En oppskrift på lykke…

Nå kan det hende at du oppfatter at overskrifta ikke stemmer overens med resten av innlegget. Men sånn er det med oss mennesker, vi oppfatter ikke alltid det samme på samme måten. Det var imidlertid både en koselig og en snill stund, der oppe på Kaleido. Les litt mer om dette stedet HER.

Kaleido finner du i Saltdal Kommune, denne vakre kommunen du kommer til på nordsiden av Polarsirkelen. Det er bare å slakke opp litt når du nærmer deg Røkland, så får du øye på det.

Kaleido er en del av Ribo, som du kanskje har hørt om – når “Helene sjekket inn” der. Jeg har skrevet noen ord om det også, som du kan lese om både  HER og  HER og HER.

Mine skriverier har neppe bidratt i utviklingen og lykken, i verken Ribo eller Kaleido, men de har ligget mitt hjerte nær i lang tid. Derfor har det blitt noen innlegg om de over tid. 

Men det var en helt annen “Oppskrift på lykke” jeg skulle skrive om…. 

Bare se hva jeg fant på veggen i kafé delen av Kaleido.

Det er fort gjort å overse sånne små detaljer.

Særlig hvis man er sulten etter å jaktet på noe spennende av alt de har å selge i de herlige lokalene.  

Jeg er en smule engasjert i alt som har med eldre å gjøre.

Det kan helt klart ha noe med min alder å gjøre.

Det ble derfor et lykkelig øyeblikk, da jeg merket totalt fravær av Aldersdiskriminering.

Bare se her hva vi fikk, når vi bestilte “Pølser med Pommes frites”.

Jeg er sikker på at mine oldebarn ville jublet over den samme tallerkenen som jeg fikk!

Fantastisk herlig!

Samtidig som vi kunne nyte maten, så var det ikke fritt for at minner våknet til liv.

Det kan dukke opp mange lykkelige minner gjennom den utsikten vi hadde fra bordet.

Og dette er bare et eksempel av mange.

Men aller mest var det oppskriften på lykke som slo meg.

Kanskje vi skal bli flinkere til å tenke over disse ingrediensene.

Hverdagen slår jo ganske fort mot oss.

Selv etter et par pølser med splitt i endene, og en snill stund på en flott plass.

Kanskje DET var hensikten med hele dette innlegget.

Hva vet jeg – jeg bare skrev det jeg.

Men jeg vet at det å skape aktivitet for eldre, det skaper lykke.

Det har vi i “Samarbeidsgruppa” funnet ut for lenge siden.  

Nå annonserer vi årets siste arrangementet, som finner sted på et annet flott sted i bygda vår.

Et skår i gleden, er at Møteplassen ble rammet av vannskader.

Men vi er snart i gang i midlertidige lokaler.

Dette overskygger ikke gleden over å få denne hyggelige nyheten!

Dette gjør at også året 2024 kan fylles med mange nye og gamle aktiviteter for eldre.

DET må da sies å være en oppskrift på lykke, eller hva?

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat 

Fra fjord og fjære, fra fjell og dype dal…. :D

Denne gamle sangen i overskriften beskriver vår vakre bygd på en flott måte.

Men det må litt mer til, enn bare vakker natur for å skape Trivsel og Trygghet i bygda.

Det prøver Saltdal Røde Kors Omsorg, Saltdal Sanitetsforening, Saltdal Pensjonistforrening og Kommunen/Eldrerådet å bidra til.

Både hver for seg, og i et samarbeid i “Samarbeidsgruppa”.

Det har etterhvert blitt mange bussturer rundt om i regionen.

Denne gangen var det båttur på programmet.  

Her er Røstbanken Vest og Saltværingen på tur ut med nærmere 50 pensjonister. 

Det vil si, noen av de nærmere 50 var ombord på Jan – Børre.

Under får du et lite inntrykk av turen.

Det var ikke mulig å spore annet en smil og lutter glede. 

Tusen takk til mannskap på alle båtene, og til alle som bidro som tur-ledere.

Dette kommer ganske sikkert til å bli gjentatt ved en senere anledning.

Det samme gjelder bussturer.

Flere er allerede under planlegging.

“MØTEPLASSEN” – hvor du kan få assistanse om du har digitale utfordringer, er sommer stengt.

Men til høsten vil det bli full fart i de flotte lokalene.

Vi håper vi klarer å skape det til det trygge og sosiale møtestedet som vi ønsker.

GOD SOMMER 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

Sanne eventyr i nord, denne gangen Sommerblå…

Jeg har skrevet mye om Slipen Scene og Blåfrost, og i mange varianter av innlegg. Du kan lese en av mine hyllester i rime form om du klikker HER. En dag jeg tar meg tid, skal jeg skrive om det diktet. Det ble skrevet på sparket den gang jeg lagde det innlegget. Men den 6. juni ble Slipen Scene stengt av våre kommunale myndigheter. En sorgens dag, så skal jeg ikke si mer om den saken, enn jeg allerede har gjort.

 

Men vi får håpe at det lysner over Slipen Scene atter en gang, og om ikke lenge…..

Men hva gjør “Blåfrostfolket” i den situasjonen? Joda, de peiser på med en uforståelig og imponerende energi! Ideen om en Barnefestival i Juni SKAL realiseres.

Og det gjør den, på denne dag – SOMMERBLÅ – er i gang i skrivende stund!

Jeg tok meg en tur ned på Øyra her om dagen, da riggingen av området var i full gang! Klikk på videoen ovenfor, så får du et inntrykk!

 

Man kan bli satt ut av mindre, her var det aktivitet på gang over alt. Du får bare forestille deg hvordan det er i dag, da området er fullt av unger som fryder seg over alt de får lov å være med på. Og været…. så klart, det slår til med årets først skikkelige smak av sommer!

Her har du en oversikt over området, med angivelse over hva som foregår. Sammen med videoen over, får du et ganske bra inntrykk! Klikk deg gjerne inn på Facebookgruppa til Sommerblå – HER

Da jeg var på Øyra og tok bilder, var det tomt under teltene, like tomt som inne på Slipen Scene. La oss håpe at barnas hyl&latter av pur glede under Sommerblå paraplyen, denne helga, gir gjenklang i alle kreative beslutningsorganer!

Vi trenger Blåfrosten, vi trenger Sommerblå!

Det unike som er skapt må få leve og utvikles videre.

Alt annet vil være en katastrofe!

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

Med Møsbrøm&Søvel og Pride…

Det er mye fokus på bygda vår denne helga.

Saltenhygge bidrar ikke minst sterkt til det.

KLIKK PÅ DENNE LINKEN FOR Å SE.

 

Det nytter ikke å se seg i bakspeilet etter gårdagens hendelser, og i alle fall ikke været….

Da vær værgudene i dette humøret. Men det var på fredag, og i dag er det lørdag, og vårt fine sentrum la opp til de store opplevelser – alt fra Møsbrøm&Søvel til Pride! Har du ikke hørt om Møsbrøm&Søvel… ? – Da kan du klikke på et tidligere innlegg – HER – og få full innsikt i bygda vår sin spesialitet. 

Du kan skjønne at en slik rett MÅ ha sin egen festival – MØSBRØMFESTIVALEN. (<—- klikk på navnet). Her selges og konkurreres det om den beste lefsa, men ikke på pris – den er fastsatt til 100 kroner, uansett fra hvilken bod.

Men som bildene viser, værgudene gjorde sitt ytterste i sin kamp for å vaske sentrum fritt for mennesker. Solide vindkast bidro på sin måte….

Men vi står han av!

Selv det søkkvåte Prideflagget på Rådhusets flaggstang, klarte å brette seg ut i all sin prakt, mot Storflåget – som kjempet mot skodda for å vise sin verdighet og stolthet!

Det gjorde også forsamlingen som gjorde seg klar til å delta i årets første Pride tog her i bygda! 

Utrolig fint å se Pride toget sette seg i bevegelse. Bare så synd at værgudene slett ikke var medgjørlige denne dagen.

All ære til initiativtakere og deltagere!

Jeg håper dette er kommet for å bli!

Fikk du ikke med deg mitt lille dikt om Mangfoldighetens kamp, som jeg la ut i morges?

Du kan klikke HER for å lese det.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

I farta… ved veis ende…

Da var det over – mitt rehabiliteringsopphold på Nordtun.

Er det bare jeg som føler at det alltid er over når det er på det beste?

Sånn føles det akkurat nå.

Det er kanskje et bevis på at oppholdet har vært vellykket.  

Vil du lese alle innleggene om dette oppholdet – klikk HER

Som du vil se fra innleggene, så har det ikke bare vært vandring i lange korridorer.

