Minnenes kaos

Nå har jeg ikke laget innlegg på noen dager. Idag så jeg innom arkivet på bloggen. Da dukket det opp noen minner. Minner som dekker et spekter av følelser i livet. som alle oss kommer i befatning med. Sånne stunder ender av og til opp med et rim.

Dette er fra den tiden min kjære var svært syk, og innlagt på Nordlandssykehuset i mange uker. Ingen av oss syns det var unaturlig at jeg av og til krøp opp i senga til henne og bare lå der og holdt omkring.

Men da altså..

Du gamle mann, hva tror du du kan?

Tenk at du kunne. Ligge å blunde!

Ikke hjemme. Det kunne stemme!

Men sammen, der med madammen.

På sykehusets laken. Ja ikke naken.

Der må grensa gå. Buksa var på!

Vi skulle jo bare holde omkring.

Nærhet og varme koster ingenting.

Men da kom legedama!

Ojj og ojj som hun glana.

Med fingertegn og sinte blikk,

her er meldinga jeg fikk:

«Du gamle mann du må forstå,

aldri opp i senga gå!»

Nå er jo dette skiltet kommet opp i inngangspartiet, så kanskje noe er forandret? Men sluttet jeg å legge meg i senga? Ikke snakk om!

Ombygging og nybygging av sykehuset var jo i gang den gangen, og det var lett å gå seg ”vill” i alle ganger og korridorer.

Det gjorde jeg særlig en gang, når jeg gikk i mine egne tanker. Og da skjedde dette….

Preget av egne og sårbare tanker.

Jeg går mellom syke og sørgende sinn.

Jeg kan ikke ta på de hjerter som banker.

Jeg kan ikke klemme de skjelvende kinn.

 

Plutselig våkner alle de sanser,

Som sløves av vandringer fra og til.

Jeg gikk visst litt feil, og lytter og stanser.

Blikket mitt fanger inn gleder og smil.

 

Kvinnens unike og gudskapte gave.

Skaper og gir av seg selv til nytt liv.

Det vokser seg frem i en smilende mave.

Det kan ikke skjules, det er ingen tvil!

 

Spenningens venting, det sparker og lever.

Et liv skal gi liv til et barn på vår jord.

Det fødes til liv i smerter og gleder.

Og møter en kjærlig og givende mor.

 

Midt iblant sykdom og såre skjebner.

Du ser dette vakreste håp på vår jord.

I øyeblikks glede du sårheten glemmer.

Blendet av blikk fra den nybakte mor.

Vi har jo vært på sykehuset mange ganger etter den tid, men ikke på den måten. Men ombygginga har fulgt oss, og helt sikkert mange andre. Her er noen innlegg om akkurat det. Om du har lyst å lese, så klikk HER og HER.

Men det ser jo ut til å bli veldig bra, det kan du lese ved å klikke HER.

Ord og bilder er mine: Jan/Dedicat

#nordlandssykehuset #helsenord #nordlandfylke #nfk #rimogpoesi #fødsler #sykdom

Vi står han a’…

(Filmen er lånt på YouTube)

Vi står han av.

Han kjæm som ei bombe. Sørvæstramlingen klaska tell dæ i hauet, så skinnhua sig to nummer nedover ørann. Du steike ta kor stygg han kan vær. Da gjeld det å holde kjæft, så ikke gebisset blir omplassert i kjæften.

Mæn vi står han av…

Og kor han kan holde på! Skifta fra næglebett frost, tell de mæst søkkblaute regnskurann som finnes. Glarholka sprætt fræm og skin som ei nyvaska barne rompe. Mæn prøv bærre å gå ut! Du allmæktige, det ligg jo strødd med lårhalsa bort etter veien. Og du mærka ikke at du ligg dær å gaule, før blåsten har sletra dæ fleire meter unna.

Mæn vi står han av..

Fire årstida? Pessprat! Vi har minst åtte. Og de kjæm hulter tell bulter. Vi skulle vært fødd med pigga under føttern og svømmehud mellom fingrann. Mæn vi e jo fødd med ski på føtter’n, sei de. Nåkka så domt. Hadde vært mye beire om vi var født med shorts på. Vi rækk jo knapt å vrænge av oss ullunderbuksa før sommer’n er over.

Mæn vi står han av..

Mæn vi bannes, nån av oss! Det bli liksom litt puslat å stå å klore sæ fast i det du får tak i, når du skal bærge søppeldunkann, og si: «Gidameg som det blåser i dag»

Mæn vi står han av, når det e’ som værst kan det bærre bli bedre!

