De var så samstemte, nesten som det skulle være planlagt komplott over mange år. Fra den første, gulljenta vår som blir 22 år og jeg er brennsikker på også til hennes gutt og mitt oldebarn. Og ikke minst de fire guttene i mellom, mine herlige barnebarn. Alle sa det samme, og gjentok det gang på gang: “Farfar, vet du ikke at du kan dø av det, har du lyst til det..” Gulljenta startet det hele, med å tegne røykeslutt kontrakt med meg. Men hjalp det? Og guttene fortsatte, brukte hver minste anledning til å fortelle meg hvilken drittstøvel jeg var.

Ja nå brukte de nå ikke sånne ord da.Og til og med totalt ukjente hang seg på. Jeg brukte jo å rulle røyk når jeg hadde tid og stunder for det, som for eksempel på fly. Og en gang satt jeg i midten mellom kona og ei ung jente. Og når jeg begynte å rulle tredje røyken, klarte ikke ungjenta å holde seg lenger. Jeg er ikke helt sikker på hva hun egentlig sa, men øynene sa i alle fall: “Kan du pakke vekk det svineriet, din jævla drittstøvel..” Jeg er idag sikker på at jeg antagelig så omtrent sånn her ut i deres øyne…

Annonsørinnhold

Kjempetilbud hos strømmegigant: Få halv pris livet ut

Men jeg holdt koken, røykte opp mot tre pakker tobakk i uka. Hadde til tider verk i beina. Hosta sånn at hele systemet av indre organer oppførte seg som møblementet i et hus med et kvinnemenneske med ommøbleringmani. Det var grusomt enkelte kvelder å legge seg.. Men hva gjorde jeg om morgenen? Joda etter en kjapp tur innom badet så var det å smette på seg ei bukse og ut og røyke.

Så jeg begynte å trene jeg, kjøpte medlemskap i Stamina Hot. Og du allmektige så godt røyken smakte etter hver treningsøkt. Det var liksom et ekstra kick av sunnhet i de trekkene jeg sugde i meg omtrent sekundene etter jeg var hjemme etter trening. For ikke å snakke om når man hadde kjørt bil, eller reist på annen måte eller.. eller..elller.. Ja alle de “eller” der man liksom ikke fikk røyke når man ville. Men en dag… 

Da skjønte jeg at nok var nok… Jeg orket ikke tanken på at mitt første oldebarn skulle si det mora hans,, og alle de andre barnebarna hadde gjentatt for mine døve ører. Men plutselig en dag så “hørte” jeg røyken snakke til meg.

Jeg slutta å røyke, på dagen etter 48 år – 17520 dager med røyk. Jeg var innom E-sigarett et par uker, men forbannet meg selv og sa at ikke av noen grunn skal du gå fra den ene avhengigheten til den andre.

Og i dag, har jeg holdt opp i 150 dager – og det er hele 0.9% av min røykeperiode. Men tro dere meg, det kjennes helt vidunderlig å ikke ha vært en drittstøvel i de dagene. Jeg blogga jo da jeg hadde holdt opp i nesten 100 dager… men så var det det der med linking igjen..sukk… 

 http://dedicat.blogg.no/rykeslutt.html

 Nå er det snart to år siden jeg slutta å røyke. Det er neppe så mye å feire, men jeg var en innbitt røyker for å si det mildt. Dette var et av mine første blogginnlegg og deler det gjerne, og veldig gjerne som inspirasjon til andre som har lyst å slutte. Jeg kan love at du aldri kommer til å angre på det.

*******************************************************************************************************************************************************************

Jeg begynte å røyke for omtrent 50 år siden. Og det er lenge siden, utrolig veldig lenge siden. Jeg har nok som de fleste andre prøvd åslutte noen ganger. Og livet som smugrøyker er ikke spesielt attraktivt. Men det heter jo at vi mennesker vil bedras, og vi røykere ligger neppe dårlig an akkurat der.

