What the f…, YOU here…?

Ja, hvem hadde vel forventet å finne denne karen her på Røros.

Og i tillegg en skikkelig amerikansk styling.

Overgangen fra det utvendige miljøet vi hadde gått gjennom, var stor.

Men nå var mye nedstengt denne dagen, og andre steder overfulle.

Så da tuslet vi inn til Elvis.

Det var ingenting å si på maten.

Spareribs med tilbehør.

Grei betjening og hyggelig på alle måter.

Men det var liksom ikke Rallarsang og sleggeklang i veggene.

Mette og gode, trasket vi videre mot hotellet.

Da passerte vi dette huset.

Det var nok ikke Elvis som bodde her, men Evensen.

Turde ikke kakke på.

Ikke godt å vite hvem som åpnet….

Det vrimler av detaljer i dette vakre gruvesamfunnet.

Men det er vanskelig å forestille seg hvordan livet var for folk flest.

Sola sniker seg frem i alle smug og trange gater.

Her tusler vi opp bakken mot hotellet.

I bakgrunnen ruver slagghaugene i sola.

Tenk for et slit det må ha vært.

Vi har mye å takke fortidens slitere for.

Alle vi som tar velstanden i Norge for gitt.

Vi angrer ikke på at vi tok turen innom vakre Røros.

Selv om vi støtte på selveste Elvis.

Mot alle odds.

Har du lyst å lese mer om turen vår til Røros, så klikker du HER.

Føde for ånden, magen og opplevelsen i Bergstaden….

Det kan fort bli mange innlegg og for mye, når man er på sånne steder.

Som Røros.

Her kommer et sammendrag av opplevelser.

Om vår første dag og det ærverdige hotellet, kan du lese om du klikker HER.

Guiden vår hadde fått taleforbud, så vi måtte klare oss helt på hånd.

Men vi er nødt til å ta vandringen i byen i vårt tempo.

Sånn er det bare.

Det gjør at det blir lite kunst og mest kaos.

Neida, det blir akkurat passe av det aller meste.

Vi er ikke pokka nødt til å traske innom hver krok og krik.

Kirka passerte vi både fra og til hotell/spisesteder.

Så der måtte vi innom.

Der inne var det både prektig og mektig.

“La de små barn komme til meg, hindre dem ikke… “

Sånn lyder ordet.

Jeg må si at jeg følte meg som et lite barn under denne prekestolen.

Et lys i sanden virket mer jordnært.

Det er mangt vi kan tenne lys for i våre dager.

Ikke minst “å sette i bås”.

Og båser var det i fleng i Røros kirke.

Vel ute igjen, stusset jeg på denne trappen….

Hvor førte den egentlig…

Den var i alle fall ikke riktig så prangende som prekestolen.

Det var ikke lett å ta bilder i gågata uten å få med fremmede mennesker.

Som kjent, liker jeg ikke å legge ut bilder av mennesker, uten tillatelse.

Og man kan jo ikke fly rundt i gata og spørre om det 😀

 Men denne flotte jenta stilte opp.

Til og med i sprit ritualet før middag på  Vertshuset på Røros Hotell.

Her er maten, stekt torsk til meg og andeconfit til min kjære.

Beklageligvis fikk anda en stemoderlig behandling på bildet.

Men det forsikres at den var fortreffelig på alle måter.

Stein på stein, bokstavelig talt.

Mye er på skeive og på skrå i Røros.

Naturlig nok i det terrenget.

Det er ikke lett å forestille seg hvordan det så ut i hine dager.

Da reinbukken sparket bort mosen i dødskampen og åpenbarte naturens gave.

Nå står den der og skuer ut over resultatet av oppdagelsen.

Mens vi mennesker trasker rundt på slagg dungene.

Kanskje uten å tenke på det blodslitet som ligger bak hver eneste neve med slagg……

 

#røros #roros #gruvesamfunn #bergstaden

På historisk grunn…

Da var vi ankommet Røros.