Når minnene våkner

Nå har jeg ikke laget innlegg på noen dager. Idag så jeg innom arkivet på bloggen. Da dukket det opp noen minner. Minner som dekker et spekter av følelser i livet. som alle oss kommer i befatning med. Sånne stunder ender av og til opp med et rim.

Dette er fra den tiden min kjære var svært syk, og innlagt på Nordlandssykehuset i mange uker. Ingen av oss syns det var unaturlig at jeg av og til krøp opp i senga til henne og bare lå der og holdt omkring.

Men da altså..

Du gamle mann, hva tror du du kan?

Tenk at du kunne. Ligge å blunde!

Ikke hjemme. Det kunne stemme!

Men sammen, der med madammen.

På sykehusets laken. Ja ikke naken.

Der må grensa gå. Buksa var på!

Vi skulle jo bare holde omkring.

Nærhet og varme koster ingenting.

Men da kom legedama!

Ojj og ojj som hun glana.

Med fingertegn og sinte blikk,

her er meldinga jeg fikk:

«Du gamle mann du må forstå,

aldri opp i senga gå!»

Nå er jo dette skiltet kommet opp i inngangspartiet, så kanskje noe er forandret? Men sluttet jeg å legge meg i senga? Ikke snakk om!

Ombygging og nybygging av sykehuset var jo i gang den gangen, og det var lett å gå seg ”vill” i alle ganger og korridorer.

Det gjorde jeg særlig en gang, når jeg gikk i mine egne tanker. Og da skjedde dette….

Preget av egne og sårbare tanker.

Jeg går mellom syke og sørgende sinn.

Jeg kan ikke ta på de hjerter som banker.

Jeg kan ikke klemme de skjelvende kinn.

 

Plutselig våkner alle de sanser,

Som sløves av vandringer fra og til.

Jeg gikk visst litt feil, og lytter og stanser.

Blikket mitt fanger inn gleder og smil.

 

Kvinnens unike og gudskapte gave.

Skaper og gir av seg selv til nytt liv.

Det vokser seg frem i en smilende mave.

Det kan ikke skjules, det er ingen tvil!

 

Spenningens venting, det sparker og lever.

Et liv skal gi liv til et barn på vår jord.

Det fødes til liv i smerter og gleder.

Og møter en kjærlig og givende mor.

 

Midt iblant sykdom og såre skjebner.

Du ser dette vakreste håp på vår jord.

I øyeblikks glede du sårheten glemmer.

Blendet av blikk fra den nybakte mor.

Vi har jo vært på sykehuset mange ganger etter den tid, men ikke på den måten. Men ombygginga har fulgt oss, og helt sikkert mange andre. Her er noen innlegg om akkurat det. Om du har lyst å lese, så klikk HER og HER.

Men det ser jo ut til å bli veldig bra, det kan du lese ved å klikke HER.

Ord og bilder er mine: Jan/Dedicat

#nordlandssykehuset #helsenord #nordlandfylke #nfk #rimogpoesi #fødsler #sykdom

Nå snart – møt opp i Saltdal Kirke i ettermiddag :D

Vi gleder oss! Klokka tre i ettermiddag samles Chorus Novous, Røkland Blandakor, Rognan Damekor, Saltdal Mannskor, Barnekoret, Rognan Hornorkester, Saltdal Trekkspillklubb, Bjørn Andor Drage m/flere i Saltdal Kirke. Kommer du ?

Da er det nemlig konsert “Så taket løfter seg”, du kan lese mer ved å klikke HER.

Lytt på dette eksemplet på hva du får høre – 

Dette blir kjempeartig, og kor glad vi bli om du kjæm 😀 😀 

Din jævel,,,

 

Det kova og ryk så ørann de flagra,

  • – kjæften vrænges så gomman e bar.

Det rægna og sklætta og av og tell hagla,

  • – stormen jakta på alt som æ har.

Da sett æ å gløtta i vindu og smile. 

  • – leita fræm minna fra år som førsvann.

Tænk alle åran æ uten å tvile,

  • – lytta på røyksuget gang etter gang! 
  • Det må være lov å være glad for at man ikke savna jævelskapen! Kom jo på dette som jeg skrev da røykeloven kom.Da var pipa min beste venn.
  • Hvis du vil lese om min røykeslutt så klikk HER

Røyksignaler.

Det hendte så visst i de gamle tider.

Det står jo beskrevet på mange sider.

