🙂




Og fan’sen er klar 😀



Men selv her i Lofoten er man ikke alene på havet,, 🙂 Men det er mer enn god plass 🙂


Jada, det ble fisk – og ikke bare denne torsken men noen og tyve små sei. Og en masse makrell som vi.. til sorg for de i sør, kasta over bord igjen.



Mor og barn og barn alene, men med en fjærdott av mamma for sikkerhets skyld..



Godt med “kjentmann” om bord. Denne karen elle dama, satt pal på motoren ganske lenge og fulgte oss helt inn til land.




Men mat må jo flere enn vi mennesker ha… men er jo SÅ bra at vi slipper å krangle på denne måten, i alle fall i Norge





Det va dr den turen 🙂 Håper du har det helt herlig der du tilbringer din sommer 🙂

 

Ballstad i fokus, Korrigert med bilde av dyktige Marie Løvstad fra Gravdal.

De aller fleste steder og byer med respekt for seg selv, har sine “Dager”. Og det fant vi ut at Ballstad i Lofoten også har. Og skal man dit må man reise Standsmessig..


Neida, ta det helt rolig. Denne lå bare på Leknes havn når vi passerte. Omtrent alt av Cruise båter langs kysten er jo innom der .

Det er jo trangt på sånne små fiskevær som Ballstad, så det blir et intimt og yrende folkeliv. For de som ikke aner hvor Ballstad er, så klikk deg innom denne linken- HER.


Men det var ikke bare på land det var full aktivitet, bare se her på disse barskingene. Jeg er spent på tempen i vannet, det kunne ikke være mange grader..



Og jeg som har lovt å blogge meg selv under vann i år.. pjuhh,,


Men heldigvis så var redningsskøyta tilstede og hadde sikkert kontroll selv om det var en viss fokus på bilvask… 😀


Ballstad er en fargeklatt på så mange måter, ikke minst på fargen på husene.


De er et yrende båtliv også, og båter til næringsvirksomhet..


Fiskebåter i alle varianter…

Vi fikk også med oss kultur, fremført av en meget dyktige jente fra Gravdal. Hun fikk mange følelser frem i både gamle og unge. I dag fikk jeg tillatelse fra Marie Løvstad om å legge ut bilde fra konserten hennes på forrige søndag.


Men det er jo noen som liker å betrakte det hele fra en viss avstand, som disse to. Og de måtte ha den perfekte utsikt 🙂  


Men jeg er sikker på at de to klatrerne hadde annet skotøy enn dette som vi fant i en artig butikk etablert for anledningen..





Hva sa jeg om “Fargeklatt” lenger opp? Jeg måtte bare ta med disse bildene…



Og rett utenfor Ballstad ligger Buksnes kirke, som også bekrefter begrepet “Fargeklatt”..

En liten hilsen fra Ballstad i Lofoten, som er vel verd et besøk..