Digitalt utenforskap…

Verden har endret seg dramatisk for de aller fleste.

Ikke minst for oss som vokste opp lenge før begrepet “digitalt” fantes.

Det er kanskje verre for unge å fatte hvordan det var…

… enn for oss gamlinger å fatte alt som finnes av digitale muligheter i dag.

Jeg har deltatt på en rekke Webinarer om tema innen dette området.

Nå har jeg tillatt meg å stjele noen bilder av foiler.

Jeg tar sjansen på at jeg ikke blir straffeforfulgt for det.

Foilene er fra webinar i regi av Norwegian Smart Care Cluster (Digitalt Utenforskap),

og Helsedirektoratet (Leve Hele Livet, veien videre.).

Her følger linker til nettsidene deres – 

(på nettsidene finner du linker til de foredragene jeg har lånt foiler fra).

NCC, Velferdsteknologi

Helsedirektoratet, Leve hele livet

Det er ingen tvil om at den digitale hverdagen fører til utenforskap for mange.

Heldigvis er det mange “på ballen” for å gjøre noe med det.

Ikke minst Pensjonistforbundet.

Nå øker de innsatsen, og skal skolere opp “Velferdsteknologi Ambassadører”.

Målet er minst en i hver kommune i landet.

Her har jeg meldt meg på.

Besøk gjerne Pensjonistforbundet på Facebook, klikk HER

Hva er Velferdsteknologi, og hva er digitale miljøer ?

Det er kanskje lettere å si hva det ikke er.

Prøv å gå gjennom en dag, uten å være i berøring med digital teknologi.

Ikke sant.. det er umulig. 

Pandemien førte til en eksplosjon i bruk av digitale løsninger.

På kommunikasjon og på digitale plattformer.

Det har økt det digitale utenforskapet betraktelig.

I tillegg vil antall eldre, og ikke minst – demente, øke formidabelt de neste tiårene.

Kvalitetsreformen for eldre, “Leve Hele Livet” kom i 2018.

Men enda henge mange kommuner etter.

Min kommune, Saltdal – vedtok sin strategiplan for Leve Hele Livet i vår.

I tillegg har Eldrerådet fått plass i styringsgruppa for Velferdsteknologi.

Men vi har mye å ta fatt i, veldig mye.

Dette er bare noen setninger… 

Det vil bli en betydelig økt fokus på dette etter sommerferien.

Frivilligheten i dette er viktig.

Men mye står og faller med motivasjon, informasjon og opplæring.

Det offentlige vil ha enorme utfordringer med å skaffe helsepersonell i årene fremover. 

“De varme hender” må aldri bli borte.

Men det finnes mye varm teknologi.

Teknologi som skaper nærhet, og ikke avstand.

Mulighetene er store.

For alle som kan og vet og får hjelp til det.

Akkurat nå har regjerningen pressekonferanse.

“Koronasertifikat og Smitteapp”.

Den digitale hverdagen fortsetter, og vil fortsette.

Vi har en jobb å gjøre for å tette hullet utenforskap skaper.

Blir du med ?

#pensjonistforbundet #helsedirektoratet #digitalisering #ncc #norwegiansmartcarecluster #velferdsteknologi #levehelelive3et

Brennende Kjærlighet med lokal fokus….

På torsdag hadde vi en nødvendighets tur til Bodø.

Helsemessig sådan.

Vi hadde faktisk med oss niste.

Noe vi har brukt på sånne turer nå under pandemien.

Les bare HER om du vil.

Da vi var i Pysetegruppa.

Men nå er vi begge fullvaksinert, og lysten på noe annet vant frem.

Første gangen vi var innom der.

På Bondi i Glasshuset.

Et flott sted med fokus på lokale matvarer.

Jeg falt pladask for “Brennende Kjærlighet”.

Kanskje en variasjon av bakt potet, men med mos.

Madammen må ha laktosefritt.

Men det var ikke noe problem å finne alternativt på.

Hun valgte en kyllingrett som hun var veldig fornøyd med.

Den brennende kjærligheten smakte fortreffelig.

Det blir nok flere turer dit..

Da sikkert med en variasjon i smaken.

Det føltes helt herlig å spise ute igjen.

Bare DET var en opplevelse.

 

#bondi #glasshuset #matopplevelse #nytelse

Frokosten min…

Oppdaget plutselig at en av mine bloggvenner hadde kommet med en utfordring.

“Hvordan er frokosten din ?”

Den holdt på å gå meg hus forbi.

Ta gjerne turen innom henne, klikk på linken UTIFRILUFT.

En blogger som har naturen i sitt hjerte.

Og som representerer oss hobbybloggere på en flott måte.

Her er min fantastiske frokost.

