Nå har jeg ikke laget innlegg på noen dager. Idag så jeg innom arkivet på bloggen. Da dukket det opp noen minner. Minner som dekker et spekter av følelser i livet. som alle oss kommer i befatning med. Sånne stunder ender av og til opp med et rim.

Dette er fra den tiden min kjære var svært syk, og innlagt på Nordlandssykehuset i mange uker. Ingen av oss syns det var unaturlig at jeg av og til krøp opp i senga til henne og bare lå der og holdt omkring.

Men da altså..

Du gamle mann, hva tror du du kan?

Tenk at du kunne. Ligge å blunde!

Ikke hjemme. Det kunne stemme!

Men sammen, der med madammen.

På sykehusets laken. Ja ikke naken.

Der må grensa gå. Buksa var på!

Vi skulle jo bare holde omkring.

Nærhet og varme koster ingenting.

Men da kom legedama!

Ojj og ojj som hun glana.

Med fingertegn og sinte blikk,

her er meldinga jeg fikk:

«Du gamle mann du må forstå,

aldri opp i senga gå!»

Nå er jo dette skiltet kommet opp i inngangspartiet, så kanskje noe er forandret? Men sluttet jeg å legge meg i senga? Ikke snakk om!

Ombygging og nybygging av sykehuset var jo i gang den gangen, og det var lett å gå seg ”vill” i alle ganger og korridorer.

Det gjorde jeg særlig en gang, når jeg gikk i mine egne tanker. Og da skjedde dette….

Preget av egne og sårbare tanker.

Jeg går mellom syke og sørgende sinn.

Jeg kan ikke ta på de hjerter som banker.

Jeg kan ikke klemme de skjelvende kinn.

 

Plutselig våkner alle de sanser,

Som sløves av vandringer fra og til.

Jeg gikk visst litt feil, og lytter og stanser.

Blikket mitt fanger inn gleder og smil.

 

Kvinnens unike og gudskapte gave.

Skaper og gir av seg selv til nytt liv.

Det vokser seg frem i en smilende mave.

Det kan ikke skjules, det er ingen tvil!

 

Spenningens venting, det sparker og lever.

Et liv skal gi liv til et barn på vår jord.

Det fødes til liv i smerter og gleder.

Og møter en kjærlig og givende mor.

 

Midt iblant sykdom og såre skjebner.

Du ser dette vakreste håp på vår jord.

I øyeblikks glede du sårheten glemmer.

Blendet av blikk fra den nybakte mor.

Vi har jo vært på sykehuset mange ganger etter den tid, men ikke på den måten. Men ombygginga har fulgt oss, og helt sikkert mange andre. Her er noen innlegg om akkurat det. Om du har lyst å lese, så klikk HER og HER.

Men det ser jo ut til å bli veldig bra, det kan du lese ved å klikke HER.

Ord og bilder er mine: Jan/Dedicat

#nordlandssykehuset #helsenord #nordlandfylke #nfk #rimogpoesi #fødsler #sykdom

Gratulerer med dagen kjære mamma og svigermor,

der dere nå i himmelen bor.

Årene svinner, de flagrer avsted.

Så fort at man blir nesten svimmel.

Vi ser det med øyne, vi føler i sjel,

vi kjenner det røyne, og vet det så vel.

Når kvelden den kommer, da finner vi fred.

Som stjerner i stjernenes vrimmel.

 

Den handa vi kjente, som klemte så godt.

Den kjennes til evige tider. 

Vi ser og vi husker, og minnene strømmer.

Vi klemmer og pusker, aldri vi glømmer.

Tenk alle klemmene handa har fått.

I gleder og stunder som lider.

 

År og dager og tidene svinner.

Tanken vandrer som tankene gjør.

Alt som vi glemte, alt som ble verre.

De hender vi klemte, blir bare færre.

Alt bare endres og farges i minner.

Kanskje de lever og kanskje de dør.

 

Måtte vi lære oss kunsten å gi.

Som rosene deler i evighet.

Vi føler i tanker, for venner så kjær.

Som minnene banker, så inderlig nær.