Selv om det har blitt noen turer i denne.

Til og med gjennom tester på “60 meter kappgang”!

Nei – det har vært sosialt også.  

Som da denne karen kom for å underholde oss. 

Klikker du over her, så får du høre en sang med han. 

Det har vært fine dager, sammen med flotte mennesker.

Selvsagt mest med de som har vært nærmest meg med treningsopplegg.

Men også med mange andre.

Ikke minst “bassenggruppa mi”.

Tenk at fire så totalt forskjellige mennesker kan finne tonen i et basseng!

Det føles litt som å sitte igjen alene på en tom benk!

Maten og servicen i matsalen har vært helt topp.

Skulle man bemerke noe, så måtte det være informasjonen ved ankomst.

Både omvisning og praktisk informasjon.

Det ble litt sånn – “å finne ut av ting etterhvert”.

Jeg ´ønsker alle sammen masse lykke til.

Lykke til også til alle de som venter på rehabilitering.

Jeg kan anbefale Nordtun på det varmeste”

Tusen takk for meg!

 

#nordtun #nordtunhelserehab #rehabilitering #helse #trening #felleskap

I farta,,, med humør og og os…

Når man har driftige damer med på laget, så skjer det ting på den sosiale fronten!

Det ble bestemt grilling på ettermiddagen.

Og hvor er dette…?

Her på Nordtun selvsagt.

Har du lyst å lese de andre innleggene herfra ?

Da klikker du HER.

Plutselig kjente jeg en umiskjennelig lukt gjennom vinduet mitt.

Det luktet tennvæske og grill os…..  

Når jeg titter ut, så er det full aktivitet å se.

Men det begynte litt tidligere på dagen.

Med fellestur inn på “Engavågens Shoppingsenter”.

Som består av Coop Prix!

Men hva skal man med mer, når det som er, er evig nok!

Jeg var selvsagt med.

Og jeg var i det sprudlende, kreative hjørnet!

Det ser du vel….

For her er min fangst!

Etter en solid runde mellom reoler og kjøledisker!

Grilling ble det!

Mens sola vandret ufortrødent ned mot vest.

Jeg skal skynde meg å si, at kreativiteten i grillveien var betydelig større enn min.

Her duftet det i alt fra lammekoteletter til laks i folie!

Nå tror jeg ikke at pølsene mine følte seg forlegen blant alle godsakene.

De struttet av stolthet.

Særlig når de og agurksalaten fikk selskap av en god sleiv med kokt ris.

Det ser du ikke her!

For da hadde jeg allerede begynt å spise opp motivet!

Selv robotklipperen, snuste seg frem til grillpartyet!

Den begynte å paradere fremfor oss i solskinnet!

Snakk om snik altså!

Nå holdt jeg på å skrive at det var en helt ubeskrivelig vakker kveld.

Og det skrev jeg faktisk.

Men man trenger ikke beskrive noe, når man har bilder som dette.

 

Tusen takk til de kreative og flotte initiativtagere til denne stunden.

Dere er en herlig gjeng!

 

Nyt fine dager der du befinner deg!

I farta.. Bli med på tur, i guds herlige natur…

Det blir hektisk å blogge hver dag om mitt opphold på Nordtun.

Men det gjør faktisk litt godt å “oppsummere” på denne måten.

Har du lyst å lese noen av de andre innleggene –

så finner du de om du klikker HER

Se hva jeg så når kvelden var nær.

Gjennom mitt vindu der hvor jeg er.

Senga den kalte og kroppen var trøtt.

Da enser jeg dette – nesten helt sprøtt. 

Takker for klemmen, som kjentes som best.

Solstrålers klem, på sin vei ned i vest!

Se hva jeg så, denne morgenstund.

Etter en natt med sin herligste blund.

Det glitrer som sølv på blikkstille fjord.

Så herlig og vakkert det er her i nord!

Jeg sukker og glemmer de regntunge dager.

Tøm sekken for gamle og slitsomme plager!

Tenk om man var et strå eller gress.

Flørte vilt med natur i sitt ess.

Eller den vakreste blomst av de alle.

Være en stjerne til netter ble kalde.

Drømmer kan drømmes i sånne stunder.

Du trenger slett ikke noen grunner.

Nyt hvert snev som naturen gav.

Fra lier og fjell, til fjorder og hav.

