Konsert 1. mai – sang hele livet

Tida går fort, ikke minst i disse påsketider, da mye annet fortrenges til fordel for natur, uteliv og ikke minst familiefokus.

Men det nærmer seg “En vårens høydare” – felles konsert med Rognan Damekor og Saltdal Mannskor. Det er spesielt spennende at det nystartede Saltdal Ungdomskor skal delta for første gang.

Ikke glem å skaff deg billetter, når påsken er tilbakelagt og alt er tilbake i vanlig gjenge. Vi håper på fullt hus på Samfunnshuset. 

 

#saltdalmannskor #rognandamekor #sanghelelivet #saltdalungdomskor

Årtiders sjarme..

Den er her, snikende iskald og våt.

Det nytter verken med hyl eller gråt.

Høstens fortærende, kraftfulle makt.

Fnyser i hovmod sin kalde forakt.

Intet kan gjemmes og skjules for den.

Gi deg i nåde og møt den som venn.

 

Den er her, forførende lys og varm.

Klukkende lyder fra bekker og vann.

Vårens forlokkende, lekende kraft.

Mørkets fortrenger, som lyset har skapt.

Intet kan gjemmes og skjules for den.

Gi deg i nåde og møt den som venn.

 

Årstider kommer, er og forsvinner.

Ganske så lik både menn og kvinner.

Gjennom et liv har vi slekt og venner.

Noen for alltid, andre vi glemmer.

Årstiders sjarme; de kommer igjen.

Det gjør ikke alltid en mistet venn.

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat

Vårt vakre land…

Vi var på Harrytur i går. Til det eminente kjøpesentret som ligger rett over på svensk side av grensa. Mobilt faktisk, og har skrevet om det før.

Men nå er det fokus på naturen. Her er vi noen meter inne i Sverige. “Kjøpesentret” står parkert rett til venstre, og rett bak bilen finner man “Det öpna landskap”.

Denne veien er en RV faktisk. Dette er bare en brøkdel av alle scooterhengere og biler som er parkert. Vår kommune og vår svenske nabokommune ønsker å få veien omklassifisert til Europavei. Særlig når den etterlengta tunellen gjennom T/Kjernfjellet blir åpna. Les mer om det HER.

Ikke rart at så mange søker hit, det er jo et eldorado for Scooterfolket.

Selv om det er tett med kjøretøyer akkurat på grensa, så er det enorme mengder med stille og fri natur.

Ikke alt like tilgjengelig da, men sånn er vårt vakre land.

Vi får jo med oss litt av alt det vakre, selv om vi bare bruker bil. Det blir neppe det samme, men det fungerer.

Selve grensehandelen ble ikke spennende for tollvesnet i alle fall. Et par digre ruller med bacon og noen store bokser med krydder. Vi stoppet og spiste på Nordnes på tur hjem. Om du ikke leste det i går, så bare klikk HER.

I dag var tanken på tur til Saltstraumen, men det regner, så tenker vi holder oss hjemme. Vi kommer oss i alle fall ikke i noen av disse retningene med bil!

Ha en herlig påske der du er.

 

Ut på tur med bil og dessert—

Veldig greit med avkjørsler når man er på tur med bil. 😀 ikke så lett å få tatt bilder ellers. Her er vi på tur fra svenskegrensa. Men det kommer jeg tilbake til. Sulten var vi, så vi stoppet på Nordnes. Du kan se innom det stedet HER.

Madammen var veldig spent på om det var laktosefrie tilbud å finne. 

Og det var det, i desserthylla også 😀

Buffèt er jo veldig greit, og det er mer enn nok å velge i. Her er en del av tilbudet, og jeg orker ikke ramse opp alt 😀 —-> latsabb.

Men her er litt av det jeg la på fatet.