To skiver med hjembakt brød og hjemmelaget tyttebær syltetøy på.

Det er enkelt og det er godt og det er hver dag.

Med unntak av spesielle anledninger da.

Dessuten er det min kjære sitt brød og hennes mixing av sukkerfritt syltetøy.

“Love is in the taste”

Kaffekoppen har sine minner den også.

Fra den tiden vi visst hvor banken var.

Bygningen altså…

Der det satt levende mennesker du kunne snakke med. 

Men det varte ikke evig…

Det er neppe sikkert at min frokost gjør heller.

Det er ikke sikkert bloggen min gjør heller.

Det er mange meninger om Bloggere.

Vi settes i en bås, hele hurven – i samme bås.

Men de aller fleste tar feil..

Det blir omtrent som på bildet over.. “en rett og to vrang”.

En av mine først bloggvenner har satt flotte ord på det.

Det kan du lese om du klikker på linken FRODITH.

Men enn så lenge så koser jeg meg med bloggen.

Tusen takk til alle som tar seg tid til å se innom.

Det er faktisk utrolig koselig <3 

Innlegget mitt i går om “Smaken og baken” spratt meg opp på Blogg Norge sin topp liste.

Det er artig, av og til.

Men endrer ikke på min blogg filosofi.

Lokalt engasjement er gull verdt.

Særlig når det er positivt.

Fikk du ikke lest det innlegget, så finner du det HER.

Ha en vakker søndag, der DU er.

Smaken er som baken…

“Smaken er som baken, og kan ikke diskuteres”, sies det.

Nå er ikke jeg helt sikker på hva smak og bak har til felles.

Eller det er kanskje det de ikke har… “noe til felles”?

Selv det kan vel diskuteres.

Om det skulle ha noen mening.

Smak og behag er forskjellig.

Det er et faktum.

Det kan alle være enige om.

Det er verre å være enige om konsekvensen av det.

“At min smak og din smak er like riktig”.

Selv om vi holder baken totalt utenfor.

Vi er alle stolte over vårt vakre hotell.

Slik som det speiler seg her, ut mot fjorden.

Det har hatt sine opp-  og nedturer siden det ble bygget.

Pandemien satte krokfot for hele hotell- og reiselivsbransjen.

Da satte eierne av hotellet i gang en storstilt oppussing innvendig.

Inkludert en omlegging av driften.

Jeg har selv svingt malerkosten i det siste, les gjerne HER.

Nå er hotellet i gang med en total ansiktsløftning utvendig.

Det går ikke like upåaktet hen som maleaktiviteten på vårt hus.

Forståelig nok.

Nå er det like før de setter i gang på sjøsiden.

Sånn blir det.

Fremsiden, med inngangspartiet, er nærmest ferdig.

Jeg skal ikke ramse opp adjektiver brukt på Facebook om dette.

Men det er mangfoldig.

Og bekrefter påstanden, om at smaken er forskjellig.

Uavhengig av innblanding av baken.

Men det er flere som svinger malerkosten rundt i vårt sentrum.

Det er en kjent kunstner på gang, engasjert av Blåfrosten.

Ståle Gerhardsen fra Trondheim.

Han har produsert denne karen.

En som virkelig “har ramlet på baken… av kjærlighet.”

Dette kan du lese mer og bedre om, hvis du klikker HER. 

Kanskje vi skulle ta lærdom av det ?

At ulikheter ikke er et problem men en gave vi skal ta vare på. 

Selv om vi ikke trenger å ramle på baken av begeistring av andres meninger….

Så kan vi akseptere de og sette pris på de.

#blafrosten

En liten tur innom kirkegården…

En liten tur innom kirkegården, resulterer som regel i et bilde eller to…

Heggen er i vakker blomst.

Jeg skal ikke kommentere duften.

Vi hadde en diger hegg i hagen.

Men den måtte bøte med livet for noen år siden.

Men det kommer nye skudd fra rota.

Må nok ta et tak der om ikke lenge.

Denne vakre urna er kommet på plass ved inngangen til kirkegården.

Vi har en kirkegård vi kan være stolte av.

Vår lille flyplass ligger tett opp mot kirkegården.

Denne helga var det aktivitet med fallskjermhopping.

Jeg syns det er moro, og ikke sjenerende.

Kanskje det er delte meninger om det.

Men jeg håper vi klarer å bevare dette området.

 

Ha en nydelig fredag alle sammen.

Langflat på tak…

Hva er best av 10 gubber i hånda enn 1 på taket…?

Ja si det, forteller historien ikke noe om.

Når kåken var malt, ble det plutselig klart.

Nesten fullstendig komplett åpenbart.

Taket og trappa du ser mitt i mot.

De var nesten fastgrodd på egen rot.

Det er bare sånn når man begynner et sted.

Da blir det bråstopp på fritid og fred !

Se bare sjøl om du tviler mitt ord. 

Da er det bare å mote seg opp.

Klatre i stige til høyeste topp.

Ligge langflat å åle på magen.

Med hammer og brekkjern, ja også med sagen. 

Her går det unna med fryd og gammen.

Nede på gresset står selvsagt madammen.

Hun mener bestemt at hun passer på meg.

Men egentlig står hun og knipser i vei.

Men det må innrømmes at det var jeg.

Som sa sånn forsiktig: “Ta bilde av meg”.

Sitte på taket og  sjølfokusere.

Vifte med drillen og nærmest posere !

Trenger jeg virkelig si noe mere …?

Jeg må bare innrømme at det dukker opp minner der oppe på taket.

Taket er over uteplassen til min kjære mamma og pappa.

Her var det liv og røre hver sommer..

Fullt hus og stormende jubel.

Trappa som min pappa har laget, har tålt noen skritt.

Men det er intet som varer evig.

De skrittene er borte.

Nå er også trappa borte.

Ny trapp klar for nye skritt.

Men jernristene min far har smidd og sveiset, holder ennå.

Hvem vil sette sine spor her i fremtiden… ?

Med kost og energi….

Det må bare innrømmes at energien ikke har vært helt på topp de siste par årene.

Husmaling har vært et tema i samme perioden.

En god nabo tilbød seg å ta det øverste i Møn veggene.

Da løsnet det og formkurven steg i takt med sommertemperaturen.

Tusen takk til nabo for solid bistand.

Litt skraping og grunning ble det.

Men på langt nær så mye som det ser ut til på dette bildet.

Ellers får bildene tale for seg selv. 

Østveggen.

Detaljer mot sør.

Mot sør og vest.

Mot vest og nord.

Nærmeste del er generasjonsboligen.

Når malinga var unnagjort, dukket andre behov opp.

Men det er en annen historie….

Når livet er herlig….

Nå er det godstemning i sentrum.

Helt nye blomsterkasser og benker er på plass.

Da kan sentrum gjerne speile seg i vinduer.

Det ble utrolig bra.

Dette bildet er har jeg lånt fra siden til “Rognan Sentrum”.

Fjorden ligger stille.

Bare måkene er i bevegelse.

Sommermåneden begynner på sitt beste.

Det ble grønt på rekordfart.

Den takknemlige stemora er en velsignelse.

I all sin prakt.

Hva mer kan man forlange. 

Nå er “Lillan” klar…

Det skjer ting rundt jernbanestasjonen på vårt lille sted.

Det ser ut til at det bygges opp til en base for vedlikehold på Nordlandsbanen.

Intet er bedre enn det.

Det er neppe NordNorgebanen det er snakk om.

Det skrev jeg mye om i innlegget du kan lese HER.

Selv tungtransporter som dette, kommer langs veien.

Men nå finnes det neppe så mange spesialmaskiner.

Selve stasjonsbygningen blir liten i bakgrunnen.

Mon tro om den er svensk ?

Det er jo svenske tog som går på norske skinner.

På Nordlandsbanen i alle fall.

Men såvidt jeg vet, så er Banedrift enda norsk.

Jeg la bare merke til navnet på doningen.

“Lillan”.

Som faktisk var klengenavnet til mitt kjære søskenbarn i Sverige.

Men det er faktisk mer interessant hvordan de skal få denne over på skinnegangen. 

Mye aktivitet på gang i området.

Jeg bare antar at det er “pukking” av som skal i gang.

Så får vi se hva som skjer etter hvert.

Aktivitet er alltid av det gode.

Uansett. 

 

Å være to, på godt og vondt….

I en liten pause i malinga…

Da ble dette til.

Når sjura har reir sitter kråka og lura.

Men sjura er ikke nådig med sånne griske beskuere.

Det kan bli livlig i nabolaget når det er to som slett ikke går overens.

Men det roer seg etter hvert.

Høyt henger de, men forhåpentligvis ikke sure.

Det er ikke bare sjura&kråka som flakser sammen i lufta.

Disse to, og flere til, kom dalende i pinsehelga.

Jeg aner ikke om de hadde en flørt i lufta.

Men de holdt tett følge på vei ned fra himmelen blå. 

Sei&Klippfisk.

To sorter vi fikk leveranse av.

Jeg betviler sterkt at de har hatt noe samkvem gjennom livet.

Annet enn å svømme i samme hav.

Nå er de igjen adskilt.

I hver sin vakuum pakning, men i samme fryser.

 

Heldigvis så er vi to – som sammen skal nyte de.

Hver for seg, når dagen kommer.

Ha en vakker søndag.