Hvert glimt, fra hvert sted er en gave.

Du kjenner en glede som bobler i deg.

Takknemlig du takker, men takk ikke meg.

Takk deg selv, det gjør begge oss glade!  

*******

Veien kan være så bratt og så lang.

Mange må vandre den gang på gang.

Kjempe mot alt som vil hemme.

Livets fortærende virkelighet.

Er som den sleipeste brennmanet.

Nesten umulig å temme.

Ta var på de små tingene og de små opplevelsen.

Det er de som befinner seg mellom livets permer!

I farta… med Pølla mellom beina….

Det aller meste kommer inn i en rutine, uansett.

Jeg prøver å ikke være for ensporet i mine blogginnlegg, her fra Nordtun Helserehab.

Uansett så fortsetter jeg min fortelling fra oppholdet.

 Har du ikke fått med deg de andre innleggene, så klikk HER.

 

Et sånt helse rehabiliterings opplegg som dette består jo av mange beskjeder.

Men det hender jo at man stusser litt.

Som når man blir bedt om “å ta mølla mellom beina…”

Og jogge og bruke armene aktivt.

Men nå skal jeg berolige leserne.

Dette er “Pølla”, omkranset av noen små ender.

De små endene, har vi ennå ikke fått noen instruksjoner om.

Jeg er så glad for at jeg var så heldig at jeg fikk bli med i ei basseng gruppe.

Det kjennes i hele skrotten at det gjør godt.

Siden det er klare begrensninger på antallet i hver gruppe,

så er det rift om plassene. 

Vi får en god del instruksjoner om “Pølle øvelser”.

I tillegg står det mange øvelser på veggen.

Det gjelder å være strukturert og utnytte tida best mulig.

Da jeg våknet første morgenen, etter første økta i bassenget –

trodde jeg magen skulle revne.

Da har det skjedd noe positivt.

Selv om det ikke kjentes sånn ut, der og da.

Vi er heldige som har vår bassengøkt sist på dagen!

Da får vi dusjet av oss alle spor etter morgenens trenings økt i treningshallen.

Når vi er bare fire, to menn og to damer, er det god plass til det meste. 

Hele bassenganlegget er nylig renovert.

Det er ikke så voldsomt stort, men stort nok i evigheter.

Så er det delt i tre høydenivåer på langs, med 185 cm på det dypeste.

Her har vi ikke trukket av “dekket” ennå. 

Her må gubben forevige den våte badeshortsen.

Det er forskjellig som fotograferes!

Men nå hadde vi skilt lag i dette øyeblikket.

Jeg og badeshortsen, altså.

Nå brenner det et lys for oppholdet mitt her.

Dagene går fort.

Ennå er det helga og et par dager til.

Takk for følget.

Pølla ble ryddet på plass før vi forlot bassenget.

Sådetså. 

I farta.. med ånden i fokus…

Her kommer enda en rapport fra Nordtun HelseRehab.

De andre innleggene herfra finner du HER

Man trenger ikke å være “Den 7nde far i huset” for å vite det!

At det aldri er forsent å begynne å trene!

Jeg er ikke helt fremmed for trening.

Men jeg syns ikke pusten er helt god.

Dessuten har jeg ikke lyst til å bli hengt opp i et horn på veggen riktig ennå!

Jeg er ikke helt sikker på om det er inn- eller utpusten det er noe feil med.

Det blir som med høna og egget.

Hva kommer først ?

Her er trappene definert som et treningsapparat. 

Det står plakater ved hver trappeoppsats.

Men nå skal jeg ikke plage dere med å gå gjennom alle etasjene!

Jeg merker det i alle fall godt, når jeg bruker trappa!

Nå er jeg så heldig at jeg KAN gå i trappene.

Det er det dessverre ikke alle her som kan.

Dessuten er jeg heldig som har rom i 2. etasje.

Det aller meste foregår jo i underetasjen.

Både treningsaktiviteter og matsal.

I går til kaffen fortalte en av “stamgjestene” her at det spøker i andre etasje.

Så nå ble jeg litt mer usikker…! 

Nå blir jeg ikke bare ekspedert ut i trappa her på bruket.

Det er rom for mangt og mye annet her.

“Ro og stillhet” er faktisk mangelvare i de fleste av oss sitt liv.

Bare tenk på det !

Hvor ofte har du det helt stille rundt deg ?

Det var dette som møtte meg når jeg så inn på dette rommet.

