Kan man leve i en boble… ?

 

Kan man leve i en boble, uten annet enn seg selv?

Kan man være skjult for alle i fra morgen og til kveld?

Kan man gå i gjennom livet, kun med egen fokus på?

Kan man være så usynlig slik at ingen kan deg nå?

Du kan male egen himmel, men la andre nyte den.

Del din pensel og din farge, med en fremmed og en venn.

Vi er alle født til verden, uten noen garanti.

Det er greit å kunne dele, det som bare du kan gi.

For ditt smil kan endre dagen, fra det grå til fargespill.

For det rare er jo at det er så lite som skal til.

Når du ser at dette virker, kjennes varmen i ditt sinn.

Kanskje smiler gledens tåre, i et øye og på kinn. 

Vær deg selv på egen himmel, mal ditt liv med stolte trekk.

Bruk de farger og en pensel, slik at ingen skremmes vekk.

Da vil styrken du kan vise, hjelpe andre som er svak.

Slik at både du og andre, kan stå oppreiste og rak.

Da kan boblene bli mange, og så blanke med sitt skinn.

Da kan hjertet ditt få banke, når du vinker alle inn.

Da kan smilene bli delte, under himlens fargespill.

Da kan livet bli så herlig, hvis vi bare får det til!

 

Ord og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

#prosa #rim #tanker #livet #himmel #poesi

Tid for samtalen….

 

Jeg skrev et innlegg som er bakgrunnen for dette innlegget.

Det kan du med fordel lese ved å trykke HER 

Det setter liksom alt inn i en viss sammenheng. 

Av og til så virker det som om alt blir snudd på hodet.

Det bare skjer uten kontroll og forvarsel!

Men man kan jo ikke gå rundt å være forberedt på alt som kan skje her i livet. 

Skal man være litt ironisk, så setter det jo farge på tilværelsen i de aller fleste sammenhenger.

I andre sammenhenger kan det være litt vanskelig å se de fine farge nyansene. 

I de fleste, litt mer utfordrende “opp/ned” hendelser i livet, så er det ofte en eller flere samtaler involvert.

Slik er det for meg i dag, det vil si, for min kjære og meg. 

Det blir en spennende dag på alle måter.

Vi har god tro og masse håp.

Så dette skal gå bare bra.

Tusen takk til alle som har delt de gode tanker og ønsker med oss. 

Når lammet foredles

I går var jeg på hugget, bevæpnet til tennene med kniver og greier! Men lenger kom vi ikke den dagen. Men i dag bar det til med et tradisjonelt Teamwork før jul. Knivinnlegget kan du forøvrig lese om du vil, ved å klikke HER.

Her ligger de klare. Tre lammelår og fem slagsider – fullstendig uvitende den skjebnen de nå går mot. 

Her har det første låret ant uråd, men kjempet en nytteløs kamp mot overmakta! Den som holder kniven vinner som regel!

Madammen ordner til krydderblanding, gelatin og løk og greier. Det begynner faktisk å dufta ganske så herlig allerede nå. 

Kom ikke å si at utrustninga ikke er i orden! Her spaserer mattilsynet forbi og gløtter ikke en gang inn vinduene 😀  Det er ikke bare lårene som skal skjæres til, slagsidene må ha en gjennomgang de også før de er klare. 

Her er madammen i gang med den første lammerullen. Dette kan hun på husken, uten bruk av ekstern kompetanse. Hun spør ikke meg en gang, og det sier jo sitt 😛 😀 

Lag på lag kommer på plass, Nål og tråd ligger klar for å snurpe noen sting rundt. Det blir ikke akkurat Hardangersøm, men vakkert som bare det og helt etter hensikten. 

Når det er gjort, så er det bare “å lade kanonen”. Dvs frem med firtomsrøret og tre på nettingen. Den ser nå unektelig ganske spenstig ut, der den rager mot kjøkkentaket 😀 

Men man skal såvisst ikke tøyse med maten 😀 Her skal de i dunken, fort og kjapt og tørrsaltes til i mårra. Da kommer saltlaken på og alt får gå sin gang. Lammelårene og slagsidene har endt sitt liv i skjønn forening, tilsatt krydderdufter som burde blidgjøre alle sammen 🙂 

Til slutt ender dunken på terrassen. Det er en smule færre kuldegrader i natt, så det bør gå bra. Når laken er på så fryser det jo slett ikke, men det blir først i mårra.

