Jeg la ut en liten gjettekonkurranse her om dagen, og har da fått noen svar. Men det kan jo være varmen over det ganske land som gjør at ikke flere gidder å være med 
Klikk deg inn HER for å se på hva det går ut på, om du har lyst å delta.
Det er ennå god tid til å bli med
Den salmen ble skrevet i 1837 og satt toner til i 1840, såvidt som jeg fant ut i farta. Vi har to kirker i bygda, og de er vakre på hver sin måte. Dette bildet ble tatt for to dager siden, og er av Kirka på Rognan.
De gamle furuer har beskuet den i år etter år. Vi har jo hatt mye med kirka å gjøre de siste årene, av naturlige grunner.
Både svigermor, mamma, pappa og min bror er begravd på kirkegården her. Men det er bare to graver og stelle siden Pappa, Mamma og min bror er begravd på samme sted.
Nesten hver gang vi går gjennom porten til kirkegården for å stelle og vanne, så går tankene naturlig til om vi er siste generasjon som tar var på gravene etter sine kjære? Porten inn bærer preg av tidens tann, vil kirkegården gjøre det samme om noen ti-år?
Men vi må jo innom en kirkegård i Lofoten også når vi er der. Det er nok ikke alle slektninger som er begravd like nært. Den ligger vakkert til ut “mot havet”.
Dette vakre treet er som en Englevakt i enden av kirkegården.
Det gir en sjelero og sitte på en slitt benk å se utover. Vi ser heldigvis utover velstelte kirkegårder. Det gir også vakre minner.
Det håper jeg også våre etterkommere vil se.
Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat
Her smeller jeg til med en sommerkonkurranse!! Nå har halve Norge pest og stønnet over tropiske forhold i et par måneder, og resten har fått smaken av sommer den siste uka. Det har vært farlig tørt og varmt, og det har hatt sine konsekvenser enkelte steder.
Tema for konkurransen kan dermed virke malplassert ved første øyekast, men om man tenker etter så er det kanskje ikke det. Temaet er nemlig “VED”. Jeg har jo allerede vært innom tema i et annet blogginnlegg for noen dager siden, ta gjerne en titt HER
De som ha fulgt meg noen år har jo kanskje vært med på en lignende før. Vi har avtale med en småbruker om ved som vi kjører hjem i tilhenger.
Vi stabler noe på terrassen og dekker til (tildekkingen ser du ikke her…)
Her kommer selve konkurransen:
1. Hvor mange sekker ved har vi kjøpt i år.
2. Hvor mange liter tar hver sekk?
3. Hvor mange hengerlass ble det før alt var kommet hjem.
Svar i kommentarfeltet.
Svarfrist er kl 23.59 lørdag 4. august.
Det vanker premie til de tre nærmeste svarene.
Lykke til
Sola ho skin i fra skyfri himmel.
Det glitra i løvet fra bjørka og lønn.
Det koker i skolten, æ bli næsten svimmel!
Mæn klaga no ikke – et einaste stønn.
Æ går dær å tænk på kor sommaren va’.
Når snørrdråpan hang i blåfrosne næsa.
Sjøl stemora gjømt sæ bak greiner og bla’.
Mæns folket i sør både svetta og pæsa.
Vi måtte no tell å få tak i nå planta.
Og taket på teltet det leita vi fræm.
Motivasjonen hadd svekta og skranta.
Tell sola ho kom fræm, me’ varme og klæm.
Mæn trur du at gamlingen tørna i varmen?
Når sola ho steike som værst her i nord!
Da fær han med hænger og fyll opp tell karmen.
“No kan vinteren komme”, han baintes og svor!
Kjærringa smiler og e bærre gla’.
Vafla og kaffe ska’ gubben nå ha!
Han svetta på langs og han svetta på tvers.
Når vedsækkan læmpes og no ska’ tell pærs.
Mæn ætterpå e det jo bærre hærlig.
Då sett vi i teltet og snuse inn dufta.
Da kan vi bli yr og bittelitt kjærlig.
Me’ eimen av bjørkved og blomster i lufta.
Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat
“Øyra” er jo et nært og kjært utfartssted. Ser det ikke vakkert og innbydende ut? Jada, dette bildet er tatt i Januar i år.
Sånn som sommeren så ut til å bli her nord i år, så hadde vel ikke så mange stusset på det bildet. Men så kom sommeren, omsider. Da ser det litt mer sånn ut..
I kveld ble turen dit når madammen var ute og øvelseskjørte med doningen sin. Hun begynner å få taket på det nå. Her passerer vi “Flerbrukshallen”, som er under oppføring. Her blir det fullverdig fotball- og håndballbane og mere til.
Men nå var det Øyra det var snakk om. OG sola, og det når folk flest rundt om i verden hadde fokus på Månen og måneformørkelse!
Det tenkte ikke vi mye på når vi gikk tur rundt om i området der. Området ligger jo like ved Saltdalselva, der ivrige sportfiskere tilbringer timer på jakt etter ørret og laks.
