Tankene flyr i denne rare tid….

Tankene lever sitt eget liv, de vandrer der ingen kan gå.

Flyr over fjell, mellom kratt og siv. Det er ikke lett å forstå.

Har du noen som du har kjær. Som ikke din hånd kan nå.

Tankene bringer deg dit og så nær. Der omtanken deles på.

Tankene leder til latter og tårer. Strømmer som blodet i dine årer.

Skifter så brått i det minste sekund. Fra minner til fakta i denne stund.

Tanker og minner, som kjærlighet binder, knytter oss sammen til èn.

De aldri forsvinner, de vokser og skinner, som vakreste blomsten på gren.

 

Tekst og bilder:  Jan E Håkonsen/Dedicat

Å du søteste førjulstid, også i år….

Førjulstida i år, blir nok annerledes.

Nå anbefaler jeg virkelig å handle lokalt.

Men i denne Pandemi-tida, kan et tilbakeblikk være greit.

Dette er fra november i 2016.

Med en smule omskriving av tekst og rim.

**********

I november2016, var madammen på kontroll på sykehuset.

Jeg knipset litt sånne “artige” ting rundt omkring.

Etterpå satte jeg sammen et lite rim til hvert bilde.

Jeg har kalt serien for

“Å du søteste førjulstid.”

Kos deg om du har lyst.

Å du søteste førjulstid.

Det skapes forventning – glede og spenning.

Forundringspakker som gjør deg blid.

Ikke bare en, men fire til sammen.

Da må man smile – med takk og Amen.

Å du søteste førjulstid.

Det bakes og brygges – handles og hygges.

Kanskje det sprettes en kork, eller ti.

Ikke har jeg laget korkefigurer.

Sånn at du vet – om du sitter og lurer.

 

Å du søteste førjulstid.

Du allmektige verden – hvor skal du på ferden?

Sommeren er jo slutt og forbi.

Ønsk deg en frakk som dekker til snoppen.

Og gjerne litt mat til den syltynne kroppen.


Å du søteste førjulstid.

Nå skjønner jeg tanken – skal vi ta sjansen?

Kidnappes bort – kan jo spenninger gi.

Kanskje du håper en kvinne slår til?

Og fanger deg inn med sitt skjelmske smil.

Å du søteste førjulstid.

Ønsker og drømmer – svever og rømmer.

Håpets tid er aldri forbi.

Måtte du fange din vakreste drøm.

Og finne din hvile på puta så skjønn.

 

Å du søteste førjulstid.

Brems når du strever – kjenn at du lever.

Tenn deg et lys og gi deg tid.

La lyset skinne på vakre stunder.

Som sprer en glede som aldri blunder.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

På med piggen……

Det går fort mot vinter og snø.

Sånn er det bare.

Bilen er klar med vintersko.

Du kan se et litt artig innlegg om det, hvis du klikker på linken under

https://dedicat.blogg.no/pa-fire-hjul-til-hotellet.html

Det var der vi fant dette….

Heldigvis så slapp jeg å fikse vinterdekk med en sånn pakke.

Men nå kan man jo ikke bare bevege seg rundt på fire hjul. 

Da kan det være greit med “sjølpigging”.

Når muligheten finnes.

Det gikk ganske greit å skru inn piggene.

Det er fullt mulig å skru de ut igjen.

Nå skal det sies at vi ikke har testet “fotfestet”.

Men håper det holder .

Vi vet jo av erfaring at brodder alt for ofte blir avglemt….

Nå er det i alle fall gjort.

Da slipper vi å se oss tilbake å angre på at vi ikke gjorde det.

Lykke til på dine pigger.

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

Når vinden kan lindre…

Kjenner du streif av en varm liten vind?

Som stryker så mildt over hår og kinn.

En stille hilsen fra sommerens svale.

Som tenkte seg om, før den fant sin dvale.

***

Den søker seg inn mot ditt slitne blikk.

Gråter en tåre for smerten du fikk.

Klemmer deg kjærlig og aldri forsvinner.

Når dager er over – blir tanker minner.

***

Kan vi som vinden – finne din tanke?

Kjenne et håp – som hjerter vil banke?

Finne en vei inn der minnene skapes.

Trygge en nærhet der ordene tapes.