 

Tusen takk for  teamarbeidet min kjære <3 Vi klarte det i år også 😀 

Trebåt og kystkultur

Saltdal er kjent for båtbygging gjennom lange tider. Båtbyggeriene lå tett i tett både i fjæra og oppover i bygda. Nå er det lite igjen av det, men en stor aktivitet på vedlikehold av trebåter, er likevel ganske synlig. Jeg har laget et innlegg om det, som du finner HER

En av de siste båtene som ble bygget her, var faktisk en tro kopi av ei Jekt som sank her inne for mange år siden. Jektetrafikken er jo kjent som handelsveien med tørrfisk og varer fra nord til Bergen. Jeg har laget et innlegg om Brødrene som du finner  HER

Men det finnes en aktiv båtbygger, som bygger mange båter av typen du kan se på dette bildet. De tre båtene tilhører et helt spesielt prosjekt. Det ble faktisk vist på NRK 1 på lørdag, i Norge Rundt. Om du ikke fikk med deg det, så klikk på den blå linken her —> TREBÅT

NB det er programmet “Ut og feie”, og ca 10 minutter ut i programmet. 

I  sommer var jeg så heldig å få besøk av Utifriluft/Margrethe og gemalen, og da var vi innom dette stedet. Her holder båtbygger Kai Linde et lite foredrag om kystkulturen for de.  Om du ikke har vært innom bloggen hennes, så er det jaggu på tide. Du finner en snarvei om du klikker HER.

 

Ha en nydelig mandag på alle måter. 

 

#saltdalkommune #visitsalten #visitnordland #kailinde #saltdalverft

Fars- og morsdager i tanker og minner.

Dette innlegget lagde jeg i fjor. Jeg la såpass med tid og sjel i det, at jeg velger å dele det en gang til 🙂 Det håper jeg folket bærer over med. En flott dag ønskes alle fedre i alle varianter 😀 

Det var en gang i tiden, da de aller fleste bare hadde et sett med foreldre. Da var det vanlig på skolen å lage morsdags- og farsdagskort, selv om det måtte være vondt for de som hadde mistet en, eller begge sine foreldre. Jeg tror ikke det lenger er vanlig praksis rundt om.

Nå driver vi å rydder i esker etter min kjære mamma, som døde i fjor. Da dukker det opp mange minner. Disse to kortene, har jeg laget til mine kjære foreldre når jeg var ganske ung. 

Her er hele vår lille familie samlet på min konfirmasjon. Kortene over var nok laget lenge før det. Nå er det bare min eldste søster og jeg igjen. 

Det er ikke jeg som har laget de små versene i kortene. Jeg kan ikke huske at jeg tenkte tanken på å lage rim på den tida.  Jeg fant dette verset igjen i dette diktet –

Handi hans far, av Anders Hovden

Hopp til navigeringHopp til søk

Handi hans far min var sliti og hard
og skrukkut som gamalt horn,
ho fekk si bragd på den magre gard
i træling for kona og born.

Fekk ho sin svip av den tungføre år
i andror so mang ei stund,
og jamt um natti ho var so sår,
hans auga det fekk ikkje blund.

Handi hans far min, eg gløymer ‘kje ho
med fingrane krøkt av mein,
ho ligg og skin i mitt minne no
so fin som ein perlestein.

Tidt når eg veiknar, og båten driv av,
eg tykkjer hans trugne hand
enn ror ved sida mot straum og hav
og bergar meg båten i land.

Jeg fant til og med en lydfil på dette diktet – lest av Trond Brænne, prøv å klikk HER 

 

Her har jeg gjort det litt avansert, med luke og nøkkel til 😀 Og glansbilder også.