Det er for sent, når anger må svi.

Når kvelden seg senker mot evig fred.

 

Mitt fantastiske liv “til sjøs” begynner i Stavanger i 1966.  Da mønstrer jeg på Skoleskipet Gann. 

Det er en tid jeg aldri glemmer, selv om uttrykket “Gann, Gann aldri fra land”, stemte ganske bra. Men vi hadde to tokt, det ene med gaster fra Madla som skulle til Haakonsvern i Bergen. Den andre til Edinburg i Skottland. Der stod jeg til rors det meste av turen fordi 95% av de andre guttene var rimelig sjøsyke. 

Gann eksisterer den dag i dag, men er et annet skip da. Klikk deg inn på deres facebook side – HER 

Jeg har ikke hatt kontakt med noen av mine medelever siden den gang. Det er litt synd, for vi var flere som ble gode venner.  Om noen kjenner noen som drar kjensel på noen her, så ta gjerne kontakt, Jeg var en av de eldste ombord, hele 18 år.  Jeg fikk faktisk fungere som hjelpelærer i engelsk. 

Det var jo en kristen organsiasjon som stod bak Gann, så det var ikke unaturlig å delta på et bibelstudie. Men det hadde jeg slett ikke vondt av. 

Jeg mønstret på hos M/S Sydfonn (en gasstankeer) hos Sigval Bergesen d.y. , rett fra Skoleskipet Gann. Det ble min første flyreise fra Sola via Paris og til Marseille. Omtrent hele mannskapet skulle byttes ut, og jeg reiste sammen med en skokk med fullbefarne sjømenn fra Vestlandet. På mitt knappe år til sjøs, så  var jeg innom Italia, nesten alle land i Sør Amerika, gikk rundt via Magellansstredet og Panamakanalen. Vi var innom Jamaica, Mexico og et par steder i USA, blant annet New Orleans, hvor jeg mønstret av. Jeg jobbet meg over Atlanteren på et søsterskip. Krossfonn. 

Jeg mønstret jo av for å utdanne meg til Telegrafist. Jeg kom inn på Tønsberg Sjømannskole. En gammel, ærverdig bygning. Der gikk jeg skoleåret 1967 – 1968. Ovenfor er mine medelver, som jeg heller ikke har hatt kontakt med på disse årene.  Om noen kjenner noen, så ta gjerne kontakt. Det er jo bare litt over 50 år siden 😀 

Jeg fant en nettside som forteller litt om historien  til skolen, klikk HER

Jeg har jo bevis på at jeg ikke prater tull akkurat nå, så ikke prøv deg 😀 Her er også fartstida ombord i gamle KNM Valkyrien med, også kalt “Kystens Skrekk”. Der var jeg telegrafist i nesten et år. Det var jo 15 måneders tjenestetid i Marinen.  Legg merke til “personlige data” – der står det vitterlig at jeg er 1.70 høy 😀 Valkyrien var en av Marinens mest aktive skip. Vi fartet fra Tyskland i sør til Svalbard og Bjørnøya i nord. Valkyrien endte opp som spiker i lenge etter, men jeg mener en ny båt fikk samme navn. 

Før jeg slapp til som telegrafist på Rekruttskola, så måtte jeg gjennom ”rekruttskola” på Madla i Stavanger, Da fikk jeg være med Gann over til Bergen og Haakonsvern, slik jeg en gang selv var med å frakte gaste. Offiserene ordnet faktisk lugar til meg, noe ingen andre fikk på overfarten. 

Her er en link til Madla – klikk HER

Her er en link til Haakonsvern – klikk HER

Det ble med min karriere som telegrafist i Marinen. Da traff jeg min kjære, og sjømannslivet var over for godt. Men det var minnerike dager.

#telegrafist #utenriksfart #denkongeligenorskemarine #marinen #sigvalbergesen #telegrafistskole #valkyrien #sjømann #gann #haakonsvern #madla #tønsberg #stavanger #bergen

Eller som man sier på fagspråket: “Indeks Nordland”

Det er 16 gang denne blir laget, og det i et samarbeid mellom flere sentrale aktører.

