Eventyret om “De Fire Bekkene Bruse”

Første pinsedag 2020, den 31 mai.

Det er mye snø i fjellet.

Det skrev jeg om, som du kan se om du klikker HER

Der finner du linker til flere tur innlegg fra Pinsa.

Nå er det eventyr på gang.

“Om de Fire Bekkene Bruse”

Dette bildet er bare en liten forsmak.

Alle de fire “Bekkene Bruse” er på film.

Du må klikke i pila i bildene for å se “Bekkene Bruse”. 

Det var en gang en bitteliten “Bekken Bruse”.

Den levde tro og bevisst etter ordtaket:

“Mange bekker små, gjør en stor Å”.

Den var jo så utrolig populær ei lita stund om våren.

Som første lille tegn på våren.

Liksom før de større søsknene begynte å bryske seg.

Det varte ikke lenge før det skjedde.

Lyden av broren overdøvet han fullstendig.

Selv om han klukket så høyt han bare kunne.

Men de ble ikke uvenner av den grunn.

De hadde fått samme jobben.

Nemlig å flytte snøen vekk fra fjell og li.

Plutselig en dag, havnet de mitt i rene slektstreffet. 

Her kom familienavnet til sin rett.

Det bruste som et blanda kor i full vigør.

Alle samstemte og ivrige etter å fullføre oppgaven.

Nå gjorde det ingenting om man var liten.

Alle ble like store når de slo seg sammen.

Da ble det bulder og bråk.

Og så tøft det ble!

Her jublet alle og fosset frem med liv og lyst. 

Selv den minste lille vannpytt er viktig.

Når de slår seg sammen som venner:

“Da er ingen størst eller minst”. 

 

Snipp, snapp snute.

Da var Bekkene Bruse ute!

Rein i vinter- og sommerskrud

Første pinsedag 2020 ga mange fine opplevelser.

Du kan få med deg de første innleggene om du klikker HER

Reinen har slitt i vinter med mye snø.

Nå koser de seg rundt om. 

Ikke ofte man ser kalver på så nært hold.

Her er en liten kjernefamilie.

Om du klikker i pila i bildet over, får du se resten av flokken.

Denne flokken traff vi på litt før.

På turen over fjellet på fv 812.

Klikk i pila i bildet over, så får du film.

Om du hører et “stønn” på slutten, så er det madammen som plages med kamera.

Kråkeboller er såvisst ikke reinføde.

Men bildet skjemmer ikke innlegget, gjør det vel ?

Så fredfullt kan det være.

Men naturen kan være brutal.

Det viser bilder av lam som er tatt av ørn her i bygda.

Første Pinsedag, 31 mai 2020. Masse snø,,,,

Nå er vi på hjemvei etter turen vår på første pinsedag.

Det er bare timer til kalenderen snur om til 1 juni 2020.

Du kan se mer sommerlige innlegg fra denne turen.

Bare klikk HER og/eller HER

Vi måtte stoppe ved innkjørselen til Geitsetra.

Ikke langt fra kommunegrensa til Saltdal.

Det var ikke mange geitene å se. 

Men SNØ var det. 

Jeg måtte se meg i speilet for å sjekke hvor vi kom fra.

Følelsene av vår og sommer druknet i snøskavlene her. 

Sola skinner og gjør iherdige forsøk på å tine snøen.

Det får du se  i “Eventyret om Bekkene Bruse”.

Kanskje jeg legger det ut i dag. 

Et overblikk i bilde.

Vil du heller se film, så klikker du i pila i bildet over.

Klarer dere å forestille dere hvordan det HAR vært ?

Før snøsmeltinga startet ?

Et blikk i speilet når jeg rygger ut fra “SnøKanalen”. 

Ikke lett å ha full oversikt her. 

Men det tiner,,,,, 

Nå er vi straks hjemme.

Bare en liten stopp for å filme nedre del av dalen vår.

Kikk ovenfor om du vil ta en titt.

 

Tusen takk for følget.

Du herlige natur…

Enda mer bilder fra en vakker Pinsetur.

Det innlegget jeg la ut på første pinsedag finner du HER

Nå med et par videosnutter også.

Film viser ofte ting på en mer engasjert måte. 