***

Når smilet lyser og øyne glitrer.

Kjenne det kribler, erter og smitter.

Da føles gleden som varmer vårt indre.

Vi ville som vinden, trøste og lindre.

***

Kjenner du streif av den iskalde vind?

Da er det vinter som sier «forsvinn».

Sommer og høsten med bråhast forsvinner.

Smerten er verst før den ender som minner.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Skal vi tenne lysene…. ?

Nå glir vi inn i andre runde av Pandemien.

Samtidig tar sola ferie og forsvinner bak fjellene her i nord.

Vi går inn i den mørkeste tida i året.

Da er det en tid for å dele lys og omtanke.

Takk mine kjæreste venner.

For ord og for glade smil.

Til alle jeg ikke kjenner.

La det ikke være en tvil.

De ord som kan deles er våre.

La de ruge som egg i et reir.

Om vennskapet drar avgårde.

La det trives der det slår leir.

La det vokse blant nye venner.

La det spire og gro og bli flott.

Stell det med varme klemmer.

Da vil vennskapet gjøre deg godt.

Nå er vi i ventetiden.

Som aldri vi før har kjent.

Det må være lenge siden.

At verden ble satt på vent.

Kanskje vi skulle tenne.

Hvert håp vi kan dele i lag.

La lysene skinne og brenne.

Fra nå – i fra denne dag?

Det er kanskje det vi trenger.

At omtanken lyser vår vei.

Kanskje det mørket fortrenger.

For alle – for meg og for deg.  

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Hjemme og i jobb til han Jacob…

Omtrent sånn så Rognan ut da vi giftet oss og bodde i Asker.

Jeg skal ikke kommentere så mange detaljer.

Men bak til høyre er Herredshuset, eller Rådhuset.

Min kommende arbeidsplass er ikke bygd ennå.

Den skulle komme på tomta på “denne” siden av veien fremfor Rådhuset.

I mai 1972 vendte vi nesa mot nord igjen.

Les gjerne siste innlegget om Mitt Liv – klikk HER

Dette er nok den viktigste grunnen til at vi ville nordover.

Vår førstefødte.

Dessuten at jeg hadde fått jobb i en helt ny kolonialforretning.

Timingen var perfekt.

Bortsett fra at byggingen av butikken ble forsinket.

Men jeg er sikker på at alle entreprenører jobbet på spreng.

Men dagen kom.

Det var ikke tvil om det var forventninger i lokalsamfunnet.

Ferskvaredisker og Grill varer fristet…

Det var ikke det at stedet manglet butikker…

Her er et par eksempler på “de største konkurrentene”!

Både Cop’en og han Olav Tore vare vel etablerte forretninger. 

På åpningsdagen vokste køen utenfor.

Jeg skulle egentlig stå i fiskedisken.

Men da døra ble åpnet, ble jeg bokstavelig talt “fanget” i en heftig folkemengde.

Jeg tror det tok en time før jeg klarte å buksere meg inn bak fiskedisken.

Kopi av avisbilder fra den tiden er ikke det beste.

Det gir likevel en viss historisk nostalgi.

Her var det et variert utvalg av kjøretøy.

Jeg nevnte ovenfor at “timingen var perfekt”.

Bygget fikk alle “de statlige etater” som leietagere.

I første etasje var postkontoret.

I andre etasje Lensmannsetaten, Ligningskontoret og Trygdekontoret.

Hvor er de i dag… ?

Det er bare kolonialen som holder stand i de samme lokalene.

Den første tiden drev Jacob og Ruth butikken sin på Fauske også.

Hver morgen kom Jacob  kjørende i den orange VW bussen full av meierivarer.

Det måtte være en utrolig hektisk tid for ekteparet.

Men Jacob var Kjøpmann med stor K.

Derom hersker det ingen som helst tvil.

Det tror jeg alle leverandører ville skrevet under på.

Her gratuleres Jacob av en av hovedleverandørene – datidens Køff.

Køff Nord gikk inn i Hakon gruppen i 2004.

Her er et oversiktsbilde fra åpningsdagen.

Det kan faktisk beskrive Jacob på en god måte.

Full fart og action i butikken var det han levde for.

Vi var ikke alltid enige om metoden, men målet var det ikke tvil om.

