Fanget av stunden …..

Når du fanges i øyeblikkets stillhet.

Akkurat i den stunden månen gir deg sitt ja.

At den er der.

For deg alene i denne stunden.

Der du kan høre gjenklangen av egne tanker.

I stillheten som rommer minner om barnestemmer og latter.

Som en gang skapte liv og røre mellom brygger og smug. 

Mens hammerslag og øksehugg lød som musikk i fjæra.

Månen var der da også.

Lyste over de staute menn.

Med frosne hender og kalde føtter.

Som formet hver planke til vakre båter. 

Båter som speilet sin egen skjønnhet i sjøen.

Fra lyset av månen.

Den samme månen som fanget stunden.

Den gang som i dag. 

 

Bilde og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Grave ned bursdagspenger….

Riktig så bokstavelig er det nå ikke.

Men en gammel kall var så heldig å få penger i bursdagsgave.

Da kan det kan jo være greit å vite hvor det ble av de.

At de ikke bare forsvant i det store sluket….

I disse tider holder vi oss mest mulig unna butikker.

Dessuten liker vi best å handle lokalt.

Men av og til gripes en av impulsen…

Jeg har altså IKKE kjøpt nytt drivhus.

Men det er kanskje savnet av det, som gav impuls til impulsen…

Vi har jo begynt med litt poteter for et par år siden.

Lysten til litt mer er tilstede.

Men spade og hakke metoden er nå så som så… 

Så da ble det et impulskjøp.

For bursdagspenger.

Uansett er det alltid litt spennende å få pakke i posten…

Se der ja… åpenbaringen er i gang… 

Relativt oversiktlig…

Her er vidunderet.

En enkel liten sak for det enkle lille behov.

Til og med elektrifisert og bærekraftig.

Men – det gjenstår å se hvor kraftig den er ellers.

Jeg har i hvert fall ikke tenkt å selge, verken spade eller hakke. 

Alt har sin tid, heter det.

Drivhuset har hatt sin tid, full av fine minner.

Så får vi se hva dette fører til.

Det får tiden vise… 

 

Nå åpner vi opp……

Kanskje et av de mest sentrale temaer i disse dager:…..

“Åpner vi opp, stenger vi ned….”

Særlig når det går mot lysere tider.

Det man ikke kan gjøre fysisk, kan man gjøre digitalt.

Går ikke det heller – så kan man i alle fall gjøre det mentalt.

Hva med litt sydlige sambatakter – kjenne bankende rytmer i kropp og sjel ?

Dette filmet jeg på Karl Johan i 2018 (klikk i pila over og dans….).

Det skjedde på musikkens dag, som gave til byen.

Kjenner du ikke at du rykker i rytmikken….. ?

Tenk når vi virkelig kan åpne opp, for fullt ?

I mens får  vi åpne opp på andre måter.

For selv om det “Er som det er, så trenger det ikke bli som det var.” 

Pandemien medførte mange tunge nedstengninger.

Samtidig åpnet den for nye muligheter.

Digitale løsninger har skutt fart.

De er kommet for å bli.

Hvis man ikke griper de mulighetene:

“Så er faren at det blir som det var….”.

Naturen går i alle fall mot lysere tider!

Ha en nydelig helg inn mot en ny måned.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat (med unntak av Ord til ettertanke).

Naturen er veiviser….

Den brer ut en løper vevet av gull. 

Som lengselens sti mot mitt sted. 

Endelig kom den fra vinterens skjul. 

Naturen sin klare beskjed. 

Her vil du finne den sørvendte dal.

Med elver og fjell og alt hva du trenger. 

Solstråler lyser opp dit hvor du skal.

Nå trenger du slett ikke lete lenger.

 

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Drit førrbainna….

Vi knytta nævann og trua mot himmel.

Vi bainnes me tåra i argsinte blikk.

Blodtrøkket stig, vi bli øre og svimmel.

Men tause som grava, e svarann vi fikk. 

Værgudann flire, og slæng på en regnskur.

Så husann kan speiles i gjørme og vann.

Vi smile litt anstrængt, men e’ ganske drittsur.

Mæn vi står han av så godt som vi kan. 

Alt går i dass av drømma og plana.

Om blikkstille daga her oppe i nord.

Sjøl musa og rotta ligg der og glana.

Der rompa skal være når trangen bli stor!

Blomster i tåra kan røre de fleste.

Men trur du han bryr seg, han værguden her?

Kanskje han tålmodet vårres ska teste.

Sjå ka vi tål’ før vi pakka og fer?

 

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

#verguder #værguder #dritforbanna #lavtrykkinord #yr #storm #nrkværet #frank

Verge vårt land og verdier…

Kongen har vært mye i fokus i det siste.

Både på godt og vondt.

Vi ser også at demokrati settes på prøve.

Det fikk meg til å tenke tilbake på når vi hadde besøk av kongen sist.

Og ikke minst hvor viktig det er å ta vare på vårt demokrati.

På vår frihet. 

