På langtur – første etappe er Hell

 

Så var vi i farta. På tur sørover til Oslo i første omgang. Sommeren fulgte oss hele tida, helt til Hell – hvor vi tok kveld. 60 mil er jo ikke så verst etappe, vel.

Allerede på tur ned fra Saltfjellet møter man tegn på “mere biler og mere vei”.

Skal veien bli bedre, så må det jo bare til. Selv om det medfører stopp. Men som første bil i den voksende køen.

Da skader det ikke med litt action mens man venter.

Omkjøringer blir det også en del av, “elle melle…”

Det ble nok kaffestopp i Mosjøen, og en bit medbrakt mat.

Vi spiste middag på Snåsa Kroa, men Snåsamannen fikk vi ikke øye på. Derimot fikk denne tydeligvis øye på oss 😀

Vi tok en liten stopp i Steinkjer også, og fikk en hyggelig prat med Gulljenta vår og kjæresten. Der begynte skyene og bli en smule truende.

Men nå har vi “landet” for natten, altså vi kom IKKE med fly, selv om Værnes Airport er rett ved.

At det var dårlig med rom på hotellet, betyr ikke at rommet var dårlig – snarere tvert i mot.

Soverom og bad i første etasje, og der ble vi ønsket velkommen.

I andre etasje fant man dette..

Terrasse var det også.

Vi kom oss akkurat på rommet til å si Godnatt til sola.

Jeg må bare legge til en liten trudelutt, siden vi skal kjøre E6 en del av morgendagen også. Klikk HER 

Nå kjører jo denne karen fra sør mot nord, så kan hende vi møtte han på veien 😀 

#utpåturaldri sur #kjøree6 “e6 #scandichell #veiarbeid #valgetskval 

Bare en tørrpinne

Rett opp nakken og slå ut med armen.

No’ lætna han litt og peisa på varmen.

Men næsa ble lang, også denne gang.

Men jaggu vi prøvde med sjarmen.

Skjælven i kneann når skyggen è først.

Når noen vil være den første og størst.

Når nye røtter, omkransa føtter.

Trængs ikke tanken en gang på en trøst.

På rekke og rad, i sorg og glede.

Vi vandrer forbi, men var vi tilstede?

Forskjellig og like, fattig og rike.

Når rota dør, kan ingen den frede.

Man er kanskje lik denne “Gubben i Kvisten”.

Som gjerne blir med på å leke “Sisten”.

Med stavrende føtter, og halen som støtter.

Glemmer at livet også har “fristen”. 

Jeg ser i mot sky, mot sola med smil.

Nå er det jo ikke den minste tvil. 

Skrotten er gammel, med rammel og skrammel.

Strammer seg opp, med et forsøk på stil.

 

#nårdetskranter #løfter #væretilstede #gubber #kvister #tørrpinne

Tusen takk for oss

Sangen den lengter, gleder og klemmer.

Søker seg inn med sine stemmer.

Lengter mot deg, din sjel og ditt sinn.

Åpne ditt hjerte, slipp sangene inn.

Vertskapet takkes med ære og heder.

Kunne vi vært noen bedre steder?

En salig blanding fra Saltdal til Kapp.

Vi rakk ikke Snipp’en og slett ikke Snapp. 

 

Her synger vi for et utrolig takknemlig publikum på Vestvågøy Sykehjem. Vi ble mektig imponert over mobiliseringa med å fylle salen med beboere 😀

Gjengen fra Toten har Prøysen i foten.

Men jaggu i stev og  værvarsel me’!

De viste for oss, at innerst i roten, 

er sang gleden felles, uansett sted.

Det var en utrolig herlig opplevelse å synge i Borge Kirke. Både som konsertlokale, med det flotte vertksapet og ikke minst et publikum som dere skal være stolte av.

Vertskorets blanding, er salig bevisst.

Der fins ikke snev av det minste av trist. 

Her synges og spilles med gledens bravour.

Slett ikke rart at vi tok denne tur.

Her manglet ikke det minste grann.

Et vakkert flygel med himmelsk klang.

Inspirasjon til å sprelle med kroppen.

Men husk for all del å dekke til snoppen.

Om vi tar av, og letter mot taket.

I Lofoten er bare båtene svaret. 

For å få den rette inspirasjon til kveldens festligheter så måtte vi “Ut Mot Havet”, så turen gikk til Eggum. Mot havgap og fjell..

Vi møttes alle med vakre bord.

Vi møttes alle med vakre ord.

Takk til dere, ennå en gang!

Som samlet oss alle til denne sang 😀 

Hjertelig hilsen Saltdal Mannskor.

