Gratulerer og takk for alle år og minner.

ooo— 50 år—ooo

Da var dagen kommet.

Gullbrylluppsdagen.

Den er til og med ferdig feiret.

Sammen med de aller nærmeste.

Både fysisk tilstede, og i tankene!

Disse vakre symbolene fikk vi fra barn, svigerbarn, barnebarn og oldebarn. 

Det var i de dager da tida gikk sakte.

Vi venta i sør på å reise mot nord. 

Hjelpsomme kjære, ordna og bakte.

Lengselens glede var mere enn stor.

Så unge vi var, i kropp og i sinnet.

Ikke en fure i sjel eller skinnet.

Hva tenkte vi vel, når vi sa våre JA?

Neppe så langt som til denne da´. 

 

Vi bodde i Asker når vi bestemte at vi ville gifte oss! 

Det var i 1969 vi møttes.

Lørdag den30. august på Sundby Ungdomshus.

Jeg var på helgeperm fra KNM Valkyrien.

Ragnfrid var ganske nylig flytta til bygda fra Lofoten.

Det må legges til at jeg skulle mønstre på marinebåten søndag formiddag.

I Bodø, etter endt permisjon.

Men jeg hadde jo invitert denne vakre jenta på kino.

På Samfunnshuset søndag kveld.

Valget var enkelt.

Det ble kino!

Mandag morgen rakk jeg å komme meg ubemerket ombord.

Ti minutter før vi kastet loss og dro nordover.

Samme dag begynte jeg på det første brevet….

….og svaret kom fort!

Det skulle bli mange brev de neste to årene.

Jeg dro rett til Asker etter endt tjeneste i Marinen.

Min kjære hadde jobb på Rognan.

Og skulle gå på Husmorskolen på Fauske året etter.

Det vekker mange følelser å lese historien “fra perm til perm”!

Dagen kom!

Den kom til og med dekket med årets første snø!

“Hvit brud i Vinterland”. 

Her er vi klar for å dra til kirke i Cedolf og Irene sin røde Saab.

I følge med flotte brudepiker, Rita og Lisbeth.

 

Men så mange minner!

Her fra en av en rekke kjærlighetsturer til Paris.  

Her er fra et par tre år siden.

Vi har benket oss på Fornebu Arena og venter på konserten med Queen. 

Gratulerer med dagen elskede Ragnfrid.

Takk for alle år og hvert eneste minne.

Elsker deg.

 

Dette diktet skrev jeg for mange år siden,

men det sier så mye at jeg deler det igjen:

 

Jeg ser deg min kjære, jeg ser dine smil.

Øynene smiler så blottet for tvil.

Øynene glinser så vakkert i glede.

Alltid de er der, alltid til stede.

Den dagen jeg traff deg, ditt første blikk.

Den dagen, var dagen du hjertet mitt fikk.

———-#​———-

Jeg ser deg min kjære, jeg ser dine tårer.

Øynene fylles av salte dråper.

Du løfter på hodet, øynene skinner.

Ditt såre blikk, treffer innerste minner.

Den dagen jeg traff deg, ditt første blikk.

Den dagen, var dagen du hjertet mitt fikk.

———-#———-

Jeg ser deg min kjære, jeg ser dine øyne.

Når dager er glade, når dager vil røyne.

Øynene skinner så vakre og kjære.

Alltid til stede, i minner så nære.

Den dagen jeg traff deg, ditt første blikk.

Den dagen, var dagen du hjertet mitt fikk. 

 

 

“Sjung om studentens lyckliga dar”… mens bloggen slukkes….

Det kan nok diskuteres – grad av lykke.

Altså studentlivet, i kjøkkenkroken og fremfor min Mac.

Men det er artig OG krevende!

Jeg har dessuten googlet at risikoen for varig skade er minimal!

Heldige meg som har en kjæreste som godtar denne posituren!

Og støtter opp på alle måter.

Det nærmer seg Gullbryllup for oss, faktisk.

Nå er jeg litt usikker på om hun ønsket seg en student i gullbryllups gave.

Kanskje en sang på kjøpet, blir den berømte “prikken over I-en “!

Nå er denne sangen fra 1852, så da må jeg vel ligge godt an, eller hva?

Nå prøver jeg å begrense rotet så mye som mulig.

Men litt greier blir det jo.

Og litt vel styr om jeg måtte rydde bort alt etter hver økt.