Rett utenfor er Saltdalsfjorden, som går inn i Skjerstadfjorden i ytterkant av bildet. Saltstraumen er jo “Vannkrana” som regulerer flo og fjære i denne fjorden. Her finnes både Tuftepark, Frisbee bane, Fotballbane og badmintonbane.
Dammen midt i området skal være badedam, men ikke alltid like tiltrekkende.
Vannet der skal reguleres av flo og fjære, gjennom et kanalsystem, og akkurat når vi var der, så var det langfjære, så vannet rant ut av dammen.
Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat
#øyra #saltdalkommune #nordland #sommeridyll #utpåturaldrisur #allbrukshall
Denne dagen bærer så mange og tunge og vonde minner med seg. Mange ord er sagt og skrevet, men hjelper det? Hatets makt synes å ha fått et skremmende fotfeste. Jeg deler nok en gang de ordene jeg skrev den 22. juli for 7 år siden. Kan vi ane gode krefter i horisonten?
Jeg kjente et sinne og rennende tårer.
Mens blodet rant ut av de unge årer.
Mens galskapen slo med vanvittig hånd.
Rev så brutalt av familiers bånd.
Det var ikke sant, det kan ikke skje?
Brutalt som det verste øyet kan se.
Ubeskrivelig sakte det trengte seg inn.
Til sannheten spiddet mitt hjerte og sinn.
En mann kunne vandre så rolig omkring.
Blant paniske ungdom som løp i ring.
Se de i øyet og skyte de ned.
Kan de som fikk leve få sjelefred?
Ubeskrivelig grusomt og uten mening.
Selv for erfarne med mange års trening.
Fryktens fortærende svøpe var nære.
Den ville landets verdier fortære.
Hatets kraft, vi så hva den kunne.
Vær våken på vakt, vi må aldri blunde.
Hva er det som skjer?
Hatets ulmende glød er så nær.
Så truende svær.
Det svir i hjerte og sinn, bare mer og mer.
Det strømmer som blod og trenger seg inn.
Jeg skjønner ikke.
Jeg forstår ikke hva som stenger og gjør blind.
Hatets grusomme makt sprer seg.
Vokser i en skremmende takt.
Hva er det som skjer?
Det skremmer bare mer og mer!
Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat
#utøya #22juli #vondeminner #hatetsmakt
Tenk å gå i fra sans og samling!? Nå har jeg jo tenkt litt på det uttrykket. Hvordan gjør man det egentlig? Og sansa, ja de har jeg hørt om, men “samling”?? Hva i alle dager er det for “samling” man kan gå fra?
Men nå har jeg jo lært litt, og i Lofoten, av alle steder (, dukker, risikerer ikke å få madammen og slekta på nakken.. ) “Sans&Samling” kan være både lukt og smak og fellesskap og nytelse og avslapning og samvær! Kort fortalt: “A very charming cafè”!
Men hva er nå dette? Aha, du vil ha et lite tips?
Ok, da, her kommer det. Men husk at det er “lite” ..
Hmmm,, melk i flasker og spann, her kommer svaret! Meieriet! Nettopp, det gamle meieriet på Leknes er blitt kulturhus! Og i samme bygget finner du “Sans og Samling”.
Jada, du kan få en sånn følelse når du leter etter det tradisjonelle “dekktøyet”. Her er det vel det vi på nordnorsk kaller for “Hoven Roven”!
Men når du kommer til maten, da er det ingen tvil! Der dufter det hjemmelaga av alt!
Men NÅ må du ha skjønt “tegninga”, når du skal finne bordplass! Så prøv ikke å gå fra Sans og Samling en gang til! Her finnes nemlig ikke noen ensarta stil i møblementet heller!
Nå er det jo lettere med utsmykning, det har jo ofte som hensikt å få oss litt “fra sans og samling”! ,,,,,,, Fornøyd?? -Neivel… makan 
Nå er det nok, nei forresten – jeg MÅ jo bare vise noen av de prektige taklysene!
Men jeg kan betro deg at det er masser av detaljer jeg har tatt bilde av og ikke vist, og helt sikkert mange jeg ikke fikk med meg.
Det er neppe bare skyfrie himler i denne bransjen, men jeg håper de blir mange for dette stedet!
Takk for en herlig opplevelse på alle måter og lykke til!
NB Innlegget er ikke sponset. Det er bare artig å blogge om sånne herlige steder!
Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat
#sansogsamling #leknes #meierigården #kafè #ferieopplevelser #utpåturaldrisur # unikbedrift
Nå er jo risikoen stor for å bli kalt en latsabb etter dette innlegget. Men det får jeg tåle, for det er jo ikke så veldig langt unna sannheten. Selv om jeg har alibi denne gangen
Porten har minstemann åpnet og venter utålmodig.
De andre begynner å bli klare for tur. Ja, min kjære er jo også bare i avskjedskomiteen. På dette tidspunktet så trodde alle at turen fra Unstad til Eggum bare tok 1 time, men der tok vi feil. Sky er veldig utålmodig etter å komme avgårde!
