“Ingen er PerDekt..”

Så enkelt og sant kan det sies.

Selv om kanskje ikke alle er like høyrøstet i sin enighet. 

Som dette utsagnet for eksempel.

Der er vel ikke vi alle like “perfekte”.

Eller hva?

I denne søte sommertid, så er det grilling som gjelder.

Da står ofte “kokken” ved grillen, og snur og vender på kjøttstykker.

Gjerne med en “kokketår” for hånden.

Mens den bedre halvdel tilbereder sauser og salater og brødbakst, og mere til.

På kjøkkenet.

Nå er jeg forsiktig med å nevne kjønn her.

Så perfekt er jeg ikke, at jeg tar med alle detaljer. 

Nå er jeg så langt fra noen Øl mann.

Men jakten på det perfekte er så absolutt tilstede i den bransjen også.

Ikke minst i den flora av private småbryggerier som har dukket opp.

Men det sies jo med tyngde at “smaken er som baken”.

Og den er delt!

Skjønt det er jo ikke der ølet ender sin reise gjennom kroppen.

Uansett hvor perfekt det måtte være.

Uten å gå nærmere i detalj på akkurat det heller…

“Den perfekte stol”, vil kanskje noen si.

Særlig der hvor man finner slike.

Og hvor er det… ?

Joda, i tilknytning til butikker av ymse slag.

Tenk at vi gubber blir så slitne av at madammen er på shopping,

at vi må ha egne hvilestoler.  

Det må da minst være “PerDekt”!

Tenk på det du, som har lest deg helt ned hit….

Tenk på alt du fikk rede på nå som du slett ikke trenger å vite.

Jeg tar jo bilder av alt mulig rart.

Da samler det seg opp noen merkelige bilder.

Da er det helt perfekt, at slike bilder og noen ord kan bli til noe.

Selv om resultatet blir mer PerDekt enn PerFekt.

Men det er en helt annen historie.

Den velsignede galskapen….

Når galskapen kribler i sjel og i skrott.

Da har de gale det kjempegodt.

Sier ikke mer…. ennå.

Bare et “takk og pris” for at ikke et spesialist team i hvite frakker dukket opp.

Det begynte her,,,,

I en stor konvolutt som Posten har oppbevart mens vi var på ferie.

Den ser ut til å ha vært innom både Tollvesen og PST og gudene vet,,,,,

Avsenderen sier sitt.

Her er Bloggens “Utfordrer-Prinsesse” på gang.

Jeg skal ikke legge ut link til innlegg som viser hva hun har fått meg med på.

Det kan bli ALT for mye på en gang.

Da får du lete sjøl i arkivet, om du har lyst å finne ut noe.

Men jeg anbefaler på det sterkeste å ta turen innom FRODITH,

Bare klikk på navnet hennes over.

“Hva i alle dager er det der..”, sa min kjære kone.

Mens jeg ante uråd…

Jeg fikk en avlastning for PEP fløyta for mine lunger.

Instruksjoner ble fulgt til punkt og prikke.

I mens surret tankene rundt, hulter til bulter.

Jeg begynte å få en idé når blåsinga var ferdig.

Utfor døra, regjerte værgudene, med det vi på nordnorsk kan kalle:

“Nordvæstramling og pessregn”.

Herrefred så artig og herlig.

Hoppe og sprette så spruten står.

Innrømmer tvert, både åpent og ærlig.

Det endte med søkkvåte legga og lår.

Stakkars små, forkomne og våte.

Jeg favner omkring så godt som jeg kan.

Strever fortvilt å la være å gråte.

Mens himmelens sluser pøser ned vann.

Jeg prøver å klatre mot regntunge skyer.

Desperat etter sol og sommer.

Da braker det løs med nye byger.

Jaggu min hjelm, er det høsten som kommer?

Himmel og hav, nå gir jeg opp.

Før naboer tror jeg har gått amok.

Frodith klarte det, atter en gang:

“Jeg svelget helt, både krok og agn.”

Æres den som æres bør.

Min kjære fortjener all honnør.

Hun stiller opp og knipser i vei.

Mens gubben drar ut “på de gales galei.”

Import og eksport….

Hvordan skal man tolke dette?

Spansk eller norsk eller “jatakk begge deler”?

Det er da vitterlig norsk flagg på agurkene ?

Men plakaten sier spansk import.

Kanskje det er eksporterte nordmenn som står bak?

