Noen små glimt…

Her kommer noen små glimt fra vår tur til Lofoten. Målet med hele Lofot turen, var jo å besøke min kjæres gamle tanter. Men vi rekker da å kaste øynene på litt andre ting også.

Som for eksempel blåklokker, som vokser opp av grusen, og klamrer seg fast inntil murveggen. Kanskje den søker ly, som slett ikke har vært et ukjent fenomen i sommer.

Men sola fant veien gjennom skyer og skodde, noen øyeblikk, så vi skal ikke klage. Da retter vi ryggen og blir brattere i nakken, akkurat som de vakre Lofot fjellene.

Men det ble verken tid eller anledning til fiske, eller båt tur denne gangen. To generasjoner måker, prøvde å lokke oss utpå, uten å lykkes.

Det må imidlertid sies og innrømmes, at det fristet når man våknet til utsikt som dette.

Denne ærverdige innfødte, møtte likevel opp på Hurtigrutekaia i Stamsund, for å takke for besøket.  Det gjorde også venner som hjalp oss med transportutfordringene på denne turen.

Og farvel ble det, da båten kom sigende inn til kaia. Nå skal det sies, at vi slapp å ro over Vestfjorden. Men dette maleriet vegg maleriet på Hurtigrutekaia i Stamsund, er da ganske vakkert – ikke sant?

Farvel ble det også til det vakre Ureberget. Et landemerke som får det til å banke heftigere i hjerter til de som har en viss tilknyting til området. Som man kan ane av bildet, så er høstmørket i ferd med å innhente oss her nord.

Her er vi kommet oss ombord, og godt i gang med en stille tur. Denne gangen har vi tatt med både kaffe og niste. Det er ikke mye mat å få tak i på Hurtigruta etter kl 21:00. Det var ikke mye til utsikt heller! Bare speilbildet av oss gamlinger, på tur hjem mot nye, og i overkant spennende transport utfordringer.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Fy f…

Gu´kor han herja, me vind og me vann.

Han slit oss førrderva, så godt som han kan!

Krøllan e slætta i søkkvåte skura.

Det va som han sklætta, når kulingen dura.

Ironien gnistra i bannskapens glød.

Mens veden knitra i peisen så rød.

Vi venta på våren tell mett i august.

På kinnet renn tåren, den drømmen blei knust!

Rettferdighetens gåte…..

Det er ikke vanskelig å finne urettferdighet i denne vår verden.

Vi trenger ikke en gang gå utenfor landets grenser.

Da tenker jeg ikke på strømpriser..

Eller at vi atter en dag fyrer i ovnen her, mens naturen sakte drukner utenfor..

*****

Det vil si – jeg tenkte å skrive om det…

Men så fant jeg noe jeg har skrevet før, og da kom jeg på andre tanker.

Så da begynte jeg å jobbe litt med det….

*****

Kanskje er det ment å være sånn?

At urettferdighet er en prøvelse for oss mennesker?

Både for de som rammes og de som kan vise omsorg?

Ikke vet jeg.

Jeg har bare prøvd å sette mine ord på mine tanker.

De er neppe rettferdige de heller, på ingen som helst måte.

Rettferdighetens gåte.

 

Rettferdighet, dette vakre ord. Som er som en salme for mange. 

Hvor er det at denne er og bor? Som alle vil ha og omfavne? 

Ikke er den blant nyfødte barn, og ikke blant de som fikk leve.    

Blant ungdommens lek og yre sjarm, der finnes jo de uten glede.

Vi voksne burde klare å gi, rettferdighets gave til alle.

Men det er vondt og så trist å si, rettferdighet skal visst forfalle!

******* 

Livet er ikke rettferdighet, det tar og det gir uten mening.

Noen sliter og snubler av sted, mens andre får alt uten trening. 

Det kjennes innerst i sjelen din. En skjelving av frykt for det meste.

Stille du søker deg bort og inn. Du er ikke trygg blant din neste.

Rettferdighet, et slag på ditt kinn. Når følte du den var tilstede?

Uroen sliter i kroppen din. I avmaktens sinne og vrede!

 *****

I depresjonens lammende hånd. Du er ikke her og til stede.

Du sitter fast som en hund i bånd. Når kjente du frihetens glede? 

Rettferdighet, det håpløse ord! Kan hende du strever for mye?

Det er så mye som i deg bor! Som gjerne vil frem ut i lyset! 

 Det er ikke lett å se det svar! Når alt synes håpløst fortvilet.

Se det vakre du eier og har. Som bare er ditt her i livet.

***** 

Ditt varme hjerte banker i deg. Det vil også banke for andre!

Du har et smil som kan vise vei! Som kan vonde tanker forandre. 

Du har dine ben som tar et skritt. Men ikke for store og lange.

Vær glad når du beveger deg litt. Det er bedre enn skritt blir mange. 

Du har dine innerste drømmer. Hold fast på den som du liker best!

Blir de for mange, alle rømmer! Den ene kan bli din kjære gjest.

***** 

Det finnes en sti, for dine skritt. Kanskje gjengrodd, men likevel din.

Måtte en hånd kunne hjelpe litt. Finne vei gjennom omtanken sin.

Rettferdighet, et ord blant mange. Som formes lett gjennom skrift og munn. 

Selv i dager – tunge og lange, trenger ingen gå seg fast på grunn.

Det finns kun èn av deg i verden. Måtte den sannhet aldri bli glemt.

Vær glad i deg selv, på den ferden. Omtanken vinner der rettferd er gjemt.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Dramatikk når goder skal deles….

 

Her satt jeg, stille og rolig – utenfor Perlys Gatekjøkken. og ventet på maten min. Da jeg plutselig oppdaget en som allerede var i spisinga…

Ikke aner jeg hva som sto på menyen, men attraktivt var det. Det ble en nebbete affære fra alle vinkler, for å innta føden. 

Det gikk slettes ikke upåaktet hen. Her var det en som var fast bestemt på at goder skal deles! I alle fall virket det åpenbart sånn ved første øyekast.

Men i et øyeblikks betenkningstid, ble det foretatt en bråbremsing i lufta.

Nå skal ikke jeg ta stilling til landingsplassen, særlig siden jeg ikke kjente bileier. Men taktikken er tydeligvis klar: “En forsiktig og uinteressert tilnærming…”.

En nesten ubemerket forflytning til bakken, følges opp av en fortsatt demonstrasjon av likegyldighet.

Men så blir det aksjon, målet siktes inn med sikre skritt. Men her skal ingen goder deles! Bespisningen antar et desperat tempo!

Her kan du beskue hendelsen i en filmatisert versjon, i alle fall deler av den! Bare klikk i vinduet over.

Det er ikke alltid deling av goder lykkes, men det gjelder å være på vakt! Det kommer alltid en ny mulighet for den som er klar!

*******************

Perlys gatekjøkken på Rognan, har sin historie.

Jeg lagde et innlegg om det for noen år siden.

Du kan lese det om du klikker HER.

Det er et populært stoppested for veifarende på E6, mellom nord og sør. 

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat