Pandemigenerasjonen….

Hva skulle vi gjort uten vinduer ?

I en tid der så mye av livet er avstengt og isolert.

Det er nesten blitt sånn at man glemmer at vinduene er der.

At vi bare ser det vakre i karmen, og ikke alt utenfor.

Nå er det snart lysere utenfor enn innenfor.

Da får vi håpe blikket glir utover og forbi potteplanter og persienner.

Selv påskeharen har blitt preget av inneliv i sofaen.

Det har sine konsekvenser.

Bare se her.

Det er vel ikke lenge før noen forsker på befolkningsmessige konsekvenser av pandemien.

Det forskes jo på det mest fantastiske.

Da tenker jeg ikke på alle de triste tallene.

Vi som har levd en stund, har jo hørt om “krigsgenerasjonen”, og annet.

Kanskje det dukker opp en “Pandemigenerasjon” ?

Hvem vet… ?

Jeg har i hvert fall ikke tenkt å forske på Påskeharens tumulter i sofaen vår.

DET er i alle fall brennsikkert.

Ikke tror jeg den blir innlemmet i Pandemigenerasjonen heller.

Vi får holde oss i ro her inne ennå en stund til.

Alle de grønne i vinduene trives i alle fall.

Under madammens omtenksomme blikk og hender.

Nå våkner alt til liv i vår vakre natur.

Måtte vi mennesker blomstre på samme måten.

Uansett hvilken generasjon vi måtte tilhøre.

GOD HELG.

Noen tanker på en tur bare…

Det er så stille der.

Bare noen lyder fra sjøfugl som klargjør for hekking.

Nesten sånn at jeg trår med varsomhet.

Snø- og is flekker ligger ennå der.

Standhaftige i stadig lengre og lysere dager.

Store og tause steiner, men så fulle av historie.

Så liten man blir i alt det store….

En løsrevet rot har klort seg fast på land.

Når kom den elvelangs, båret på vårens krefter?

Jeg undres…

Men det er en fururot, tror jeg.

Et av bygdas stolte symboler som måtte gi tapt.

En eller annen gang.

Selv så stor og kraftfull den måtte ha vært.

Så liten man blir i alt det store.

Men hva er stort og hva er lite?

Fjellene blir mindre bak en liten skråning.

Det viser at alt er viktig.

Alt har en sammenheng.

Ingenting er stort alene.

Det minste kan bli det største, i den rette sammenhengen.

Bare se på disse stråene.

De kan rage høyere enn fjellene.

Peke opp mot himmelen, som den stolte furua gjorde en gang.

De står stødige og rotfaste i frossen jord.

De aller fleste.

Naturen er merkelig.

Den fremhever ikke størrelse i all sin prakt.

Det er det vi mennesker som gjør. 

God Helg

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat

På hjul med våren….

Ja den våren.

Den venter vi ennå på.

Det gjør sommerdekkene også.

Ikke dette da.

Det var bare et fristende motiv.

I dag var det andre vårtanker på gang….

Jeg fikk tatt understellsbehandling for et par år siden.

Det kan du lese om HER.

Kommunen gått hardt ut og sagt at de ikke ønsker salting på veier gjennom kommunen. 

Kontrollen gikk greit.

Nå er bilen ren og pen og “desinfisert” under.

Da kan jeg satse på en rustfri periode fremover.

Den øvrige hygiene ble ivaretatt som vi begynner å bli vant med.

Med sprit.

Men ennå ikke levert på fat.

Dekkskiftet drøyer vi med.

Ennå en stund.

Et par av fjorårets sommerdekk ligger antagelig i denne dungen.

Så alt er klart når våren har bestemt seg.

 

#saltdaldekkogbilservise #corrola #rustbehandlig #veisalting #vartegn

Det glimtet til, en stakket stund…

Det er nok få som skriver minneboka full av rosende ord om årets Påskevær.

Men det glimtet til et øyeblikk.

Mens jeg var innom butikken.

Da stakk jeg ned i fjæra en tur….

Vakkert, ikke sant ?

Men det var bare et øyeblikk i et vanvittig, vedvarende regn…

Den andre variasjonen i været….

Ja det var når regnet gikk over til snø!

I går på selveste Påskedagen.

Det var da påskelammet ble gris her i huset.

I et snev av julestemning.

Det kan du lese HER

Men ingen sure miner.

Vi koser oss helt greit innendørs.

Særlig jeg som fikk hele Påskeegget madammen vant.

Hos Dragefossen.

Det kan du lese om HER.

Nå skinner sola i rykk og napp…

Kanskje vi kjører oss en tur.

Nyt dagen din – der du er.

For et sabla Grisvær…

Det rægna og snya og sklætta som fy.

Uten en sky.

Grått som fy.

Påskevære’ drukna og rann.

I sørpe og vann.

At da går an.

Da gir vi blaffen i påskelammet.

Forsvant bort me vannet.

En smule forbannet.

Når været er gris, får det bli på det vis.

At ribba kjæm opp på programmet.

Så takk ska du ha.

For nå blir det bra.

Middagen klar og vi er så gla.

Med svin skal gris fordrives.

Vi ska da jaggu meg trives !

Kor e hammaren….

Tålmodigheta er ikke som den en gang var.

Nå skal alt virke, og med en gang.

Jo flere teknologiske duppeditter man får, jo værre blir det.

Når jeg taster på tastaturet, og enkelte bokstaver ikke dukker opp.