Det er neppe flere nordmenn enn agurker i Spania.

Men mange er det.

Nordmenn altså.

Ja, sikkert agurker også.

Men det er vel bare de som kommer til Norge som har norsk flagg.

De slipper sikkert inn uten karantene også.

Agurkene altså…

Nordmenn er jeg mer usikker på.

For ikke å snakke om spanjoler.

Om de ikke kommer under norsk flagg.

Jaggu ikke enkelt dette.

Klemmer som skremmer…

Da var vi ferdig, bestukket og klar.

Skrotten har nå blitt sertifisert.

Alle de stunder og spørsmål som var.

Om alt som var skummelt og infisert.

Nå letner det litt i håp og i tanker.

Det kribler som tonen i gamle sanger.

Nå retter vi ryggen og slår ut med håret.

Klasker lettsindig med latter på låret.

Hva passer vel bedre enn denne prosess.

Shine opp bilen helt uten stress.

Kjøre den frem til det sier stopp.

Ta med ut, min vaksinerte kropp.

Madammen, min kjære.

Ville der være.

Sitte å kjenne på børstene klemme.

Tenk at savn etter klem er så stort.

Jeg vet ikke helt om jeg hadde tort.

Der var de borte, bil og madam. 

Bak børster og sprut av såpe og vann.

Herrefred for et bulder og brak.

Jeg står der og måper, blir nesten spak.

Tenk om den klikker og klemmer for hardt ?

Jeg stirrer og kikker, men tenker så klart.

Dette går bra, hun er sertifisert.

Dumme meg som blir SÅ fasinert. 

Jeg skotter og ser på alt det som skjer.

Filmer og knipser, mer og mer. 

Da var det over, brått ble det stille.

Det gikk jo bra, som jeg håpte det ville.

Frem kommer bilen, skinnende blank.

Der sitter madammen, uten skavank.

Nå er vi klare for andre klemmer.

Sånne som varmer og slett ikke skremmer. 

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

#korona #covid19 #vaksinesertifikat #koronavask #bilvask

 

Den stod der i kroken og skottet..

Den står der i kroken så stille.

Skotter bort på meg.

Litt matt i fargene sine.

I plast og papir.

Liksom ikke sprunget ut av naturens kraft.

Men den er tilstede.

På en snill og stille måte.

Det skal så lite til for å gjøre en fornøden stund perfekt.

Jeg nikker og smiler når jeg tørker hendene.

Både lokket og døren er lukket etter meg.

Sånn skal det være.

Tusen takk.

 

Stor utenpå og liten inni….

Jeg vet hva det er, men at du var så svær.

Det visste jeg ikke.

Du kan ikke svare, og slett ikke nikke.

Da må jeg klare, å inni kikke.

Det er verken sko eller klær.

Neida, jeg skal ikke overdrive og skylde på muskel stramming.

Men reima på fitbit’en rauk tvers av under jobbing.

Heldigvis var vi i Bodø dagen etter.

Klokka er jo julegave fra madammen.

Og kjøpt på Elkjøp.

Alt lå inne på data og ny reim bestilt.

Det gikk bare en fire, fem dager før melding om pakke kom.

Litt overrasket over størrelsen.

Og enda mer da jeg åpnet den.

Den så tom ut i første øyeblikket. 

Men det dukket opp en liten eske nede i dypet.

Leveringstiden på så mye innpakking var imponerende.

Men man kan jo spørre seg om det er nødvendig med så mye emballasje.

Da var den nye reima på plass.

Nå må jeg vokte mine muskler med omhu 😀

Så det så.

Er man ikke litt gal, så burde man bli det….

Det som fascinerer meg med bloggen, er all kreativitet som blomstrer.

Da tenker jeg ikke på toppbloggere.

For å være ærlig, så har jeg knapt lest en eneste blogg.

Altså i den øvre halvdel av blogglista. Ikke misforstå meg.

Ære være de som jobber intenst for å tjene penger og leve av bloggen.

Men jeg tenker på oss Hobbybloggere.

Som blogger fordi vi syns det er en flott hobby.

Men det har sine konsekvenser.

Særlig når man ikke kan motstå utfordringer.

En av de første blogger jeg ble kjent med på den måten, var Frodith. 

Du må bare ta turen innom henne og scrolle i arkivet hennes.

Bare klikk på navnet  – Frodith.

