“To live or to die”

Jeg tror i alle fall det, at det var det eneste, lønna vår! I alle fall her i bygda. Men jeg kan jo ta feil, det blir i så fall ikke første gangen, og neppe siste heller.

Annonsørinnhold

30 nydelige kjoler til vår- og sommersesongen

Det er jo litt skummelt å sitte med makten over liv og død, selv om det gjelder et skarve tre. Men denne lønna har jo fulgt meg siden jeg var en pjokk på under 10 år – og DET er lenge siden! Som dere kan lese ved å klikke på linken under, så har dette dilemmaet vart en stund, nemlig. 

https://dedicat.blogg.no/leve-eller-do.html

Men som dere ser av bildet over, så var alderdommen så langt fremskredet, at det begynte å bli et spørsmål om en kontrollert avlivning, eller ikke. Der er vi litt heldige vi gamlinger. Vi er ikke akkurat like presset, uansett hvor skrukket og sprukket vi kan være. Selv om det KAN føles sånn av og til, når politikere snakker seg varm om den truende Eldrebølgen! 

Men når det ble som var, så er det godt å ha gode naboer med kompetanse og utstyr! Jeg har jo klatret mer enn en gang i denne lønna, men fikk aldri lov til å ha med meg motorsag og sånne skumle greier.

Men det ble mange artige episoder av det, som du kan se en av her. Nå ble dette siste gang jeg fikk gjøre sprell som det der!

Det blir nemlig ikke så lett å klatre, når det ser ut på det her viset! Det tar litt tid å venne seg til… men jeg må vel ta meg sammen og få tatt vare på restene. Minnene skal jo varme på mer enn en måte i dager som kommer. 

Det gjorde det i alle fall når det nest siste av tuntrærne våre endte sine dager, nemlig vår prektige hengebjørk. Det begynner å bli en ti, tolv år siden. Nå er de borte, alle som en. Da er det bare meg igjen, som kan huske den dagen jeg dro alle disse, og mange fler,  på ei vogn fra Jernbanestasjonen og hjem. De kom jo reisende fra Trøndelag, alle som en. Det var tungt for en liten krabat den gangen – men jaggu ble det litt tungt for en gammel krabat også, akkurat nå.

Men som sagt, intet varer evig, nemlig, verken trær eller krabater!

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

NB Det er trygt å klikke på de tre blå linkene i teksten under, for å få mer informasjon NB

Annonse Tights.no

SLÅ TIL: Opptil 70 % på treningstøy nå

Hva er det som skjer med folket i dette landet når de blir pensjonister? Det er nå godt over 1.000.000 – EN MILLION – pensjonister i Norge. De aller fleste av de har hatt en tilknytning til en fagforening i sin yrkesaktive tilværelse, og hvorfor det? Nå skal ikke jeg svare for alle, men jeg kan anta det var for å ha en sikkerhet i jobben sin, når det gjelder både lønn og arbeidsforhold. 

Har fagforeninga gjort en så himla god jobb, at når de blir pensjonister – så trenger de slett ikke ikke en slik organisasjon i ryggen? Det er fristende å påstå – at slik er det!

Pensjonistforbundet er DEN organisasjonen som jobber kontinuerlig og målrettet for lønn og leveforhold for pensjonistene. I dag har Pensjonistforbundet knapt 25% av landets pensjonister som sine medlemmer. Og av de, er en vesentlig del kollektivt tilmeldt, gjennom de fagforeninger de tilhørte som yrkesaktive. Det vil si at de IKKE er automatisk medlemmer av de lokale pensjonistforeningene.

PENSJONISTFORBUNDET KREVER ØKT KJØPEKRAFT

Tenk dere den forskjellen det ville vært, når Pensjonistforbundet nå skal gå i dialog med Regjering og Storting, om Pensjonistenes kår – om de hadde hatt 1.000.000 medlemmer i ryggen, og ikke bare 257.000. For en kraft og for en tyngde det ville vært! 

BU TRYGT HJEMME REFORMEN

Nå har denne regjeringa lagt frem “Bu trygt heime” reformen, som avløste forrige regjering sin “Leve Hele Livet” reform. Grovt sett er innholdet det samme. Reformen har som mål å klare å takle den formidable økningen i eldre som kommer de nærmeste årene! Dette kommer til å berøre hver og en av oss eldre, både nasjonalt, regionalt og lokalt! Det trenger INGEN å tvile på!