Men i år er første gang det har vært presentasjoner også utenfor Bodø. Selv en gammel kall som meg måtte jo ta turen for å høre på ”ståa” i Nordland.

Erlend Bullvåg har vært primus motor for Indeks Nordland i alle år. Få kjenner vel Nordland og alle deler av vårt langstrakte fylke, bedre enn han. Her er han i sitt ess med å formidle “Pulsen På Nordland”, sammenlignet med snittet i Norge,

Det aller beste er at du tar turen innom “Indeks Nordland” og ser og leser.  Klikk HER så kommer du rett inn.

DNB er en sentral samarbeidspartner, ikke minst i presentasjonen av Indeksen.  Her er de to sentrale personene, Erlend Bullvåg fra Handelshøyskolen/Nord Universitet og Liv Bente Kristoffersen, Banksjef i DNB.

#nordlandfylkeskommune #nfk #bodonu #norduniversitet #kunnskapsparkenbodo #nhonordland #innovasjonnorge #dnb #navnordland #indeksnordland #saltdalkommune

Jeg begynte å blogge i 2015, mer eller mindre uten noen tanker og planer om hva ,eller hvor jeg ville med det! Ganske så fort så oppdaget jeg andre bloggere. Noen orket faktisk å lese mine innlegg, og til og med komme med kommentarer! Da fant jeg ut av dette med “følgere”.

En av de første jeg fikk sånn “følgerkontakt” med var Karidansen. Hun kom med noen innlegg som ikke akkurat roste menn opp i skyene! Men jeg følte meg ikke truffet, snarere fasinert! Etter hvert så har vi fortsatt å følge hverandres innlegg. Det er bare slik at enkelte blogger fenger mer enn andre. Men det sier seg selv at det er begrenset hvor mange man kan følge like tett.

I sommer så tok Karidansen (til venstre) og Frodith initiativet til et Bloggtreff i Oslo. Tilfeldigheten gjorde at madammen og jeg befant oss i Oslo akkurat på det tidspunktet, Vi bor jo tross alt 120 mil unna. Som eneste hane i kurven så tok jeg sjansen på å møte opp ved Tigeren på Jernbanetorget!

Nå på onsdag kveld så sitter madammen og slapper av på hotellrommet i Oslo. Hotellet ligger like ved Jernbanetorget og Tigeren. Vi har vært og tråkka litt vel mye rundt i byen. Da tikker det inn en overraskende melding på Messenger. Meldingen er fra Karidansen.

Hun har, som riktig er, registrert at madammen og jeg er i Oslo disse dagene. Spørsmålet er om vi har lyst å treffes neste dag. Det er jo ikke ofte man har anledning til å treffe Bloggvenner, så jeg sier selvsagt ja. Madammen foretrekker å ta det med ro siden vi skal gå til Folketeatret på kvelden, og en nyoperert fot er ikke like begeistret hvis det blir for mye tråkking. Jeg er jo spent, for jeg fikk jo ikke snakket med henne under bloggtreffet.

Vi fant oss en kafè og satte oss ned. Og du verden som praten gikk! Men vi rakk å ta noen selfier. Jeg skal ikke påstå at jeg kjenner Karidansen gjennom Bloggen, men det skrevne ord forteller mye, om man leser nyanser. Så det var ingen fremmed jeg møtte. Tvert i mot. Karidansen var åpen og utrolig lett å være sammen med. Jeg tror ingen av oss “sorterte ut” hva vi ville, og ikke ville snakke om. Samtalen gikk usensurert og lett, så tida fløy fra oss.

Hun har jo tatt et stort steg i livet sitt med å flytte inn til Oslo. Det kom overraskende på meg, og kanskje mange andre. Men når jeg tenker etter så har hun tatt mange “nye” steg siden 2015. Karidansen er ei flott og selvstendig jente, som kanskje ikke vet nøyaktig HVA hun vil, men som meget godt vet AT hun vil.

Jeg gleder meg masse til å følge med på hva som skjer videre med Karidansen. Vil du ta en titt inn på bloggen hennes så trykk HER.

Tusen takk skal du ha for at du tok kontakt og lykke til videre på nye skritt i livet ditt. PS Denne “Høstpynten” er fra Jernbanetorget. 😀 

Nå er det bursdager på gang i familien:D Slekta til madammen har sterke gener. En tante og en onkel har bursdag nesten på samme dagen. Hva er alder?, ja jeg bare spør!

 

For de som fulgte bloggen min i sommer, så fikk de et lite innblikk hos Mille, HER – bare klikk om du vil. I går, den 17. oktober så fylte denne flotte dama 95 år!

,, eller hos Nils, bare klikk HER om du vil. Idag den 18.oktober, fyller denne staute karen 99 år!

Gratulerer hjerteligst med dagen til begge to! 

Nå er ikke jeg den som snakker høyt med de av mine kjære som har forlatt denne verden. Der er madammen mye flinkere enn meg. Men tanker og minner dukker opp når vi er på kirkegården og ordner litt.

Det blir jo noen tanker, når fire av seks av foreldre og søsken er borte. Min yngste søster (ved siden av meg), er dessverre gravlagt langt unna, men mine foreldre og min yngre bror er samlet her.

Natten er kommet.

Det stille mørke som omfavner alt, så det blir ingenting.

Ingenting som likevel rommer så mye.

Hvor tanker kan vokse i fred.

Hvor smil kan skinne uten å blende.

Hvor tårer kan være så befriende usynlige.

Natten er kommet.

Hvor minner blir levende.

Hvor livet med ett blir så synlig.

I all sin skjøre visshet at det slett ikke varer evig.

Takk for alle gode minner 🙂 

Ord og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

Tror du meg ikke?, synes du dette var litt puslete i størrelse til å være bygd av en “Brobygger av Rang”? Det må du nok pent gjøre! For hvem bygger mer “bruer” enn skoleverket, og nå tenkte jeg spesielt på Videregående Skole.

For å være enda mer konkret, så tenkte jeg spesielt på Saltdal Videregående Skole.

Nå har jo jeg hatt et kjærlighetsforhold til den skolen i mange år, så de som ikke er enig med meg, for ha meg unskyldt. Det har jo variert litt i “fasong&farge” som dere ser. Men det er jo ikke unaturlig i hvilket som helst forhold!

Det startet for mange år siden, når daværende Standard (nå Nexans) skulle begynne med fagopplæring av egne ansatte. Det var ingen enkel prosess å manøvrere seg gjennom alle hindre for å komme i mål. “Roret” ble en smule slitt på den ferden, men det ble en suksess!

Det ser man jo tydelig, for det har bare utviklet seg til noe helt spesielt. Er ikke dette brobygging på et høyt nivå, så vet ikke jeg!

Men det er ikke lett å gå nye veier, det har jo skolen fått erfart mange ganger. Nå sist når de fikk avslag på å etablere en unik og ny landslinje. Men jeg er brennsikker på at de ikke gir seg! Man blir vant til å vandre i byråkratiske labyrinter!

Men for sikkerhets skyld, så har elevne laget en egen “Labyrint” til å trene på! Det er nemlig ikke alt som kan automatiseres!

Men svært mye kan det, det er i alle fall filosifien til blant annet denne gjengen!

Bare se her hva de har spekulert ut for å utføre innprogramerte oppgaver! Jeg har blogget flere ganger om Saltdal Videregående Skole, blant annet om Verdens Vakreste Yrke. Klikk HER om du vil lese.

Men husk at en god ting ikke taper seg av å bli gjentatt! Her bygges det bro mellom naturen og verdiskapning.

Kreativiteten starter jo med “form og farge”, vi har vel alle an ” karriere” bak oss med “blanke ark og fargestifter tell”, har vi ikke? Her har jo til og med jeg bidratt med noen streker, men sier ikke hvilke 😀

Vi kan ikke alle bli kunstnere, men noen kommer nokså nær 😀 Videregående skole er jo første anledning at unge elever må bo på hybel for å få seg den utdannelsen de ønsker. Også her “bygges det broer”, her mellom Saltdal Vg og elever som bor på hybel!