Nå har jeg bestemt meg for å legge bloggen på hylla!

Jeg har “lagt bort mannskoret”, les HER.

*********

Jeg blir ikke å slette bloggen.

Men legge den mentalt bort, på ubestemt tid!

Det blir for dumt å gå med dårlig samvittighet for at den forsømmes.

Kanskje det spretter frem et og annet innlegg.

I alle fall på Fjesboka og Instagram.  

Men sånn blir det – i Prioritetens navn.

Tusen takk til alle trofaste følgere. 

Du fargerike flotte tid…

Du fargerike flotte tid.
Fantastisk alt du har å gi.
Farger alt med kunstner hånd.
Forærer rikt av gavmild ånd.
Høsten æres, kort og vakker.
Nå lurer straks en iskald rakker!

Lønnebladene svikter aldri.

Jaggu blir potetavlinga brukbar. 

Grusveien vår – går den mot en ny vår?

Selv poteta, varsler at det snart er jul!

 

 

 

 

 

De graver og graver med skuffer og spader….

De graver og graver, med skuffer og spader.

Men det er et godt tegn.

Da er det noe som skjer, og noe som skal bli bedre!

Det interessante var at mye skjer på samme tid, men på helt forskjellige steder!

Men det kan jo hende det er fordi noe HAR skjedd.

Det hender det springer lekk, eller går tett. I ledninger og rør.

Det er ikke like moro når det skjer.

Vi setter mest pris på elendigheta når den forsvinner ned i toalettet.

Ikke om den finner på å ta turen tilbake.

Her skal det bygges hos hjørnesteinsbedrifta i bygda. Nexans.

Det ser litt puslete ut på dette bildet!.

Men det blir det slett ikke.

Her er de kommet i støpingen.

På fjellformasjonen ser det ut som å være på samme sted som over.

Men det er det ikke.

Her skal nybygget til Hepro se dagens lys,

Det blir spennende.

Velferdsteknologi er jo i vinden som bare det.

Graving i nærmiljøet til teknisk etat!.

Da må man vel ha kontroll, ikke sant!

Om det er noe som har gått tett eller lekk der inne…

Ja det vet i alle fall ikke jeg. 

Men stor aktivitet var det.

Vi er jo bare vant til at den gata stenges når det er større arrangementer.

Som Rognandagene.

Jaggu satte de ikke i gang på den gamle gang og sykkelstien.

Langs “Nygata”, som jeg  så dagens lys for evigheter siden.

Nå er det Jernbanegata.

Men det er ikke tvil om at den gang og sykkelstien krevde kontroll på kroppens elementer.

Enten man gikk eller syklet! 

Men nå blir det bra.

Både for gående og bilende.

Mens jeg begynte på dette, for mange dager siden.

Da begynte maskiner utenfor døra mi…..

Du verden, lekker det ut informasjon fra nettet mitt…

Hmmmm..

Spennende!

God helg!

 

Godt valg…

 

Da var dagen her.
Valgdagen.

Værgudene har ikke helt bestemt seg.

Det veksler mellom sol og regn.

Men Storfloget er alltid å stole på. 

Men idag er det vi som skal ta valget.
Uten bistand av værguder.

Valgene er mange.
Men de er viktige.

Viktige for demokratiets styrke.

Din stemme er viktig.

Det er ikke bare en «Borgerplikt»

Men kanskje aller mest en rettighet.


Godt valg!

 

 

 

Jeg vant, jeg vant…. :D

Javisst vant jeg !

Vår alles kreative Frodith finner alltid på noe for å engasjere oss “småbloggere”.

Denne gangen var det gjetting om gjenbruk.

Det kan du lese om HER.

Normalt er konkurransene sånn at jeg selv må delta aktivt.

Da kan det ende med forferdelse, som på bildet over.

Resten av den historien kan du lese HER.

Jeg lurte litt når jeg fant denne i postkassa mi…

Men aha følelsen dukket fort opp.

På baksiden av konvolutten, var det ingen tvil.

Budskapet kunne i alle fall ikke vært bedre.

Både på sokkene, og på konvolutten….

For that’s just what we are…

Better together.

Takk skal du ha Frodith!

 

På trammen til Tyttebærpiken…

Naturen svikter aldri.

Tyttebæra kommer hver høst.

«Tyttebærpiken» svikter heller ikke!

