Slik var min himmel i går kveld, som du ser på bildet under.
Den kan oppleves på så utrolig mange måter. Ikke så lett å tolke eller å forutse hva som kommer til å skje. Kanskje litt sånn som det er med vennskap.
Gjennom min tid som blogger på denne plattformen, har jeg fått mange fine bloggvenner. Det er utrolig artig at de følger med og gjør ære på en gammel mann. Som i disse dager når boka mi ramler ned i postkasser rundt om i landet.
Det er ikke sikkert at jeg klarer å få med meg alle som har omtalt boka mi etter at de har mottatt den, men jeg skal gjøre et hederlig forsøk.
*****
Alltid inkluderende Frodith, har laget en artig presentasjon av denne gamle gubben, som du kan lese om du klikker HER.
*****
I Halden holder Elevele til. Hun er ikke bare dyreelsker av mange artige skapninger, men jaggu tar hun seg tid til å profilere en gammel kall som bor 1.222 km unna. Det får du med deg om du leser HER.
*****
På det vakre Vestland, holder Mettejosteinsdatter til. Det er ikke så lenge siden hun og kjæresten var innom Rognan. Også hun har laget et blogg innlegg for å presentere boka mi, Det finner du om du klikker HER.
*****
I Fredrikstad, eller rettere sagt – på vakre Kråkerøy lever Solliv et aktivt og engasjert liv. Hun følger til og med på når Nexans, min gamle arbeidsplass, har aktivitet i havneområdet der. Også hun har tatt seg tid til å skrive noen ord om boka mi, og lover mer fremover. Det kan du lese om du klikker HER.
*****
Jeg bor jo på en liten plass, så det er utvilsomt ganske skummelt å begi seg ut på lyrikkens veier. Men det gjør litt godt når den lokale Facebook gruppa gir hederlig omtale via administrator.
Og for ikke å forglemme alle personlige hilsner og til lykke ønsker som har blitt sendt på ulike måter, det varmer virkelig.
*****
Alle disse inntrykkene tok meg og beveget meg i går, mens himmelen viste seg slik som på bilde over.
Da måtte jeg få ned noen ord på papiret.
De er til deg. som lar seg berøre av noen av mine ord.
Venner
Opp gjennom livets mangfoldige faser.
Du finner de spredt og kan hende i «klaser».
De varige varme og inderlig nære.
Noen med sjarme, men enn dog så fjerne.
De sjeldne som aldri vil blekne i minner.
De korte intense som kom og forsvinner.
Venner, et mangfold, som livet kan være.
Tenk gjennom de vennskap i din atmosfære.
Tusen takk alle sammen!
PS Skulle noen få lyst til å bestille boka, så kan de ta kontakt med meg på melding på telefon 91796498.
Eller bestille på nettet direkte fra forlaget, du finner link dit HER.
Alternativt kan du få din nærmeste bokhandel til å skaffe den. Det blir bokslipp her på mitt sted senere i år.
Jeg skrev et lite innlegg for en stund siden, om våre kulturelle opplevelser på Folketeatret. Du kan lese det om du klikker HER. Nå er det like før vi skal ta inn over oss nye opplevelser.
Vi er litt avhengig av å ha så kort vei som mulig, mellom hotell og Teatret. Sånn at det ikke blir for langt å gå. Selvsagt er gode offentlige kommuniasjoner i Oslo et alternativ. Men forvirrede gamle nordlendinger kan fort rote seg bort på den måten. Derfor gikk jeg meg en tur i dag for å “stikke ut” ruta. Og DER – rett rundt hjørnet for hotellet dukket dette synet opp, en mule zoomet med mobilkamera.
Men før jeg rakk å komme meg over gata, skjedde dette…. Klikk på YouTube videoen ovenfor. Den tar bare noen sekunder. Men heldigvis kjørte de forbi Folketeatret.
Jeg kom meg trygt over gata, og frem til inngangen til “Folketeater passasjen”. For de som er litt kjent, så kan man gå fra Skippergata og ut til Youngstorget gjennom den. Det hadde jeg ikke noen som helst planer om å gjøre.