Mennesker snakket det samme språk.

Uten sin stemme og uten bråk.

Med ild og røyk, de snakket sammen.

Bålene var ikke bare for varmen.

Det var ikke bare blant præriens stammer.

Også her hjemme fra vardenes flammer.

Men atter en gang sendes slike signaler.

I dotter og ringer og lange haler.

Du ser jo de står der med sneip og pipe.

Gammel og ung, både fattig og rike.

Brått ble den synlig, den nye stammen.

Som nå må stå ute og røyke på trammen.

 

Ha en flott helg, helst uten både røyk og storm!

De filosofiske reoler

Av og til så får man en fiks ide. Enten prøver man eller så lar man vær. Man kan jo ha det litt artig når man holder på, det koster jo slett ikke noe. Så i dag når jeg skulle handle på “Ækstra” (som reklamen sier), så prøvde jeg finne noen få bilder/ord som jeg skulle se om det kunne få en sammenheng. Folk ser jo rart på meg når jeg studerer reoler med mobilkamera 😀 Men artig  var det 😀

Ei pyntekrukke med hjerte på….

En pynteting i eske med halm rundt….

Omslaget på sjokolade uten melk og gluten (men med sukker)….

Dette var visst noe snacks greier, tror jeg ….

En sånn spesial pute som er kundetilbud akkurat nå….

Ingen stor poesi 😀 Men her er resultatet: 

 

Du tusle rundt i butikka,

gløtta og snusa og kikka.

Det vrimla av vara og teng,

der du traske i reng. 

Ei krukke med hjerte, som glinsa i lys.

Ælskov i halm’, så du tåra og nys.

Frihet e sjarmen, så slæpp dæ no fri.  

En skyldig fornøyels?, kor skal det no bli?

Drømman er dine, tell evig tid.

Det braker laus igjen

I følge værprofeter så har bare uværet fra de siste døgn kun hatt en liten pause. Nå braker det laus igjen med minst 40 sekundmeter vind. 🙂

Jeg rakk jo ikke (,,nedprioriterte….) demonteringa av mitt skamferte drivhus i høst, så faren for at flere plater skal ta turen ut på ville veier er jo overhengende. Så det er bare å labbe ut og prøve å ta en titt.

Vurderte presenning men fant ut at det bare ville bli verre. Så surra rundt tau og håper det holder. Fjorårets stormer har jo sørga for skikkelig gjennomtrekk. Har jo skrevet enormt mye om drivhuset mitt gjennom alle år på bloggen. Siste er vel HER

#drivhus #uvær #storm

 

Nå går vi til scenen.

 

Nå er nyheten sluppet – Saltdal Mannskor går til scenen i Trygve Hoffs ånd.

Nordland Teater skal bruke Trygve Hoff i sitt jubileum

Dette skriver Avisa Nordland på nettet i går. Av Jørgen Mathisen. Publisert:12. februar 2019, kl. 15:56

Storsatsing: Det var naturlig for teateret å bruke en så kjent og kjær kunstner som Trygve Hoff som grunnlag for jubileumsforestillingen, sier teatersjef Birgitte Strid og forfatter Stig Bang. Foto: Jørgen Mathisen

Saltdal Mannskor skal være med. Men vi lover det blir med Trygve Hoff.

Det er Stig Bang som har skrevet manuskriptet til forestillingen som ikke har noe endelig navn ennå, men der Trygve Hoffs sangtekster skal brukes og hvor musikken hans blir enerådende som musikalsk grunnlag.

Musikkarrangementene er det komponist og arrangør Håvard Lund som skal stå for.

Alt skal synges

Forestillingen kalles musikkteater men blir nesten som en opera, for det blir ingen talte replikker i stykket – alt blir musikk i en eller annen form.

Instruktør for forestillingen blir Erik Schøyen. Han har lang erfaring som instruktør for musikkteater, har tidligere vært teatersjef på Haugesund teater og er nå rektor ved Musikkteaterhøyskolen i Oslo.

Turnépremiere på Rognan

Etter urpremieren på Mo 11. januar 2020 og noen flere forestillinger samme sted deretter, blir det turnépremiere uka etter. Den blir selvfølgelig på Rognan, der Trygve Hoff ble født og vokste opp.

Jeg må jo ta med et klipp med Trygve Hoff og kor, og dette må vel passe bra.

Jeg har jo akkurat skrevet om prosjektet vi har med Sølvguttene i oktober i år, det kan du lese om ved å klikke HER.