For første gang i vårt liv. I

kke på sykkel da.

Den var her nok før oss.

Men når det er sagt, så er ikke bil det beste fremkomstmiddel her.

I går la jeg ut noen detaljer om hotellet.

Det kan du lese om du klikker HER.

Den måtte vi sette fra oss et par hundre meter unna.

Ved kapellet.

Så jeg håper den er der når vi skal forlate dette vakre stedet.

Her er min kjære på vei inn på hotellet.

Det har vært i privat eie, men er nå overtatt av Røros Hotell.

Men det har beholdt sin sjarm på alle måter.

Utsikten fra rommet klager vi ikke på.

Her kommer noen detalj bilder fra foajeen og stuer.

Der er gratis kaffe og te tilgjengelig hele døgnet.

Du får se selv når du scroller nedover….

Vi koser oss som bare det.

Det kommer nok flere innlegg fra denne turen.

Gubben er jo helt krakilsk med å ta bilder av alt mulig…..

Det slumper til med et og annet “Speil selfie”.

Montro hva veggene her hadde kunnet fortelle…

Vi er heldige som kan nyte dette på denne måten.

Det kan vi takke våre forfedres slit for.

Erzscheider Gården…

Da var vi i Røros.

Som de fleste kanskje har fått med seg.

Her kommer de første glimt fra hotellet.

Ærverdige Erzsheidergården.

I dag eid av Røros Hotell.

Inngangspartiet.

Sjarmerende og velholdt på alle måter.

Vi ble anvist til Blåtimen.

Mange artige navn på rommene.

Jomfruen var litt lenger borti gangen.

Men henne fikk jeg ikke ligge på.

For å være helt ærlig, så foretrekker jeg min kjære gjennom snart 50 år.

Rommet er ikke stort, men sjarmerende.

Rent og pent og alt på stell.

Her er noen glimt fra frokostsalen.

I dag fikk vi frokost tid kl 08.00.

Men slett ikke å forakte når alt står nylaget og urørt.

 

Her over er noen bilder av mer detaljer.

Det er svært enkelt å trives i sånne omgivelser.

Dette er også en måte å bevare historien på.

 

Det glimtet til, en stakket stund…

Det er nok få som skriver minneboka full av rosende ord om årets Påskevær.

Men det glimtet til et øyeblikk.

Mens jeg var innom butikken.

Da stakk jeg ned i fjæra en tur….

Vakkert, ikke sant ?

Men det var bare et øyeblikk i et vanvittig, vedvarende regn…

Den andre variasjonen i været….

Ja det var når regnet gikk over til snø!

I går på selveste Påskedagen.

Det var da påskelammet ble gris her i huset.

I et snev av julestemning.

Det kan du lese HER

Men ingen sure miner.

Vi koser oss helt greit innendørs.

Særlig jeg som fikk hele Påskeegget madammen vant.

Hos Dragefossen.

Det kan du lese om HER.

Nå skinner sola i rykk og napp…

Kanskje vi kjører oss en tur.

Nyt dagen din – der du er.

Med lek og moro for store og små….

Jeg er slett ikke sikker på hvor mange innlegg jeg har laget fra Øyra. 

Et par av de kan du se

HER  (fra åpninga av Tufteparken)

eller

HER ( en årstids kavalkade fra Øyra)

Vi måtte selvfølgelig ta med vårt herlige besøk….

Barnebarn og oldebarn.

Her er vårt første oldebarn.

Montro hva han tenker på…

Kanskje skolestart om noen få dager… (idag når dette skrives).

Her gir samboer fart til barnebarn og oldebarn. 

Madammen ordner til og passer minstemann.

I bakgrunnen er Storfloget alltid til stede.

Uansett. 

Hva man har i skuffer og skap.

Hoppetauet måtte prøves.

Jeg fant fort ut at noe har skjedd med skrotten de siste årene.

“Spretten var en smule fraværende”.