Hva som skjedde i fjor, kan du lese —->

HER

Skrevet på rim til og med

Også i år ble det en tur på trammen til Tyttebærpiken!

Der sto bøttene klare med de reneste og vakreste bæra i verden.

Kanskje med et snev av latskapens samvittighet….

….men ikke verre enn at jeg grep hvert enda spann.

Bærene ble overført til medbrakt kasse i bagasjerommet på bilen.

Uten å få den helt overbevisende følelsen av sjølplukk. 

Selvtilfredsheten vokste en smule etter pakking og frysing.

Men det kommer en dag, da det hentes opp noen poser.

Og madammen mikser og trikser frem en sukkerfri bæropplevelse som er unik.

Jeg får lov til å hjelpe til.

Og vi rører og fyller på glass som finner veien til fryseren.

DA føler vi at egeninnsatsen er på topp!

Da er hver morgen berget for denne karen!

TUSEN TAKK!

I farta… ved veis ende…

Da var det over – mitt rehabiliteringsopphold på Nordtun.

Er det bare jeg som føler at det alltid er over når det er på det beste?

Sånn føles det akkurat nå.

Det er kanskje et bevis på at oppholdet har vært vellykket.  

Vil du lese alle innleggene om dette oppholdet – klikk HER

Som du vil se fra innleggene, så har det ikke bare vært vandring i lange korridorer.

Selv om det har blitt noen turer i denne.

Til og med gjennom tester på “60 meter kappgang”!

Nei – det har vært sosialt også.  

Som da denne karen kom for å underholde oss. 

Klikker du over her, så får du høre en sang med han. 

Det har vært fine dager, sammen med flotte mennesker.

Selvsagt mest med de som har vært nærmest meg med treningsopplegg.

Men også med mange andre.

Ikke minst “bassenggruppa mi”.

Tenk at fire så totalt forskjellige mennesker kan finne tonen i et basseng!

Det føles litt som å sitte igjen alene på en tom benk!

Maten og servicen i matsalen har vært helt topp.

Skulle man bemerke noe, så måtte det være informasjonen ved ankomst.

Både omvisning og praktisk informasjon.

Det ble litt sånn – “å finne ut av ting etterhvert”.

Jeg ´ønsker alle sammen masse lykke til.

Lykke til også til alle de som venter på rehabilitering.

Jeg kan anbefale Nordtun på det varmeste”

Tusen takk for meg!

 

#nordtun #nordtunhelserehab #rehabilitering #helse #trening #felleskap

I farta,,, med humør og og os…

Når man har driftige damer med på laget, så skjer det ting på den sosiale fronten!

Det ble bestemt grilling på ettermiddagen.

Og hvor er dette…?

Her på Nordtun selvsagt.

Har du lyst å lese de andre innleggene herfra ?

Da klikker du HER.

Plutselig kjente jeg en umiskjennelig lukt gjennom vinduet mitt.

Det luktet tennvæske og grill os…..  

Når jeg titter ut, så er det full aktivitet å se.

Men det begynte litt tidligere på dagen.

Med fellestur inn på “Engavågens Shoppingsenter”.

Som består av Coop Prix!

Men hva skal man med mer, når det som er, er evig nok!

Jeg var selvsagt med.

Og jeg var i det sprudlende, kreative hjørnet!

Det ser du vel….

For her er min fangst!

Etter en solid runde mellom reoler og kjøledisker!

Grilling ble det!

Mens sola vandret ufortrødent ned mot vest.

Jeg skal skynde meg å si, at kreativiteten i grillveien var betydelig større enn min.

Her duftet det i alt fra lammekoteletter til laks i folie!

Nå tror jeg ikke at pølsene mine følte seg forlegen blant alle godsakene.

De struttet av stolthet.

Særlig når de og agurksalaten fikk selskap av en god sleiv med kokt ris.

Det ser du ikke her!

For da hadde jeg allerede begynt å spise opp motivet!

Selv robotklipperen, snuste seg frem til grillpartyet!

Den begynte å paradere fremfor oss i solskinnet!

Snakk om snik altså!

Nå holdt jeg på å skrive at det var en helt ubeskrivelig vakker kveld.

Og det skrev jeg faktisk.

Men man trenger ikke beskrive noe, når man har bilder som dette.

 

Tusen takk til de kreative og flotte initiativtagere til denne stunden.

Dere er en herlig gjeng!

 

Nyt fine dager der du befinner deg!