Koke suppe på en spiker….

Det er vel ikke helt sant.

Det som ER sant, er at vi kokte kjøttsuppe i går.

Det er også sant at det har vært labert med blogging på meg.

Så i kvelden i går, scrolla jeg i  arkivet.

Og fant dette innlegget….

Ironisk….. ? 

Så det blir som å koke suppe på en spiker.

I dobbelt forstand…

Ikke sant  ?

Selv om det meste er omskrevet…..

*******

“Et Suppeoppkok fra 15  januar 2017”

Vi kokte kjøttsuppe i går, og satte den ut på terrassen for å kjøles ned.

Men jeg glemte den ute når vi gikk og la oss…

Da skjer det mystiske ting….

Når suppa blir leken og erten.

Da bør du løfte på stjerten.

Kan hende at andre får ferten. 

Så suppa forsvinner som fjerten.

Duften blir fanget av vinder.

Uten å åpne på grinder.

Alt liksom sporløst forsvinner. 

Smilet ditt blekner og stivner.

Men se, hva er det som blinker?

Dette er ikke for sinker.

Se bare hanken som vinker.

Så bra at den slett ikke stinker.

Suppegjøken som fant på dette.

Skremme gubben helt fra vette’.

Var det med viten og rette ?

Suppa fraus, så jeg måtte svette ?

Mens frossen suppe tiner i vask.

Uten skjenn og uten en dask.

Føler gubben seg som en slask.

Jeg skulle gitt både klem og smask.

Suppe er suppe og får ikke klem. 

Om suppa er snill eller gubben slem.

Med omtanke varmes du som en venn.

Så snart skal suppa forsvinne igjen !

****

“Med risiko for anmeldelse til mattilsynet…”

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Når Kohorten stormes med takk……

Han står der så strunk og passer på døra.

Kommer du inn så får du om øra.

Sjefen sjøl med skjegg og med bart.

Har reglene tydelig sagt og forklart.

Men Nisser er nisser, med stor eller liten.

De bryr seg vel katta om regler og viten.

Se på det glimtet i øyer og smil.

De pønsker på noe, det er ingen tvil.

De hvisker og tisker i kroker og kriker.

Her kravler de frem og lusker og sniker.

Om noen klarer å komme seg inn.

Så er det vel Nisser som går i spinn.

Nå er vi lei av å sitte på baken.

Nå vil vi inn og smake på kaken.

Danse på bordet og delta på festen.

Kohorten sprenges av oss og resten.

Herrefred for et leven og styr.

De stormer på som ville kyr.

Slenger seg ned i sofa og stoler.

Tror jaggu de kommer fra begge Poler.

Han må bare gi seg, den gamle kall.

Når Nissene kauker: “Vi vil og skal”!

Da brytes regler langt over grensen .

Uffameg, hva blir konsekvensen ?

 

Nå ble det sånn, med latter og glede.

Da takker jeg alle som var tilstede.

Med melding og hilsen på alle kanaler.

Sik skulle de ende, alle finaler.

Helt på tampen av denne finalen.

Entrer han scena på denne kanalen.

Nissen som sørgmodig spiller sin sang.

Mens vi rydder Kohorten for denne gang.

 

Bilder, film og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

 

Frem med verktøyet, nå skal det kuttes,,,,,,

Nå er budsjettkrigen i gang over det ganske land.

Det kan oppleves som en ganske dramatisk prosess.

Men nå har ikke jeg tenkt å gå inn i den prosessen.

Ikke et blogginnlegg i alle fall.

Bare ymte litt frempå…

I disse tider er det krisepakker fra staten og budsjettkutt i kommunene.

I et fåfengt forsøk på å følge med, scrollet jeg heller tilbake i tid.

På mitt aller første blogginnlegg.

Fra høsten 2015.

Da vår stolte hengebjørk fikk føle å bli “kuttet på”.

Men omskrevet da. Det må jeg vel ha  lov til…. ! 

Nå er den borte, denne staselige hengebjørka. Det vil si det kan ennå være en kjepp eller to, som ikke har passert vedovnen. Men da må de raska på. Ikke godt å si hvor lenge det blir lov å fyre i ovnen. Det ryker jo fra pipa da.

Det var tuntreet til mine foreldre og plantet for over 60 år siden. Ja der var jo mitt tuntre også. Eller vårt da. Vakkert var det. Men begynte å bli en trussel, der det strakte seg over nabotomter. Man vet jo aldri når gamlinger takker for seg og ramler over. Ja da tenkte jeg på trær altså. Vi andre gamlinger skal jo “Leve Hele Livet” – sier Eldrereformen til Regjeringa. Spørsmålet er bare hvordan,,,! Kanskje det står i budsjettet.. ?

