Sølvgutter i Steinalder…

Når Sølvguttene har streifet innom tanker og opplevelser i mitt liv, så har koblingen mot Steinalderen vært så fjern som den kan få blitt. Jeg skrev mitt første innlegg i går, om “Prosjekt Sølvguttene” som inntok Nordland og Salten. Det kan du lese om du klikker HER

Det hadde neppe vært flammer i dette bålet for 11.000 år siden, når de første bosetninger etablerte seg her. Da sto vannstanden omtrent 90 meter høyere enn nå. 

Gulljentene  på Tuvsjyen hadde pyntet uteområdet, og bålvarmen var synlig på mange måter. Ikke minst som en kontrast til en råkald og våt høstkveld. Her var det mye som fristet nysgjerrige gutter.

Guttene måtte selvsagt innom 2019 en tur før vi forlot Saltstraumen Hotell. Tilbakemeldingen fra hotellet var flott: “En utrolig flott gjeng med veloppdragne gutter!”. Dette kan vi understreke som et fasitsvar for hele turen. 

Transporten mellom Nåtid og Fortid, foregikk på en moderne måte. Med buss sjåfører på dugnad og busser fra Albinussen Reiser, en flott samarbeidspartner.

Her er guttene begynt å samle seg inne i en av de store gammenen. Det er full fyr på bålet, og det dufter Steinaldermat, godt blandet med bål og reinskinn. 

150 favner med ved går det med i en sesong. Bål og varme er alltid fasinerende. 

Mange av guttene var særlig vitebegjærlig og flinke til å stille spørsmål.

Sølvguttene bidro selvsagt med en trall for Gulljentene på Tufvsjyen. Men den må du klikke inn på Tuvsjyen sin hjemmeside for å høre. Det gjør du lettest om du klikker HER.

Jeg fikk neppe bilde av alle, men det kan du se i det forrige innlegget, som du finner om du klikker på den blå linken helt på toppen av innlegget. 

Mens gutta koser seg inne i gammen, så passer mer moderne skipsfart på å passere Saltstraumen mens den ennå er ganske så samarbeidsvillig. 

Reinen var en viktig grunn for bosetninga for tusenvis av år siden. Men den var nok i en annen forfatning enn denne. Dessverre så klarte vi ikke å få øye på verken rein eller elg på denne turen. 

Her har vi våre eminente gutter som filmer for harde livet. Både fra bakkenivå og fra luften. Dette blir det lagt ut mer av etterhvert 😀 

Her er en vesentlig grunn til at Saltstraumen er viden kjent over hele verden. Altså, den karen i midten. Området er et eldorado for fiskere. 

Det andre er selvsagt Ekstremopplevelsen. Ikke minst i Rib.  Her er “våre” Sølvgutter på tur inn i de frådende vannmassene.

Om du har lyst å se hvordan Saltstraumen er på sitt mest sjarmerend, så klikk på filmen ovenfor. 

Litt juks må være lov, så toalettforholdene er nok på et litt høyere nivå i dag.

Og takk for det, det er en smule mer behagelig med toalettpapir en never, det har jeg i alle fall mistanke om.

Da takker Sølvgutter og jeg og forlater Tuvsjyen og Steinalderen for denne gang. 

 

#solvguttene #steinalderen #tuvsjyen #saltstraumen #visitnordland #visitsalten #saltdalmannskor #bodonu #avisanordland #nrknordland #albinussenreiser

Eventyret SØLVGUTTENE første døgn…

Nå er Sølvguttene trygt tilbake i hovedstaden, og i gang med å forberede et fenomentalt antall Julekonserter fra nå og til de synger Jula inn. Forhåpentligvis, så har de gode minner og et smil om munnen, fra en intens langhelg i NordNorge og Salten. 

Det er torsdag formiddag, 18 oktober 2019. Noen få av Saltdal Mannskor gjør klar to busser på Rognan. Straks er vi klar til å kjøre til Bodø Flyplass for å hente 60 Sølvgutter.

På buss turen til Bodø, så bretter vi programmer for harde livet. Det er det store usikkerhetsspørsmålet… Hvor mange kommer på de fire konsertene? På fredag 18 okotber i Skjerstad Kirke, lørdag 19 oktober, to konserter i Saltdal Kirke, og avslutninga i Bodø Domkirke den 20 oktober.

Ankom i god tid, og bare å vente….. “tikk, takk, tikk, takk….”

Jeg ble så forfjamset i ankomsthallen at jeg glemte å ta bilder. Vi har jo vært småfrynset i nervene på tur med 4 barnebarn- Og her kom 46 gutter strømmende inn i ankomsthallen. Riktig nok i følge med 14 voksne, som var betydelig roligere enn meg. Her er de første på tur mot bussene. 