Men her er det en som får sving på tauet…. 

En, to, tre…..

…og hopp….

Her er det full spredning i Tufteparken.

Marco er litt i villrede… 

“Se på Morten, mamma….. ”

Jeg må bare innrømme at det “klødde” litt i lysten til å prøve.

Men åpenbaringen med hoppetauet var ennå merkbar…. 

Vi prøvde frisbee og badminton også.

Her er det sentrumsnære muligheter mange kan misunne oss…

Jeg vandret litt rundt og tok noen nærbilder også.

Om du ikke leste/så det i går, så finner du det HER

Bukkesprang og melkespreng..

Å, jeg vet en seter med så mange gjeter!
Noen har en bjelle når de går i fjellet
Gjetene, de springer, bjellene, de klinger:
Singe-linge-linge-linge, lang-lang-lang

 

De er vant å bli glodd på.

Men jaggu kan de “glo igjen” om de vil. 

Denne setra finner du langs Fv 812.

Se mer info på fb sida deres HER

Men hva i alle dager holder disse to på med ?

Det er det visst en slektning av de som også lurer på….

Om du klikker i pila i bildet over, så får du se sjøl.

På film…

Spretne karer som leker seg.

De må jo fordrive tida med noe.

Mens de venter på at melkinga skal bli unnagjort…

Det er frodig og vakkert.

Særlig på takene der ikke geitene kommer til.

Det vises jo i områdene rundt at det beites….

Men de får da hjelp av mange sauer.

Men den diskusjonen skal ikke jeg gå inn på her…

Nå syns de her at jeg har glana nok…

Men jeg er sikker på at du er velkommen om du tar turen.

Kanskje det blir litt bukke lek for deg også…

Men vær litt obs på at det pågår en del veiarbeid.

Det er uansett lurt å ta det med ro langs veien.

Jeg lagde et litt humoristisk innlegg om “De fire Bekkene Bruse” i mai.

Det er hentet fra samme veien som til setra.

Men da så det sånn ut på setra….

Klikk og les HER – om du vil.

God tur og lykke til. 

Kor steike arti at du kom…

Alltid artig å bli ønsket velkommen.

Særlig når du merker at de virkelig mener det. 

Det gjør ingenting at smittevernsregler rammes inn på denne måten.

De er jo nesten blitt en del av familien sånn etterhvert.

Inngår i familie albumet.

Grei beskjed. 

Her er ikke noe Paradis for Latte-elskere…

Bare sånn at du vet det..

Dette er slett ikke bløff!

Det smakte himmelsk…. 

Dette var jeg faktisk innom i mitt innlegg i formiddag.

“Enhver ende er en begynnelse…”.

En repost i rim fra 2018.

Du kan lese den om du klikker HER

Det har ikke denne karen skjønt enda.

Men det kan bli for mange ender…

På en gang liksom…

Apropo “Høner&Haner”….

Fikk du med deg innlegget fra Aalan Gård ?

Hvis ikke så finner du det om klikker HER

Gamle hus er en fryd for gamle, små gubber som meg.

Man føler seg plutselig “på høyde med taket”.

Men det jo å gå litt vel langt å dekke på i takhøyde.

Men ta det med ro…

Du får kaffen din i normal serveringshøyde også.

Her dukket det opp et lite varsko at det går mot skolestart.

Det vil være en ny begynnelse for veldig mange.

Og masse nye muligheter…

Vi får håpe at det blir mobbefrie opplevelser for alle.

Både i skolemiljø og i samfunnet ellers.

Alle er like mye verd.

Og sykt fine !

Og alle har vi kanskje en bod, et loft, en kjeller, en garasje…

“Full av dritt”.

Eller ?

En ting er i alle fall sikkert…

Svinger du innom Stamsund og passerer dette skiltet…

Så stopp for all del.

Her får du bare gode opplevelser.

Nemlig !

Du finner Vikan Keramikk på facebook også, bare klikk HER.

Lykke til.