Vi opplever jo i disse tider at folk blir bøtelagt og straffet for å hugge ned trær. Og det i en tid da Norge bokstavelig talt gror over av skog og kratt. Jeg er nå glad for at hengebjørka aldri var interessert i politikk. Den ble jo plantet i en tid da det var norsk politikk å «forurense» nordnorske fjell og øyer. Ja nær sagt hvert eneste sted det var mulig å stikke ned noen granplanter. Det er ikke så lett å skjønne alt. Verken for trær eller mennesker. 

Men den fikk da se de mørkegrønne granfeltene i lier og fjellsider vokse seg til. Selv om de slett ikke hadde noe der å gjøre. Men det hadde hengebjørka. Det vil si, den var jo egentlig trønder da. Den kom med toget derfra. Det var jo mange trøndere som kom med jernbanen på den tida. Etter hvert som Nordlandsbanen ble bygd. Men det ble det bomstopp for. Når sidesporet til Bodø var ferdig. Kanskje det hadde gjort noe for befolkningsutviklingen om de kom i gang igjen…. ?

Det er nå minst tre generasjoner som har klatret i de greinene som nå er borte. Men det ble jo mindre og mindre klatring etter som tida gikk. Det er jo farlig det, man kan visst ramle ned å slå seg.  Vi ramlet jo ned da jeg var unge også. Men da skulle det være sånn. En sommer uten skrubbsår og blåflekker, var jo verken vi eller hengebjørka bekjent av. Det blir jo mindre og mindre med generasjoner i bygda også. Så det er kanskje ikke en problemstilling… ?

Men nå er den borte, den gamle og fine bjørka. Kanskje jeg skulle ta vare på en kjepp og gjemme den. Den kan jo bli verdifull en vakker dag. Om det skulle bli helt forbudt å hugge trær i dette landet. Da er det greit å ha Kommunale budsjetter å kutte i. For å si det på den måten.

 Men jeg håper det ikke får sånne dramatiske følger.

Som på bildet over. 

Det er jo ennå lenge til det er Kommunevalg. 

Lykke til. 

Vi er i “Pysete-Gruppa!

Det er mange synspunkter i disse tider.

Vi har innfunnet oss med at vi er i “Pysete-Gruppa”.

Vi kunne sagt “Risikogruppa”.

Vi kunne sagt mye annet også.

Men det holder det å si det sånn:

“Vi velger å være i “Pysete-Gruppa”.

Dermed basta!

Men må man så må man.

Her om dagen måtte vi innom Sykehuset.

Det ble en selsom opplevelse.

Det kan du lese om, hvis du klikker HER.

Det selsomme var liksom på utsida da. 

Ja på utsida av sykehuset altså.

Her er vi på utsida av Hunstadsentret.

Mat MÅ man liksom også ha.

Men er man pysete, så er man det.

Da blir det medbrakt skive og banan i bilen!

Men selv Pyser som oss var en snartur innom på sentret.

Men bare på Bofisk.

Der hadde vi bestilt alt de hadde av Hysefilèt.

Pyser&Hyser – det kan det jo bli rim av.

Men rim ble det ikke!

Det ble i stedet dette.

Madammens herligste Fiskekaker&Fiskeboller.

Ja, altså etter at vi var kommet hjem.

Bofisk er vi innom omtrent hver gang vi må til Bodø-byen.

Les gjerne HER.

Jeg tviler på at denne karen hører til Pysete-klubben.

Jeg aner ikke om det var oss eller Polet den holdt vakt over.

Men jeg har mistanke om at den var mer sulten enn tørst.

Man kan faktisk få takknemlige øyeblikk…. 

Selv i en bil med skiver og banan.

Utenfor Hunstadsentret i Bodø.

Da tenker jeg ikke på Rema!

 “Fotograf-pysa” MÅTTE driste seg ut av bilen.  

Det resulterte i dette bildet. 

Det var den dagen det.

Takk for at du tok sjansen på å klikke deg innom. 

Særdeles lite pysete gjort av deg <3

#bofisk  #nordlandssykehuset #hunstadsentret #pyseklubben #korona

En håpløs kamp….

Vi knytta nævann og trua mot himmel.

Vi bainnes me tåra i argsinte blikk.

Blodtrøkket stig, vi bli øre og svimmel.

Men tause som grava, e svarann vi fikk. 

Værgudann flire, og slæng på en regnskur.

Så husann kan speiles i gjørme og vann.

Vi smile litt anstrængt, men e’ ganske drittsur.

Når værgudan jævles, og sommarn førsvann. 

De ramla dass, både drømma og plana.

Om glovarme daga hær oppe i nord.

Sjøl musa og rotta – ligg dær og glana.

