Mitt paradis, i alle fall litt av det…

Jeg har laget noen blogginnlegg fra mitt sted på jorden. Sikkert mange nok etter enkeltes mening. Men det er fritt frem for å lese. Her kommer et lite glimt fra dagen i dag. Skulle det være noen som har lyst å lese mer, så let i arkivet. Jeg legger likevel med et link til et innlegg, litt mer sommerlig enn dette. Om du vil lese det – så klikker du HER

Det flagges i dag, fra flaggstanga på Rådhuset. Men jeg fikk avkreftet at det IKKE var for meg 😀 Det var nok noe mer royalistisk over det, nemlig Ingrid Alexandra. Hun har ennå ikke vært her, men er sikker på hun er hjertelig velkommen, i fotsporene til flere kongelige før henne.

Jeg tok meg en liten runde i snøkovet og knipsa litt… her er et glimt ut mot Skjerstadfjorden, eller mot Nord om du vil. Her er ennå godt med snø, selv om vi har hatt noen mildværsdager med regn.

Det er alltid spennende, når det plutselig skjer noe i butikklokaler som har stått tomme ganske lenge… jeg undres, hva skjer her nå ? For de som ikke er kjent, så er dette mot sør og opp mot vårt flotte og bilfrie sentrum.

Snurrer jeg rundt 180 grader, og tusler ned mot kaia, så åpenbarer dette seg. Ennå en stund til det blir blomster i kassene. Men vi ønskes velkommen uansett, men pass opp for glatta, det er ikke noe særlig med uplanlagt isbading i Januar.

Bilder forteller sitt, men en liten videosnutt er kanskje å foretrekke – den gir i alle fall et annet inntrykk. Klikke du på bildet/pila ovenfor, så får du et lite inntrykk.

 

Ha en vakker dag, der du er – og i ditt vær.  

Har du kurs, om noen driter deg ut,,,, ?

I disse “klimatiske” tider, er kanskje ikke “warm winter” det mest fornuftige tema å dra opp.

Men kanskje det holder om det er snakk om å rømme landet for å oppnå det!

Det er jo populært både for fugler og mennesker, og særlig pensjonister.

Uansett så er kunnskap viktig!

Det skal du få lære mye om du fortsetter å lese. 

 

Trekkfuglens mot.

Det var en gang en trekkfugl som vendte hjem til Norge tidlig en vår morgen.

Han hadde blitt veldig så selvstendig i løpet av vinteren, og hadde bestemt seg for at denne sommeren skulle han bruke til noe fornuftig.

Han hadde jo funnet ut at å fly rundt på måfå hele sommeren og ikke gjøre noe som helst, ikke var en kar som han verdig.

 

Dagen etter så meldte han seg på kurs, et omfattende opplegg som varte til sent på sommeren.

Det var kurs om selvrealisering og endring av livsstil.

Han skulle også lære å arrangere kurs .

Han så jo for seg å kjøre kurs for alle trekkfuglene om vinteren.

 

Dagene gikk og fuglen glemte alt annet som foregikk rundt seg, og var bare fokusert på kurset.

Når det endelig var ferdig, og fuglen tok seg en tur ut, så oppdaget han at det var blitt høst.

Han la merke til at det allerede var mange fugler som samlet seg for høstens trekk mot varmere strøk.

 

Men han hadde vært på kurs og lært å ta egne beslutninger og være selvstendig.

Så han trasket rundt i byen med nebbet til værs og hadde det bare helt perfekt.

Men en dag så våknet han til en iskald vind som gikk gjennom dun og fjær.

Det var ikke en annen fugl å se noen steder.

Da fant fuglen ut at det kanskje var på tide å ta farvel med gamlelandet og komme seg sørover.

 

Han la i vei over Skagerrak i et forferdelig vær.

Han måtte bruke alt han hadde lært på kurset for å motivere seg til ikke å gi opp.

Men motvinden tappet han for krefter og han fløy lavere og lavere og nærmet seg de grove bølgene under seg.

Da fikk han plutselig øye på kyststripen av Danmark!

Han mobiliserte de siste krefter og gikk inn for landing på en åker mitt mellom en stor flokk med kyr.

 

Der satt han bak ei ku og prøvde å få pusten igjen, og varmen inn den stivfrosne kroppen sin.

Plutselig så dreit kua en diger ku kake rett over den stakkars fuglen.

Han syntes det var ekkelt en liten stund, men så kjente han at varmen fra ku kaka gjorde han godt.

Han hadde jo vært på kurs og lært å se positivt på alt.

Så han ble så glad at han begynte å plystre en munter melodi.