Men et gruppebilde ble det tid til….
Så kunne mamma/farmor vinke godturogværforsiktig
Hadde vi lest nøye og tenkt litt, så hadde vi nok skjønt at turen kom til å ta mellom to og tre timer fra Unstad til Eggum.
Unstad er jo kjent over hele verden i Surfing miljøet. Bare sjekk HER om du vil. Vi har vært der på uværsdager, og det er ganske heftig.
Nå har også toalettforholdene blitt mye bedre!
Men vi kan jo ikke stå her og kope, vi skal jo til Eggum for å hente gjengen vår! Så vi gjør som vi blir bedt om og stenger pent etter oss!
Eggum er jo også kjent blant masse turister, ikke minst for å se på midnattsola. Det har jeg jo vist i et annet innlegg, klikk HER om du vil se.
Det finnes mye informasjon på nettet, så klikke HER om du har lyst å vite mer. Det er en fin liten kafè der også, med mye godt og herlig service.
Men vi er mest spente på når gjengen vår kommer, og speider så langt som vi kan se.
Vi tusler litt bortover stien, men slår oss til ro med at de kommer når de kommer. Jeg glemte jo helt å ta bilder når de kom.
Men etter 2, 5 timer så var de glade for å være i mål. …og ikke minst stolte!
De hadde jo spist litt underveis, men det var kjærkomment med litt mat på kafeen på Eggum. Hvor yngste sønnen befant seg når jeg tok dette bildet, er jeg jaggu ikke sikker på. Kanskje innom for å hente resten av maten.
Min kjære og jeg var jo tilbake på Eggum noen dager etterpå. men da i et helt annet ærend! Ikke lett med mobilkamera og reflekser.. Men bare for å gi et inntrykk
Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat.
#eggum #unstad #lofoten #utpåturaldrisur #tursti #naturopplevelser
Nå er ikke jeg noen matblogger, men det hender jeg er innom det temaet også. Når vi er i Lofoten og har tilgang til “egen” båt, så er jo kanskje ikke det temaet helt unaturlig heller.
Etter at Tor hadde vært her og herja i går, og et tropisk regnvær hadde vasket så det holdt, så tok vi en tur ut med båten. Det ble en torsk og et par middager som nå er prekivert i fryser.
Men nå skal jeg ikke lure dere trillrundt, vi hadde faktisk vært på Ballstad litt tidligere for å kjøpe fisk! Vi fikk rede på at lokale fiskere kommer inn og selger to dager i uka.
Interessen er ganske så stor, særlig siden fiskebutikken på Leknes har lagt ned. Men nå var det ikke den båten vi handla hos. Han hadde mest sjøkreps, småsei og torsk, og det var ikke vi så interessert i.
Vi var på jakt etter seifilèt! Det var denne kaia vi handla på, nå må dere følge med her.. makan
Det var jo en skøyer av en fisker som sa at det var ikke så lett å få seifilèt på kroken, så det måtte jeg jo pent ordne sjøl! Så da måtte gamlingen til pers med kniven! Da var grovjobben gjort i sløyebua.
Da var det å få fileene inn til madammen for en siste finkontroll. Den skal være 100% garantert beinfri, så det så, nemlig! Men så overtar jeg. Her er det teamwork skjønner dere.
Selvfølgelig har vi med oss vakuummaskin til Lofoten (,,ja vi har med oss vaffeljern også, men det er en helt annen historie…) Når den jobben er ferdig, så er 11 måltider klar for fryseren! Hver bu har rikelig med frysekapasitet.
Og det var da Tor begynte å dundre med hammeren og himmelens sluser åpnet seg!
Men som sagt så klarnet det fort opp. Det var helt herlig med en liten tur ut med båten etterpå!
Det er et vakkert land vi bor i. Nyt fine dager hvor du enn er og bor.
Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat
#ure #ureberget #ballstad #lofoten #sei #seifilèt #rorbuferie #fiske #utpåturaldrisur
I går kveld (tirsdag) tok vi turen til Eggum. Jeg skal skrive litt mer om stedet senere, siden Sønn&Co hadde en heftig luftetur i området. Vi har jo ikke sett sola på ukesvis her nord, så da er det jo helt naturlig å prøve å fange den rundt midnatt.
Jeg hadde kun med mobilen og knipset helt vilt, men noen bilder ble jo ikke så verst.
Det var nesten ikke fremkommelig med bil utover, og masse folk som nøt synet med romantiske blikk.
Jeg må jo innrømme at vi ble revet med vi også 
Men det var ikke så lett å få til den “Trekanten” med sola i midten :
Men egentlig så er det ikke så nøye, bare sole ER her! Alltid herlig og spesielt å være på Eggum i midnattstimen.
Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat
#midnattsola #midnightsun #eggum #lofoten #romantikk #romantisk #utpåturaldrisur