Sist uke så dro hun i gang med en ny utfordring “Danse mot vår”.

Da sender vi inn bilder som passer til tema.

Og havner i “Galleri Frodith”.

Men klikk deg inn til henne, i linken over.

Det er MYE bedre enn mine forklaringer.

Det er jo sosialt i hjemmet også.

Madammen blir engasjert som fotograf.

Dårlig lønnet riktignok.

Her over har hun foreviget meg i å danse mot våren…. 

Er man litt gal når man poserer på denne måten i snøskavlene… ?

Eller å fremstå som den Orange dagen….. 

Jada, jeg har mange sånne fargedager.

I Frodith’s ånd.

Men det får nøye seg med en Råsa/Lilla i tillegg… 

En gjenganger er å leke frosk.

“Å Frogge”

Da er det vel like greit å gjøre det midt i Rognan Sentrum.

Så får man profilert nærmiljøet litt også.

Kanskje med en fare for å skremme vekk folk, i stedet for å friste de til besøk.

Det går kanskje litt overstyr når man havner i fryseren på denne måten.

Men for å havne i Galleri Frodith, må man være litt gal.

Tro du meg, det er faktisk både artig og sunt!

Nå håper jeg å få oppleve et bloggetreff til i mitt liv.

Jeg har bare opplevd et.

Som Frodith og Karidansen hadde ansvaret for.

Det kan du lese om HER

Takk til alle kreative og herlige bloggere! 

For et sabla Grisvær…

Det rægna og snya og sklætta som fy.

Uten en sky.

Grått som fy.

Påskevære’ drukna og rann.

I sørpe og vann.

At da går an.

Da gir vi blaffen i påskelammet.

Forsvant bort me vannet.

En smule forbannet.

Når været er gris, får det bli på det vis.

At ribba kjæm opp på programmet.

Så takk ska du ha.

For nå blir det bra.

Middagen klar og vi er så gla.

Med svin skal gris fordrives.

Vi ska da jaggu meg trives !

Kor e hammaren….

Tålmodigheta er ikke som den en gang var.

Nå skal alt virke, og med en gang.

Jo flere teknologiske duppeditter man får, jo værre blir det.

Når jeg taster på tastaturet, og enkelte bokstaver ikke dukker opp.

Til slutt trøsker jeg fingrene nedi tastene så de blir ømme.

Fingrene altså..

Tastene gir ikke en lyd fra seg, langt mindre en bokstav.

Rister på tastaturet….. og begynner å kauke på han Edvard.

“Kor e hammaren, Edvard…”

Som gamle Jack Berntsen sang om, så gjorde de det med ro og verdighet.

Det er da jeg også prøver å roe meg ned.

Det er jo faktisk ikke snakk om å spikre døra igjen.

Forlate hus og heim og hjemsted.

Selv om NordNorge skal avfolkes, igjen….

Men det er en annen historie.

Når pulsen sakte siger mot et normalt nivå… kommer jeg på !!!!

Jeg fikk jo noe i strømpegave hos Nissemora for noen år siden…..

Enda en sånn Duppeditt !

Et trådløst tastatur, uåpnet og ubrukt.

Det er jo ikke så veldig lenge siden musa mi gikk amok. 

Det kan du lese HER

Så nå er både musa og tastene trådløse.

Nå håper jeg virkelig ikke at jeg mister all kontroll og fornuft.

At de trådløse duppeditter tar over styringa.

Gudbedre, sier jeg bare..

Fortsatt God Påske.

Trådløst og koronafritt.

 

Det skal være en fordel…

Min kjære påpeker stadig vekk at hun ikke har vinnerlykke.

Men man skal aldri si aldri.

Men det kan være en fordel å påstå det.

Da blir overraskelsen desto større….

Hun var som et stort glis når hun kom og viste meg dette.

Alltid spennende med pakker.

Særlig sånne uventede som dette.

Ulempen er at hun ikke kan spise søtsaker.

Snill som jeg er, så trer jeg støttende til.

Artig var det uansett.

De her minner meg litt om gamle dager.

Husker gleden av å gni ut sølvpapiret.

Du verden så mange rare minner man samler på 😀

Hjertelig tusen takk til Dragefossen.

Som er vår strømleverandør.

Det skal være en fordel å handle lokalt.

GOD HELG og GOD PÅSKE

 

#dragefossen #paskegodt #påskegodt #overraskelse