 

Akkurat da passerte en sulten katt langs gjerdet og den hørte den muntre plystringa og lokalisert fort hvor lyden kom fra.

Katta sneik seg langsomt mot kua og den nylagte ku kaka som så ut til å leve litt.

Den bøyde seg over, og klasket poten ned i skitten og dro opp fuglen, ristet av den og spiste den.

 

Det var jo en trist endelikt på denne historien.

Men vi må i alle fall prøve å lære noe av den skolerte fuglens siste meritterer.

Så les her….

“Tro for all del ikke at alle som driter deg ut vil deg noe vondt.”

“Tro for all del ikke at alle som drar deg opp av dritten vil deg noe godt.”

Om du sitter i dritten og har det godt, så hold for all del kjeft.”

Ha en nydelig søndag, uten kurs og dritt!

Ventetider…

Ventetid kjenner vi alle til.

Det er en vesentlig del av våre liv.

Her kommer en smule filosofering på rim om dette fenomenet. 

 

Sitter og venter, spente og lengter.

I livets forskjelligste, mange faser.

Fra fødsel til grav, og helt uten renter.

Venter og lengter, mens tiden den raser. 

Venter og lengter, i selskap av skygger.

Så mye av livet som rusler forbi.

Tålmodighetsprøver, skaper og bygger.

Hva annet kan venting forventes å gi. 

Det hender vi venter sammen med andre.

Venter og lengter på hva som skal skje.

Venter på hva som måtte forandre.

Den tiden som gikk fra vi satte oss ned. 

Men noe er ferdig, den tida er over.

Da ventinga var på sin høyeste topp.

Det snur snart mot lengsel som pirrer og lover.

At hele naturen skal blomstre i knopp. 

 

Helga slipper vi i alle fall å vente på denne gangen, den er her nå!

Riktig God Helg til deg og dine. 

Du min elskede Loftstrapp….

Her kommer et lite minne fra et av mine første blogginnlegg

. Hva annet kunne man finne på å skrive om, enn loftstrappa. 

Kanskje jeg fant det frem igjen nå, i et visst savn.

Siden vi i disse helsemessige tider, har rigget oss til med soverom i første etasje.

Kos deg og les om du har lyst.

Loftstrapper trenger nemlig ikke å være kjedelige!

Hva i alle dager har en loftstrapp i en blogg å gjøre?

Ja det er jeg jaggu ikke sikker på, for jeg har jo akkurat begynt å skrive om den.

Kanskje fordi den er gammel, ikke så veldig langt fra like gammel som meg.

I dag så vernes jo alt som er gammelt, bortsett fra mennesker da.

Sånn sett så har jo loftstrappa mye større sjanse til å bli verna, enn jeg noen gang kommer til å få.

Men nå vil jeg jo egentlig ikke at trappa mi skal bli verna.

Den er utrolig god å ha når jeg skal på loftet og lete etter senga.

Ja det er jo sånn man sier det..? at nå er det vel best å finne senga…?.

Men nå er jo jeg like heldig hver eneste natt, den står på akkurat samme plassen. 

Men man vet jo ikke i gamle hus.

Og nå er jo dette huset enda eldre enn det er.

Det er jo bygd av material fra en gammel tyskerbrakke.

Altså ennå en skummel verne grunn, rene krigsminnet jo.

Derfor fant jeg ut at jeg ikke kunne ta noen sjanse.

Jeg måtte kamuflere den.

Men det var ikke så lett.

Egentlig virker den ganske grei å gå både opp og ned i. 

Men når man skal begynne å kamuflere med teppe, da er ikke alt like rett og beint.

Nå er trappa kamuflert i en fargerik drakt!

Ved hjelp av et fargerikt språk jeg for alt i verden ikke vil dele med dere.

Men jeg tror den ble fornøyd.

Nå har jo noen ramla i den trappa, men heldigvis uten varige mèn.


Selv om trappa er blitt mykere å ramle i, så fant jeg ut at en liten advarsel på døra kunne være greit.

Det hender jo av og til at man har det travelt med å stå opp.

Særlig når man skal ut og reise.

Av en eller annen grunn så er jo avreiser for det meste i gryotta på morgenen.

Så skulle det hende sånn at tida var knapp så kan man røske med seg en koffert i fallet.

Egentlig en hendig lagringsplass for sånne.

Men nå bør jo sånne pakkes litt før da har jeg lest og hørt et sted.

Altså kofferter.

Loftstrappa skal pent få stå der den står, det har den gjort nesten like lenge som jeg har levd.

Og det er lenge det.

Det får da være nok at man skal se om man finner senga på natta, uten at man må finne trappa først.

Det sier jeg bare.

