Nå har jeg ikke laget innlegg på noen dager. Idag så jeg innom arkivet på bloggen. Da dukket det opp noen minner. Minner som dekker et spekter av følelser i livet. som alle oss kommer i befatning med. Sånne stunder ender av og til opp med et rim.
Dette er fra den tiden min kjære var svært syk, og innlagt på Nordlandssykehuset i mange uker. Ingen av oss syns det var unaturlig at jeg av og til krøp opp i senga til henne og bare lå der og holdt omkring.
Men da altså..
Du gamle mann, hva tror du du kan?
Tenk at du kunne. Ligge å blunde!
Ikke hjemme. Det kunne stemme!
Men sammen, der med madammen.
På sykehusets laken. Ja ikke naken.
Der må grensa gå. Buksa var på!
Vi skulle jo bare holde omkring.
Nærhet og varme koster ingenting.
Men da kom legedama!
Ojj og ojj som hun glana.
Med fingertegn og sinte blikk,
her er meldinga jeg fikk:
«Du gamle mann du må forstå,
aldri opp i senga gå!»
Nå er jo dette skiltet kommet opp i inngangspartiet, så kanskje noe er forandret? Men sluttet jeg å legge meg i senga? Ikke snakk om!
Ombygging og nybygging av sykehuset var jo i gang den gangen, og det var lett å gå seg ”vill” i alle ganger og korridorer.
Det gjorde jeg særlig en gang, når jeg gikk i mine egne tanker. Og da skjedde dette….
Preget av egne og sårbare tanker.
Jeg går mellom syke og sørgende sinn.
Jeg kan ikke ta på de hjerter som banker.
Jeg kan ikke klemme de skjelvende kinn.
Plutselig våkner alle de sanser,
Som sløves av vandringer fra og til.
Jeg gikk visst litt feil, og lytter og stanser.
Blikket mitt fanger inn gleder og smil.
Kvinnens unike og gudskapte gave.
Skaper og gir av seg selv til nytt liv.
Det vokser seg frem i en smilende mave.
Det kan ikke skjules, det er ingen tvil!
Spenningens venting, det sparker og lever.
Et liv skal gi liv til et barn på vår jord.
Det fødes til liv i smerter og gleder.
Og møter en kjærlig og givende mor.
Midt iblant sykdom og såre skjebner.
Du ser dette vakreste håp på vår jord.
I øyeblikks glede du sårheten glemmer.
Blendet av blikk fra den nybakte mor.
Vi har jo vært på sykehuset mange ganger etter den tid, men ikke på den måten. Men ombygginga har fulgt oss, og helt sikkert mange andre. Her er noen innlegg om akkurat det. Om du har lyst å lese, så klikk HER og HER.
Men det ser jo ut til å bli veldig bra, det kan du lese ved å klikke HER.
Mitt fantastiske liv “til sjøs” begynner i Stavanger i 1966. Da mønstrer jeg på Skoleskipet Gann.
Det er en tid jeg aldri glemmer, selv om uttrykket “Gann, Gann aldri fra land”, stemte ganske bra. Men vi hadde to tokt, det ene med gaster fra Madla som skulle til Haakonsvern i Bergen. Den andre til Edinburg i Skottland. Der stod jeg til rors det meste av turen fordi 95% av de andre guttene var rimelig sjøsyke.
Gann eksisterer den dag i dag, men er et annet skip da. Klikk deg inn på deres facebook side – HER
Jeg har ikke hatt kontakt med noen av mine medelever siden den gang. Det er litt synd, for vi var flere som ble gode venner. Om noen kjenner noen som drar kjensel på noen her, så ta gjerne kontakt, Jeg var en av de eldste ombord, hele 18 år. Jeg fikk faktisk fungere som hjelpelærer i engelsk.
Det var jo en kristen organsiasjon som stod bak Gann, så det var ikke unaturlig å delta på et bibelstudie. Men det hadde jeg slett ikke vondt av.
Jeg mønstret på hos M/S Sydfonn (en gasstankeer) hos Sigval Bergesen d.y. , rett fra Skoleskipet Gann. Det ble min første flyreise fra Sola via Paris og til Marseille. Omtrent hele mannskapet skulle byttes ut, og jeg reiste sammen med en skokk med fullbefarne sjømenn fra Vestlandet. På mitt knappe år til sjøs, så var jeg innom Italia, nesten alle land i Sør Amerika, gikk rundt via Magellansstredet og Panamakanalen. Vi var innom Jamaica, Mexico og et par steder i USA, blant annet New Orleans, hvor jeg mønstret av. Jeg jobbet meg over Atlanteren på et søsterskip. Krossfonn.
Jeg mønstret jo av for å utdanne meg til Telegrafist. Jeg kom inn på Tønsberg Sjømannskole. En gammel, ærverdig bygning. Der gikk jeg skoleåret 1967 – 1968. Ovenfor er mine medelver, som jeg heller ikke har hatt kontakt med på disse årene. Om noen kjenner noen, så ta gjerne kontakt. Det er jo bare litt over 50 år siden 😀
Jeg fant en nettside som forteller litt om historien til skolen, klikk HER
Jeg har jo bevis på at jeg ikke prater tull akkurat nå, så ikke prøv deg 😀 Her er også fartstida ombord i gamle KNM Valkyrien med, også kalt “Kystens Skrekk”. Der var jeg telegrafist i nesten et år. Det var jo 15 måneders tjenestetid i Marinen. Legg merke til “personlige data” – der står det vitterlig at jeg er 1.70 høy 😀 Valkyrien var en av Marinens mest aktive skip. Vi fartet fra Tyskland i sør til Svalbard og Bjørnøya i nord. Valkyrien endte opp som spiker i lenge etter, men jeg mener en ny båt fikk samme navn.
Før jeg slapp til som telegrafist på Rekruttskola, så måtte jeg gjennom ”rekruttskola” på Madla i Stavanger, Da fikk jeg være med Gann over til Bergen og Haakonsvern, slik jeg en gang selv var med å frakte gaste. Offiserene ordnet faktisk lugar til meg, noe ingen andre fikk på overfarten.