De er ikke gamle, de aller fleste Sølvgutter. Men snakk om en reisevant gjeng. Her hersket tydeligvis storfamiliens regler fra gamle dager: “De største tar vare på de som er mindre.” Imponert! Nå kommer det noen videoklipp som jeg anbefaler å se på, de forteller mer enn hva ord kan gjøre.

Her er Saltdal Mannskor annkommet Saltstraumen Hotell for fellesøvelse med Sølvguttene. Det føles nesten som vi er tilbake til første skoledag!

Klargjøringa av fellesøvinga, var kanskje ikke helt strukturert i begynnelsen, men det tok seg kraftig opp.

Etter en god natts søvn, var det klart for frokost og avreise til Steinaldertida på Tuvsjyen. Det blir laget en egen film om dette.

Men det er klart at Jentene på Tuvsjyen ville ha et gruppebilde, og da er det jo bare å stille opp…..

Bildet er det ingenting å si på 😀

Her får alle en kjapp gjennomgang av HMS og utdelinga av overlevelsesdrakter, redningsvester og annet utstyr.

Steinalderjentene føler moderlig omsorg, og sørger for å ha full oversikt.

Guttene ble i det hele tatt passet godt på, både de i Rib’ene og de på land.

Selv måkene begynte å vise interesse. Havørna var også innom på visitt…. 

Så bar det avgårde med en av to grupper, dette ble moro. Men det stod en konsert på programmet den første dagen, og i flotte Skjerstad Kirke. (PS Vil du lese tidligere innlegg om Sølvguttene og steder, så søk på Bloggen min på “Sølvguttene”)

Her marsjerer Sølvgutten inn for å åpne konserten. Bidragene fra Mannskoret, Barnekoret og fellessanger, har jeg ikke opptak på i dette innlegget. 

Da var første dag på hell, og bare kjøreturen over fjellet og ned til Saltdal Kommune og innkvartering til vertsfamilier gjenstod.

DA ble det vinter! Kanskje naturens varsel om at vi nærmer oss vinter og Jul og Sølvgutter som synger Jula inn……

#sølvguttene #saltdalmannskor #tuvsjyen #skjerstadkirke #saltstraumenhotell #rognanhotell #saltdalkommune #nordlandfylke #sanghelelivet #norgeskorforbund #albinussenreiser #edelfarm #rema1000

Tekst, bilder og video: Jan E Håkonsen/Dedicat 

Gamle minner i gamle bilder…

Dette begynner å bli en slags “føljetong”, men jeg håper noen finner sine minner og gleder i det. Det virker i alle fall slik på responsen. Som vanlig så skriver jeg ikke så mye tekst under hvert bilde, det håper jeg at dere bidrar med. Jeg har også laget linker til de andre innleggene i denne føljetongen. Den finner du HER

Bilde 1. Dette er tatt utenfor til oss. Jeg aner ikke hvilken anledning, siden jeg ikke er med på bildet. Men her er i alle fall flere familier representert. 

Bilde 2. Her er min kjære svigermor i midten.

Bilde 3. Noe dårlig avfotografering av enkelte bilder, man har det litt for travelt enkelte ganger…..

Bilde 4. 

Bilde 5. Dette vekker kanskje noen minner rundt om….

Bilde 6. Her er min kjære svigermor til høyre.

Bilde 7. Neppe bærplukking på gang her. 

Bilde 8.

Bilde 9 – og siste bilde denne gang. En sommerkledd og flott gjeng ute på tur. 

Moralen’s oktoberflukt

Tænk denne slask, har forsvunne igjæn.

Tårann de renn og snørre hæng.

Akkurat når det va DU som æ træng.  

Kor e du, kor for du? Æ e jo din vænn! 

Din sleipe jævel, æ e ikke sløv!

Du sklei neri sluken me rægnvann og løv!

Søkk neri jorda som sola i væst.

Bli borte vækk, når æ træng dæ som mæst.

Kanskje du for som røyk i mot himmel.

Æ glana og ser, så æ blir svimmel.

Æ lyse mè blålys, mæn ser ikke en skitt!

No tænke du bærre på dæ å på ditt!

Å no skjønna æ koffør du stakk.

Snart sprætt det fræm, alle slags pakk.

Hæksa, demona og daue i flæng.

Klart at du rømte fra denne gjæng!

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat.

So hush little baby..

