Nå er det slutt…

Da kom høststormens først klinkende klare tale.. NÅ er det slutt.. sommeren er over for godt. En sommer som har vært så blandet, men med en vakker høst som vi skal være takknemlige for. Men det var vel på tide at jeg “våknet” før det gikk med meg som med denne karen..


For jeg syns jo ikke det er lenge siden jeg bar opp Fuchsia og Geranium fra kjelleren etter overvintring og satte de i drivhuset,,


Og skrev i vårens snø.. at  NÅ er det endelig vår….


Nå må jeg jo innrømme at både kattebildet og dette har jeg ærlig og redelig stjålet på Google 😛 Men det må jeg jo ha lov til når jeg ikke kan huske at blomstene på terrassen har vært mer frodige enn i år. Nå er ikke jeg noen stor mann.. men jeg føler meg jo ikke veldig mye større når blomstene når meg under haka nesten..



Disse bildene er tatt i stupmørket nå i kveld mens høst stormen raser rundt i Nordland. Nå er det jo ikke så ofte at den tar så godt her jeg bor.. men den ga beskjed om at jeg snart må berge inn de plantene som skal overvintre i kjelleren…


Snufs,, det er vel en kjensgjerning.. men de er jo fulle av knopper og blomster..  at det skjærer i hjertet bare å tenke tanken….


Men alt har en ende.. sånn er det bare 🙂 Det går som regel over når frøkatalogen kommer.. 😀 da er det ”påann igjen… ”

Åja,, dere lurte på det der med størrelsen på Fuchsia? .. ja jeg overdrev vel litt da.. og Geranium’en er ikke mye mindre..


Og for å være sikker.. så får dere ett uten det ”ugresset” i midten 😀


Og med så takker jeg for årets sesong.. fra små frø og kosestunder med mine babyer i drivhuset.. og håper at disse overlever kommende vinter i kjelleren 🙂

 

Når det spesielle blir vakkert og det vakre spesielt..

Nå er vårt korstevne avviklet. 14 kor og noe over 300 sangere har kost seg i noe variert vær, men med masse sang og sosialt samvær- For de som ikke leste mitt første innlegg, så finner du det HER, og beskriver de spesielle lokaliteter vi holdt til i. Men jeg skal ikke gi noen reportasje fra konserter. Det er ikke så enkelt å avtale visning av bilder med så mye folk tilstede. Men rammene kan jeg vise…


Her er et utsnitt av Scena, men det kommer mer. Men inviterte kor skal jo ha en liten velkomstpakke… Stevnebevis og program og litt smågodt…


Og så gjør vi det litt vakkert…


Og bordkort må vi jo også ha.. profesjonelt laget av interne krefter i koret..


Og det har vært sanket høstfagre lyng og løv rundt Polarsirkelen..


Og når salen er pyntet til fest med nytt møblement så ser den gamle båtbyggerhallen ganske så annerledes ut..men samtidig beholdt sin røffe ramme.. Her fra “Come together” samlingen på fredag..


Og her fra banketten fra lørdag..


Men det var jo defilering også.. med alle kor og fellessang med “Barndomsminner fra Nordland”,, her tillater jeg meg å vise folkemengden,


Og det er utrolig hva lys effekter kan gjøre i et lokale,, bare ta en titt…




Og så var banketten i gang, selve “rosinen i pølsa” med full middag og dans,,,


Jeg skal ikke påstå noe, men har en følelse av at de aller fleste stortrivdes og hadde en spesiell opplevelse innen for veggene av et gammel slip og båtbyggeri..  Og når søndagen kom….


Da var det blåst,, og klart til nye utfordrende arrangementer.. 

 

Alle bilder: Jan Håkonsen

 

På sangens vinger.. i rockete lokaler..

Saltdal Mannskor hadde stevne både i 2013 og 2015. I 2015 inntok vi Slipen Scene. Blogginnlegget under bildet ble laget i den anledning. Nå er nytt stevne under planlegging – nærmere bestemt 21. – 23. september 2018.