Innlegget under er fra juni 2017. Med tilbakeblikk på krigens grusomheter. 

Her er kongen ankommet.

Interessen er som vanlig formidabel.

*********

“Kanskje kommer kongen”, heter det i sangen.

Av og til så blir det virkelighet.

Den 22. juni 2017 var det 75-årsmarkering for de jugoslaviske krigsfangene i Nordland.

Da hadde Kongen valgt å besøke Saltdal Kommune.

Det var svært mange fangeleirer i kommunen under krigen.

Klikk inn HER så kan du lese litt om du vil.

Her er det tydeligvis noe i gjære på vårt vakre Bygdetun.

Politioppbudet var formidabelt, og de ser en smule avskrekkende ut.

Og der kom kongen.

Som sedvanlig så får han blomster av to flotte representanter for kommunen.

Deretter bar det rett inn på Blodveimuseet.

Du kan ta deg en tur innom Blodveimuseet også, om du klikker HER

La oss håpe og be om at vi får være et fritt land.

At vi aldri får oppleve slike grusomme hendelser noen gang. 

******

Det er ikke første gang det kommer sånne tanker.

Jeg tok turen langs Blodveien en stille morgenstund.

For noen få år siden.

Det kan du lese om du klikker HER

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Koke suppe på en spiker….

Det er vel ikke helt sant.

Det som ER sant, er at vi kokte kjøttsuppe i går.

Det er også sant at det har vært labert med blogging på meg.

Så i kvelden i går, scrolla jeg i  arkivet.

Og fant dette innlegget….

Ironisk….. ? 

Så det blir som å koke suppe på en spiker.

I dobbelt forstand…

Ikke sant  ?

Selv om det meste er omskrevet…..

*******

“Et Suppeoppkok fra 15  januar 2017”

Vi kokte kjøttsuppe i går, og satte den ut på terrassen for å kjøles ned.

Men jeg glemte den ute når vi gikk og la oss…

Da skjer det mystiske ting….

Når suppa blir leken og erten.

Da bør du løfte på stjerten.

Kan hende at andre får ferten. 

Så suppa forsvinner som fjerten.

Duften blir fanget av vinder.

Uten å åpne på grinder.

Alt liksom sporløst forsvinner. 

Smilet ditt blekner og stivner.

Men se, hva er det som blinker?

Dette er ikke for sinker.

Se bare hanken som vinker.

Så bra at den slett ikke stinker.

Suppegjøken som fant på dette.

Skremme gubben helt fra vette’.

Var det med viten og rette ?

Suppa fraus, så jeg måtte svette ?

Mens frossen suppe tiner i vask.

Uten skjenn og uten en dask.

Føler gubben seg som en slask.

Jeg skulle gitt både klem og smask.

Suppe er suppe og får ikke klem. 

Om suppa er snill eller gubben slem.

Med omtanke varmes du som en venn.

Så snart skal suppa forsvinne igjen !

****

“Med risiko for anmeldelse til mattilsynet…”

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Når Kohorten stormes med takk……

Han står der så strunk og passer på døra.

Kommer du inn så får du om øra.

Sjefen sjøl med skjegg og med bart.

Har reglene tydelig sagt og forklart.

Men Nisser er nisser, med stor eller liten.

De bryr seg vel katta om regler og viten.

Se på det glimtet i øyer og smil.

De pønsker på noe, det er ingen tvil.

De hvisker og tisker i kroker og kriker.

Her kravler de frem og lusker og sniker.

Om noen klarer å komme seg inn.

Så er det vel Nisser som går i spinn.

Nå er vi lei av å sitte på baken.

Nå vil vi inn og smake på kaken.

Danse på bordet og delta på festen.

Kohorten sprenges av oss og resten.

Herrefred for et leven og styr.

De stormer på som ville kyr.

Slenger seg ned i sofa og stoler.

Tror jaggu de kommer fra begge Poler.

Han må bare gi seg, den gamle kall.

Når Nissene kauker: “Vi vil og skal”!

Da brytes regler langt over grensen .

Uffameg, hva blir konsekvensen ?

 

Nå ble det sånn, med latter og glede.

Da takker jeg alle som var tilstede.

Med melding og hilsen på alle kanaler.

Sik skulle de ende, alle finaler.

Helt på tampen av denne finalen.

Entrer han scena på denne kanalen.

Nissen som sørgmodig spiller sin sang.

Mens vi rydder Kohorten for denne gang.

 

Bilder, film og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

 

Vi vil jo så gjerne….

Det er ikke lett å være, den venn som man gjerne vil. 

Det vil vi alle så gjerne. Snille med nærhet og smil.

Tenk om vi alltid ga glede, i omsorgens harmoni.

Være for alle til stede. Av kjærlighet øse og gi.

****

Nå dro det, det gamle året. Det nye vinker på oss.

Tilgi om du har blitt såret. Det skjer for ofte på tross. 

De ord vi gjerne vil glemme, har altfor lett for å fly.

La tiden lindre og gjemme, og lyse opp sjanser på ny.

Bilde og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat