Tusen takk til Saltdal Sykehjem for all omsorg og pleie gjennom mange år.
Mamma
Du kjæreste mamma, takk ska du ha.
Takk for alt som du delte og ga.
Uansett – kor mange vi blei.
Aldri vi merka at du ble lei.
Omtanken va som ei elv i flom.
Med vidåpen dør og med hjerterom.
En humor så ækte med snert og sjarm.
Du omfavna alle med kjærlig arm.
Takk kjære mamma for handa som klæmte.
Takk for du ga oss grunn tell å længte.
Takk før kvert einaste hærlige smil.
Takk for en kjærlighet uten en tvil.
Nå er du borte vår kjæreste vænn.
Takk for kvært minne du læmna igjæn.
Vi gråter en tåre i sorg og i glede.
I hjertann – og tankan er du tilstede.
Tusen takk til alle for omtanke og deltagelse i forbindelse med mamma/svigermor sin bortgang. Det har vært til glede og styrke som vi setter utrolig stor pris på.
Nå hviler du trygt sammen med pappa/svigerfar og din yngste sønn. Hvil i fred.
Jeg er jo ikke same eller har noen nær tilknytning til samefolket. Ikke på annen måte enn nærheten geografisk – med mektige Saltfjellet ikke så langt unna. Og i fjor lagde jeg jo dette innlegget, som jeg delte i dag også – klikkHER
Men jeg synes det er utrolig flott at dagen markeres og gjør mangfoldet i landet vårt synlig.
Og flagget er jo fargerikt vakkert og en pryd for øyet.
Men det er jo til de grader det synet som møtte meg midt i sentrum i dag. Ikke aner jeg om det var denne karen som hadde skremt vekk folk, eller om jeg var for tidlig ute 😀
Men han/hun tittet i alle retninger…. (jeg tok ikke sjansen på å spørre om kjønn, dessuten er jeg elendig og verre enn det på det samiske språk) 😀
Men det var tydeligvis lagt opp til mye mer aktivitet. Som for eksempel konkurranser som lassokasting…
Og matservering med en touch av Samiske smaker.. Jeg håper det dukket opp både Barnehager og Skoleklasser og folk ellers i alle aldre 🙂
Dette så moro ut 😀 Gratulerer hjerteligst med dagen og lykke til 😀
Jeg skulle vel egentlig ha skrevet dette innlegget i 2016, siden disse hendelser var 50 år det året. Men det er jo bedre å gjøre det forsent enn aldri. Wittenberg var navnet på bygget der Realskolen holdt til i mange år…
Vi var et av de siste kullene på Realskolen, før Ungdomsskolen slettet alle spor av den.
Selvfølgelig hadde vi Russeavis og full mundur med lue og stav og grønne striper på buksene. Her er jeg klar i Rognan sentrum på formiddagen 17. mai 1966. Hvorfor jeg har tunga ute, aner jeg ikke – kanskje man hadde noen forventninger til dagen og kvelden 😀
Men herligheta startet jo grytidlig på morgenen – jada, klart vi hadde Russebil også.
Og selvfølgelig – “Russebrøl” – skjønt vi var jo så språkmektige, at det het jo noe helt annet…
Jeg skal ta med noen små klipp fra Russeavisa, men kan love dere at den var ganske innholdsrik. Her kommer først program for “Døgnet”.
Så “den tapte moral…”
Dette var jo tiden til å tenke på kjærester også, kanskje derfor jeg ikke klarte å holde “tunga i kjæften” 😀
Det var jo også bilder og et lite “ordtak” om alle, men jeg skal bare ta med meg selv, veldig sånn “egofokusert”.
Men noen hadde jo ansvaret for alt, og ble til og med adlet for det…
Vi glemte jo heller ikke skaren av kunnskapsformidlere. Det var en unik og spesiell gjeng… 1. Jermund Rist 2. Peter Kjeldaas 3. Bergljot Jensen 4. Oddmund Jensen 5. J. S. Øynes (Grunnlegger av Realskolen på Rognan) 6. Gunnar Brathagen 7. Torill Stormo 8. Liv Sæterhaug 9. Asbjørg Holthe 10. Rolf Monsen 11. Gunnar Monsen 12. Odd Storteig
Jeg har ikke bilde av hele gjengen, men her er noen av mine private fotografier. Dette er antagelig i Trondheim under russeturen som gikk dit først og så til Oslo.
Men feiringa starta jo mye før. Her er utenfor Storsletten Gjestgiveri hvor vi fikk frokost i morgenstunden 17. mai.
Her er noen klipp fra russeturen. Det var ganske stort å komme til storbyer, og vi hadde en fantastisk artig tur.
Men alt har en ende, og det har også dette blogginnlegget. Jeg har ikke spurt verken avbildede eller slekt og venner av de om å bruke bildene. Men håper på tilgivelse. 🙂