Der var inngangen. Her var de i full gang med å forberede kveldens premiere. Kanskje får vi sett noen kritikker før vi skal entre lokalet i morgen, på lørdag. Vi er i alle fall klare og spente.
I mens vi venter, nyter vi andre gleder på “Oslo`s tak”.
Nå har vi registrert noen feststemte naboer, så det kan bli spennende utover kvelden.
Men det går helt sikkert bra!
Fikk du ikke med deg innlegget mitt fra i formiddag, så kan du lese det HER.
Her om dagen skrev jeg et lite innlegg om opplevelsen av å havne midt i overgangsalderen, nært og intenst. Om du har lyst, kan du lese det om du klikker HER.
I samme innlegget ga jeg hint om at vi da befant oss på Hadeland.
Men det var såvisst ikke denne “karen” som brakte oss dit. Men staselig var den, men rimelig fjernt fra “det grønne skiftet”, selv om den var grønn i lakken.
Det var i alle fall ikke denne kjerra. Den var full nok fra før, uansett hvor sjarmerende og tiltrekkende den var. Det så heller ikke ut at den hadde lyktes helt med integreringa, og tatt til seg det norske skriftspråket.
Denne doningen var det heller ikke. Den hadde evig nok med å balansere noe overlegent på sin “pidestall”. Men hovmod står for fall – særlig når den blir klar over at elektrifiseringen også har inntatt dens mer moderne slektninger. Så jeg fikk en smule medfølelse for den.
Det hadde vært stas å ankommet i denne herlige saken av et fremkomstmiddel. Vi møtte faktisk en liten kolonne av slike tidligere i sommer – først i Steinkjer-traktene, og senere i Lofoten. Tenk at den skulle ende sine dager her inne, med vogna full av glass ting, når den kunne bidratt til å sikre matforsyninga i en stadig mer usikker verden. Det hjelper ikke å bære navnet “RÅTASS”, tydeligvis!
Nei, kjære leser – vi fant nok frem på egen hånd, men ikke med egen doning. På denne turen var vi passasjerer hos vår eldste sønn og svigerdatter. Men selv for “bosatte østlendinger”, er det kjekt med et velfungerende GPS system. Vi gamlinger minnes ennå den tiden da vi hadde metervis med kartblader brettet ut over ratt og dashbord, for å finne ut hvor vi var og hvor vi skulle.
Den “GPSén” som møtte oss inne på området til Hadeland Glassverk, bidro litt til den samme, gamle følelsen!
Men det gikk bra. Vi fant frem – og fant glass alle slags varianter. Det må innrømmes at det var fristende å glemme alle de fulle skuffer og skap der hjemme! Men vi klarte å huske på det – såvidt. Selv om det var fort gjort å gå seg vill i all herligheten.
Jeg fant til og med meg selv, når jeg fikk behov for å oppsøke et mindre avlukke. Og godt var det, for der hersket det en smule kaos. Tydeligvis hadde noen toaletter fått nok av trengende kvinner, og gått inn i et overfylt streike-modus. Hva gjør man da…. jo, da driter man i om det står “Herrer eller Damer” på døra – nemlig!
Jeg ble slett ikke “Drit forbanna” av den grunn! Og det var heller ikke noen som benevnte meg med den uttrykksfulle tittelen “Hæstkuk”. Men kanskje hele seansen var satt i scene som en opplading til Dora-showet rett etterpå! Hva vet jeg, annet enn at man kunne ane sammenlignbare elementer i opplevelsen.
Men det er sånne tanker som dukker opp i ettertid – heldigvis!
Jeg har skrevet mye om Slipen Scene og Blåfrost, og i mange varianter av innlegg. Du kan lese en av mine hyllester i rime form om du klikker HER. En dag jeg tar meg tid, skal jeg skrive om det diktet. Det ble skrevet på sparket den gang jeg lagde det innlegget. Men den 6. juni ble Slipen Scene stengt av våre kommunale myndigheter. En sorgens dag, så skal jeg ikke si mer om den saken, enn jeg allerede har gjort.
Men vi får håpe at det lysner over Slipen Scene atter en gang, og om ikke lenge…..
Men hva gjør “Blåfrostfolket” i den situasjonen? Joda, de peiser på med en uforståelig og imponerende energi! Ideen om en Barnefestival i Juni SKAL realiseres.
