Nå er “Lillan” klar…

Det skjer ting rundt jernbanestasjonen på vårt lille sted.

Det ser ut til at det bygges opp til en base for vedlikehold på Nordlandsbanen.

Intet er bedre enn det.

Det er neppe NordNorgebanen det er snakk om.

Det skrev jeg mye om i innlegget du kan lese HER.

Selv tungtransporter som dette, kommer langs veien.

Men nå finnes det neppe så mange spesialmaskiner.

Selve stasjonsbygningen blir liten i bakgrunnen.

Mon tro om den er svensk ?

Det er jo svenske tog som går på norske skinner.

På Nordlandsbanen i alle fall.

Men såvidt jeg vet, så er Banedrift enda norsk.

Jeg la bare merke til navnet på doningen.

“Lillan”.

Som faktisk var klengenavnet til mitt kjære søskenbarn i Sverige.

Men det er faktisk mer interessant hvordan de skal få denne over på skinnegangen. 

Mye aktivitet på gang i området.

Jeg bare antar at det er “pukking” av som skal i gang.

Så får vi se hva som skjer etter hvert.

Aktivitet er alltid av det gode.

Uansett. 

 

Å være to, på godt og vondt….

I en liten pause i malinga…

Da ble dette til.

Når sjura har reir sitter kråka og lura.

Men sjura er ikke nådig med sånne griske beskuere.

Det kan bli livlig i nabolaget når det er to som slett ikke går overens.

Men det roer seg etter hvert.

Høyt henger de, men forhåpentligvis ikke sure.

Det er ikke bare sjura&kråka som flakser sammen i lufta.

Disse to, og flere til, kom dalende i pinsehelga.

Jeg aner ikke om de hadde en flørt i lufta.

Men de holdt tett følge på vei ned fra himmelen blå. 

Sei&Klippfisk.

To sorter vi fikk leveranse av.

Jeg betviler sterkt at de har hatt noe samkvem gjennom livet.

Annet enn å svømme i samme hav.

Nå er de igjen adskilt.

I hver sin vakuum pakning, men i samme fryser.

 

Heldigvis så er vi to – som sammen skal nyte de.

Hver for seg, når dagen kommer.

Ha en vakker søndag. 

En henger full av ambisjoner…

Det er relativt lett å lempe ambisjoner opp i hengeren.

Nå har jeg slett ikke tenkt meg tilbake til drivhustida.

Men kanskje litt grønnsaker og poteter.

Sånn på et lavt hobbynivå.

En eldgammel Pynterabarbra hadde spredd seg utover.

I samme område måtte en diger hengebjørk bøte med livet.

Det ble plutselig ikke bare å sette spaden i jorda.

For å si det sånn.

Tanken var å få bearbeidet jorda her med poteter. 

For de som smetter innom bloggen min….

Husker dere innlegget om pallekarmer?

Har du lyst å lese det, så finner du det HER

I området her,  har det vært ganske uryddig.

Dette prosjektet mitt hadde liksom en dobbel hensikt.

Det er ikke sikkert det blir noen pallekarmer her til neste år.

Det ble ikke så verst, med litt duk og dekkbark rundt.

Men jeg har masse pallekarmer igjen.

De blir neppe tatt i bruk i år.

Jeg tok å skrudde sammen noen enkle rammer.

Litt gammel material har man alltids liggende i garasjen.

Stiftet fast tykk plastfolie over.

Det ble et helt greit “drivhuslokk” etter mitt begrep.

Ganske så lett å lage lufting med en liten trekloss.

Potetene er ikke kommet i jorda ennå.

Tela dukket opp nedi bakken.

Jeg fikk bare såvidt testet ut mitt impulskjøp på nettet…

Husker du ikke den elektriske jordfresen..

Da må du lese HER.

Der får du også et tilbakeblikk på drivhustida.

Nå er det bare å håpe på mye lys og varme.

DET får man ikke kjøpt på nettet.

Kulturens ugress…

Den kommer hver vår.

Klorer seg fast på de utroligste steder.

Vekker glede etter mørke og kalde tider.

Den gir seg ikke, løvetanna.

Det gjør ikke kulturbastionen i Saltdal heller.  

Så sikkert som Storflåget består, spirer kreativiteten på Slipen Scene.

Blåfrostfestivalen har måttet gitt tapt under pandemien.

Det er klart det gjorde vondt.

Men de la seg ikke i stabilt sideleie.

Ta turen innom Blåfrosten – klikk HER

Nei, de fødte nye ideer og overrasket alle.

Med en splitter ny Barnefestival på sommerstid.

På vakre og sentrumsnære Øyra.

25. – 26. juni 2022 braker det løs for første gang.

Ta turen innom Nettsiden og/eller Facebooksiden deres.

Nettsiden – Klikk HER

Facebook – Klikk HER

Nå går pila oppover.

Det går mot sommer og bedre tider.

Vitaminpiller som denne nyheten trengte vi.

Tusen takk til Bamseklemmens far og Blåfrostteamet.

Lykke til!

Riktig god helg og pinse.

