Kortrøkk hele helga..

I helga har jeg vært på kurs. Det har vært årsmøte i NK Salten. Det vil si Norges Korforbund i Salten. Klikk innom HER om du vil lese mer.

Pianisten er dirigenten i koret mitt, og han ser en smule betenkt ut her sammen med kursleder Marius Holth. Marius Holth kan du besøke på facebook ved å klikke inn HER.

Jeg kommer aldri til å bli noen stor sanger, men jeg ble så fasinert og revet med at jeg helt glemte å ta bilder. Og ikke minst var det fascinerende å se hvordan samarbeidet mellom Marius og Ole utviklet seg.


Med fare for å bli upopulær blant “gutta”, så fikk jeg bare tatt bilde av de fleste jentene. Det var mye sangteknikk å lære, så det var ikke fritt for at både hode og skrott ble litt forvirra for en gammel kall.

Men vi brukte mye av tiden på en tur til Africa. Jeg har ikke noe opptak fra kurset, men du kan
klikke inn på YouTube via denne linken
HER, så får du et inntrykk av hva vi holdt på med.

Korsang er for alle, det er helsebringende og sosialt. Jeg har ikke angret en dag på at jeg tok sjansen på å begynne i en alder av 63 år.

Tusen takk for ei herlig helg sammen med flotte korvenner, vår eminente dirigent/pianist Ole Bøhlerengen. Under festmiddagen, hvor dessverre ikke alle kunne være tilstede, så måtte vi jo synge om oss selv.

Og en takk til NK Salten som arrangerte kurset, og en ekstra takk til fyrverkeriet av en kursleder og inspirator, Marius Holth.

Nå nærmer det seg…

Nå nærmer det seg! Selv om det ikke ser sånn ut ennå…

Det er ennå mye snø, og kan fort komme en meter til før det våres. Men hva gjør vel det..

Det begynner jo å krible når denne ramlet ned i postkassen.

Årets første “Vårfornemmelse” kommer jo når man blar i frøkatalogen til Zimtrade og sender inn bestilling…

Her er det klart for å forberede såing av ca 5000 frø. Men venter nok et par uker ennå…

Men jeg er jo minst like spent på om man får liv i de stakkarene som har tilbragt vinteren i kjelleren,,,

 


Med dette bildet fra i fjor. så satser vi på en spennende periode fremover, og ikke minst en knakende herlig vår og sommer,

Turbomesse..


Midt under Blåfrosten så hadde Ungdomsskole sin såkalte “Turbomesse”.

Det så jo stilt og rolig utenfor Rognan Ungdomsskole, men det var rimelig hektisk aktivitet innenfor.

Såvidt som vi har skjønt det, så er det 9. klasse som har ansvaret for arrangementet, og skal bruke overskuddet til sin klassetur når de kommer i 10. klasse.

Og vi har jo et barnebarn i 9. klasse, og han hadde stand. Og her er sjefen sjøl, Adrian Ravn. Egentlig et flott opplegg dette, hvor det brukes både kreativitet og innsatsvilje.


Og det manglet ikke på selvproduserte søtsaker, nærmest i alle fasonger. Her kommer noen eksempler. Men jeg rakk ikke ta bilde av alle de herlige stand som var i lokalet.




Nå er ikke jeg så veldig gla i søtsaker da. Men vakkert var det å se på.

Uansett så ble man jo litt sugen av titte på alt det gode. Men så fant jeg denne Menyen…

Og Møsbrømlefse er jo bare helt herlig, og utrolig mettende. Jeg lagde faktisk et blogginnlegg om den lokale retten for et par år siden…Men Google og se hva du finner ut, i fall du aldri har hørt om det 🙂

 

Men den her karen som stod og speidet i et av vinduene på Ungdomsskola, hadde nok trengt mer enn en porsjon med Møsbrømlefse 😀

 

Godt jobbet med Messa 🙂 

 

Det vokser og gror, her oppe i nord..

Jeg har laget mange blogginnlegg om min kjære arbeidsplass, Nexans. Og som pensjonist så er det jo særdeles spennende å iaktta utviklingen litt utenfra.

Jeg tok blant annet dette bildet av Rognan Industrikai for en måneds tid siden. Bildet ble brukt i et blogginnlegg som du kan lese ved å klikke på linken – HER

Første byggetrinn på Industrikaia var på 73 meter. Noen år etter måtte den utvides med 66 meter, totalt 139 meter.

Nå skjer det mye på en gang nede på Industrikaia. Det spoles og kveiles sjøfiberkabel fra fabrikken 4 km unna. Det lastes og kveiles om bord i skip som skal frakte kabel ut i den store verden.


Men det skjer mer… Da Nexans Seniorlag var samlet til sitt tradisjonelle kaffetreff på tirsdager, kom en litt uvanlig båt inn rett nedenfor hotellet hvor vi holder til.


Vi fulgte spent med, for båten hadde stor fart inn mot flytebrygga rett utenfor vinduet.

Men de hadde full kontroll, og da oppdaget vi navnet på båten – “Borebas”. Da gikk omtrent alle blikk utover mot Rognan Industrikai.

Og helt riktig, ikke lenge etterpå så var “Borebas” i gang rett nord for Industrikaia.

Her er grunnundersøkelser i gang med sikte på utvidelse av kaia. De eksisterende 139 meter er også blitt for lite. Ikke av kaikant, siden det ikke er begrensningen på hva som kan tas inn av båter. Men av lagringsplass for kabel.

Her ser vi “Borebas” inn mot nordre kaikant, og i bakgrunnen ligger Rognan Hotell – hvor Nexans Seniorlag har Panoramautsikt over all aktivitet på kaia.

Vi pensjonister, og garantert en hel region, ønsker en yrende aktivitet av laste- og kabelskip ved kaia. Det er et solid barometer på at det er høyt trykk i fabrikken 4 kilometer unna.


I følge teknisk etat i kommunen, så skal kaia utvides med nye 65 meter. Da blir total lengde 203 meter. I tillegg skal det bygges en parkeringsplass i sørenden av kaia. Dette er en ISPS kai, og da er det ikke bare “å komme å gå” som man vil 🙂

Jeg er ikke sikker på lengden på andre Industrikaier i Norge, men har en sterk følelse av at denne ligger godt an. Om ikke i lengde, så i aktivitet. Byggestart er antydet til Juli 2017.


 

Gratulerer og lykke til.

Fra Kina til Saltdal Kirke…i hundre..

Ja nå er jo det overkommelig i våre dager, selv om Kina er rimelig langt unna Saltdal Kirka, hovedkirken i min kommune.

Jeg klarte ikke å få Google Maps å beregne avstanden, så jeg måtte nøye meg med Oslo Sentralbanestasjon. Og det ble jaggu langt nok… 

Men jeg skal ikke skrøne for dere, jeg snakker om vår lokale Kinarestaurant..

Vi hadde fått et gavekort i julegave i fjor, så vi fant ut at tiden var inne for å bruke det.

Vi hadde jo vært hos min kjære mamma og trilla rundt og fant mange kjenninger, så vi glemte helt av tida.

Da ble det take away fra denne menyen. 



Jeg titta meg litt rundt i restauranten mens jeg venta på maten. Da kom jeg plutselig på klokka, og den var 17.44… Hjjjjæææællp.

Mannskoret og jeg skulle jo delta under årets Blåfrost Gudstjeneste i Saltdal Kirke. Og koret skulle møte senest kl 18.00!

Heldigvis kom maten akkurat da, og jeg stupte i bilen og hjemover for å få på meg dressen og komme meg fra Kina til Kirka…

Det gikk “i 100” bokstavelig talt. Men kom frem…

Og da jeg hadde parkert, så jeg på klokka på klokka på dashbordet..

Heldigvis så hang ikke spedometernåla igjen. Det hadde neppe stemt overens med Gudstjenestens tema. Men jeg fikk da roet meg ned.

Heldigvis så var mer sentrale personer enn meg forsinket, men jeg skal ikke nevne navnet på Dirigenten. 😀 Så jeg fikk tatt noen bilder, før oppvarming av stemmer. Vi har en vakker kirke, bare se…




Jeg rakk ikke flere detaljer før vi måtte i gang med oppvarming og gjennomsynging..

Etter hvert så var vi klar for selve Gudstjenesten. Jeg tok ikke noen bilder fra selve Gudstjenesten. Men har lyst å bemerke at det var en spesiell tale når to prester samtaler og spør hverandre til dels personlige spørsmål.

Men alt har en ende, og snøen like ved der jeg hadde parkert bilen i et hektisk modus en halvannen time før, fant jeg dette. Så jeg hadde betydelig mer ro i meg på turen hjem.

Og da kjente jeg at jeg var skikkelig sulten. Og den hadde min kjære varmet til jeg kom hjem.

Så det var vel verdt med en tur fra Kina til Kirka.

Jeg legger ut linker til de tre sangene Saltdal Mannskor sang, men i mer original versjon.  Klikk og hør om du har lyst.