Og det gjør den, på denne dag – SOMMERBLÅ – er i gang i skrivende stund!
Jeg tok meg en tur ned på Øyra her om dagen, da riggingen av området var i full gang! Klikk på videoen ovenfor, så får du et inntrykk!
Man kan bli satt ut av mindre, her var det aktivitet på gang over alt. Du får bare forestille deg hvordan det er i dag, da området er fullt av unger som fryder seg over alt de får lov å være med på. Og været…. så klart, det slår til med årets først skikkelige smak av sommer!
Her har du en oversikt over området, med angivelse over hva som foregår. Sammen med videoen over, får du et ganske bra inntrykk! Klikk deg gjerne inn på Facebookgruppa til Sommerblå – HER
Da jeg var på Øyra og tok bilder, var det tomt under teltene, like tomt som inne på Slipen Scene. La oss håpe at barnas hyl&latter av pur glede under Sommerblå paraplyen, denne helga, gir gjenklang i alle kreative beslutningsorganer!
Vi trenger Blåfrosten, vi trenger Sommerblå!
Det unike som er skapt må få leve og utvikles videre.
Det nytter ikke å se seg i bakspeilet etter gårdagens hendelser, og i alle fall ikke været….
Da vær værgudene i dette humøret. Men det var på fredag, og i dag er det lørdag, og vårt fine sentrum la opp til de store opplevelser – alt fra Møsbrøm&Søvel til Pride! Har du ikke hørt om Møsbrøm&Søvel… ? – Da kan du klikke på et tidligere innlegg – HER – og få full innsikt i bygda vår sin spesialitet.
Du kan skjønne at en slik rett MÅ ha sin egen festival – MØSBRØMFESTIVALEN. (<—- klikk på navnet). Her selges og konkurreres det om den beste lefsa, men ikke på pris – den er fastsatt til 100 kroner, uansett fra hvilken bod.
Men som bildene viser, værgudene gjorde sitt ytterste i sin kamp for å vaske sentrum fritt for mennesker. Solide vindkast bidro på sin måte….
Men vi står han av!
Selv det søkkvåte Prideflagget på Rådhusets flaggstang, klarte å brette seg ut i all sin prakt, mot Storflåget – som kjempet mot skodda for å vise sin verdighet og stolthet!
Det gjorde også forsamlingen som gjorde seg klar til å delta i årets første Pride tog her i bygda!
Utrolig fint å se Pride toget sette seg i bevegelse. Bare så synd at værgudene slett ikke var medgjørlige denne dagen.
All ære til initiativtakere og deltagere!
Jeg håper dette er kommet for å bli!
Fikk du ikke med deg mitt lille dikt om Mangfoldighetens kamp, som jeg la ut i morges?
Hva er mer naturlig, enn å feire Frivillighetens dag på Slipen Scene? Her bygges det relasjoner av dimensjoner, når det gjelder frivillighet
Storsalen var pyntet til fest den 5. desember, da det ble invitert til åpning av Frivillighetens år 2022. Svært mange hadde tatt turen til Slipen
Nina fra Frivillighetssentralen diskuterer ivrig med konferansier Frank Marius.
Wenche, som satte Saltdal på kartet som pilotkommune i Frivillighetens år, ønsket velkommen.
Kulturskolen dro oss med inn i «Bli me dansen», mens Rognan Horn og Geir satte oss i stemning med musikk og allsang.
Jenter 16 i håndballgruppa serverte gratis vafler, saft og kaffe.
Høydepunktet var utdeling av Frivillighets prisen 2021. Alle jublet fir at det var Røde Kors som fikk prisen. De har vært svært synlig i vaksine lokalet for oss alle i denne pandemi tiden. Ordfører Rune og Nina stod for prisutdelinga.
Tone-Lise fra fylket overrasket med blomster og en gavesjekk til kommunen. Fylket ga også transport støtte til arrangementet.
Det ble en verdig og flott kveld på Slipen Scene. Nå får vi håpe 2022 gir mange flotte opplevelser for alle. Måtte pandemien spille på lag med frivilligheten. Det trenger vi i høyeste grad.
