På Stadskjällaren i Skellefteå..

Det mangeler ikke på spisesteder her i vakre Skellefteå.

Vi valgte å ta en tur innom Stadskjällaren, en tidlig ettermiddag.

Om du aldri har vært her, men har lyst til å få en liten oversikt, så kan du bare klikke på denne lenken – HER.

Det er alltid mange detaljer å legge merke til i slike ærverdige bygg.

Men dette var litt spesielt.

Her hentet man vann selv, med artige kraner i en artig vask.

Selvfølgelig med to alternativer – “Kollsyrad och Stilla”.

For de som ikke er bevandret i det svenske “vann-vokabularet”, så er det med og uten kullsyre.

I tillegg til et hav av smakstilsetninger på Kollsyrat vatten.

Det er åpenbart at svensker foretrekker vann med kullsyre.

Vanlig normalt vann (Stilla), har vært en utfordring å få tak i på butikkene her.

Men vanlige glass hadde de.

Som gikk både til “Kollsyrad och Stilla”.

Selv om disse drikkebegrene stod beleilig til nær vasken.

Det kan hende de hadde en historie å fortelle.

Om riddere i rustning i festlig lag!

Da antar jeg det var andre dråper enn vann det gikk i!

Stadskjällaren har faktisk spesialisert seg på øl.

De opplyser om at de har 16 øl-varianter på tappekran!

En god del var også egenproduserte.

Nå smakte ikke vi på noen av de 16 sortene.

Men maten smakte vi på, og den var det ikke noe å utsette på.

Det var det heller ikke når det gjaldt betjening og service. 

Vi kom såpass tidlig at vi fikk god og omsorgsfull behandling.

Men det var tydelig at lokalet var fullbooket for kvelden.

Hva som skulle skje i denne delen av lokalet vites ikke.

En spennende lyssetting var det i alle fall.

Tusen takk for oss!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Med Møsbrøm&Søvel og Pride…

Det er mye fokus på bygda vår denne helga.

Saltenhygge bidrar ikke minst sterkt til det.

KLIKK PÅ DENNE LINKEN FOR Å SE.

 

Det nytter ikke å se seg i bakspeilet etter gårdagens hendelser, og i alle fall ikke været….

Da vær værgudene i dette humøret. Men det var på fredag, og i dag er det lørdag, og vårt fine sentrum la opp til de store opplevelser – alt fra Møsbrøm&Søvel til Pride! Har du ikke hørt om Møsbrøm&Søvel… ? – Da kan du klikke på et tidligere innlegg – HER – og få full innsikt i bygda vår sin spesialitet. 

Du kan skjønne at en slik rett MÅ ha sin egen festival – MØSBRØMFESTIVALEN. (<—- klikk på navnet). Her selges og konkurreres det om den beste lefsa, men ikke på pris – den er fastsatt til 100 kroner, uansett fra hvilken bod.

Men som bildene viser, værgudene gjorde sitt ytterste i sin kamp for å vaske sentrum fritt for mennesker. Solide vindkast bidro på sin måte….

Men vi står han av!

Selv det søkkvåte Prideflagget på Rådhusets flaggstang, klarte å brette seg ut i all sin prakt, mot Storflåget – som kjempet mot skodda for å vise sin verdighet og stolthet!

Det gjorde også forsamlingen som gjorde seg klar til å delta i årets første Pride tog her i bygda! 

Utrolig fint å se Pride toget sette seg i bevegelse. Bare så synd at værgudene slett ikke var medgjørlige denne dagen.

All ære til initiativtakere og deltagere!

Jeg håper dette er kommet for å bli!

Fikk du ikke med deg mitt lille dikt om Mangfoldighetens kamp, som jeg la ut i morges?

Du kan klikke HER for å lese det.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Døra til matfatet….

Nå må du se nøye etter, for den er der….

Døra altså…

Fisk er en stor del av matfatet vårt.

Hos meg og min kjære.

Det er bare det at ordentlige fiskebutikker er mangelvare.

Selv her oppe i nord.

Jeg har profilert Bofisk i Bodø mange ganger.

Det kan du lese om du trykker HER.

Skrevet i starten på Pandemien faktisk…

hvor vi “Pysene” var på Hysetur!

Ví kommer neppe til å slutte å dra innom Bofisk.

Men nå har vi funnet ei dør til matfatet som er ennå nærmere.

Og kortreist skal det jo være.

Denne døra er til den samme butikken som døra ovenfor.