 

Ha en nydelig dag og helg, enten du har loftstrapp eller ikke.

Ei hand å holde i….

Onsdag 15 januar (i morgen) braker det løs med første forestilling.

Den skal være utsolgt, men du har ennå sjanse til å skaffe deg billetter til forestillingen den 16 januar.

Nordland Teater skal turnere mange steder i Nordland med dette. Det nærmeste utenom Rognan, er Straumen og Bodø. 

 

Tirsdag kveld ankom trailere med rekvisita Slipen Scene, i skikkelig snøvær.

Onsdag formiddag starter rigginga. 

I mens øvde Saltdal Mannskor inne.

De skal varme opp publikum og sette salen i den rette “Trygve Hoff stemningen”.

Skal du få med deg dette, så møt opp i god tid til forestillingen.

Saltdal Mannskor setter i gang og synger en halv time før (18.30).

 

Her får du en liten smakebit fra kveldens øvelse.

Klikk ovenfor og nyt!

Men mest av alt, vel møtt på Slipen Scene, onsdag eller torsdag. 

 

Besøk under bordet, også….

Nå er det ikke alle besøk vi har som lister seg under bordet. Men denne frøkna var snar å velge bort tilrettelagt plass, og prioritere vårt nyinnkjøpte gulvteppe.

Men det går jo ikke an å bli arg eller irritert på ei frøken med et bedende blikk som denne har. 

Når sant skal sies, så kom hun jo ikke alene. Yngste sønn, samboer og to av våre barnebarn var med og skapte en flott og minnerik helg her hos oss.

De to voksne er vegetarianere. Det bidrar til litt spenning i hverdagen for oss gamlinger. På lørdagen, ble vi vartet opp med “Indisk Curry” fra Sandhornøya. Det var så godt at smaken satt i munnen en times tid etterpå. Det var bare ei som ikke fikk smake! Men da fikk hun i alle fall fred under salongbordet! Jeg håper og tror at frøkna var fornøyd med det.

Ute var det hvitt og vakkert i alle fall. Vi er heldige her, det er ikke mye vind som vi merker så mye av.

 

PS – det innlegget jeg lagde tidligere i dag, dukket aldri opp på forsiden av Bloggen. Men du finner det HER om du klikker!

 

Velkommen tilbake alle sammen.

Kiss me Quick

Nå tror vel folket at det har rablet for gamlingen, og det er jo slett ikke umulig.

Men i alle de dagene vi har brukt på sykehuset så fotograferte jeg mye rart i rom og korridorer.

Blant annet dukket dette bildet opp. Det syntes jeg måtte kunne brukes til noe.

I tillegg, så er jeg av den oppfatning at denne type aktivitet, IKKE har noen aldersgrense eller holdbarhetsdato.


Jeg husker at jeg i min pure ungdom lurte meg til å lese om “Mitt første kyss” i Romantikk.

Det kan vel neppe kalles for erotisk lesning, men jeg mener bestemt å huske at det var spennende.

Jeg er ganske så sikker på at dagens ungdom har trøbbel med å følge meg i den vurderingen. 


Men idag skal alt forklares med et helt annet snev av ordlyd, enn i gode gamle Romatikk.

Hør bare…

“Når to personer kysser hverandre foregår det en rik og komplisert utveksling av informasjon som involverer signal i form av kjemikaler, berøring og kroppsstilling, sier Gordon G. Gallup i en pressemelding fra University at Albany i USA.”

Nå syns jeg de fortalte det på en mye mer interessant måte i gode gamle Romantikk.

Men at kyss kan oppleves på et mangfold av måter, det er i alle fall sikkert.

Og det er masse rar informasjon å finne på Google, med innstendige forklaringer.

Men jeg skal bare ta med noen overskrifter, så får dere bruke fantasien.

NB Det er IKKE mine definisjoner. 


De dårlige kyssene:

1. Drøvelbiteren.

2. Fektemesteren.

3. Breiflabben.

4. Våt servietten.

5. Tafsebassen.

6. Smulegrabben og godånden.


De gode kyssene:

1. Et romantisk kyss

2. De følsomme kyss 

3. Leppetrekket.

4. Underleppebittet. 

5. Tungsuget. 

6. Utforskningen.

7. Uppnerkysset.

 

Jo forresten, jeg kan legge til at jeg er det man her oppe kaller for en “Klindall” så er det sagt.

Og jeg trives med det 😀

Kanskje det passer å avslutte med et musikalsk tilbakeblikk i samme sjanger, og da med Elvis og Kiss Me Quick.

Ha en vakker søndag.

 

Har du drømmer….

Har du drømmer?