Så kommer denne nyheten, som skal skje allerede i januar 2020. Vi gleder oss!

Det er laget en egen facebokside om “Trygve Hoff sitt liv og virke” – klikk deg inn og bli med, klikk HER

 

#nordlandteater #trygvehoff #saltdalmannskor #sølvguttene #sanghelelivet

 

Når Kirketaket løfter seg….

Jeg må legge til for egen del, at Barnekoret i Saltdal skal være med. Billetter selges i døra. 

Nå ble det antagelig tatt litt hardt i, men det er fritt frem til å imøtegå påstanden.  Et faktum er at førstkommende søndag så fylles Saltdal Kirke av 4 voksen kor, et barnekor, Saltdal Hornorkester, og Saltdal Trekkspillklubb.

I går på tirsdag så møttes ”gjengen” til sin første, ordentlige fellesøvelse.

Det fyltes på etter hvert! Men langt fra alle er kommet ennå.  Om du ikke har hørt om “Harald Bakkes minnekonsert”, så kan du se innom siste konsert, ved å klikke HER

I år er det mange nye fellesnummer i kombinasjoner  kor/korps/trekkspillklubb. Her er et eksempel:

Men dere får høre den med Rognan Damekor, Chorus Novus, Røkland Blandakor, Saltdal Mannskor og Rognan Hornorkester.’

Vi gleder oss, gjør du ? 😀

#haraldbakke #bjornandordrage #saltdalkirke #konsert #saltdalkommune

Nesten bare erter…

Ja du ser jo det? Det er jo bare erter! Men er nå erter bare erter?

Arten er ei gamal kulturvekst og det er gjort historiske funn som syner at erter har vore dyrka i minst 10000 år. I samband med arkeologiske utgravingar i palasset til Kong Priamos av Troja vart det funne ei krukke med over 180 kg erter, som heldt seg fint i 3000 år. I Burma har ein, ved hjelp av karbon-14-metoden, datert erter til ein alder på 9770 år. 

Greit med et historisk sus over erta, Men en ting er i alle fall sikkert her i huset, at erter er godt å ha i hus. Men ikke sånne poser med ferdig ertestuing. Nei, det må være hjemmelaga og en perfekt balanse mellom søtt og salt. Men det blir jo et svare strev om man skal lage det fra bunnen hver gang! Nei, her kliner vi til med et par kilo i slengen.

Nå må jeg innrømme at det er min kjære som “kliner til” for det aller meste! Jeg fikk jo et lite tips om at kasserollen var for liten for fire pakker med erter. Eller, det vil si at den VILLE bli for liten etter en natt i vann. Jaja, lov å prøve og lov å finne frem en større, sånn etterhvert. 

Etter nattens bløtlegging så skylles ertene i rennende kaldt vann og settes på kok med vann såvidt over de grønne. 

Nå klarer den seg stort sjøl, men kan være greit å ”snurre litt” på kasserollen så det ikke setter seg i botten. Kanskje etterfylle litt vann også. Vi prøver å røre minst mulig før den er ferdigkokt. 

Denne årstiden er perfekt for sånne sysler. Det er bare å lempe kasserollen ut i snøen på terrassen. 

Altså, smakstilsetninga styrer madammen helt og holdent. Jeg kan bare bekrefte at den er knallgod. Men om noen spør. så får de svar! Når stuinga er kald, så er det bare å lage porsjonspakker.

Denne gangen ble det 20 porsjoner, i ”vår” størrelse. Nå er de prekivert i fryser og klare til bruk etter en liten runde i microen.

Det er jo en ting til vi lager hjemmelaget, og det er syltetøy. Aller mest fordi vi spiser mye syltetøy, både tyttebær, bringebær og blåbær. Jordbær er tabu her i huset. Men også fordi madammen har diabetes, og det diasyltetøyet på butikkene er nå sånn passe..

Her er det blåbær som står for tur. Et par dager før så gjorde vi klar resten av det vi hadde av tyttebær i fryseren. Sjefen er striks på oppkoking, avskumming og innrøring av sukrin, og hva nå annet som er i bollen til høyre. Jeg er den eminente omrører. 

Vi fyller på glass når det er ganske så varmt, og snur glassene på hodet. Da blir det en form for ”hermetisering”. Sånn får de stå til dagen etter før de havner i fryseboksen. Oppskrift? – Ja den som spør får svar, så bare prøv 😀 

Jeg lover at jeg skal begrense min matblogging til et absolutt minimum!