* Har du fyr/Ola Bremnes – klikk HER

* Sommerfuggel i vinterland/Halvdan Sivertsen – Klikk HER

* Hallelujah/Leonard Cohen – Klikk HER

Vi har dårlig med opptak av egne versjoner enn så lenge – men det brenner et lys for bedring.

Kos dere og vel møtt til nye arrangement.

 

 

Full innsats og trøkk

Jada, jeg vet at jeg ganske nettopp la ut et innlegg om bryting, men det var personlig fokusert. Men jeg tok så mange bilder at jeg legger ut et profilerings innlegg for sporten generelt. Men jeg påpeker at jeg ikke har klarert innlegget med noen av de som havnet i linsa for mitt kamera.


Det er ingen tvil om at dette er en sport som er intens og krever et stort apparat. Her er en rekke sekretariats poster og funksjonærer som er i aktivitet. Disse bildene er fra lørdagens stevne i Idrettshallen på Fauske. Og jeg registrerte noen lag jeg legger noen linker til, klikk på de blå linkene,,,

Fauske Atletklubb – HER

Bodø Bryterklubb – HER

Trondheim Bryterklubb – HER

Tok noen bilder fra et par kamper. Men jeg kjenner ikke navnet på bryterne, eller hvor de kommer fra 🙂 Men håper det er greit at jeg har lagt de ut.

Så vidt en grønnskolling som meg har skjønt, så er det viktig å få inn et godt inngangs grep.

Men mye av kampen foregår jo nede på matta. 

Det blir ikke akkurat brukt “Silkehansker”.

Men de er jo trent for dette.


Og det er et solid apparat rundt som følger intenst med.

Neste par ut lager jeg som en fortløpende bildeserie. De taler jo veldig mye for seg selv.







Det er ikke tvil om at det er en tøff idrett, som ikke minst krever mye trening, av det aller meste av muskler og sener i kroppen. Men det er en vakker idrett med mye kroppskontakt og spenning. Og ikke minst et profesjonelt støtteapparat.

Og her som ellers, så er jo målet å vinne.

Lykke til videre med sporten. 🙂

 

Med tæl og guts..

Jeg har vel egentlig aldri vært engasjert i bryting. Men nå er det sånn at bror til kona, som er lofotværing og kona hans, som er fra Svalbard, fostrer en sønn som uten problemer kunne løftet meg fra bakken med en hånd på ryggen. Og han fostrer en sønn og en datter som er veldig aktiv i brytermiljøet, da blir man en smule interessert.

Som man ser så er faren en voksen kar, men dattera ser jo rimelig beskjeden og ufarlig ut.

Bror hennes, som har sluttet som aktiv bryter og satser på en karriere som dommer, ser jo også en smule betenkt ut.

Men nå skal ikke han dømme hennes kamp, så det er nok mer en dyp konsentrasjon om dommer pliktene. Gode manerer er viktig i all idrett, også i denne sporten.

Men så braker det løs… Nå begynner det å se mer faretruende ut…

Og det lar ikke vente på seg..

Jeg rekker knapt å fokusere inn kamera…før de smeller i matta..

Og der blir de…


Jeg skal ikke påstå at det ser spesielt godt ut, og min kjære blir en smule engasjert og mumler høylytt “Pass nakken….”

Her var det gått ca 10 sekunder av vår første brytekamp “live”.


Og så var det over sekundet etterpå.. Men så hadde vi jo bare kjørt 6 mil tur/retur for å se Frida i kamp 😀 Men det er ikke tvil om at den beskjedne jenta på første bildet, parkerte beskjedenheten utenfor matta 😀


Men det var jo mange andre kamper å se på før vi forlot hallen. Ikke minst bror Ola sin dømming med stor autoritet 🙂 

 

En herlig opplevelse en lørdags stund. Tusen takk 🙂

 

 

Når Blåfrosten varmer…


Kjenne du varmen fra Blåfrost’en lyset?

Den isklalde eimen fra gloheite sinn.

Varmen så bunnfrossen vakker i gyset.

Som smelter kvært inntrøkk som trænge seg inn.


Du træng ikke gjære deg deilig og snerten. Som veit at hjærte er innaførr kropp. Da er du vakker, og hærlig og spretten. Og føler på pulsen når du roper Stopp.



Sjøl barna har skjønt det, og tegner og skriver.

De aner en gnist i hjerte og sinn.

Bare se på og kjenn  denne iver.

Som bare vil vite og trenge seg inn.


Om du er gammel så tvil ikke stunden.

Her stiger du frem, i et vakkert hjem.