Annonsørinnhold

Tyvstart på Black Friday-salget: Se de råeste tilbudene nå

Jeg begynte å røyke pipe, ja det gikk flere år før jeg fikk til å røyke en sigarett. Og hvilken fiks ide som har romstert i bakhodet mitt og gjemt to slitne eksemplarer av pipene mine, det er jeg usikker på. Men i alle fall dukket det opp et vagt minne om en pose på et lurt sted i kjelleren.

Og der lå de. To stygge upålitelige venner som stirret på meg med bedende blikk og et surr av gamle minner.

Men de skjønte fort at de lå tynt an om de ikke ga seg kjapt og effektivt. De hadde vel egentlig gitt seg for lenge siden, da jeg omsider gikk over til Herr Petterøe nr 3. Den karen ble en trofast følgesvenn i de aller fleste av mine røykende år.

Men jeg fikk meg noen opplevelser etter hvert, og de skulle bli bare mer og mer tankevekkende. Kona har kalt meg hobbyruller i mange år. Det var nå sånn at jeg rullet røyk i ledige stunder sånn at jeg hadde klart når anledningen var der.

Og på flyreiser var det jo veldig greit å slå i hjel tida med det. Inntil en vakker dag ei ung jente snur seg mot meg da jeg er i gang med røyk nr 3. Hun ser på meg med et blikk som må være ganske nær like dødelig som den halvferdige røyken jeg har i hånden. Hva hun konkret sa, husker jeg ikke, men hver eneste nerve i kroppen min fortalte at nå var det slutt med å rulle røyk på fly.

Så kom røykeloven og med den forbud mot å røyke både her og der. Og da skulle man tro at det økte presset mot å slutte å røyke. Men jeg er visst skrudd sammen på en litt merkelig måte, men relativt tilpasningsdyktig – så jeg fant mine metoder for å nyte mine røykestunder.

Og for å tilfredsstille mine innerste tanker om røykeloven så endte det opp med et dikt også. Litt sånn ironi i hverdagen skader neppe andre enn sarte sjeler om ikke skjønner den.

Røyksignaler.

Det hendte så visst i de gamle tider.

Det står jo beskrevet på mange sider.

Mennesker snakket det samme språk.

Uten sin stemme og uten bråk.

Med ild og røyk, de snakket sammen.

Bålene var ikke bare for varmen.

Det var ikke bare blant præriens stammer.

Også her hjemme fra vardenes flammer.

Men atter en gang sendes slike signaler.

I dotter og ringer og lange haler.

Du ser jo de står der med sneip og pipe.

Gammel og ung, både fattig og rike.

Brått ble den synlig, den nye stammen.

Som nå må stå ute og røyke på trammen.

Men det tar tid for at vettet siger inn i enkelte hoder, og da skal jeg ikke trekke frem andre hoder enn mitt eget. Jeg måtte få fem herlige barnebarn og mitt første oldebarn før jeg skjønte at jeg var et skrekkens eksempel for dem.

Og når jeg nå har fått luktesansen tilbake, så skjønner jeg at jeg var et skrekkens eksempel som ikke duftet spesielt godt heller.

 Mitt første barnebarn og eneste jenta fikk meg til og med og lage en røykeslutt avtale, som jeg brøt med glans.

Mitt tredje eldste barnebarn holdt foredrag for kompisene sine som jeg overhørte, der han elegant konkluderte med at «farfar er jo egentlig ganske heldig som har levd så lenge enda han røyker».

Og når jeg fikk gleden av å se  og holde mitt oldebarn, født av mitt første barnebarn. Da først, skjønte jeg hva jeg holdt på med og hadde holdt på med alt for lenge. Så jeg slutta å røyke.

Jeg meldte meg inn på slutta.no, og fikk god og verdifull moralsk støtte der. Og jeg har ikke brukt noen hjelpemidler. utover den kontakten inn i det forum der. Jeg har vært veldig synlig som røyker, og er ingen fanatisk antirøyker.

Men jeg vil likevel komme med anbefalingen over…. STOPP…

Den som bare vil, får det til 🙂