Da datt tanken min inn på en sang…

“Snilleste gutten på Sovesal 1”

Klikk gjerne over for å høre på Lillebjørn Nilsen.

Man aner med en gang en egen atmosfære her inne.

Nesten noe andektig. 

Det aner nok de på utsiden også.

Når de ser dette skiltet!

Her er senga mi, når jeg skal Avspennes, og ha Ånden i fokus.

Jeg har eget underlag og egen pute.

Jeg måtte si det når fysioterapeuten min kom med puta:

“Det var det siste jeg hadde trodd jeg skulle få utlevert her!”

Når det er sagt, så ER jeg den eneste “gutten” på denne salen.

Så da må jeg vel være den snilleste også…. ?

Pusting

Linken over gir et lite inntrykk av hva dette handler om

(Du må klikke på den for å se den).

Men det er så mye mer.

Instruktøren, føres oss gjennom en seanse av øvelser for pusten.

Det hele ender opp med full avspenning av hele kroppen. 

Nå er det ikke meninga vi skal sove oss gjennom dette.

Det gir ingen mening.

A hele kroppen setter pris på denne seansen –

DET er det ingen tvil om.

Det føles nesten som man har vært inne i en drøm når man “våkner” opp igjen. … og som det står i utsagnet ovenfor (ukjent opphav)…:

“Never let it be said that to dream is a waste of one´s time” !

 

I farta… ut på tur, og inn og snur..

Nå går helga mot slutten.

Denne karen har tatt det litt med ro i helga.

Men ikke helt dovna vekk.

Tar dere med på en liten tur rundt her, en tur jeg tok i går.

Og en liten tur inn på rommet mitt.

Kanskje på en kaffeskvett om det passer 😀

Mine andre innlegg om Rehab på Nordtun, finner du HER.


Det er vakkert her, som dere ser. 

Først av alt, velkommen innom bloggen min. Jeg burde jo gjøre det hver dag, men er ikke akkurat verdensmester i å ta selfier. Men nå er det gjort – Velkommen.

Før jeg tar dere med på en liten tur, og inviterer dere med på rommet, så må jeg bare ha meg litt frokost. I dag – på søndag, vanket det egg&bacon også. Så de steller godt med oss her. Både i helga og i uka.

Det ble ikke så lange turen, men været var helt grei. Det er en slags blanding av “fjell&fjord” i turløypa her. Selv om det på langt nær er å regne for topptur. Knapt nok en “knaustur”. 

Her ser vi inn mot Helgeland, og aner den herlige skjærgården der. Det er litt småbåt trafikk forbi her, antagelig oppdrettsanlegg ikke langt unna. 

Det finnes turløyper rundt her som fører deg til topps. Men jeg har ikke planer om noen form for toppturer ennå. Som en kar her fortalte, om en som ble spurt om hvorfor han ikke hadde vært på “den og den” fjelltoppen. “Nei”, svarte han, “jeg har ikke hatt noe ærend dit ennå…”. 

Det var ennå tegn på fuktige høstdager her i nord. Skjønt det har slett ikke vært ille vær her siden jeg kom. Sånne dråpebilder er dessuten ganske så populære. 

Det samme kan man si om soppbilder. Se på denne du. Ikke nok med at den har sin egen paraply, den søker ly der den finner det i tillegg. 

Etter denne rundturen, er jeg plutselig tilbake på stien mot Nordtun. Det var ikke all verden, men til en avslappings runde, så var det slett ikke verst. Så tenk!

Da skal jeg holde det jeg lovte! Velkommen inn på rommet mitt. Slå dere ned og lat som dere er hjemme! Nå måtte jeg fikle litt med mobilen for å finne ut av selvutløser greia. Som dere ser,, så fant jeg ut av det! Dette er faktisk første forsøket. 

Her er mitt lille kontor. Jeg har med vannkoker og kan holde bittelitt egen husholdning. Samtidig er bordet veldig greit som pc bord. Her sitter jeg ikke bare og blogger. Jeg har noe annet på gang også. Men DET forteller jeg ikke om nå. Så hold deg unna papirene som ligger der i bak kanten. 

Men nå har jeg ikke tid til å underholde dere lengre. Nå venter middagen på meg. Bordet er dekket og bare maten OG meg som mangler.

Tusen takk for følget.

Det er like hyggelig hver gang du stikker innom.