“Sjung om studentens lyckliga dar”… mens bloggen slukkes….

Det kan nok diskuteres – grad av lykke.

Altså studentlivet, i kjøkkenkroken og fremfor min Mac.

Men det er artig OG krevende!

Jeg har dessuten googlet at risikoen for varig skade er minimal!

Heldige meg som har en kjæreste som godtar denne posituren!

Og støtter opp på alle måter.

Det nærmer seg Gullbryllup for oss, faktisk.

Nå er jeg litt usikker på om hun ønsket seg en student i gullbryllups gave.

Kanskje en sang på kjøpet, blir den berømte “prikken over I-en “!

Nå er denne sangen fra 1852, så da må jeg vel ligge godt an, eller hva?

Nå prøver jeg å begrense rotet så mye som mulig.

Men litt greier blir det jo.

Og litt vel styr om jeg måtte rydde bort alt etter hver økt.

Nå har jeg bestemt meg for å legge bloggen på hylla!

Jeg har “lagt bort mannskoret”, les HER.

*********

Jeg blir ikke å slette bloggen.

Men legge den mentalt bort, på ubestemt tid!

Det blir for dumt å gå med dårlig samvittighet for at den forsømmes.

Kanskje det spretter frem et og annet innlegg.

I alle fall på Fjesboka og Instagram.  

Men sånn blir det – i Prioritetens navn.

Tusen takk til alle trofaste følgere. 

Du fargerike flotte tid…

Du fargerike flotte tid.
Fantastisk alt du har å gi.
Farger alt med kunstner hånd.
Forærer rikt av gavmild ånd.
Høsten æres, kort og vakker.
Nå lurer straks en iskald rakker!

Lønnebladene svikter aldri.

Jaggu blir potetavlinga brukbar. 

Grusveien vår – går den mot en ny vår?

Selv poteta, varsler at det snart er jul!

 

 

 

 

 

De graver og graver med skuffer og spader….

De graver og graver, med skuffer og spader.

Men det er et godt tegn.

Da er det noe som skjer, og noe som skal bli bedre!

Det interessante var at mye skjer på samme tid, men på helt forskjellige steder!

Men det kan jo hende det er fordi noe HAR skjedd.

Det hender det springer lekk, eller går tett. I ledninger og rør.

Det er ikke like moro når det skjer.

Vi setter mest pris på elendigheta når den forsvinner ned i toalettet.

Ikke om den finner på å ta turen tilbake.

Her skal det bygges hos hjørnesteinsbedrifta i bygda. Nexans.

Det ser litt puslete ut på dette bildet!.

Men det blir det slett ikke.

Her er de kommet i støpingen.

På fjellformasjonen ser det ut som å være på samme sted som over.

Men det er det ikke.

Her skal nybygget til Hepro se dagens lys,

Det blir spennende.

Velferdsteknologi er jo i vinden som bare det.

Graving i nærmiljøet til teknisk etat!.

Da må man vel ha kontroll, ikke sant!

Om det er noe som har gått tett eller lekk der inne…

Ja det vet i alle fall ikke jeg. 

Men stor aktivitet var det.

Vi er jo bare vant til at den gata stenges når det er større arrangementer.

Som Rognandagene.

Jaggu satte de ikke i gang på den gamle gang og sykkelstien.

Langs “Nygata”, som jeg  så dagens lys for evigheter siden.

Nå er det Jernbanegata.

Men det er ikke tvil om at den gang og sykkelstien krevde kontroll på kroppens elementer.

Enten man gikk eller syklet! 

Men nå blir det bra.

Både for gående og bilende.

Mens jeg begynte på dette, for mange dager siden.

Da begynte maskiner utenfor døra mi…..

Du verden, lekker det ut informasjon fra nettet mitt…

Hmmmm..

Spennende!

God helg!

 

Fra vinduet,,,

Når utsikten er sånn…

Da er det greit å stå i vinduet…

Hurtigruta varsler høylytt sin ankomst…

Mens sola begynner ferden mot kveld..

Den rødmer kledelig på sin ferd…

Før den forsvinner.
Takk for den stunden du var her. 

Godt valg…

 

Da var dagen her.
Valgdagen.

Værgudene har ikke helt bestemt seg.

Det veksler mellom sol og regn.

Men Storfloget er alltid å stole på. 

Men idag er det vi som skal ta valget.
Uten bistand av værguder.

Valgene er mange.
Men de er viktige.

Viktige for demokratiets styrke.

Din stemme er viktig.

Det er ikke bare en «Borgerplikt»

Men kanskje aller mest en rettighet.


Godt valg!

 

 

 

Jeg vant, jeg vant…. :D

Javisst vant jeg !

Vår alles kreative Frodith finner alltid på noe for å engasjere oss “småbloggere”.

Denne gangen var det gjetting om gjenbruk.

Det kan du lese om HER.

Normalt er konkurransene sånn at jeg selv må delta aktivt.

Da kan det ende med forferdelse, som på bildet over.

Resten av den historien kan du lese HER.

Jeg lurte litt når jeg fant denne i postkassa mi…

Men aha følelsen dukket fort opp.

På baksiden av konvolutten, var det ingen tvil.

Budskapet kunne i alle fall ikke vært bedre.

Både på sokkene, og på konvolutten….

For that’s just what we are…

Better together.

Takk skal du ha Frodith!

 

På trammen til Tyttebærpiken…

Naturen svikter aldri.

Tyttebæra kommer hver høst.

«Tyttebærpiken» svikter heller ikke!

Hva som skjedde i fjor, kan du lese —->

HER

Skrevet på rim til og med

Også i år ble det en tur på trammen til Tyttebærpiken!

Der sto bøttene klare med de reneste og vakreste bæra i verden.

Kanskje med et snev av latskapens samvittighet….

….men ikke verre enn at jeg grep hvert enda spann.

Bærene ble overført til medbrakt kasse i bagasjerommet på bilen.

Uten å få den helt overbevisende følelsen av sjølplukk. 

Selvtilfredsheten vokste en smule etter pakking og frysing.

Men det kommer en dag, da det hentes opp noen poser.

Og madammen mikser og trikser frem en sukkerfri bæropplevelse som er unik.

Jeg får lov til å hjelpe til.

Og vi rører og fyller på glass som finner veien til fryseren.

DA føler vi at egeninnsatsen er på topp!

Da er hver morgen berget for denne karen!

TUSEN TAKK!