Magic Ice, rett og slett…..

Dersom du rusler rundt på kaiområdene i Svolvær,

så kan du se dette malt på asfalten.

“Magic Ice”

Følger du “skrittene” i asfalten, så kommer du til dette bygget.

Det var en gang et stort fryselager.

Det er det forsåvidt ennå.

Men innholdet er noe helt annet.

Du kommer neppe til å angre på å ta turen innom.

Men for sikkerhets skyld, så ta på deg sånne jakker….

Så angrer du ikke!

For det er skikkelig kaldt der.

Du blir fasinert fra første sekund.

Både skulpturer og lyssetting er fantastisk.

Det er kanskje lettere å få et inntrykk på film.

Klikk over og rull film….

Her er store skulpturer….

…og masse små detaljer som man må bruke tid på å oppdage.

Selvsagt er det anledning til “kalde drikker”.

Du får også alkoholfrie drikker.

Men de fryser fort her inne….

Jeg lagde en liten video av bar området også.

Klikk over å se, om du har lyst.

Det er til og med laget en liten sklie der inne.

Neppe med samme formål som i en lekepark.

Men den kan brukes…

Vi takker for oss.

Drinken på billetten glemte vi i farta.

For de som har lurt på profilbildet mitt på Facebook.

Her var svaret.

Nemlig.

Lykke til videre.

#magicice #svolvær #attraksjon #severdighet #visitlofoten #visitnordnorge #icesculpture 

Gamle gubben som strikkeblogger…

Se bare her…!

Sikkert minst like pålitelig som YR !

Da må man bare ta sjansen…

For et fargesprakende syn !

Og det er bare begynnelsen!

Man får jo lyst til å omfavne hele reolen…

Det går visst ikke bare i  pinner og garn… 

Egne krus også.

Du verden,,, så bra!

Det er vel juks og kjøpe ferdig…

Og skryte på seg timer med klirrende pinner.

Eller hva ?

Neida, jeg skal ikke slenge ut flere “løse tråder”.

Jeg har ikke begynt å strikke.

Ikke ennå i alle fall.

Men denne butikken på Leknes fascinerte meg !

Ta en titt på faceboksida deres… klikk HER

Dette tror jeg faktisk på.

Jeg har sett strikkere som reker opp flere timers arbeid.

Til og med uten å hyle i harme !

Men du allmektige for et mangfold i nøster.

Dette er bare bittelitt av vegger og kriker og kroker…

Så smekkfulle at Regnbuen ville rødmet av ærefrykt…

Ja hva skal man si… ?

Men det skal vel være litt galskap i enhver hobby.

Det er i alle fall få hobbyer hvor det er rett med både vrangt og rett.

Her blir man ikke trådlaus.

Det er i alle fall sikkert.

Gode råd får du også.

Det observerte jeg på den lille stunden jeg var innom.

Og slett ikke bare om strikking.

Men om et imponerende mangfold i Skaperglede. 

Det må bare være en fryd og en glede å være innom.

For de som lever og ånder for skaperglede av denne type.

Ja for meg også!

Som kun har prøvd meg på noen få masker i sin tid.

Jeg blir aldri noen strikkedronning.

Ikke konge heller for den del.

Og neppe noen topp blogger innen strikking.

Men jeg vet at strikking skaper fellesskap.

Det gjør faktisk blogging også. 

I alle fall for noen av oss.

Som fryder oss når vi en eller annen gang smetter innom Topp 100.

Eller ser andre der som vi “kjenner”.

Selv om jeg ikke blir noen stor strikker…

…så skaper Grete glede.

Jeg fryder meg når jeg ser sånne butikker som står på egne bein. 

Om du elsker sånt håndarbeid, er jeg sikker på du ville gledet deg også.

Og kanskje endt opp med en pose eller to fulle….

Av Skaperglede!

Takk for meg.

#greteshandarbeid #strikking #handarbeid #hobby #skaperverk #skaperglede