Men den er utenfor når du skal inn.

Den andre døra er inne hele tida.

Denne døra er bare inne når du du skal ut.

Med favnen full av fisk!

Ut av Inngangsdøra, til “Byfeskern  på Fauske.

Nabokommunen vår.  

Du kan slippe å dra helt dit nå, men besøk han på Facebook.

Bare klikk HER.

Jeg tror at denne butikken ligger ganske nær der Kibsgård hadde sin fiskebutikk i sin tid.

Jeg fikk i alle fall den følelsen når jeg kikket ut vinduet….

Der jobbet jeg noen uker, som læregutt.

Jeg husker ennå at gamle Kibsgård holdt på å gå i taket,

når en kar ville lære meg å skjære filet av laks:

“Sette den jyplingen til å maltraktere den dyre fisken!”

Jeg jobbet faktisk noen uker hos Fredheim på andre siden av gata også.

Kjøtt og delikatesser.

Dette var mens vi ventet på at butikken til Jacob Normann skulle bli ferdig.

Hans splitter nye og toppmoderne butikk på Rognan – i 1972.

Butikk med fiskedisk, kjøttdisk og grill. 

Det kan du lese mer om, hvis du trykker HER.  

Tenk at fisk kan vekke så mange minner.

Nå er Jula 2021 bare minner.

Nissene i vinduet til Byfeskern er kanskje pakket vekk.

Men gode minner forsvinner sjelden!

Selv om de handler om fisk.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

 

 

På trammen til Tyttebærpiken…

Naturen svikter aldri.

Tyttebæra kommer hver høst.

«Tyttebærpiken» svikter heller ikke!

Hva som skjedde i fjor, kan du lese —->

HER

Skrevet på rim til og med

Også i år ble det en tur på trammen til Tyttebærpiken!

Der sto bøttene klare med de reneste og vakreste bæra i verden.

Kanskje med et snev av latskapens samvittighet….

….men ikke verre enn at jeg grep hvert enda spann.

Bærene ble overført til medbrakt kasse i bagasjerommet på bilen.

Uten å få den helt overbevisende følelsen av sjølplukk. 

Selvtilfredsheten vokste en smule etter pakking og frysing.

Men det kommer en dag, da det hentes opp noen poser.

Og madammen mikser og trikser frem en sukkerfri bæropplevelse som er unik.

Jeg får lov til å hjelpe til.

Og vi rører og fyller på glass som finner veien til fryseren.

DA føler vi at egeninnsatsen er på topp!

Da er hver morgen berget for denne karen!

TUSEN TAKK!

Brennende Kjærlighet med lokal fokus….

På torsdag hadde vi en nødvendighets tur til Bodø.

Helsemessig sådan.

Vi hadde faktisk med oss niste.

Noe vi har brukt på sånne turer nå under pandemien.

Les bare HER om du vil.

Da vi var i Pysetegruppa.

Men nå er vi begge fullvaksinert, og lysten på noe annet vant frem.

Første gangen vi var innom der.

På Bondi i Glasshuset.

Et flott sted med fokus på lokale matvarer.

Jeg falt pladask for “Brennende Kjærlighet”.

Kanskje en variasjon av bakt potet, men med mos.

Madammen må ha laktosefritt.

Men det var ikke noe problem å finne alternativt på.

Hun valgte en kyllingrett som hun var veldig fornøyd med.

Den brennende kjærligheten smakte fortreffelig.

Det blir nok flere turer dit..

Da sikkert med en variasjon i smaken.

Det føltes helt herlig å spise ute igjen.

Bare DET var en opplevelse.

 

#bondi #glasshuset #matopplevelse #nytelse

Slå ring rundt bonden…

Nå var det mindre med sko her…

Men desto flere støvler.

I alle varianter.

Jeg kom kjørende langs veien her, og oppdaget noe.

Jeg hadde vært og kjøpt bark til et hageprosjekt.

Først trodde jeg det var vår dugnad i Rådhusparken.

Men så oppdaget jeg en ring med møkkagreip og støvler.

Store og små i en vakker blanding. 

Her får du ta de i et nærmere øyensyn.

“Slå ring rundt bonden&landbruket”.

“Ta vare på mangfoldet i norsk landbruk”.

Dette var tanker som slo meg.

I symbolikken.

Jeg bor bare et par hundre meter unna parken her.

Da mine føtter passet de minste støvle parene her, hendte det at kyrne gikk fritt langs veiene. 

Det er neppe ønskelig å komme tilbake dit.

Men vi som var unge den gang, har tråkka tørrhøy og hesja.

Vi har smakt på siladråpen i fjøset.

Selv som unger visste vi hva bonden var. 

Vi visste hva bonden betydde for samfunnet.   

“Kunnskap er makt”, skrev jeg i mitt forrige innlegg om bondeopprøret.

Det kan du lese om du klikker HER.

Kunnskapen om gårdsbruk er skremmende fraværende i samfunnet.

Norge trenger bonden.

Over hele landet.

Når man får seg en på kjeften…..

“REPOST”

Det dukker stadig opp minner.

På den ene eller den andre måten.

Ikke alle er like gode.

Noen er sterkere enn andre.

“Bitt seg fast på en måte” – for å si det litt ironisk.

Som da jeg gjorde salto etter en tur på terrassen, og smalt haka i spisebordet.

For ganske nøyaktig 3 år siden.

Det endte med brudd i kjeven, og fikk operert inne rene Jernkjeften.

Noen dager etter hjemkomsten.. traff jeg en dame på en butikk.

Da glapp det ut av henne: “Du ser for jævlig ut…”.

Ærlige kommentarer skal man sette pris på.

Jeg har alltid vært glad i suppe.

Det har gått mye i enkle posesupper.

Sånn til kvelds eller lunsj.

Men nå havnet jeg rett over på flytende føde.

I mange uker.

Og et storforbruk av sugerør….

Jeg må si at suppekreativiteten økte.

Er man vant til brødmat morgen og kveld, og middag med poteter.

Hver dag.

Da blir overgangen til BARE suppe ganske dramatisk.

Her forberedes tomatsuppe med egg.

Den skal jo bli sugerør vennlig. 

Det gikk etter hvert sport i å forberede måltider.

Fiber kan inntas på flere måter.

Havresuppe og bygg gryns suppe med svisker og rosiner og gjerne aprikoser er herlig.

Selv med en heftig omgang med stavmikser, så måtte jeg sile suppa.

Jeg kan forsikre om at å bruke ”kjeften” som sil ikke er spesielt behagelig !  

Så var det det med variasjon.

Ertesuppe i sånne ”struller” er godt.

Stavmikser forvandler pølser til sugerørformat på ”notime”. 

Fiskesuppe er jo slett ikke å forakte.

Tar man bilde av innholdet først, og bruker fantasien i takt med sugerøret så blir det perfekt.



Grønnsakssupper i ulike varianter er jo bare knallgodt.

Gjerne med smakstilsetninger som bare fantasien begrenser.

Her er eksempel fra blomkål, men prøvde mange forskjellige.

Frosne grønsaker som spinat er perfekt.

Kveldskosen var ikke å forakte, men det gikk hardt på sugerørene.

Jeg vurderte å åpne et  Suppekjøkken i sentrum!

Men frykten for at  mat tilsynet dukket opp og ga meg en på kjeften, ble for stor.

Kanskje noen fikk ideer til noe annet å fylle termosen med i disse Påsketider.

Lykke til og God Påske.

I nytelsens øyeblikk…

Man kan synes det er rart – men det er et faktum.

Fiskebutikker i NordNorge er en mangelvare.

Ære være de som kommer med butikken sin en gang i uka…. 

Som her hos oss på onsdager.

Man får litt sånn følelse av å være på kaia å handle.

Rett fra båten.

Det er heller ikke den store muligheten å få skjært i skiver, eller sånn…

I alle fall ikke når det er kø og rundt 15 minus… 

Vi må ha oss ei skreimølje en gang i sesongen.

Vi er jo bare to stykker.

Men det går helt greit å få en hel skrei.

Det er jo ikke rarer jobben og skjære noen skiver… 

Rogna er klar, og levra ligger i vann og klar til rensing.

Men så var det resten av skreien…

Den kan jo bare flekkes og saltes… 

Vi foretrekker å filetere.

I bein og skinnfrie stykker.

Da kan vi enten ha den fersk.

Eller strø salt på dagen før… 

Da ble det fem solide måltider.

Rester bruker vi å steke sammen med poteter.

Så det blir fort seks måltider.

Selv om prisen var over 600 kroner.

Så blir det helt grei pris pr måltid. 

Filètene vakumpakkes og fryses.

Kjekt å ha….

Men FØRST,,, skreimølja.

Og jada, de lærde strides om gulerøtter.

Men de ble med denne gangen…

Mett ble vi, og takk for det. 