Skal vi som pensjonister  bare la det skure og gå, og håpe på det beste? Joda, vi kan sitte på sosiale media og spre ut eder og galle over at de eldre bare får det verre og verre. Når man ikke tar det minste lille grep for å engasjere seg – så burde man være såpass grei at man holdt kjeft på sosiale media. Det mener nå jeg!

I dag koster det kr 550,- pr år å være medlem i Pensjonistforbundet, det vil si kr 1,50 pr dag. Medlems godene i en rekke tilbud Pensjonistforbundet har inngått avtale på, overstiger kontingenten, om man bare benytter seg av noen av de. Men DET er ikke det viktigste. Det viktigste er å gjøre Pensjonistforbundet så stort og slagkraftig at gjennomslagskraften øker betraktelig. Pensjonistforbundet trenger de unge pensjonistene, de med fersk kompetanse og masse energi, og de fortrenger ikke de eldste, tvert i mot.

Det er i et mangfold de gode synergier får lov å blomstre!

MELD DEG INN I PENSJONISTFORBUNDET

Bonusen får du lokalt, gjennom hyggelige og sosiale treff med likesinnede. Det er slett ikke alle som trenger å være superaktive, eller påta seg tillitsverv! Det er ditt engasjement gjennom det å være medlem, som er det aller viktigste!

Ta kontakt med din lokale forening og meld deg inn.

Du kommer ikke til å angre på det.

Begrepet “Samhold gir styrke” bør slett ikke dø, selv om man blir pensjonist. Nemlig!

Tekst og bilder: Jan Erling Håkonsen/Dedicat

#pensjonistforbundet #avisanordland #saltenposten

Nå er det neppe et av de store spørsmålene i denne merkelige og uforståelige verden vi lever i – “å blogge eller ikke…”. Det er vel heller ikke på denne plattformen de mest seriøse spørsmålene debatteres. Neida, i all min tid som blogger, faktisk siden 2015 – så har det blant mine bloggvenner vært fraværende håp og ønsker om å bli rik og berømt. For de aller fleste er det snakk om en artig og givende hobby, rett og slett. Så har jeg lyst til å påstå, at seriøsiteten på mye her inne, står seg godt sammenlignet med svært mye som serveres på andre plattformer. 

Jeg har jo vært på vei ut mange ganger. Men så er det liksom å skilles fra noe som har vært nært og kjært. Skrivekløa har jo alltid vært der, og vil forhåpentligvis være der – så lenge som jeg kjenner meg selv igjen i speilet hver morgen. Samtidig så har galskapen fått lov til å utfolde seg! Ikke minst takket være kreative bloggvenner som lurer gamle gubber ut på glattisen, eller for å være mer nøyaktig – i sprutregn og det som verre er! Jeg har brukt en del tid på å samle gamle innlegg, og da dukker det opp minner om galskap som du kan se i en av de mange utfordringer bloggeren Frodith har fristet med. Bare se et eksempel – trykk HER.

Uansett om jeg blir mer eller mindre aktiv på bloggen, så har den i alle fall gitt meg mange gleder og inspirasjon. Svært mange av mine “Lyriske Sprell” har hatt sin fødsel her inne. Såpass mange at jeg fryktet at de ville dø og forkomme, hvis jeg ikke hentet de frem i lyset og tok litt vare på de.  Det har jeg gjort, som jeg skrev i et innlegg for noen dager siden, som du kan lese HER. 

Som jeg skrev i det innlegget, så ønsker Lyrikkforlaget  å gi ut bok med mye av det som har blitt unnfanget på bloggen min. Det blir min andre bok, men den store forskjellen er at det denne gangen er et forlag som står som utgiver, og ikke jeg som privatperson. Min eneste forpliktelse er å finne minimum 125 barmhjertige, men også interesserte personer som forplikter seg på å kjøpe boka. Forlaget setter nå i gang prosessen med bearbeidelsen, og har allerede satt en utsalgspris på kr 379,-. Forlaget vil sende ut faktura sammen med boka til de som ønsker å bestille den. Jeg formidler kun navn og adresse til forlaget. 

Ta gjerne kontakt på Messenger, SMS eller mail, OM du er interessert.  

Kontaktinfo: 91796498 eller [email protected]

Kanskje vi også blir enig om et svært billig eksemplar av min først bok også.

Den kan jeg levere umiddelbart om ønskelig.

Uansett så venter jeg nå i spenning på deg og din melding.

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat