Trangt om saligheta

Lofoten er vakker, og det er det mange som vet og vil vite. Derfor er det trangt om saligheta. Helst skulle man hatt et par sett til med øyne både forrann og bak. 

En forutsetning for å nyte dager der, er tålmodighet. På de trangeste steder er det lysregulering, og takk for det. Det er nok av andre steder, der det er rimelig intim trafikk, mellom biler, sykler og gående. 

På de aller fleste steder, er det anlagt parkeringsplasser for å unngå trafikk inn i mellom hus og fastboende.

Det skal bo folk i husann, og det gjør det de aller fleste steder. Turistsesongen må føles noe spesiell for de.

Men hva hadde Lofoten vært uten turister? Og uten fisk, for den del. Da kan det være greit å bruke sterke symboler i profileringa, sånn som her. Ganske så trangt om saligheta her også, på lasteplanet.

Det er klart at det setter spor etter seg, med så mye folk som passerer gjennom små og trange steder. Dette er ike det verste eksemplet jeg har sett.

Camping foregår overalt, mer eller mindre. Men det hjelper kanskje å skilte der man absolutt ikke vil ha camping.

Lofoten er vakker og attraktiv, DET er det ingen tvil om. Og er du det, så blir du omsvermet!

 

Men man skal være varsom med det vakre, det skal man tenke på.

#lofoten #visitlofoten #uttakleiv #sakrisoy

I midnattsolens land :D

I kjærlighet og takknemlighet for naturens stormakt, samles mange for å nyte midnattsolens prakt. Ja,når været tillater det, slik som denne juli natta. 

Mange bor i telt og boenheter på hjul, men det kommer veldig mange kjørende bare i anledning å få et glimt av sola . 

Her trenges ikke så mye tekst for å fortelle. Bildene taler for seg selv. Jeg tok også en liten videosnutt som du kan se på under …..

 

Klikk på videoen og få deg en tur inn i midnattsola 😀

Mange profesjonelle naturfotografer å se. Da blir mobilkameraet litt puslete. Men det går seg til.

Da takker vi for en herlig opplevelse på Uttakleiv, og anbefaler alle som har mulighet til å ta turen innom der, uansett om det er på natta eller dagtid. 

 

Bilder og tekst /Jan E. Håkonsen/Dedicat

 

#uttakleiv #lofoten #midnattsol #midnightsun #visitlofoten #nordnorge #nordland

Mes skrål og skrik, men ganske unik..

Her skal vi bygge, her skal vi bo.

Her skal vi leve sammen vi to.

Med utelys og med utedass.

Den helt perfekte og flotte plass.

Han som sitter der oppe og glaner.

Gikk jaggu meg glipp av mer enn han aner. 

Vi klorer oss fast mellom vindu og vegg.

Det rusler og går når det bare er egg.

Men den dagen skallet det sprekker.

Da blir det trangt så det holder og rekker.

denne ungen få vinger og fjær.

Den åt som en galning og ble jo så svær!

Men se der oppe i topp-etasjen.

Der er det slett ikke rare plassen.

Med rekkehus som et kollektiv.

Der kan det fort bli et sabla liv.

Når regnet trommer mot blikktak og renner.

Da er jeg spent på hvor vannet ender.

Her er det en som har tatt det med ro.

Han har slett ikke tenkt å bygge seg bo.

Montro hva han tenker og har for planer?

Kanskje: “Din tåsk som står der og glaner”!

Ja ikke vet jeg hvem den tåsken kan være.

Jeg prøvde jo bare å komme den nære!

 

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

#nusfjord #visitlofoten #lofoten #nordland #nordnorge

Lofoten, fjell og blomster og annet..

Lofoten, mektige fjell, markblomstenes paradis – og så mye annet. Her kommer en bitteliten kavalkade.

Her vises den fruktbare nøysomheten… 

Den frodige overbevisninga…

Fargenes sjarme…

Og ikke minst, blåklokkenes skjøre overbevisning (… legg merke til den i Lofotbunaden…)

De berømte gresskledte fjellene, er ikke helt som før enkelte steder.

Men du ser de mest på denne måten.

Fjellene har blitt paradis for mange, men for disse har de vært det i mange år og er det ennå.

 

Takk for titten.

 

#lofoten #visitlofoten #visitnorthnorway #fjellogblomster

Livets seilas…

Livets seilas gjennom storm og stille.

Hvor endte din ferd, hvor var det du ville?

Hvor festet ditt anker og bånd ble tvinnet?

Fant du din fred i hjerte og sinnet?

Livets seilas, så ulikt for alle.

Noen står oppreist og andre vil falle.

Livets seilas, du MÅ kaste loss.

Hvor ferden den ender, vet ingen av oss.

 

Lofoten, der minner strøymar på

Ferge slipper vi ikke unna. Det ble Lofast og Bognes-Lødingen i år også. Men vi kom oss med første mulige ferge. 

Grått men tørt, både her og innover mot fastlandet. Her ligger båtene klare, men hvilken vi skal bruke i år, vet vi ikke ennå. 

Men vi vet hvor vi skal bo. Her har vi bodd noen somre. Inn den nærmeste døra og i den halvdelen. I den borterste halvdelen er det en gjeng med trøndere, dvs min kjæres bror og hans famile. 😀 

Etter ei natt så bar det rundt på den første besøksrunden til gamle tanter og onkel. Men vi måtte ha oss en runde på kaia også. Det er enda bra med fiskeskøyter fortøyd her. I bakgrunnen kan du skimte vakre Ure berget. 

Det er mange minner som vekkes i området rundt her, ikke minst for min kjære. Utrolig flott å se at gamle hus pusses opp på denne måten. Det så ganske nedslitt og stusselig ut, rundt omkring her for noen år siden.

 

Nå er Kroa blitt et populært bevis på at det investeres og er liv laga her. 

Fjellene forandrer seg ikke, i alle fall ikke i en takt som vi kan merke. Nå er vi tilbake mellom fjellene, og til uka kommer to generasjoner til. Minnene lever og skal deles videre.  Ha en flott dag rundt det ganske land 😀 

Krigsminner,,,

Dette vinduet står i den gamle tyskerbarakka som rommer “Blodveismuseet” på Saltdal Bygdetun.  Blodeveien går like forbi, og er en del av av E6 før den ble lagt utenom Rognan Sentrum. Det er likevel en ubetydelig omvei om du har lyst å kjøre innom for å ta en titt. På Wikipedia kan du lese dette om Blodveien, bare klikk HER.

Bygningen er original fra krigens dager, og basert på lemmer.¨Selv Kong Harald har vært innom, det kan du lese ved å klikke HER. Jeg har også laget noen naturbilder fra selve Blodeveien, de finner du ved å klikke HER.

I dag har Saltdal Kommune 4640 innbyggere. Under krigen var antallet krigsfanger det dobbelte av dagens innbyggertall. Om du har interesse av å lese om Saltdal Kommune, så kan du klikke HER

Det var grusomme handlinger som skjedde i våre nærområder. Totalt var det 18 fangeleirer spredd i bygda vår.

Her er en modell av en av fangeleirene. Det ble skapt mange usynlige bånd mellom fastboende og fanger, og det fortelles mange historier om dette. Saltdal kommune har vært vennskapskommune med Nis i Serbia i mange år. 

Mange krigsfanger hadde kunstneriske anlegg, og mange viste takknemlighet til lokalbefolkninga.

Det var et blodslit, og med livet som innsats å bygge vei med håndmakt.

Livet innenfor portene i fangeleirene var slett ikke bedre. Piggtråden er noe jeg alltid vil forbinde med tvang og urettferdighet.

Det er en kjennsgjerning at Jernbanen ville kommet i alle fall til Narvik om krigen hadde vært et år eller to til. Men det er knapt en bisetning i gleden over freden, når den kom til landet.

La oss ikke glemme, men ta til oss disse viktige ordene fra Arnulf Øverland.

 

Ta gjerne turen innom Saltdal Bygdetun om du er i området, det kommer du ikke til å angre på 🙂 

Noen små glimt av farger..

Når man ikke har den største og mest prektige hagen, så må vi fremheve det vakre som tross alt finnes der 😀 Denne gamle Prestegårdsrosa sprer seg som best den kan. Den er vakker den korte tiden den blomstrer, men er som den nordnorske sommeren “over på et blunk.”

Her er “en rose-selfie”.

Vi hadde mange peooner rundt drivhuset. Når det når er revet og borte, så står de en smule malplassert. Men jeg har ikke turd å flytte de ennå, midt i blomstringa. De er ikke særlig glad i å bli flyttet, og vi har ikke helt bestemt hvor ennå.

Antagelig så havner de i “Potetåkeren”. Den var jo opprinnelig et blomsterbed.

Vi hadde mange flotte Geranium og Fuchsia i den mest hektiske drivhustida. Kanskje havner disse i kjelleren til høsten for overvintring? Den som lever får se. Fuchsia er uten tvil nydelig. 

Spanske Margueritter og Middagsblomster var kjære blomster i drivhustida. Det var ikke få som ble alt opp der. Nå er hagen tom for Middagsblomster, men noen Spanske Margueritter er havnet i kasser og tønner her og der.

De kommer ikke til å overleve til neste år. Men det gjør jo ikke sommeren heller. Riktig God Sommer 😀 

På jakt etter midnattsola

Forrige natt så kjørte vi ut her hjemme for å se midnattsola. Men vi var for sent ute…. 

Ja ikke forsent i forhold til klokka, men i forhold til kalender. Alle fjellene våre er flotte på sin måte, men ikke for å gi midnattsola spillerom 😀

Men det er jo vakkert likevel, så jeg klager ikke 😀

Men nå er vi på tur til Lofoten om noen få dager, da håper vi at vi makter å fange inn midnattsola slik som vi har gjort før 😀 Forøvrig er sola på dagtid kanskje den vi setter mest pris på. 

La kystkulturen leve..

Det er ikke alle steder som har så flotte kaianlegg som Rognan. Rognan Industrikai er påbygd i tre etapper er i dag på høyde med de aller beste i Salten, ja kanskje i Nordland. Nexans er leietager, men det er tilgang for andre brukere også. Her om dagen lå denne båten og lastet kabel. I bakgrunnen kan det skimtes en båt som losser pukk ved gamle Drageslipen (nå Slipen Scene).

På kaia i sentrum av Rognan, lukter det av gamle dager, med flotte trebåter på rekke og rad. Man kan se den åpne porten til Saltdalsverft til høyre i bildet. Det kan ikke være tvil om at denne virksomheten skaper en stor del av aktiviteten på havna.

Denne krabaten er vel neppe særlig sjødyktig. Men den lokker alle gjester på Rognan Hotell ut på kaia. På den måten bidrar den på sin måte. 

Det samme gjør denn harpunen, som nesten peker mot småbåthavna og anlegget til Båtforreninga. All aktivitet er god aktivitet.

Litt lenger unna mot øst og litt mer skjult finner vi et bygg som i disse dager rommer flere smykkeskrin. Dette er enmannsbedriften til Kai Linde. En av de siste elever ved Båtbyggerlinja ved Saltdal Videregående linje, som dessverre forsvant gjennom et tragisk og kulturløst vedtak i Nordland Fylke. Du kan klikke deg inn til Kai Linde sin fb side HER.

Heldigvis er noen mer fremsynte på kulturelle områder enn Fylkespolitikere. Kai Linde tar inn lærlinger i sin enmannsbedrift. Denne karen er fra England, og skal være med å bidra til at båtbyggertradisjonen føres videre. To av de vakre båtene ovenfor er et prosjekt i samarbeid med Rognan Ungdomsskole. Det kan du lese om i en artikkel i Saltenposten – klikk HER.

La kystkulturen leve! God sommer

#kailinde #saltenposten #trebater #kystkultur