Dær rompa skal være når trangen bli stor!

Blomster som tåra kan røre de fleste.

Men trur du han bryr se’, han værguden hær?

Kanskje han tålmodet vårres ska teste.

Å se ka vi tål før vi pakka og fær?

Nei no ska du høre du værgud så vrang!

Vi gjer oss såvesst ikkje uten en kamp!

Kan hende vi tenne som krutt med et “pang”!

Å jaga dæ vækk som en anna slags ramp. 

Alle ønskes en vakker høstdag.

I pakt med naturen 😀

 

Når musa slår seg vrang ….

Ja de sier så.

Men når musa lever sitt eget liv…

Ja det KUNNE jo vært morsomt…

Men det VAR det slett ikke…

Det var nemlig denne musa som begynte å bli vel sprelsk.

Helt ute av kontroll.

For å si det sånn.

Da var det ingen vei utenom.

Avskjedens time var et faktum. 

Et slags generasjonsskifte.

Da var den nye musa klar til action.

Så får vi  se hvor lenge den holder ut.

Er du overgitt over hva man kan skrive om ?

Ta det helt rolig – der er nemlig jeg også!

Riktig God Helg. 

Lokal helge QUIZ, blir du med ?

Her kommer en helge QUIZ.

 

Kan du gjette hvor hvert av bildene er fra.

Alle bilder er fra nærområdet til Rognan.

Unntatt ett, men der føler vi oss hjemme også.

Bilde A

Bilde B

Bilde C

Bilde D

Bilde E

Bilde F

Bilde G

Svar i kommentarfelter eller i inn boksen min på Facebook.

Med telefonnummer.

Det vanker en liten premie til tre stykker.

Premie trekkes blant innsendte svar.

AVSLUTTES SØNDAG, 13 septemer kl 15.00

Med liv og lyst på Leselysthuset….

Sist lørdag tok tok jeg barnebarn og oldebarn med meg på Leselysthuset.

Det er lenge siden jeg var innom der.

Tenkte å gratulere med kontrakten for levering av Skolebøker i Salten.

Jeg må bare krype til korset… 

Jeg leser alt for lite bøker.

Men jeg tror ikke årsaken er for mye TV…

Jeg har hatt perioder der jeg leste mye.

Også “skolebøker”.

Om jeg skulle få lesesuget igjen, så begynte jeg neppe med denne…

Men oldebarnet skulle faktisk begynne på skolen rett over helga..

I første klasse. 

I bøkenes verden, kan det meste skje.

Her går det fort fra “skolevei” til en historie om alle som noen gang har levd…

Jeg var på nippet til å finne ut hva som skjulte seg bak de to permene.

“Å lese seg i søvn”, er jo et kjent begrep.

Skjønt jeg tror ikke rådene i denne boka er SÅ enkle.

Men nå har jeg (banker i bordet…) veldig lett for å sovne. 

Om søvn er en av de syv nøklene til et langt liv…..

Ja det vet ikke jeg.

Ikke sniktittet jeg for å se etter heller.

Men det skal nok mer enn 7 nøkler til for å garantere å leve til 100….

Eller hva tror dere? 

 

Dette har jeg tro på.

Opplever stadig vekk at skolten ikke skjønner at skrotten er gammel.

Det kan bli noen nedturer av det.

Men aller mest oppturer.

Ja, nå snakker jeg ikke om sånne toppturer… 

Men det er faktisk en skikkelig opptur å dra innom Leselysthuset.

Nå skjer det enda mer der.

Fargerikt og vakkert…

Spennende.

Om du vil lese litt av det jeg har skrevet før… så klikk HER

Å grille sommer regn i august..

Vi skal ikke klage på årets sommer.

Varmt og vakkert.

Da hører grilling med.

Men vi kan ikke kalle oss for å ha “Grillemani”.

Nå er det to år siden det var fyr i denne..

Vi rakk akkurat å få grilla og spist……

Men hvem har ikke frydet seg over sommer regn…. 

Klikk i bildet over og se film 😀

Når naturen slår til med storrengjøring. 

Det meste er herlig, bare vi lærer oss å sette pris på det.

 

Smittevern på do…..

Det er ikke alltid at avstand er rett.

Særlig på mannfolk sitt toalett.

Tenk å stå der å sikte med snoppen.

Som slett ikke rekker så langt i fra kroppen.

Da er det bedre å snurre seg rundt.

For å sitte å tisse er virkelig sundt!

Selv om du sitter, eller du står!

Så husk på det viktigste før du går:

“Det hender med hender.

Blant fremmed og venner. “

Da aldri du såpa og spriten glemmer.

 

Ha en nydelig sommer fortsatt.

Stay Safe.