Blogginnlegg fra 2015 – Saltdal Mannskor inntar Slipen Scene:.

“På Sangens Vinger” handler om korsang. Den våkne leser av bloggen har sikkert fått med seg at jeg er sterkt involvert i Saltdal Mannskor sine aktiviteter. Denne helgen har vi korstevne i bygda. Med 14 kor fra Helgeland og Salten, med totalt ca 300 sangere. Og det blir full fart hele helga.


Men uten at man kan være helt sikker – så er det tidenes første korstevne i denne type lokaler. Festlighetene skal nemlig foregå i et nedlagt skipsverft. Og som i tillegg bærer tydelig preg av det. Lokalet har blitt kjent langt ut over landets grenser som en av de tøffeste Rocke scener…

Om du har lyst å lese mer om det så klikk deg inn på denne linken – HER


Det har vært en ukjent kunstner og dekorert både inne og ute i sene nattetimer. Så bare følg med så dukker det opp enda flere kunstverk. Men nå skal det altså være lokalet som skal romme festligheter for en stor skare med sangere. Men konsertene skal vi ha i Saltdal Kirke.. Det er en kirke med en fenomenal Akustikk.

 

Nå har jeg nok bilder av kor, og kan sikkert finne bilder av kor som kommer på stevnet også – men jeg er jo ikke så glad i å legge ut nærbilder av mennesker når de ikke har gitt tillatelse. Men for ikke å fornærme noen, og av hensyn til språkforståelse så snakker jeg ikke om svenske kor..


Neida, det er kor som holder på kanskje en av de mest sosiale aktiviteter som finnes. Og ikke bare innad men vel så mye utad..


Nå holder mannskoret på og forberede lokalene, og har hatt dugnad sammen med Slipens Venner. Og støvsuget og vasket og kledd gulvene med nye tepper og nytt belegg på dansegulvet.


Dere kan få en nærmere titt på vegg kunsten…


Og det har vært artister her før korbevegelsen inntar lokalet.. og jeg kan forsikre at dette bare er “små glimt” av det,,



Men lokalet er langt fra ferdig til å ta i mot gjestene til Saltdal Mannskor, men i løpet av fredag formiddag så skal det være klart. Så i mellomtida får vi ta en kjapp runde rundt og titte på små herligheter..

 


Og noen flere rablerier og kanskje en man kan dra kjensel på…


Og kanskje han tenker på …..

Henne….

Men det kan jo selvfølgelig være denne damen som virkelig har staset seg opp….


 

Ja det får vi neppe svar på.. Men jeg regner med å lage et innlegg til i morgen,, om jeg rekker. Da mer av interiøret og det ferdige lokalet kommer frem.. Og om noen korister som skal hit leser dette.. så velkommen og gled dere.

Bilder: Jan Håkonsen

Steinbakt

 I dag var vi faktisk invitert til ei herlig dame på Pizzaparty i hagen. Hun er et drivjern med egenprodusert mat i mange varianter, og selger på messer og tilstelninger. Det går i brød, og pølser og i dag pizza. Og det spesielle er at det aller meste blir produsert utendørs. Men nå må jeg skynde meg å legge til at mannen hennes var aktivt tilstede også 😀


Akkurat, her går det i vedfyrt stein ovn. Denne er jo av den moderne varianten, som også er transportabel og kan brukes mange steder. Men det meste av produksjon av baking og steking og røyking foregår i den godt brukte stasjonære steinovnen.


Og en titt fra andre siden,, jeg var litt usikker på fra hvilken side den tok seg best ut fra 😀


Da vi ankom i 11 tida i formiddag så var det full fyr,, og det duftet herlig langt borte i veien..

