Jeg tror i alle fall det, at det var det eneste, lønna vår! I alle fall her i bygda. Men jeg kan jo ta feil, det blir i så fall ikke første gangen, og neppe siste heller.
Det er jo litt skummelt å sitte med makten over liv og død, selv om det gjelder et skarve tre. Men denne lønna har jo fulgt meg siden jeg var en pjokk på under 10 år – og DET er lenge siden! Som dere kan lese ved å klikke på linken under, så har dette dilemmaet vart en stund, nemlig.
Men som dere ser av bildet over, så var alderdommen så langt fremskredet, at det begynte å bli et spørsmål om en kontrollert avlivning, eller ikke. Der er vi litt heldige vi gamlinger. Vi er ikke akkurat like presset, uansett hvor skrukket og sprukket vi kan være. Selv om det KAN føles sånn av og til, når politikere snakker seg varm om den truende Eldrebølgen!
Men når det ble som var, så er det godt å ha gode naboer med kompetanse og utstyr! Jeg har jo klatret mer enn en gang i denne lønna, men fikk aldri lov til å ha med meg motorsag og sånne skumle greier.
Men det ble mange artige episoder av det, som du kan se en av her. Nå ble dette siste gang jeg fikk gjøre sprell som det der!
Det blir nemlig ikke så lett å klatre, når det ser ut på det her viset! Det tar litt tid å venne seg til… men jeg må vel ta meg sammen og få tatt vare på restene. Minnene skal jo varme på mer enn en måte i dager som kommer.
Det gjorde det i alle fall når det nest siste av tuntrærne våre endte sine dager, nemlig vår prektige hengebjørk. Det begynner å bli en ti, tolv år siden. Nå er de borte, alle som en. Da er det bare meg igjen, som kan huske den dagen jeg dro alle disse, og mange fler, på ei vogn fra Jernbanestasjonen og hjem. De kom jo reisende fra Trøndelag, alle som en. Det var tungt for en liten krabat den gangen – men jaggu ble det litt tungt for en gammel krabat også, akkurat nå.
Men som sagt, intet varer evig, nemlig, verken trær eller krabater!
Frodith klarte å rive meg ut av blogge-fraværet for en stund, gjennom hennes utfordring nå i høstmørket. Temaet er gitt i hennes innlegg, som du kan lese om du klikker HER
Her kommer dag to – som omhandler trapper.
Dag 1 – Benker, som jeg la ut i går, finner du om du klikker HER
Jeg hadde antagelig vært litt sløv i den mentale forberedelsen, når jeg og min kjære fikk en opplevelsestur til Hadeland – inkludert standup show med ei Dora. Akkurat DET, hadde jeg fått med meg.
Da vi var vel plassert i teltet, så begynte jeg å ane tegninga. Salen fyltes raskt med humørfylte kvinner. Selv om det dukket opp noen få menn, så skjønte jeg vi kom til å bli i et enormt mindretall. Ikke at det skremte meg, men jeg skjønte at jeg burde fulgt litt bedre med når min sønn og svigerdatter, samt min kjære snakket om hva showet gikk ut på.
Men nå vet jeg det, nemlig. Jeg som befinner meg mer i “undegangs alderen”, enn i overgangsalderen – fikk det inn så det ikke levnet noen tvil om hva dette handlet om. Om du er like uvitende som jeg hadde gjort meg, så kan du lytte på en liten intro på YouTube klippet under.
Her kommer dama stormende inn i lokalet, og skapte jubel og full tenning fra første stund. Det skapte en ekstra intensitet, da hun fant ut at min sønn var ypperlig å dra med inn i showet – som et mannlig “holdepunkt”. Det var i alle fall ingen av oss forberedt på. Men du verden, det ble heftig og intenst – og kjempemoro.
Dersom du skulle være i tvil – så tillot meg å ta et bilde av symptom-oversikten, når showet nærmet seg klimaks. På det tidspunktet hadde jeg klart å fordøye en ganske så detaljert beskrivelse av det mannlige kjønnsorgan, i ulike fasonger, innkludert at ballene kun bestod av en slapp skinnlørve med to øyeepler inni.
Jeg var ikke helt uvitende om Overgangsalderen før jeg entret teltet på Hadeland. Men jeg må bare innrømme at dette var et av de mest intense og overbevisende “kursene” jeg har deltatt på, i mitt lange liv.