Vi har følgende tilbud til våre hybelboere: 
– Gratis frokost hver dag mellom kl 07.00 og 07.25.
– Gratis middag hver onsdag kl 15.00.
– Åpen skole hver onsdag fram til kl 20.00. Her vil det også være åpent verksted. 
– Leksecafe mandager og torsdager
– Vekketjeneste
– Øvrige avtaler etter behov.

Det skolen er ekstremt god på, er brobygging mellom elever og næringsliv! La dette bildet være et eksempel på det. Det er tatt utenfor Nexans sin fabrikk i Hannover. Jeg tror mange andre bedrifter i regionen kan skrive under på dette! Skolen feirer 40 års jubileum i år!

Den skulle aller helst hatt den nye landslinja i Sceneproduksjon på plass til Jubileet. Personlig så hadde jeg også gjerne sett at Landslinja i Trebåtproduksjon IKKE hadde blitt nedlagt i sin tid!

Det ville satt både Saltdal Videregående Skole og Slipen Scene inn i et kulturelt spekter uten sidestykke. Da hadde vi snakket Brobygging!

Klikk deg gjerne inn på skolens Facebookside. Den er kontinuerlig oppdatert på nyheter! Klikk HER

Gratulerer med dagen SVS og lykke til videre.

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

#saltdalvideregåendeskole #nordlandfylkeskommune #brobygging #utdannelse #næringsliv #nexans #samarbeid #bridgebuilding #saltenposten #education

Vi fødes til liv i en verden på en klode som bare blir mindre og mindre, gjennom den rivende utviklingen det har vært på alle områder innen kommunikasjon. 

Det er jo ikke så lenge siden telefonen så dagens lys. Jeg reiste jo selv til sjøs i ung alder, uten noen kontakt med de hjemme. Idag vet vi jo om alt som skjer i verden i samme øyeblikk som det skjer.

Man skulle jo tro dette resulterte i større åpenhet, mer rettferdighet og mindre hat og konflikter! Vi er jo alle mennesker under den samme himmel og på den samme klode.

Er denne vakrere enn…….

…. disse kaktusene? 

Hva med denne da?

Blomster kan jo se veldig forskjellig ut, men innerst inne så er de jo veldig like på så mange måter. Jeg er ganske sikker på at om alle kaktuser ble borte, så ville de bli savnet! Jeg husker fra Militæret, at om det manglet en sort pålegg av de 10 som normalt var på bordet, så ble det bråk!

Hvorfor er det så vanskelig å akseptere at vi kan se veldig forskjellig ut, men innerst inne så er det så utrolig mye som er likt. Er vi så redde for “nye smaker og nytt utseende”?

Kanskje vi burde se oss selv litt utenifra av og til? Kanskje det er “vi” som er forskjellige fra alle andre?

Vi trenger alle lys….

…. og vi trenger alle vann.

Verden i miniatyr, med små land i skjønn harmoni 🙂  Ser det ikke vakkert ut?

Er det ikke verd å tenke på, selv om det tydeligvis er vanskelig?

Tenk om vi klarte å begynne å si dette om og til hverandre? På alle verdens språk?

Selv til den minste lille gråspurv!

Kanskje det ville lyst opp og krydret tilværelsen for mange 🙂 

 

Tanker og bilder: Jan E, Håkonsen/Dedicat

#tanker #lysogvarme #likheter #ulikheter 

Vi traff på noen biler når vi hadde en kort stopp på Polarsirkelsentret på tur hjem på tirsdag.

Vi skjønte jo at det var noe spesielt. Og det viste seg å være et spennende prosjekt.  

Når man lurer på noe, så er Google kjekk å ha. Men det burde jo stått “Saltdal” på det kartet 😀 

Om du vil lese mer om dette, så er det bare å bruke denne linken HER, eller google selv om du vil. Det var ganske spennende lesning 🙂 

Vi får håpe alle klarte å gjennomføre på en trygg måte, og ikke minst at de hadde en flott tur gjennom vår vakre bygd.

 

#balticseacircle #saltdalkommune #polarsirkelsentret