Tusen takk for at du stakk innom bloggen min.

På vei mot havet..

Det er vel det elver skal være.

Selv om de tilsynelatende ligger i dvale vinterstid.

Det er alltid spennende når våren kommer.

I helga var det faretruende lenger oppe i bygda.

Det er noe mektig over elva.

Den skifter karakter mange ganger på tur ut mot havet.

Se gjerne det lille filmklippet over.

Sykkel- og turstien langs elva er flittig benyttet.

Saltdal har unike muligheter for sykkelentusiaster. 

Saltdal Elveeierlag har fått laget en flott film om elva.

“Dronninga i Nord”.

Den kan du se om du klikker i bildet over.

Sykkelstien følger elva mange steder.

Ha en flott kveld alle sammen.

Med farger og smak, og alvor bak….

Det var vår andre 17 mai, preget av Pandemien.

Jeg er usikker på om den fortjener å bli skrevet med stor “P”.

Den kan jo få lov til å tro at den har hovedrollen en stund til.

Men vi vet annerledes.

Vi dekket bord, selv om det ikke er til stor familiefest.

Vi pyntet oss.

Vi deltok i “Ja vi elsker” av full hals,

Aspic har blitt en tradisjon til 17 mai lunsjen.

Jeg er ikke helt sikker på hvorfor.

Det kan jo være så enkelt at det er knallgodt.

Men det kan også være fordi det er minner fra yngre dager.

Da var det festmat. 

17 mai er fest.

Selv om pandemien er der.

Vi slår ikke på Stortromma.

Når Hornmusikken lyder utenfor, da kommer klumpen i halsen.

Da sprenger lysten på – til å dundre på stortrommer og mere til.

Jeg måtte lage et morgeninnlegg, som du kan les HER.

Selv kaffekosen nytes med en viss andakt.

Varm eplekake, omkranset av de norske fargene.

Nå skal jeg være veldig rettferdig.

Det var min kjære som stod for både Aspic og Eplekake.

Jeg bare pillet reker og skrelte epler. 

Så vi samarbeidet i det små.

Nå er det vårt felles samarbeid som skal knekke pandemien.

Friheten og vårt demokrati betyr så utrolig mye.

Det visste de “som kjempet og vant vår rett”.

Som det står i Nasjonalsangen.

Men det er aldri over, verken i det store eller det små.

“Også vi når det blir krevet…”,

lyder en av de siste strofer.

Neste år skal det vi ha Seiret.

Tenk hvor fantastisk det kommer til å være. 

Nå skjer det snart….

Vi tok en liten rundtur på 17 mai.

Blant annet forbi Nexans.

Nå er det tydelig at det er like før utbyggingen av fabrikken er i gang.

Jeg har skrevet litt om det før, det kan du lese HER

Om du klikker i videoen over, så får du et inntrykk av dimensjonene.

Lykke til med utbyggingen.

Aktiviteten på Rognan Industrikai er stor.

Det kan du lese mer om, hvis du klikker HER

 

 

Gratulerer med dagen…

Pandemien rår, men fjellene består.

Det gjør også Nasjonaldagen.

Rognan Horn leverer som alltid.

Klikk over og hør selv.

Her starter de morgenrunden i kjent stil.

Det varmer hjertet og lurer frem en tåre i øyekroken.

Tusen takk skal dere ha!

Gratulerer Med Dagen 

En omsorgsfull kaffetår….

Sola varmet.

Vi hadde vært på den ukentlige handleturen.

Da slo det oss….

Hvor lenge siden var det egentlig…

….at vi hadde tatt oss en kaffekopp utenom i eget hjem?

Tanken slo oss samtidig som vi passerte Saltdal Røde Kors Omsorg.

Speilingen i vinduet lyste så innbydende av omsorg.

Den lille kafè og bruktbutikken åpnet de for et par år siden,

Jeg skrev litt om det før Pandemien snudde opp ned på det meste.

Det kan du lese om du klikker HER.

Og kaffe ble det.

Med tilbehør.

Utendørs til og med.

Det føltes faktisk veldig godt.

Vi merket nesten løvspretten på trærne rundt oss.

Om det var solvarmen eller hjertevarmen, det vet jeg ikke.

Kanskje begge deler.

Det lille flagget minnet oss om at dagen nærmer seg.

Nasjonaldagen.

Det blir en annerledes dag i år også.

Men hjertevarme og omsorg er ikke mindre viktig.

Ære være alle som bidrar i Frivilligheten.

Tusen takk. 

#rodekors #rødekors #frivillighet #omsorg #saltdalkommune #hjertevarme

Blank som et speil…

Himmelens speil.

Det er vakkert når fjorden speiler himmelen på denne måten.

Det gir ro i sinn og sjel.

Like vakkert er alle trebåtene som ligger til kai.

Det dufter av fordums tid.

De fortjener virkelig å få speile seg i himmelens speil.

Se bare her. 

Vi får håpe værgudene er med oss et par dager til.

Det gjør ingenting om vi får en touch av vår og sommer.

Riktig God Helg.