Normalt spiser ikke jeg så mye dessert, men i dag fikk madammen sjokk. Jeg tenkte jo mest på “fotogene desserter”. MEN jeg åt opp alt… 😛

Jeg følte meg nesten like glupsk som…… 

 

Ha en vakker kveld videre hvor du enn har vært og er i dag 😀 

Langs fjære og os er også kos…

I år klaffer det med fullmåne og påska. Da skal visstnok floa bli stor innover den langstrakte Skjerstadfjorden og mot Saltdal’ens strender.

Det betyr jo at Saltstraumen kommer til å være på sitt sterkeste noen ganger. Om det klaffer sånn så tar vi turen dit i morgen. Denne fimsnutten fant jeg på Youtube.

Her innerst i fjorden merker vi det bare på at floa går høyere enn vanlig. I går gikk vi en tur nede på Øyra. Man trenger ikke å gå så langt for å finne vakre omgivelser. Om du har lyst å se dette området i “ulik drakt”, så klikker du HER.

I denne osen jaktet vi på rumpetroll i mine guttedager. Osen går mye lenger oppover enn folk flest er klar over. Sånn som det var nå, så blir det som et særpreget sumpmarkområde.

Ikke alle bruene er like moderne og trygge. Men du detter ikke så veldig dypt om det skulle gå galt.

Sola var med oss hele veien, men enda ligger det ganske bra med snø mange steder.

Dette er en perle av et sted, som man lett kommer til selv med rullestol.

Jeg fant til og med et hjerte i gull der, det sier jo litt om hva jeg mener om stedet. Ha en  flott dag hvor du enn er i verden. 

Riktig God Påske

Hjemmelagede påskeminner. De har vårt eldste barnebarn laget, og det begynner å bli noen år siden. Nå klarer man kanskje ikke å blåse ut “innmaten”.

Men nå er det jo andre påskeegg som står i fokus.

Akkurat nå er det vær for å dra på tur, så raska på før det forsvinner.

Vi dyttes jo på tilbud i alle varianter. Jeg har ikke tall på hvor mange sånne “Påske egg og klikk og del” som har åpenbart seg på facebook den siste tida.

Den stakkars lille påskekyllingen er liksom kommet litt i bakleksa.

Men den dukker jo opp i forskjellige varianter, om man kan kalle det for det. Det Påskeinnlegget jeg lagde i fjor, finner du HER.

Nå avslutter jeg med å ønske alle som er innom en riktig God Påske. 

Når det går til helv,,,

Påskedrømma, som strækk se’ mot sky.

Me’ knallblå himmel og sol og sny.

Kvite vidda og gnestrandes føre.

Latter og smil og pærle-humøre’.

Slår han om, tell et hælsikkens ver.

Du træng ikkje pakke Påska ner.

Sætt ho i bur og ta dæ en knært.

Mæns påskedrømmen førsvinn som en fjært. 

Vær beredt å ta me’ de’ knotten.

Du ha’ jo bærre denne skrotten. 

Klikk i tide så det hyle og dure.

Mæn gløm ikke berge Påska i bure’!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Paris, vi gråter med deg…

Du vakre Paris, kjærlighetens by. Hvor vi har vært flere titalls dager til sammen. Du kan lese et oppdatert sammendrag ved å klikke HER.

Vi har vært forbi og innom Notre Dame mange ganger. Det var en dyp tragedie å se denne unike bygningen i flammenes rov på nyhetene i går. Her er en link til CNN, det er grusomme bilder. 

 

Vi har vært i denne vakre kirken “Sacre Coeur så mange ganger, men det er ingen trøst at det ikke var den som sto i full fyr. Vi har grått med deg Paris, for vold og uro de siste årene, Nå gråter vi for flammenes unådige herjinger. 

Vi har utrolig mange vakre minner fra vårt kjære Paris. Men de siste års uroligheter og vold har gjort vondt. Diktet under skrev jeg på Sykehushotellet i Bodø for noen år siden, etter en grusom voldsepisode. Det kjennes slik ut i dag også….

 

Vi gråter med deg vårt kjære Paris.

 

Det renner blod gjennom hjerte og årer.

Det brenner av sorg gjennom hete tårer.

Du vakre Paris, du blør i ditt hjerte.

Jeg fryser til is, og føler din smerte.

Men sorgens svøpe, skal føde og døpe.

Føde en sannhet for alt som døde.

En sannhet som viser at kjærlighet vinner.

Som knuser vanvidd så det forsvinner.

Enda en gang det grusomme hendte.

En fortærende flamme i sjela di brente.

 

Tekst og bilder: Jan E. Håkonsen/Dedicat, med tårer i øynene.

 

#paris #notredame #brann #katastrofe #ikon #kjarlighetensby

Ovenfra eller nedenfra..

Det går vel ikke an å spørre om “du” ser mest opp til folk, eller ned på folk? Jeg for min del klarte aldri å nå høyden i mitt første pass som jeg fikk når jeg reiste til sjøs som 18 åring. “Du må jo vokse mer….”, sa de på politistasjonen i Stavanger. Men der tok de feil…

Så da har jeg for det aller meste sett “oppover”.

Av og til så får man jo sjansen til “så se ned på folk”. Nesten så jeg får lyst å vinke: “Juuhuu,, her oppe er jeg ..”. Men jeg er jo en gammel, noenlunde anstending mann så…

Men det er en viss befrielse å se utover, sånn ovenfra… 

 

Det er ikke like lett å feste blikket og fokusere når nakken skal brekkes bakover for å glane rett opp. Det ble noe helt annet når jeg ser bildet enn når jeg tok det rett oppover denne søyla.

Mobiltelefonen med kamera har jo skapt helt nye muligheter for å fange inn artige detaljer. Ikke bare ovenfra og ned, eller omvendt. Men rett frem. Dette ser jo de aller fleste bare som en blå dekorstripe av plast. Så det KAN være en fordel å være liten også.

Da ser man også sånne små detaljer nede ved gulvet, slik som dette også. Ha en herlig tirsdag hvor du enn er 🙂 

 

Bilder og tekst: Jan E. Håkonsen/Dedicat

Tvers gjennom ura

Dette er det forjettede Hullet. “Tvers gjennom ura. Eller rettere, tvers gjennom Tjernfjellet. Et ønske, et krav, en bønn inn mot Nasjonal Transportplan gjennom mange tiår. Trafikken over fjellet økte betraktelig når Rv77 ble ferdigstilt til grensa til Sverige, og knyttet til Silvervägen på svensk side.

Her ser vi veien stige oppover fjellsiden ovenfor tunellinntaket. For dere som aldri har kjørt over der, så kan jeg love at det er en smule spekulativt. Det er med beundring man tenker på alle de som har vært avhengig av å kjøre her hver dag, vinter som sommer. 

Bilder gir aldri det rette inntrykket, men her er et par glimt omtrent midveis oppe i fjellet. Fjellet er stupbratt ned mot Junkerdalen og Junkerdalsura. Her finnes et unikt, botanisk område som du kan lese mer om ved å klikke HER.

Nå nærmer det seg åpning av denne tunellen. Det gjenstår sikringssystemer og en del i området rundt. Antagelig vil trafikken øke enda mer når tunellen åpner, kanskje særlig langtransport.

Når man skal sørover i landet, så kan det bli “elle melle” her i krysset med E6. Uansett så er det en ting å håpe, at dette reduserer fare og ulykker langs den gamle veien.

Jeg tar dette Steinhjertet jeg fant der som et symbol på det. Hentet ut av “Tjernfjellet”, men nå skal det visst hete “Kjernfjellet”. Kjært barn har mange navn, men fjellet har vel neppe vært så veldi kjært for de som har vært nødt til å kjøre der. 

 

#haehre #tjernfjellet #kjernfjellet #junkerdalsura #saltdalkommune