Og her nytter det ikke å sette på timer og surfe på facebook eller blogger,


Og som den observante ser så er det bålkoktkaffe…


Og bålkokt kaffe hører med, men det kokes på en sånn artig sak som denne. Bålpanner er jo blitt kjempe populært over det ganske land- Men dette er faktisk innmaten i en pensjonert tørketrommel. Og det funker som bare det-


Det er ikke verst å bli invitert til Pizzaparty på en tirsdags morgen og utendørs – og i slutten av september, på 67 grader nord 😀 Og vi ble ikke bare ønsket velkommen muntlig, men gjennom behørig skilting..


Men når det bakes for fullt så går det jo litt ved for å få opp varmen, og den holder nok bedre i den eldre modellen enn i den moderne versjonen.. Men aske blir det uansett, men hva gjør det når man har skikkelig askebeholder–


Og jeg kan garanter at pizzaen var knallgod og alle spiste over evne. Bakemesteren var ikke villig å tre fram i full mundur på nettet.. men jeg kan bare gjenta at det er ei dyktig og herlig dame 🙂

Alle bilder: Jan Håkonsen

 

Burn and crash and action,, del 3..Nå parkerer vi og roer ned..

Ja det var en lørdag med futt og fres her, og lukt av svidd gummi og eksos. Og det kulminerte med “Traktor Pull”. Men det egner seg dårlig å vise på bilder..  Men det var en konkurranse om å ha den sterkeste traktoren.. og når voksne menn leker seg.. DA er det ikke noen spøk 😛



Men som jeg sa i innledninga.. NÅ er det på tide å parkere doninger i alle varianter. Og jeg som ikke er noen bilmann i det hele tatt.. jeg lover at det skal bli en stund til neste innlegg med motorkjøretøyer…

Og parkering er egentlig ganske enkelt her i sentrum.. Hvor mange andre steder henger det sånne skilt rundt om …? Så her kommer et utdrag av parkering i sommer på min fredelige lille plass her i landet…


Og det er ikke bare hverdags biler som har vært parkert rundt om her den siste måneden..


Og store brum,, brum’er og noen enda større,,,



Men det var jo mye annet som skjedde denne lørdagen her.. så jeg tar med en kjapp titt.. så får jeg i alle fall brukt noen av de bildene..



Og bålkaffe og sprelske vafler som fikk meg til å mimre om gamle folkeeventyr,,,, Det var første gang jeg så sånn bål pannekake jern 😀


Og vakker musikk hører jo med…


Da håper jeg at jeg ikke har slitt ut tålmodigheta til folket med aaaalt for mye bilprat 😀

 

Bilder: Jan Håkonsen

Burn and crash and action,, ohh my God.. Part 2 of 3

Ja det er moro når det skjer noe i sentrum. Det har jo vært mye i sommer, men i går var det visst de ekstremes dag. Og det helt utrolig hvordan det kan ta av når voksne gutter får leke seg.. så jeg skal ikke skrive så mye mer enn dette.. men la bildene tale for seg selv…


Men hvordan i alle dager skjedde dette……


Ja nå skjønner dere tegninga…





Og så måtte redningsmannskaper til pers– jeg må si det gav noen ekle følelser selv om jeg visste det var show…



Vi får håpe at det ga noen og enhver en tanke vekker,, det var i alle fall sterke scener…  Så var det bare å kjøre vraket bort etter en vellykket og veldig “levende” operasjon..

Og da ønsker jeg alle en bilfri søndag 🙂

Alle bilder: Jan Håkonsen

Burn and crash and action,, ohh my God.. Part 1 of 3

Her skal man ta seg en tur en lørdag formiddag ned i sentrum i ei stille og normalt fredelig bygd.. og hva skjer….


Men før vi går inn å ser på dette.. det er nemlig i del to av tre seanser i det samme lille sentrum der jeg bor.. sååååå


To uskyldige biler… Og jeg som blogget Amcar for ikke så lenge siden…  men er de så uskyldige som de ser ut til..


Ojjjj… 600 argsinte hestekrefter…. og her er jo 50 sone…….