Nå er vi barnevakt for ei lita frøken, skjønt hun er jo ganske så fullvoksen. Men det passer godt med litt avveksling i en periode der besøket av Sølvguttene er rimelig i sentrum av tankene.  Tittelen på innlegget går både til det, og til den frøkna vi har på besøk.

Dette er en sangene vi har som særnumer under konsertene. Du kan se en av original versjonene om du klikker ovenfor.

Vi måtte ha oss en tur i nabolaget for å gjøre oss kjent. Hun har bodd ikke så langt unna, men det brydde hun seg ikke om. “Foreldrene” hadde kjøpt nytt liggeunderlag.

Men hvordan det falt i smak kan du se på videoen ovenfor.

Jeg vil ikke påstå hun er “fin på det”, men har et eget blikk som tydelig sier “jeg kan godt ligge på gulvet….”

Da smelter “besteforeldre hjerter”, og bestemora finner et pledd.

Så senker freden seg i hjemmet – “So hush little baby, don’t you cry….”

 

#solvguttene #saltdalmannskor #norrbottenspets

Ord bare ord..

Ord er som gaver som skaper og gir.

Ord er som hender som klemmer og svir.

Ordet kan være som klave og bånd. 

Ordet kan skapes i vennskapets ånd.

 

Ordene flyter så lett og så fritt.

Det finnes ord som du aldri fikk gitt.

Ord som i tankene bare ble tenkt.

Ord som for alltid i hjertet er gjemt.

Ordene lever med nådeløs makt.

Det burde gjøre oss alle på vakt.

La ikke ordet ditt skape smerte.

La det gi liv til de i ditt hjerte.

 

Når ordet er gitt, så vil noen det få.

Da er det for sent, å ordet ditt nå.

Lokket det frem litt smil og glede?

Eller det vonde og til og med vrede?

 

Kunne man slette og kunne man angre.

Det er jo så lett at ord blir for mange.

Lar seg av stresset farge og fange.

Vente på mer enn man kan forlange.

 

Kanskje skal ordet få tenke og hvile?

Kanskje skal ordet få slippe å tvile?

Kanskje skal ordene spares og gjemmes?

Da vil vel ingen bli såret og gremmes?

 

Så fattig og tomt som alt ville bli.

Om ingen av ord ville få eller gi.

Ord er som frø i hjerte og sinn.

De spirer jo kun om de slipper inn.

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen.

I fremsnakkingens ånd,,

Nå har jeg vandret på Catwalken i de merkeligste kreasjoner, men i de rette fargene. Det viktigste med dette, er det engasjementet det skaper – det å dele på noe mellom oss bloggere. Vi kunne brukt all tid på å nedsnakke, spisse albuene og jakte på enhver mulighet til å klatre i denne merkelige bloggverden! Men det gjør vi ikke, tvert i mot. En av de flinkeste i klassen er Frodith, som får selv gamle gubber som meg til å gå fullstendig av skaftet. OM du ikke aner hva den fargerike Catwalk er, eller hva Galleri Frodith er – så klikk HER. Mine tvilsomme opptredener finner du HER.

Men det stopper ikke der….  Nå skal Naturens store elsker i gang. Selveste Utifriluft skal sikre seg Solbilder før den forsvinner, i alle fall på mine kanter av landet. Om du ikke har fått med deg hennes utfordring, så må du klikke deg inn HER. Der er konkurranse på gang skjønner du!

Jeg hadde faktisk besøk av henne og Nasturfotografen hennes nå i sommer. Veldig koselig var det.

Fristen går ut på fredag kveld, så raska på. 

Men det er ikke bare den gode samvittigheta som blir trigga her inne på bloggen! Neida, så langt derifra. Det finnes ei jente nedi Østfold som ser seg grønn på at vi ikke letter på rævva og kommer oss i gåinga. SÅ hun har laget Gå skole! Men før jeg rakk å skrive om det, så dukker hun opp på EL sykkel, ja bare klikk deg inn og les HER (du finner innlegg om gåskola der også).  Her går det unna,,,, 😀 

 

Det var min lille tanke på en tirsdags morgen,

Lykke til alle flotte bloggere!

Dikt fra vest..

Noe av det første jeg ble fasinert over på Bloggen, var kreativiteten til å utfordre hverandre. Veldig mange flinke amatørbloggere som setter igang konkurranser og utfordringer “i alle valører”. Jeg ble ferdig i helga med en utfordring i “Farger på Catwalken”, igangsatt av kreative Frodith.

Et av mine ekstremt elegante antrekk var dette! Det fikk mange herlige tilbakemeldinger. Til og med på rim i fra vest! Fra Etdiktomdagen. Hun lager blant annet fantastiske innlegg fra de vestlandske fjell ute i havgapet. Man blir jo i rimemodus av å se og lese de. Bare klikk HER.