 

#kappblandedekor “saligblanding #saltdalmannskor #sanghelelivet #lofoten #borgekirke #vinkingemuseet #korsang #saltdalkommune #toten

Sang hele livet :)

Nå legger Saltdal Mannskor ut på tur.

Vakre Lofoten venter på denne gjengen, regner vi med i alle fall.

Vi har i alle fall trimmet i 17. mai tog, og spist oss opp på øvelser.

Selvfølgelig har vi sunget også – for vi har da med oss et repertoar, åff kårse.

Vi skal synge både på Sykehjem og i Borge Kirke.

Vi tar ikke med oss fanen vår, men den beskriver litt av bygda i bor i. “Saltdals sangtradisjoner bevares i toner”.

Når vi kommer hjem fra Lofoten, så bærer det nesten rett til konsert for å ære bygdas 150 år med solide sangtradisjoner.

 

Her snakker vi om “Sang hele livet” – og vel så det 😀 

 

#sanghelelivet “saltdalmannskor #saligblanding #kappblandedekor “borgekirke #vårkonsert “bodønu #saltenposten #albinussenreiser #leknes #lofoten 

Bos taurus

Jada, i følge Wikipedia, så er dette en “Bos Taurus” – eller “Storfe” på litt mer forståelig norsk.

Den ser jo ganske så snill ut. Men det kan jo hende det er for at vi sitter “og speiler oss” i dens mektige bilde.

Du har vel skjønt allerede at vi er på tur på Restaurant, og det i vakre Steinkjer. Men her er det ikke bare å dure rett inn og finne bord. Her er det på kav trøndersk.

Ingen tvil om at de satser på at du aldri skal glemme navnet på stedet. Det må da være det man kaller for “Merkevarebygging”.

Her er gjengen – i tre generasjoner. Fotografen har vett til å holde seg bak kamera.

Det var en skikkelig deilig vårdag, varmt og godt.

Litt væskepåfyll var nødvendig, og da er ikke vann å forakte heller.

Vårt kjære Oldebarn gikk litt i tenkeboksen i påvente av maten.

Men han “slo opp øyann” da den kom…. Og mat fikk vi alle….

Min kjære kone..

Vårt eldste barnebarn og kjæresten..

Og selvfølgelig jeg også. Legg merke til “merkevarebygginga på hvert fat”.

Ta en tur innom Facebook siden til dette stedet om du vil, det er bare å klikke HER. Maten var nydelig og vi stortrivdes. NB innlegget er ikke sponset på noen måte. 

 

#oxsteakhouse #steinkjer #utpåturaldrisur #matmåmanha #restaurant #storfekjøtt #steakhouse 

Det er bare så utrolig moro…

Det er mulig det er vanskelig å forstå at ei kai kan gi sterke følelser i en gammel skrott. Men sånn er det bare…

Og særlig når den er smekkfull av av sjøfiberkabel til den store verden. Vi kalte prosjektet i sin tid “Veien mot verden”.

Og “veien” går i hovedsak under bakken i et høyteknologisk transportsystem, fra fabrikken som ligger 4 km unna kaia. Det er bare de siste metrene som går over bakken, som her.

Og det kom båter, både vinter og sommer.

Når prosjektene begynte å bli så store som over 6000 km, ble det trangt om plassen. Her er det ikke bare snakk om “en lang kabel”, men et kabelsystem hvor det skal integreres høyteknologisk forsterkerteknologi.

Ja, hva gjør man da ? Jo, man begynner å grave…

….og sprenge…. Dessverre så har vi det så godt i dette landet, at Industri og verdiskapning har på det nærmeste blitt “fy ord”.

Heldigvis så stiller Saltdal Kommune opp og skaffer rammebetingelser. Penger!

Som skaffer entreprenør… 

… med utstyr og kompetanse…

Nå er pælinga i full gang. Med de vekter kaia skal tåle, så må fundamenteringa være bunnsolid.

Ikke minst landfestene…

Nexans står solid forankret i Saltdal sin grunn. Lykke til mot stadig nye utfordringer.

#nexansnorway #nexans #saltdalkommune #industrikai #nordlandfylkeskommune #bodønu #saltenposten # innovasjonnorge #nho #veienmotverden #fiberoptiskkabel #fiberoptikk

Ut på tur – hjem og snur….

Nå har bestemt oss for å farte rundt denne våren og sommeren. Og vi er i gang.. Første turen er unnagjort allerede.

 

Ingen problemer med plass i bilen, og en stropp her og der er neppe av veien.

Første stoppen var på Polarcirkelen, men der var det ikke åpnet for sommeren. Og kanskje ikke så rart siden vinteren ennå hang igjen der.

På tur ned av Saltfjellet fant vi et sted med åpent toalett. Jeg nøyde meg med å hilse på denne karen.

Like bortenfor var det etablert et av flere Anleggskontorer på strekningen.

Det bygges veier nedover Helgeland så det står etter. Vi havnet jo nesten i Sandnessjøen før vi kom oss til Mosjøen.

Der tok vi bare en kopp kaffe ute, før vi fortsatte til Harran for matstopp.

Om det var denne karen vi spiste, vites ikke – men vi ble da mette. Men det mangler mye på kunnskap om matallergier, som lactose på spisesteder. 

Sommeren møtte vi også på turen,,,,

Vi hadde et par flotte dager sammen med vårt eldste barnebarn og vårt eneste oldebarn. Det skal jeg skrive mer om en annen gang…

Konfirmasjonen i vakre Buvik kirke var bare herlig. Ikke minst så bidro presten til det 🙂

Det manglet verken på mat eller kaker. Jeg er ganske sikker på at konfirmanten var fornøyd. Til helga står neste tur for døra.

Om enn en helt annen variant, men spennende den også. Måtte vi bare få et snev av sommer da også……

 

#konfirmasjon #buvikakirke #steinkjer #helgeland #harrankro #saligblanding #saltdalmannskor #borgekirke #utpåturaldrisur #sanghelelivet 

Når bloggere møtes…

Jeg begynte å blogge i 2015 en gang. Aldri tenkte jeg vel tanken på å møte andre bloggere. Særlig når noen i sin tid fant på å legge Hovedstaden i utkanten av Norge. Men nå skjer det noe…..

 

 

Han står der allerede å venter midt på plassen fremfor Oslo Sentralbanestasjon. For det er akkurat HER vi skal møtes.

Det er ikke sagt noe om vi skal møtes fremfor eller bak Tiger’n. Men jeg antar jeg holder meg litt bak Han. Det er jo ikke godt å vite om det blir flere menn der enn Han og jeg. Ta en titt innom de som står bak treffet – klikk på Karidansen og Frodith

Intensjonen med min blogg, var å dele “tanker og ord”, enten som rim eller litt tekst satt sammen med bilder. Og ikke minst å profilere kultur og næringsliv i bygda.

Da er det bare å kjøre 120 mil – Gleder meg,,, men må skynde meg å legge til at vår tur var planlagt lenge før blogg treffet 😀 

NB Ingen av mine blogginnlegg er sponset på noen som helst måte

Ord er som frø, vil de blomstre eller dø?

Dette diktet er ikke nytt, men noe omskrevet og satt sammen med nye bilder. 

 

Ord er som gaver som skaper og gir.

Ord er som hender som klemmer og svir.

Ordet kan være som klave og bånd. 

Ordet kan skapes i vennskapets ånd.

Ordene flyter så lett og så fritt.

Det finnes ord som du aldri fikk gitt.

Ord som i tankene bare ble tenkt.

Ord som for alltid i hjertet er gjemt.

Ordene lever med nådeløs makt.

Det burde gjøre oss alle på vakt.

La ikke ordet ditt skape smerte.

La det gi liv til minner i hjerte.

Når ordet er gitt, vil noen det få.

Da er det for sent, til ordet ditt nå.

Lokket det frem litt smil og glede?

Eller det vonde og til og med vrede?

Kunne man slette og kunne man angre.

Det er jo så lett at ord blir for mange.

Lar seg av stresset farge og fange.

Vente på mer enn man kan forlange.

Kanskje skal ordet få tenke og hvile?

Kanskje skal ordet få slippe å tvile?

Kanskje skal ordene spares og gjemmes?

Da vil vel ingen bli såret og gremmes?

Så fattig og tomt som alt ville bli.

Om ingen av ord ville få eller gi.

Ord er som frø i hjerte og sinn.

De spirer jo kun om de slipper inn.

 

#ord #words #shareandenjoy #dikt #poetry #ordetsmakt 

Det finnes bare en – Frodith

Overskrifta var jo egentlig veldig grei. Men hva skal man skrive etter den?

“,,og enda godt er det…”?

“,,,takk og pris,,,”? 

Det blir jo helt feil. Men det er jaggu ikke så lett å stokke ordene rett når man skal beskrive denne jen😀 Du kan jo klikke deg inn til henne og gjøre deg opp en mening selv – det er bare å klikke HER

Ja da fant du vel ut at hun har bursdag i dag 😀 Hun glemmer aldri en bursdag til sine bloggvenner, så da begynner du kanskje å skjønne hva jeg snakker om.

For ikke å snakke om hennes eventyrlige evne til å få folk til å gjøre det utroligste. Og premier vanker det også 😀

Bare ta en titt HER og ikke minst HER for å se litt av det hun har fått denne gamle kallen med på.

Gratulerer hjerteligst med dagen Frodith – og tusen takk for at du er den du er 😀 

 

#frodith #bursdag