Tanker og ønsker som flyter og svømmer gjennom dine årer?

Som i stille stunder sniker seg inn som lydige hunder?

Som vekker smil og glede og kanskje tårer?

Som ser på deg med trofast blikk og blunker.

 

Drømmer, så lette som fjær, om de bæres med glede og smil.

Om de næres med ord du kan dele, og som fjerner all tvil.

Ikke svette som i de verste fantasier.

Da har drømmer skrittet ut på villeste stier.

 

Enkle og snille drømmer, ikke ville du ikke skjønner.

De som du deler med venner, som de fortroligste klemmer.

Har du drømmer? Som er som kjærlige minner.

Du vet at de var der, og aldri forsvinner.

 

Ha en flott helg med flotte drømmer. 

Før Blåfrosten: “Ei hand å holde i – Trygve Hoff”

Når det finnes kreative sjeler som har guts og mot, så kan det meste skje. I et gammelt nedslitt skipsverft er det en kulturaktivitet som rager langt over størrelsen på det stedet det ligger. I ei lita bygd med under 5000 innbyggere , lever et kulturliv som kanskje kan defineres som unikt.

Et av de store høydepunktene er Blåfrostfestivalen som arrangeres i februar hvert år.

Kanskje landets beste vinterfestival.

Og det i lokaliteter som har blitt mer oppskrytt nå en de noen gang ble når det ble bygget båter der.

Men før Blåfrosten 2020 setter i gang,,,,

så skal Nordland Teater ha to fremføringer av sin store satsing: “Ei hand å holde i”.

Har du muligheter, så få med deg denne forestillinga. 


Jeg satt på Zefyr sykehushotell i Bodø, for noen få år siden, og snekret jeg sammen noen ord i full fart.

Jeg vinner neppe noen forfatter pris på det, men fikk bare lyst å koble gammel og ny kultur sammen.

Det er mye som man kan se likheter i.

Blå frostrøyk

Det var dager og tider da Slipens venner,

Jobbet og sleit med blåfrosne hender.

Frostrøyk og rim mellom spanter og planker.

Lytt, og du hører et ekko som banker.

 

Båter ble bygd og kulturer ble skapt.

Alt har en ende, men aldri fortapt.

De gamle lokaler så slitte og grå,

fikk våkne til liv, og en ny æra få.

 

Fra ville tanker, til action og liv.

Blåfrostens fødsel, ga ingen tvil!

Kulturarvens lyder har ikke forsvunnet.

Ekko kan føles der nye er funnet.

 

 

Når det kommer overraskende post ,,,,

Det er bare så artig når Postkassa åpenbarer noe som ligner på de gode, gamle brevene som kom i hine, hårde dager.

Og faktisk ER det også… 

Men altså, det var ikke fra “de hine, hårde”, men har hatt en liten rundreise, siden adressen ikke var helt innertier!

Men jaggu trenger Posten å bli satt på noen prøvelser, med de portotakstene de har i dag, så skulle det bare mangle!

Dette brevet kom fullstendig overraskende, og vakte en viss interesse hos min kjære også! Men ikke mindre gledelig og artig når jeg så hvem det kom fra! Den “bloggverden” jeg befinner meg i, og sammen med, slutter ikke å overraske. Det varmer et gammelt hjerte, når unge bloggere bryr seg med en sånn omtanke som dette.

Nå har ikke Elin/Elevele vært veldig aktiv på egen blogg i det siste, men at hun følger med, er det jo ingen tvil om. Om du ikke har besøkt bloggen hennes, så gjør det – men pass deg for dyra! Du finner fantastiske bilder, om du bare scroller litt i arkivet hennes.

Du kommer rett inn om du klikker HER.

Dere får ikke lese hele brevet, så tenk!

Men vi stusset litt da vi leste på den ene siden av det flotte kortet, for der sto nemlig denne teksten…

Hva i alle dager betydde dette ?!?!

Så fant jeg på å ta en titt til i konvolutten, og der lå det faktisk et bilde av min kjære og meg, som faktisk var blitt Magnetisk! Så kreativt artig 😀 Det måtte selvsagt prøves med en gang. “Smokk” sa det, så satt vi som støpte på Kjøleskapsdøra.

Når vi gamlinger blir Helmagnetiske etter nesten 50 års ekteskap, da kan det jo bare gå en vei 😀 

Da passet det godt å henge dette sammen med et annet som ikke akkurat er tatt i går. 

Tusen takk skal du ha Elin! Du er så klart unnskyldt “bilde-tyveriet”!

Dette var gledelig og moro, og vi satte utrolig stor pris på tanken og omtanken. 😀