Åh du og du så herlig du er – du og din fru – tar utfordringen – må en si 🙂
Din fru leter opp – ta på – og still opp.
Og fruen tar bilder og kaillen svetter og forvirrer.
Nei, forvirrer – det kan man jo ikke si – men svetten foran peisen – ja det kan man si.
For fruen og kaillen er bare så blid.
I de lekreste farger han stiller opp – hvem skulle tru noe sånt – han gjorde et hopp.
Mannen fra Nord – ja frua og kaillen – de samarbeider – det er jo så flott.
De herligste innlegg – de herligste dikt – og dagen i dag – den vart rosa den – gitt.

Tusen takk!!!

Tusen takk til deg Mette, for hyggelig og flott tilbakemelding til oss begge!  

Verdens varmeste Oransje…

Nå er enden nær! Jeg øyner slutten på Catwalk’en rett fremfor meg. Svett og rimelig Schizofrenisk snubler jeg de siste metrene! Men samtidig fornøyd og litt kry for at jeg gjennomførte! Ikke med stil eller eleganse, men i et herlig teamwork med en fantastisk rekvisittør og fotograf! Nemlig min egen kjære gjennom snart 50 år! Slå den om du kan 😀 

Jada, nå er det fullendt! NÅ måtte jeg ha med meg gardintrapp, for nå er jeg sikker på at jeg klatrer til topps! Om ikke annet enn på galskapens tinde, hvor nå den måtte befinne seg.

“Topplistas Herlighet” skrev jeg om tidligere i dag! Der er ikke ambisjonene veldig store. Om du ikke har lest det, så finner du det HER

Plakaten ovenfor har noen viktige poeng. Man skal ha det moro og ikke ta seg selv for høytidelig!

 

Men aldri gå galt at det ikke er godt for noe. ROSA dagen fikk jeg profilert Rosa Sløyfe.

På dagens farge, ORANGE, fant jeg en aksjon i regi av Kirkens Bymisjon, om “Norges Varmeste Skjerf er Oransje”. Bare les HER.

 

Dag 1 – Blå/turkis, ferdig, det kan du lese om du klikker HER

Dag 2 – Rød, ferdig, det kan du lese om du klikker HER

Dag 3 – Gul, ferdig, det kan du lese om du klikker HER

Dag 4 – Grønn, ferdig, det kan du lese om du klikker HER

Dag 5 – Rosa, ferdig, det kan du lese om du klikker HER

Dag 6 – Orange

Da kan jeg krabbe ut av lånte habitter, og takke madammen for velvillig bistand, både i antrekk og fotografering 😀 

Tusen takk til FRODITH som får oss med på så mange herlige sprell i hverdagen!

Du allmektige Bloggliste..

Det er ikke tvil om at Bloggverden  har blitt endret etter overgang til ny plattform. Noen har gått over til andre steder, og kontakten gjennom kommentarer til hverandre har blitt vanskeligere.

Topp 100 – “Topplista”, har fått svært stor fokus. Enten det er ubevisst eller bevisst. De aller fleste av oss syns det er litt stas å dukke opp på lista. Det gjelder selvfølgelig meg også! Så jeg rima litt for meg selv om dette. 

 

Vi blogger og skriver og deler med iver.
Bilder så vakre og mektige ord.
Vi var jo så nære i bloggblokkas sfære.
Nå vingler vi rundt i fra sør og til nord.

 

Det er jo litt stas, men kanskje mest mas.
Tenk om jeg var der på toppen en gang?
Når toppen den frister, med sine lister.
Er det mulig å gjøre så digre sprang?

 

Jeg drømmer og stirrer, og kjenner det pirrer.
Tenk om det skjedde en vakker dag.
Men skrotten er gammel, et avdanka skrammel.
Det er best å glemme et Toppliste jag!

Her er et par plasseringer de siste dagene. Klart det er moro. Uten noen som helst respons, så hadde det vært litt stusselig å blogge.

Jeg har imidlertid valgt å ikke innstallere tilgjengelig statistikk systemer. Det er imponerende se Kokkejævel fyke til topps som en tornado. Slike ambisjoner unner jeg yngre bloggere.Men det er spesielt moro at det er en mann og en nordlending attpåtil. Lykke til videre til han 😀 

Jeg trives uten andre forpliktelser, enn å ha det moro, og fremsnakke det som fenger meg. Men jeg blir nok å følge med på Topplista 😀 Og ikke minst følge alle de flotte bloggvennene jeg har fått her inne.