Start filmen over.

Og nyt den vakre utsikten vi gjorde.

Så får du se om du er enig med det jeg sa over.

Jeg aner ikke hva fjellene heter rundt om her.

Men det er det helt sikkert noen topptur entusiaster som vet.

Kom gjerne med info om du har. 

Det var tilnærmet full fjære når vi var der.

Det så vi på Saltstraumen når vi passerte.

Det er tydelig at vannet har gnaget på stein og svaberg her over lang tid.

Jeg tok ganske mange “steinbilder” også.

Men de kommer i et annet innlegg.

Start filmen over.

Da får du en tur fra bål til fjell.

Vi vet jo det er bålforbud i landet, men med noen forbehold. 

Dette var garantert forsvarlig!

Sakte men sikkert begynner naturen å kle seg i farger.

Det kjennes faktisk utrolig godt ut.

Du kan se det ennå er mye snø i fjellene.

Men det kryr av bekker og fossefall overalt.

Det kommer jeg tilbake til i senere innlegg.

Både vann og snø.

De er jo i slekt jo.

Det vet du vel. 

Det ble nemlig tatt et fenomenalt antall med bilder og filmer.

Når gubben kliner til med selfier….

Da altså… !

Mye morsommere å ta bilder av madammen!

Det er jo ikke hun så hoppende glad over.

Men det hender hun er en smule slepphendt med tillatelsen.

Her er vi på tur hjemover. Over Misvær og fjellet.

Der ble det noen fotograferings stopp.

Men det må du vente på før du får se.

Om du vil da!

Fortsatt God Pinse. 

Toten tek tempen,,,,

Nå lengter vi etter vår og sommer her i nord!

I pinsehelga har Værgudene lovet bot og bedring!

Men kommer det til å skje? 

Det sikrest å alliere seg pålitelige kilder!

“Totenstokken” fikk Saltdal Mannskor i gave i 2018.

Fra Kapp Blandede Kor, i forbindelse med et kortreff på Leknes. 

Materialforvalter mente jeg skulle ha det.

Her om dagen dukket det opp i et skap…

Vi fikk en dialektisk forklaring på temperaturer.

Men jeg må innrømme at den er glemt.

Men vi satser på temperaturer over “Sægabælltørke” i helga.

Såpass må det være!

I alle fall om syrina skal bli grønn.

Og ikke minst blomstre!

Jeg antar at Toten folket har snust inn syrinduft for lenge siden.

Her er et bilde jeg tok av Kapp Blandede Kor.

Jeg håper de tilgir at jeg legger det ut uten å spørre…

Men jeg må jo vise at Stokken er kommet på veggen.

Omsider! Nå har jeg brukt det bildet før.

I et “Takke innlegg” etter kor treffet.

Det kan du se og lese om du klikker HER

Det er nå lov å helgarder.

Her har jeg kappet tenn ved for sikkerhets skyld.

Neida, så galt er det ikke.

Det er ment i fall… vi kjører oss en tur langs kysten i helga. 

Det kan jo hende våren er mer fremtredende der.

Her har vi fått noen små stemor i tønna.

Normalt skjer det til 17 mai.

Men som dere ser,,,,

Brøyte stikka står der ennå!

Bjørka på nabotomta har begynt å få grønnskjær.

Men det er mye snø i fjellene ennå.

Det kan bli spennende i våre elver fremover.

Særlig hvis temperaturen går opp mot “Skælldrøppvart”.

Da kan det bli flom både i nord og sør.

 

Vi får håpe det beste.

Riktig God Pinsehelg.

#saligblanding #sanghelelivet #kappblandedekor #toten #borge #leknes #korsang

På andre sida…..

Her om dagen tok vi turen på Østsida av elva.

Ikke så ofte vi gjør det.

Uten at det er noen grunn for det.

Men de siste dagers “Elvebefaringer” har vært på vestsida.

Det kan du se om du klikker HER

Jeg har jo engasjert meg litt i debatten om NordNorgeBanen.

Ikke så mange lokale “lesere” som har reagert på det.

Vi har jo nest siste stasjonen på Nordlandsbanen.

Ja med unntak av Bodø Stasjon. 

På bildet over ser du jernbanebrua over Saltdalselva.

Innlegget om Nordnorgebanen finner du om du klikker HER.

Det skapte flotte diskusjoner, spesielt i Narvik.

Det renner mange sideelver og bekker ut i Saltdalselva.

Særlig i disse flom truende tider.

Men den jeg fant her, har jeg ikke lagt merke til.

Den var ganske så våryr, men i kontrollerte former. 

Som du ser så er ikke våren helt i boks den 25 mai.

Her ser du jernbanebrua mot nord.

Ut mot utløpet av Saltdalselva og mot fjorden.

Nå er det Pinsehelg.

satser vi på vær og tur.

Men et lite tilbakeblikk her først….

Fotballfolket  er i gang snart.

Her har to tilskuere rigget seg til.

Skjønt på en liten treningsbane da.

Men først er det Pinse som sagt.

Ha en nydelig Pinse der du er og vil være. 

I vannets makt….

Det spirer og gror, på så mange steder.

Litt jord og litt vann så er det gjort.

Himmelens og jordens allmektige pakt!

Naturlig nok, så er fokus i disse dager på Saltdalselva.

Med sine alle sideelver.

Flomvarslene er sterke og tydelige.

Jeg lagde et innlegg for et par dager siden.

Det finner du om du klikker HER. 

Klikk i pila ovenfor.

Ser du noen forskjell på to dager?

Vannets veier.

 

Bølgene slår mot den gråkvite strand.

Polerer og vasker steiner og sand.

Havets evige vandring i tiden.

Hvor kommer det fra? Hvor drar det siden?

 

Regndråper, lette og tunge som bly.

Treffer ditt ansikt fra himmelens sky.

Vannet det sildrer og finner sin vei.

Sammen med gleder og sorger i deg.

 

Vannet er livets beskyttende pakt.

Vannet kan drepe med dødens forakt.

Regnbuens farger beskriver det best.

Vannet er livet sin mektigste gjest.

Denne lille osen bidrar nok ikke så mye i den store sammenhengen.

Men den har vært der så lenge jeg kan huske.

Et yndet sted for oss unger, for “100 år siden”.

Rumpetroll fanging, var spennende.

Alt havner i sjø og hav til slutt.

Hvis ikke noen finner på å forby det også…..

Men ennå trenger ikke elver og bekker søke om utslippstillatelse…

Nord Norgebanen spora av enda en gang…

Enda en gang måtte Nord Norge banen snu.

Nedstemt og vraket av nok et Stortingsflertall.

Det er tragikomisk å lese argumentasjonen.

“Vi må ha alle fakta på bordet.”

https://www.regjeringen.no/no/dokumenter/ny-jernbane-fauske–tromso-nord-norgebanen-oppdatert-kunnskapsgrunnlag/id2681958/

Jeg kunne ha linket inn “tonnevis” med såkalte fakta.

Men det betyr ingenting.

Det er ikke fakta det står på.

Det er vilje!

Det er fakta at det var andre verdenskrig som satte fart i Nordlandsbanen.

Heldigvis var det politiske vilje en stund etter krigen også.

Her er fra åpningen til Lønsdal i 1947.

Klikk i bildet over.

Sporet skulle legges videre.

Sakte men sikkert kom det frem till Fauske.

Hvem ante den gang at det skulle bli den evige endestasjon for NordNorgeBanen

Her er en filmsnutt fra åpningen frem til Fauske.

Det skjedde i 1958.

Jeg husker det ennå.

Jeg var jo tross alt 10 år. 

I 1962 ble sidesporet til Bodø åpnet.

Klikk i bildet over. 

Det ble antagelig spikeren i kista for Nord Norge Banen. 

Det er 73 år siden Polarsirkelen ble passert.

Det er 62 år siden Fauske ble endestasjon.

Det er 58 år siden sidesporet til Bodø ble ferdig.

Stortingsdebatten tirsdag 26 mai 2020 viser èn ting:

Synet på Nord Norge er blottet for VY’er.

Selv ikke denne tragiske “VY’en” får gå på Nordnorske skinner.

Men de klarte å rasere NSB i et virvar av selskaper.

Denne “Byggesteinen” er eldre enn Nordlandsbanens fremføring til Fauske.

Den ble laget i en tid da Stortinget ga rammebetingelser for Bygging av Landet.

Den tida er over.

Dessverre.

 

Bli med på tur da vel…..

Lørdag 23 mai.

Tid for en liten tur.

Det trenger ikke være så langt for opplevelser.

“Se så flott hun står og poserer”, sa jeg.

“Hvordan vet du at der er en hun”, repliserte madammen.

Da ble jeg svar skyldig.

Jeg bare veivet ned bilvinduet og ba “den” stå stille.

Men det trenger absolutt ikke være en “hun” av den grunn.

Vi tenkte ta en titt på elva.

Det ligger ennå snø i lavlandet.

I fjellene har det bare såvidt begynt å tine.

Her har det tydeligvis vært tømmerhogst i området også.

Det kribler litt i sjela, for dette er nokså nær min arbeidsplass gjennom mange år.

Her er Saltdalselva mot sør.

Den begynner å vise muskler.

Kanskje du så et innslag på dagsrevyen om flomvarsel herfra ?

Her er mot nord.

Ikke så veldig langt igjen før elva møter fjorden.

Det er bare såvidt begynt å bli et grønnskjær i vegetasjonen.

 

Klikk i pila i bildet over.

Så får du se en videosnutt fra elva og området rundt.

I mine yngre år så var dette et yndet område St Hans aften.

Nå har det grodd mye over.

Kanskje de skulle ha skoget litt her også.

Selv om det er mest løvskog.

I dag går det en svært populær gang- og sykkelsti langs elva.

Rognan er kommunesentret i bygda mi.

Jeg har lagt ut noen blogginnlegg om bygda i det siste.

Du finner et par av de om du klikker HER.

Kanskje du tar turen forbi her i sommer ?

Da jeg var ung sto furuskogen tett helt ned mot sentrum.

Det var i den tiden båtbygging var hoved geskjeften i bygda. 

Båtbygger- og trebåt renovering foregår den dag i  dag.

Men ikke i den grad det en gang gjorde. 

Det betyr ikke at det er mangel på maritime aktiviteter.

Tvert i mot.

Men i en helt annen form.

Rognan Industrikai er en pryd for øyet!

I alle fall for øynene til en gammel Industrimann. 

Småbåt aktiviteten er stor også.

Her ligger det båter ute året rundt.

I bakgrunnen kan du skimte en rekke større fartøyer.

Det minner om tiden som en gang var.

Sånn skal det være. 

Det var her vi traff på “den” som jeg ikke visste var “hun” eller “han”.

Men hva spiller det for rolle. 

Hun var vakker og elegant uansett!

Ikke sant?

Tusen takk for turen!

Leve eller dø…. ?

Ja det er det store spørsmålet.

Toppbildet på bloggen min er fra denne lønna.

Her er lønna vår.

Et av de siste trærne som ble plantet her på slutten av femtitallet.

Over 60 år gammel.

Bildet er tatt i fjor.

Når den stod i sin fulle prakt.

Dette er prakten som dukker opp når snøen forsvinner.

Den er ikke like praktfull, for å si det sånn.

Ikke forsvinner den av seg sjøl heller.

Skulle ønske at forbipasserende på høsten, røsket med seg ennå flere blader.

Slik så den ut ut i de første leveårene.

Lønna vår, altså.

Jeg var vel knapt tenåring når dette bidet ble tatt. 

Idag står den sprekkferdig.

Klar til å slå ut i sin fulle prakt.

Atter en gang…. kanskje…

I mens får riva rake gammel prakt.

Og fylle i sekker..

Det blir fort over ti sekker med sånn gammel prakt.

Vi hadde to sånne lønn i hagen.

Restene av den andre ser du her.

Under tønna til venstre.

Vi får tan kaffekopp og vafler.

Mens vi er i tenkeboksen.

Jeg og madammen altså.

Lønna vet ikke noe ennå. 

Mens den siste snøen tiner, renner kanskje livet ut for lønna.

Vi har ikke bestemt oss.

Men kanhende den får bøte med livet i år.

Men ennå rager den mot himmelen.

Skygger ikke så mye mot sola ennå.

Så får vi se om den gjør det senere. 

Eller om lønna har sett sin siste høst….