Nesten bare erter…

Ja du ser jo det? Det er jo bare erter! Men er nå erter bare erter?

Arten er ei gamal kulturvekst og det er gjort historiske funn som syner at erter har vore dyrka i minst 10000 år. I samband med arkeologiske utgravingar i palasset til Kong Priamos av Troja vart det funne ei krukke med over 180 kg erter, som heldt seg fint i 3000 år. I Burma har ein, ved hjelp av karbon-14-metoden, datert erter til ein alder på 9770 år. 

Greit med et historisk sus over erta, Men en ting er i alle fall sikkert her i huset, at erter er godt å ha i hus. Men ikke sånne poser med ferdig ertestuing. Nei, det må være hjemmelaga og en perfekt balanse mellom søtt og salt. Men det blir jo et svare strev om man skal lage det fra bunnen hver gang! Nei, her kliner vi til med et par kilo i slengen.

Nå må jeg innrømme at det er min kjære som “kliner til” for det aller meste! Jeg fikk jo et lite tips om at kasserollen var for liten for fire pakker med erter. Eller, det vil si at den VILLE bli for liten etter en natt i vann. Jaja, lov å prøve og lov å finne frem en større, sånn etterhvert. 

Etter nattens bløtlegging så skylles ertene i rennende kaldt vann og settes på kok med vann såvidt over de grønne. 

Nå klarer den seg stort sjøl, men kan være greit å ”snurre litt” på kasserollen så det ikke setter seg i botten. Kanskje etterfylle litt vann også. Vi prøver å røre minst mulig før den er ferdigkokt. 

Denne årstiden er perfekt for sånne sysler. Det er bare å lempe kasserollen ut i snøen på terrassen. 

Altså, smakstilsetninga styrer madammen helt og holdent. Jeg kan bare bekrefte at den er knallgod. Men om noen spør. så får de svar! Når stuinga er kald, så er det bare å lage porsjonspakker.

Denne gangen ble det 20 porsjoner, i ”vår” størrelse. Nå er de prekivert i fryser og klare til bruk etter en liten runde i microen.

Det er jo en ting til vi lager hjemmelaget, og det er syltetøy. Aller mest fordi vi spiser mye syltetøy, både tyttebær, bringebær og blåbær. Jordbær er tabu her i huset. Men også fordi madammen har diabetes, og det diasyltetøyet på butikkene er nå sånn passe..

Her er det blåbær som står for tur. Et par dager før så gjorde vi klar resten av det vi hadde av tyttebær i fryseren. Sjefen er striks på oppkoking, avskumming og innrøring av sukrin, og hva nå annet som er i bollen til høyre. Jeg er den eminente omrører. 

Vi fyller på glass når det er ganske så varmt, og snur glassene på hodet. Da blir det en form for ”hermetisering”. Sånn får de stå til dagen etter før de havner i fryseboksen. Oppskrift? – Ja den som spør får svar, så bare prøv 😀 

Jeg lover at jeg skal begrense min matblogging til et absolutt minimum!

 

Når poteter baller på seg…

Min kjære mamma kom fra Småland rett etter krigen. Så lenge jeg kan huske så fikk vi ganske ofte servert Kroppkaker. Jeg var hellig overbevist om at det var noe spesielt, siden ingen av mine venner ante hva det var. 

Jeg skrev jo litt om min ungdom i mitt forrige innlegg, hvor jeg mønstret på utenriks sammen med en skokk med vestlendinger.  Du kan lese det ved å klikke HER

.

Det gikk ikke lang tid før jeg stiftet kontakt med noe jeg trodde var det min mamma var spesialist på,  Men neida de var slett ikke som min kjære mamma sine. Og hennes spiste vi  som et eget måltid, ikke sammen med en masse annen mat,  Men kjært barn har mange navn, nå har jeg hørt både : Raspeball (klubb, raspekakekomlekløbbkumlekompekump(e)potetballklotball)

Du kan lese mer om RASPEBALL i den norske Wikipedia – klikk HER

Men du kan lese om KROPPKAKOR i den svenske Wikipedia – klikk HER

Bildet over er av “Kroppkakor”, og eneste tilbehøret er lingon. Jeg et par oppskrifter, men de er ganske like.

Du får mest ut av oppskriften ved å klikke deg inn å lese selv, velg selv hvilken du vil klikke på:

Det er bare å klikke HER

Eller å klikke HER

#kroppkakor #raspeball #komle #klubb #matoppskrifter #tradisjon