Til slutt trøsker jeg fingrene nedi tastene så de blir ømme.

Fingrene altså..

Tastene gir ikke en lyd fra seg, langt mindre en bokstav.

Rister på tastaturet….. og begynner å kauke på han Edvard.

“Kor e hammaren, Edvard…”

Som gamle Jack Berntsen sang om, så gjorde de det med ro og verdighet.

Det er da jeg også prøver å roe meg ned.

Det er jo faktisk ikke snakk om å spikre døra igjen.

Forlate hus og heim og hjemsted.

Selv om NordNorge skal avfolkes, igjen….

Men det er en annen historie.

Når pulsen sakte siger mot et normalt nivå… kommer jeg på !!!!

Jeg fikk jo noe i strømpegave hos Nissemora for noen år siden…..

Enda en sånn Duppeditt !

Et trådløst tastatur, uåpnet og ubrukt.

Det er jo ikke så veldig lenge siden musa mi gikk amok. 

Det kan du lese HER

Så nå er både musa og tastene trådløse.

Nå håper jeg virkelig ikke at jeg mister all kontroll og fornuft.

At de trådløse duppeditter tar over styringa.

Gudbedre, sier jeg bare..

Fortsatt God Påske.

Trådløst og koronafritt.

 

Velferdsteknologi i nærmiljøet

Det skjer stadig noe her i bygda.

Jeg har skrevet mange innlegg om det.

Ikke minst om “Omsorgsbygda”.

Velferdsteknologi er et sentralt tema for tiden.

Også der skjer det mye i egen bygd.

Det er ikke lenge siden jeg skrev et annet innlegg om litt av det som skjer her,

det kan du lese om du klikker HER

Det er helt sikkert mange som har hørt om Hepro.

Men visste du at Hovedkontor og fabrikk ligger i Saltdal Kommune i Nordland.

Klikk deg gjerne inn på Facebook siden deres under.

https://www.facebook.com/Hepro.no

Jeg deltok nylig på et Webinar i deres regi.

Med fokus på Assi Step.

Et smart hjelpemiddel i trapper.

Nå har Hepro vokst ut av sine lokaler.

Tomtearbeidet på nybygget er i gang.

Rett i nabolaget.

Kanskje blir det jobbmuligheter i kjølevannet av dette… ?

I filmen under får du en Korona trygg rundtur i bygda.

Det er faktisk jobbmuligheter i bygda vår.

Har du lyst å flytte til Omsorgskommunen Saltdal ?

Nå søkes det etter Kommunaldirektør.

Klikk på linken under om du er interessert.

https://www.frantz.no/kontor-og-okonomi/ledelse-administrasjon-og-radgivning/toppledere-i-offentlig-administrasjon/435854.html?fbclid=IwAR29mP79nwZlYVWuT9SvWvCvWyuWnF3fG8r0JLPOgVrzma_uYJ6ptx7VPhI

Velkommen til vår vakre bygd.

#saltdalkommune #hepro #nexans #saltdalutvikling #visitsaltdal #visitnordland

Ordet og været…

Som regn i fra skyer så tunge og grå.

Som vinden vi føler, men aldri kan nå.

Som solskinn kan varme og stryke vårt kinn.

Som tankene streifer så sorgløst omkring.

*****

Ord som kan såre så tårene renner.

Ord som kan fly mellom nærmeste venner.

Ord som kan varme og trøste din kjære .

Ord som forvitres, i selvskreven sfære.

Som været kan ordet – vekke det triste.

Som ordet er været – du aldri vil miste.

Været og ordet – den glede som vekkes.

Ordet og været – det smilet som svekkes.

Været kan aldri bli tuktet med ord.

Men ordet kan skape fred på vår jord.

 

Tekst og bilder: Jan E Håkonsen/Dedicat

 

 

Ojjj.. tulipaner i hagen allerede her i nord…..

Du allmektige..

Det skletter og flyter i gjørme og tele.

Men enda spretter det som bare det!

Haha… det er ikke disse som spretter.

Ikke ute i alle fall.

Der er det – som her inne: 1. APRIL!

Men som noen kanskje har fått med seg….

Jeg sådde en del frø og satt på loftet.

Du kan lese det om du klikker HER

Det er der det spretter.

Men faktisk før jeg hadde forventet det.

Godt man fikk en anelse…. Spanske Margueritter.

Kjøpte bare to pakker frø, på til sammen 20 frø….

Men det ble da faktisk det dobbelte.

Ennå har jeg priklet to i en del potter.

Nå får vi håpe at lys og varme og litt gjødsel gjør sitt.

Nyt dagen din, uten å bli lura alt for mye 😀

Løssluppen og våryr…

Nå søker folket mot snøkledde fjell og vidder.

Noen søker mot fjære og fjord.

Det gjør elva, som begynner å bli løssluppen og våryr.

Måsene tar seg en tur på Isflakene.

Jeg husker den sporten fra yngre dager.

Men jeg turte ikke en gang tenke tanken nå.

I fall min kjære begynte å ane uråd…. 

Elva er beherskete i år.

Alt foregår kontrollert og still.

Klikk på videoen over, så får du litt av den følelsen.

Er det ikke vakkert?

Isflak på tur utover fjorden.

Møtet med salt sjø er dramatisk.

For et isflak altså.

Det var ikke noen å se lenger ut.

Men vi så antydning til grønnskjær på trærne.

Det går mot vår.

Bilder og tekst: Jan E Håkonsen/Dedicat