Jeg kunne rydde på lageret, men om en kunde trengte noe der og da –

da endevendtes  alt på null komma niks.

Kundene kom alltid først.

Resultatet ble en trofast og svært lojal kundemasse.

Men jeg drister meg til å legge til – “en bortskjemt en”.

Hjemkjøringa av varer ble en daglig affære for veldig mange.

Jeg kan huske en vinter bygda snødde fullstendig ned.

Telefonen ringte i ett sett fra kunder som ville bestille varer for levering.

Da jeg parkerte utenfor butikken etter siste turen, var VW bussen fri for clutch.

Men rundt om i vår vakre bygd fantes mange fornøyde kunder.

Der og da: “En smule svette..”

Men i ettertid: “Herlige minner”.  

Her er Jacob og Jacob, senior og junior.

De nye ukeblader og tegneserier kom noen dager før de kunne selges.

Like sikkert som det skjedde, dukket unge Jacob opp.

Han fant seg en plass på lagret og “forsvant” inn i bladenes verden.

Jeg aner ikke om kulturinteressen ble skapt den gang.

I dag er det “Bodø2024” som står i fokus for han.

Om du ikke aner hva det er, så klikk HER

Her er sjefen sjøl.

Der jeg jobbet fra 1972 til januar 1978.

Ikke all verdens lenge, men en spennende periode i livet.

Det var en spennende periode for bygda også.

Standard Telefon og Kabelfabrikk åpnet i 1972.

Nordlandsbanken etablerte seg på stedet.

Sponplatefabrikken var truet av nedleggelse.

Skipsverftene jobbet i tøffe tider…. 

Jeg er svært takknemlig for de minner og opplevelser jeg fikk.

En ekstra takk til Kari Normann som har bidratt med bilder.

 

Når verdiskapning vurderes som kriminelt….

Det er ikke lett å drive med industri og verdiskapning.

Slettes ikke i Nordområdene.

Venstre vil verne 30% av Norge.

I min egen kommune, Saltdal – er allerede 70% vernet.

Staten er stevnet inn for Høyesterett gjennom Klimasøksmålet (se link nedenfor).

Vi kjenner alle til prosessen rundt “LoVeSe”.

Akkurat nå er utbyggingen av Johan Castberg i gang.

Leverandørindustrien, jobber for fullt.

Feltet ventes å være i drift i 2023.  

Det utvikles teknologiske løsninger og verdiskapning.

Noe som gir, og har gitt landet vårt den velstand det har.

Er dette kriminelt?

Hvor hentes de milliardene fra, som berger Norge gjennom Koronakrisa ?

Les noen reaksjoner, klikk på linken under

Klimasøksmålet 

Slik vil Johan Castberg se ut på overflaten.

Et produksjonsskip spekket med høyteknologi.

Les gjerne flere detaljer ved å klikke på linken under:

Johan Castberg

I filmen over får du et innblikk,

Dette er faktisk noe hver nordmann burde være stolte av. 

Men dessverre er den negative nedsnakkingen sterk. 

Men det er like fantastisk UNDER havflaten.

Bli med ut på feltet å se, både over og under havflaten.

Klikk og start filmen.

Over ser du en oversikt over leverandører til Produksjonsskipet.

Det gir på langt nær den totale oversikten.

På Nexans Rognan er det full aktivitet til Johan Castberg.

Nå produseres PRM kablene til overvåknings systemet av feltet.

Dette kan du lese mer om, hvis du klikker HER.

Dette er hjørnestens bedriften i vår kommune.

Vi følger med når det er aktivitet på kaia.

Klikk og start filmen over og se selv.

Manges hjerter banker i takt med aktiviteten i fabrikken.

Hvordan vil fremtiden bli…. ? 

NB Mange av illustrasjoner og filmer er lånt, blant annet av Equinor. 

#nexansnorway #equinor #johancastrup #lutek #kunnskapsparken #petroartic #saltdalkommune #industri #verdiskapning #barentshavet #nordnorge #eninorge #petoro

Kom og dytt, alle som en………….

Egentlig skulle jeg skrive et humoristisk rim i denne stund.

Men av en eller annen grunn, så forsvant all humor. 

Det som skjer i “Verdens beste demokrati”, har passert det humoristiske for lenge siden.