Den kommer mot meg … hjjjæææællp….


Herlighet for en lyd og en lukt… pjuhhh… Det er i alle fall ikke noe sånt under panseret….


😀 Det kan vi i alle fall være enige om.. men ,, øjjjj.. går det an å snu på den måten…



Jaggu hva man lærer.. men kanskje ikke verdt å praktisere.. og såååå.. til slutt i denne “episoden”..



Og bare for å gi en siste kick,……

Artig hva de får til midt i sentrum.. og det kommer mer.. bare vent å se….

Alle bilder: Jan Håkonsen

 

Når enden er begynnelsen…

Når det går mot høst, og det sakte men sikkert blir åpenbart at sommeren er over, da tutes ørene fulle av: “Nå er det slutt, nå er det over…”. Og gjerne ispedd de mest tragiske beskrivelser av sommerens skuffelser. Og gjerne fra de som stønnet litt ekstra de dagene temperaturen rundet tjue grader.

Men er egentlig hvert minutt i livet slutten på noe? Jeg velger å tro at det er begynnelsen på noe… Så når tro kan flytte fjell, så må den vel jaggu klare å flytte på en liten stein???


Så jeg satte meg ned å krota litt i skriveboka mi… og tok med meg kamera og tok noen bilder ganske så kjapt ikke så langt unna her. Men jeg holder rimet og bildene litt fra hverandre.


 

Nå er det slutt, eller….. ?

Du ser det, og føler og vet hva som skjer.

Du nøler, er sta og kanskje du ber.

Det er jo så trist, men er vi bevisst.

Så er det visst slutten vi ser.

Men er det en ende?

Der vi kan sende – farvel, og si det er kveld?

Løft nå ditt blikk, og se hva du fikk.

På hver eneste kvist, det glitrer så visst.

Høst sola har det på stell.

Naturen kler seg i fargeprakt.

Snart trer den inn i Evas drakt.

Du ser det og tviler, men vet hva som skjer.

Naturen den smiler, og vet enda mer.

 

 

Jeg lette etter mine egne ord. 

Og fant da noen herlige spor.

Av lyng og av strå der fargene bor.

Naturens tale er mektig og stor.

 

Noen gaver fra høstens favn.

Noen til nytte og til gavn.

Noen vil aldri skape et savn.

Men alle en del av naturens sjarm.

Se hvordan høstsola blinker og smiler.

Så om du ennå sitter og tviler.

Her fant jeg den som aldri gir opp.

Selv flua har tillit på dens topp.

 

Så du som orket å følge meg hit.

Takk for du brukte din dyre tid.

Så kanskje vi deler de ord som jeg fant.

Jeg syns de forteller så mye sant.



Når jeg snudde og skulle dra hjem.

Rett bakom bilen så fant jeg den.

I sandgrunnen skinte den med sin prakt.

Som beviset på naturens makt.

 

Ha en nydelig høst 🙂

 

 

Valgets kvaler…

Ja så var dagen her. Dagen som plutselig fører en ut av de hverdagslige sutringer og menings utvekslinger om kommunalpolitikk og politikere generelt. Det blir liksom noe helt annet når man kommer inn i stemmelokalet og skal velge. Være med å bestemme hvem du tror vil gjøre det beste for din kommune og ditt fylke. Da blir det alvor gitt.. Og du som kanskje er en topp politiker i det daglige, med sterke meninger om hva som er rett og galt, spakner kanskje bittelitt når du skal velge.


Jeg satt i stemmestyret her i kommunen i går. Det er jo ikke første gangen da, men jeg er langt fra noen gjenganger i det. Og jeg fikk noen refleksjoner gjennom ettermiddagen. Det er ikke enkelt, verken for førstegangsvelgere eller folk litt opp i årene. Ja jeg tror jaggu det ikke er enkelt for noen og enhver. Bare det å se valgurna lyse mot deg kan jo gjøre deg litt smånervøs. Det føles nesten som å gå inn i et eksamenslokale, og plutselig få en følelse av at alt du husket for litt siden var borte vekk.