Her vokser du frem sånn helt i fra grunnen.

Ja kanskje så langt at du går igjen.



I kveld er ungdommen benket til fest.

I lutter glede og vennlig test.

Her skal musikken gi fokus og glede.

For alle som gjerne vil være tilstede.


Tenk at i alle de skuffer og skap.

Fantes en skatt som ingen fikk ane.

Før den ble åpnet, og ikke til ap.

Men sånn at alle måtte glane.


Til lykke på ferden med årets kalas.

En kloning av dugnad og herlig behag,

Med dyktighet, og ikke på stas.

De hedres skal, de som dette står bak.


Med stil skal de fraktes, artister og  stjerner. Men egentlig er det hva andre fortjener. De som ofrer det aller meste, så du og jeg kan oppleve det beste.


Lykke til med sedvanlig stil.

Med guts og smil uten minste tvil.

En gjeng som tenner og skaper glede.

Takk for at dere er så tilstede.

 

Her eksisterer ikke sponsing.. 🙂

Det kunne vært værre..

Vi som liker å farte litt rundt i dette vakre landet vårt opplever jo litt av hvert langs veiene. Og det er jo ikke alt som stimulerer tålmodigheten akkurat.

Her er det bomstopp. Hit men ikke lenger. Men her havnet jeg jo først i køen, så da går det ganske greit.


Men på tur tilbake… er det mulig..??

Jaja,, ser jo faktisk enda verre ut bak meg.. Trekker pusten noen ganger..


Meeen… hva nå? Nå må jeg innrømme at disse to bildene er tatt på to forskjellige veistrekninger 😀


Men fergekøer er jo litt mer anstendig da, selv om man husker ganske dramatiske opplevelser fra år tilbake.

Men det er i alle fall greit å vite hva som er “att og frem”, når du venter på å kjøre av ferga 😀


Men jeg må jo få dramatisere litt 😛 Men man skal være en begavet dramaturg for å overgå været…

Eller for å omfatte hele naturens herligheter.. Men her må det maskinell drivkraft til for å rydde veien..

Men kua sprang, med melketrang.. 😀 Men jeg måtte jo rime litt når jeg satt sammen disse bildene..

Det kunne vært verre.

Det kan være ille og nesten fortvile.

Men det kan være verre.

Du kan gråte tårer og rope på dårer.

Men det kan gå på tverre.

 

Du kan rope mot himmel, bli kvalm og svimmel.

Men ennå kan du snerre.

Det kan virke brutalt og fullstendig galt.

Men ikke glem dine kjære.

 

Du kan like greit være dum og teit.

For nå er sannheten nære.

Du kan ikke gjøre en dritt, bare vente og sitt.

Da blir det bedre og aldri verre.

Først en siste del av vinter, en herlig vår og så blir det sommer 😀 Jeg gleder meg, det kan slett ikke bli verre 😀

 

 

 

 

 

Verdens vakreste yrke…


Det finnes jo et utall av yrker, og definisjonen på hva som er vakkert kan jo diskuteres. Men når det er sagt, så er det ikke tvil om at det som skapes i dette yrket, bare må kalles for vakkert.


Saltdal videregående skole er både kreativ og fremtidsrettet. De liker å kalle seg en “Innovativ Skole”, og det er faktisk med rette. VG2 Blomsterdekoratør kom på plass i fjor, og blomstrer allerede i innovativ tenking.


De har etablert en Ungdomsbedrift. Her får de solid praktisk erfaring med reell kundebehandling, og hvordan det er å drive butikk. Nå er de veldig bevisst på at de ikke ønsker å konkurrere med lokale næringsaktører, men at dette er en del av undervisninga.


Her finnes noe for enhver smak, selv om det var solgt unna ganske mye før jeg kom. Og de kreative “blomsterbordene” med hjul på, antagelig fra Nexans sin kabelfabrikk, tjener sin hensikt fullt ut. Nexans er for øvrig en stor avtager av lærlinger, men innen litt andre fagretninger.


Her er de stolte innehavere av Ungdomsbedriften. Og de har allerede forskuttert overskuddet i bedriften og bestilt tur til Italia med innlagt kurs. Dette er jenter med ambisjoner, det er det ikke noen tvil om.


Man kan tydelig se at de trivdes med hektisk salg og innpakking. Med flere kuldegrader ute, er det ikke lurt å ta noen sjanser.



En honnør til Saltdal Videregående Skole (se link til skolens facebook side HER) og Blomsterdekoratør linja for solid Innovativ og Kreativ tenkning. Lykke til videre. 🙂