Det er faktisk i ferd med å passere det tragiske.

Likevel dukket tanken opp på dette bildet.

Tatt i Stamsund i sommer.

For en grusom tanke.

Om dette var sant… 

Men jeg så humoren i det i sommer.

Det kan du lese om du klikker HER.

Akkurat nå, har jeg mest lyst til å rope ut :

“KOM Å DYTT – ALLE SOM EN – FÅ MANNEN BORT” !

Vi er i “Pysete-Gruppa!

Det er mange synspunkter i disse tider.

Vi har innfunnet oss med at vi er i “Pysete-Gruppa”.

Vi kunne sagt “Risikogruppa”.

Vi kunne sagt mye annet også.

Men det holder det å si det sånn:

“Vi velger å være i “Pysete-Gruppa”.

Dermed basta!

Men må man så må man.

Her om dagen måtte vi innom Sykehuset.

Det ble en selsom opplevelse.

Det kan du lese om, hvis du klikker HER.

Det selsomme var liksom på utsida da. 

Ja på utsida av sykehuset altså.

Her er vi på utsida av Hunstadsentret.

Mat MÅ man liksom også ha.

Men er man pysete, så er man det.

Da blir det medbrakt skive og banan i bilen!

Men selv Pyser som oss var en snartur innom på sentret.

Men bare på Bofisk.

Der hadde vi bestilt alt de hadde av Hysefilèt.

Pyser&Hyser – det kan det jo bli rim av.

Men rim ble det ikke!

Det ble i stedet dette.

Madammens herligste Fiskekaker&Fiskeboller.

Ja, altså etter at vi var kommet hjem.

Bofisk er vi innom omtrent hver gang vi må til Bodø-byen.

Les gjerne HER.

Jeg tviler på at denne karen hører til Pysete-klubben.

Jeg aner ikke om det var oss eller Polet den holdt vakt over.

Men jeg har mistanke om at den var mer sulten enn tørst.

Man kan faktisk få takknemlige øyeblikk…. 

Selv i en bil med skiver og banan.

Utenfor Hunstadsentret i Bodø.

Da tenker jeg ikke på Rema!

 “Fotograf-pysa” MÅTTE driste seg ut av bilen.  

Det resulterte i dette bildet. 

Det var den dagen det.

Takk for at du tok sjansen på å klikke deg innom. 

Særdeles lite pysete gjort av deg <3

#bofisk  #nordlandssykehuset #hunstadsentret #pyseklubben #korona

Når det glimter til…

Jeg har skrevet noen ganger om hvorfor jeg lagde meg en blogg.

Her er en kopi av hva jeg skrev for noen år siden:

“Intensjonen med min blogg, er å dele “tanker og ord”.

Enten som rim eller litt tekst satt sammen med bilder.

Og ikke minst å profilere kultur og næringsliv i bygda.”

Noen ønsker sikkert å klatre så høyt som mulig på Blogglista. 

Og det finnes sikkert en mengde motiver for å lage seg en blogg. 

Sikkert like mange som det finnes meninger om bloggere. 

Jeg har glede av min blogg.

Det gjør ikke vondt å være litt engasjert.

Og jeg liker å skrive.

Men jeg innrømmer jo at det er moro om det gleder andre også.

“Topplisten” til Blogg Norge er et barometer på det.

Mest for de som lever av dette.

Ære være de.

Men jeg innrømmer også, at det er moro å sprette litt opp på den lista.

En gang i blant.

Men jeg vet at jeg ramler fort nedover. 

Jeg trives best sammen med “oss hverdagsbloggere”. 

Men til dere som tar turen innom bloggen min av og til:

“Tusen hjertelig takk.

Jeg håper dere har litt glede av det. “

 

Vi blogger og skriver og deler med iver.
Bilder så vakre og mektige ord.
Vi er jo så nære i bloggblokkas sfære.
Der hvor vi bor i fra sør og til nord.

 

Jeg drømmer og stirrer, og kjenner det pirrer.
Tenk om jeg spratt opp en vakker dag.
Men skrotten er gammel, et avdanka skrammel.
Det er best å glemme et Toppliste jag!

Bilder og ord: Jan E Håkonsen/Dedicat