Men jeg hadde da med meg fotoapparatet i valglokalet. Og resten av valgstyret la jo merke til det og kommenterte det. Og jeg tok jo bilde av gjengen også.. men som sagt før så er jeg litt forsiktig med å legge ut bilder som folk kan bli gjenkjent i. Det er jo ikke det viktige.. men det å komme inn og få den usikre følelsen av “hva nå…”. Det er jo ikke mangel på informasjon, men heller det å klare å få tak på den,, der og da…

N

Nei det er ikke enkelt. Og jeg kan levende forestille meg hvordan førstegangs velgere føler det når de ser de trange avlukkene fremfor seg, og vet at de liksom ikke kan gå ut derfra uten å ha tatt et valg, en bestemmelse som faktisk skal gjelde for fire hele år fremover


For ikke å snakke om når de kommer inn og ser det vanvittige antallet med lister, i flere farger.


Og de har hørt om å kumulere og overføring av kandidater.. og hvor er konvolutten – som ikke er der? Skal stemmesedlene brettes?? – og må det stemmes på fylkesting… herregud— stønn..


Men til slutt så står man der… det er bare føttene som vises. Hva som rører seg av tanker bak forhenget er det ingen som vet. Og noen står lenge, mens andre er jo nesten bare inne og snur….


Men uansett, så bruk stemmeretten. Vi har et av verdens beste demokratier – glem aldri det. Så finn veien til ditt valglokale i dag, det er ingen plikt – men en Rett vi skal ta vare på.

Godt valg – hvor du enn er i landet 🙂

Ut på tur igjen,,,

Jeg regner jo med at det kanskje har vært litt godt at jeg har vært stille halvannen uke nå 😛 Eller der omkring. Men det foregår ganske mye for tida, og i helga var vi jo i konfirmasjon i Oslo. Vi fikk jo med oss Martna og forskjellig på Skedsmokorset samtidig, Bare ikke dette, for her spilte vår eldste sønn som har tatt frem gamle kunstner bak slagverket.


Nå er jo ikke kulturhuset der det aller vakreste jeg har sett. Men rockekonserter fungerer i de aller fleste lokaliteter.


Men det var jo søndagen vi tusla rundt der og det ligger jo inntil museet, men det får jeg komme tilbake til. Jeg har i alle fall masse bilder der fra.


Det var jo litt forskjellige transportmidler for å komme seg dit og for å bevege seg rundt der inne..


Og noen hadde knapt lært seg å gå.. og trivdes best under varmelampe..


Men nå er det jo sånn på sånne tilstelninger.. at det gamle dukker frem igjen… Så jeg tar med et par eksempler på det..



Her kunne jeg tenkt meg å stoppe en stund og lære mer.. vi har jo mengder med sopp i distriktet her.. men har aldri turt å komme i gang med sanking.



Jeg kan jo være litt sånn halvgal.. så jeg tenkte ei stund på å få meg langt og fargerikt hår.. Jeg har jo spurt frisøren om å klipp meg høy og mørk.. men ikke svarten om hun får det til…


Men før jeg rakk og tenke så langt som til frisyrer som dette…. – så kom sognepresten fra hjembygda og kakket meg på skuldrene. Det viste seg at han hadde barn og barnebarn der nede også. Og vi synger jo i samme mannskoret. Da måtte jeg bare innse.. et tegn fra oven.. at jeg bare skulle glemme sånne frisyrer..


OG særlig når det “fargerike” ble komplett litt lengre borte…


Tenk dere å ri inn i solnedgangen i et slikt antrekk 😀 Du hellige moder. . DET hadde blitt litt av et blogginnlegg..  Leer,, man skal ha det artig 😀


Ha en vakker og fargerik søndag 😀

Bilder: Jan Håkonsen