Her er et llite nærbilde, bare for å illustrere hvor nøye jeg var 😀 Er jo litt stolt, det må jeg få lov å si 😀 

Det øverste verset, kjenner vel de aller fleste til.  “Tre søte småbarn” – hvis ikke så finner du en fin versjon ovenfor, det er bare å klikke 😀 

Men hvordan jeg har funnet frem til disse versene, aner jeg ikke. Dette verset du ser over, til min kjære mor er en skillingsvise fra Kristiania skrevet i 1896..

Klikker du over så kan du høre hele sangen, sunget av Rita Engebretsen og Helge Borglund. Teksten kan du finne på Wikipedia, ved å klikke HER.

 

Det ble en rørende stund for meg dette, håper du fikk det litt koselig også.

Tusen takk kjære mamma og pappa for den inspirasjonen dere har gitt meg. De små versene betyr kanskje enda mer i dag enn den gang! 

Når knivene slipes…

Nå kvin det i stål gjennom marg og bein.

Så kniver blir kvasse som stål. 

Da peiser jeg på og vil ikke bli sein.

Når gnista er tent blir det bål!

Det gjelder å smi mens jernet er hett!

Mens medvinden blås deg mot topp!

Du gamle gubbe, ta nå til vett!

Det er jaggu på tid’ å si stopp!

I dag skvatt jeg nemlig opp til en 48 plass på Topp 100 lista! Når #Kokkejaevel skvatt til himmels på en to tre, så må jeg ha verktøyet i orden! Og kniven er kokkens viktigste verktøy, har jeg skjønt! Nå er jeg jo bare 53.623  likes bak han 😀 Jeeeejjj….. 

Her skal det ikke strøes salt i noen sår. Æres den som æres bør! Jeg synes Topp 100 lista ser mye bedre ut når en mann har trengt seg inn i flokken “der oppe”. Men jeg må innrømme at jeg ikke er veldig oppdatert på hva som er fokus der, og ikke vil jeg nærme meg Kokkejaevel eller andre der oppe!

Men det finnes jo andre måter å tilnærme seg på! Og der skarpe kniver kommer til sin rett! Ikke minst om man setter litt krydder på tilværelsen også! Så bare følg med. Nå er knivene slipt og resten er i startgropa, nå er madammen og jeg snart i farta 😀 

Inntil det skjer, så får jeg ønske alle fedre i alle varianter en flott dag på alle måter.

GRATULERER MED DAGEN

#kokkejaevel #bloggtoppen #ironi #skarpekniver #farsdag

En ganske alminnelig lørdag

Det er kaldt, det er klart, det er sol og litt snø. Det er vakkert. Her kommer noen bilder tatt under dagens handletur. Lille Rognan i sol og frostrøyk. 

Ikke verst temperatur midt på dagen, ennå mens siste rest av årets sol prøver å sjarmere oss. 

Frostrøyken ligg over fjorden. Det jeg aller minst tenkte på i dette øyeblikket, var bading. Men noen er gale nok til å tenke på det også! Bare klikk å se HER. Man må bare ta av seg hatten for Annebe og mannen hennes! Men det er jaggu meg alt jeg tar av meg i fjorten minusgrader, dermed basta!

Men sola skin over land også, helt nede i horisonten. Fikk du ikke lest helgerimet mitt til dette bildet, så kan du klikke HER

 

Ha en fortsatt riktig god helg 😀 

Når gammelt blir som nytt

Nå røska vi ner sommarens grønne.

Uten å tvile, uten å stønne.

Vi è såvesst av det enkle slag!

Vi bytta slætt ikke anna kvær dag.  

Du herlige “het”, ka dukka no fræm?

Det è som å møte en gammel vænn.

Tænk førr en stas når disse va’ ny.

Førr ikke å snakk om oss som va’ kry!

Fram med Jernet og inn med kontakten.

Her skal det pleies som reinaste akten.

Med mjuke drag vi stryk over alt!

No bli du som ny, det è kort førrtalt! 

Der hæng de første av fire fag.

Ute skin sola som lysaste dag.

Den è ikke verst den gamle kjenning!

Det è pinadø næsten som å få tenning!

 

Med forbehold om ansvar for teksten: Jan E Håkonsen/Dedicat